Spørsmål: Hva kreves for sjelens utvikling? Hvordan oppstår prosessen? Hvordan kan man forstå og føle at man er på riktig vei?

Svar: Kun en ting er nødvendig for å utvikle sjelen, begynne utviklingen ved å trekke nærmere andre. For å gjøre det utvikler vi små grupper som kalles “ti” da det er ønskelig at gruppen består av 10 personer, men det kan også være færre. Ved å komme nærmere hverandre i ti, begynner folk å føle visse spirituelle lover som opererer i den.  

Dette er en veldig interessant tilstand. Vi kan lage av oss selv et laboratorium der vi kan  føles oss selv under påvirkningen av en spirituell kraft, eller naturen/skaperen. 

Så mens vi begynner å komme nærmere hverandre, begynner vi å føle hvordan skaperen/naturen manifesteres mellom oss, når vi beveger oss bort fra hverandre kan vi føle hvordan han distanserer seg fra oss. Skaperen er i sentrum av denne lille gruppen, og det er slik vi kan definere, tydeliggjøre og avsløre han. Denne tilstanden kommer ikke umiddelbart, vi må nærme oss den. Gi det et forsøk.

Ved å bygge forbindelse mellom oss, til tross for den egoistiske kraften som dytter oss fra hverandre, vil vi begynne å føle dette. Det er tilnærmingen overfor avvisning som skaper en følelse av åpenbaringen av “noe” i oss. Dette «noe» vil være forløperen for oppnåelse av skaperen. Det er ganske komplisert og kommer ikke umiddelbart, men er nettopp hva laboratoriet vårt er i praksis.

Fra Kabbala Leksjon på Russisk 7/7/19

Kategori: Gruppearbeid, Kropp og sjel, Ti - Inga kommentarer →

“Hva er konseptet med å lide, i arbeidet,” Rabash: Hva kan en person gjøre for å unngå å få en nedtur, kalt “lidelse,” når han føler han er langt vekk fra Skaperen….Hvordan kan det være en virkelighet der man ikke behøver å falle ned til en tilstand av ydmykhet? Rådet for dette er når en person tar tak i seg selv og gjennom sine tanker og begjær ser han fortsatt at han er langt fra å holde fast ved Skaperen. Det betyr at selv under en oppstigning tar ham tak i seg selv og begynner å føle sine mangler. Så det er klart at han ikke behøver å falle fra denne tilstanden fordi han ble gitt ydmykende tanker inntil han føler han er i en annen tilstand. Så selv under en oppstigning, begynner han allerede å søke etter råd om hvordan man kan stige opp et nivå.

Hvis vi begynner vår vei nedenfra og opp fra en liten mangel, fra å mangle punktet i hjertet. Mangelen i dette punktet gir ikke en person noen retning, og han har ingen kraft, for dette er bare et punkt. Jeg fortsetter mot noe, men jeg vet ikke akkurat mot hva. Men når jeg blir ført til en gruppe, begynner mitt begjær å ta form. Jeg begynner allerede å vite hva jeg skal ønske meg, og i hvilken retning. Noen få år går før jeg til slutt forstår at denne søknen må rettes mot forbindelse, og ikke bare mot en høyere kraft.

Jeg er allerede klar over at den høyere kraften ikke finnes et sted der i himmelen, men at den avdekkes i meg: det er kraften i giverglede og kjærlighet som fyller hele den øvre virkelighet. Hvis jeg erverver egenskapene giverglede og kjærlighet, som jeg føler den øvre kraften med, den høyere dimensjonen og den øvre verden.

Det går en stund før denne tilnærmelsen vil stabilisere seg i en person. Og denne tiden går ikke uten å sette spor. Store forandringer skjer hele tiden, og der kreves mye tid. Akkurat som i vår verden, er perioden for å stabilisere mineralriket, skapelsen av universet, den lengste, og tok milliarder av år. Planteriket ble stabilisert raskere, dyreriket ble stabilisert enda raskere og det menneskelige nivået vil stabiliseres veldig raskt i forhold til de forrige nivåer

Så vi gikk gjennom tusener av år med vanlige fysisk eksistens og gjennom et mangfold av inkarnasjoner. Og når vi endelig blir skjenket en Itaruta de La’ila (oppvåkning fra oven) som resulterer i en oppvåkning av punktet i hjertet i oss, så har denne hendelsen allerede pågått i årevis. På tross av alt, tok det mange år.

Fra det øyeblikket, er jeg allerede vist målet og vet hvordan jeg skal gå mot det. Jeg kommer til en gruppe, finner en lærer og bøker. Jeg innser at dette er meningen med det menneskelige livet i denne verden, som jeg endelig har blitt bragt til etter så mange inkarnasjoner, for å kunne implementere målet som er å komme til et slags resultat i mitt liv, uten å sløse det bort forgjeves. Her er jeg allerede gitt valgfrihet, nemlig å gå Toraens vei eller lidelsens vei.

Lidelsens vei er når et ubevisst begjær i meg vekkes, og jeg begynner å forstå hvorfor jeg føler meg dårlig. Tiden går til jeg finner grunnen til det onde, får klarhet i hvordan man korrigere og omgjør det til godhet. Beitos vei (i sin tid) er veldig lang og inkluderer i seg mange nivåer. Med metoden Achishena (Jeg vil fremskynde) på lysets vei, vil tiden akselerere. Jeg må selv søke etter svakheter, midlene for å avansere.

Jeg kan stimulere framgang i miljøet. Hovedsaken er at dette dyttet mot avansement først stabiliserer meg i den riktige retning, og jeg vet hva jeg ser etter. Det er alltid nødvendig å søke etter svakheter på karakteristikken av giverglede og kjærlighet, for forbindelse, enhet og Arvut (gjensidig garanti), for å holde fast i den øvre kraft, som betyr kjærlighet til andre

Hvis jeg søker etter mangler som disse, er jeg ikke lenger i et slags punkt, med et enkelt begjær, som ikke har noen retning. Isteden vet jeg allerede målet jeg må nå.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg er bekymret for samspillet mellom den mannlige og kvinnelige delen av gruppen min. Mennene har ingen anelse om hvordan kvinnene i gruppen kan hjelpe dem. Kan jeg prøve å jobbe med menn og kvinner i en workshop for å diskutere dette tema med dem?

Svar: Samspillet mellom menn og kvinner, særlig under workshops, vil føre til forstyrrelser i forbindelse med kjønn. Derfor vil jeg ikke anbefale dette, med unntak av nødvendig teknisk arbeid.

Du kan jo prøve, og du vil umiddelbart oppdage forstyrrelser som vil oppheve alt som er spirituelt i gruppen.

Dette er vår natur, og vi må ta det i betraktning, da vår suksess faktisk ligger i å bli fri for følelser og fyllinger til å aspirere for åpenbaringen av det øvre nettverk av gjensidige handlinger.

Kategori: Gruppearbeid, Kvinners spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan bør jeg se på samfunnet, må jeg tenke at alle andre allerede forstår alt og kun venter på min korrigering, eller bør jeg tenke at vi alle befinner oss i samme båt, med ett enkelt ønske?

Svar: Vi er sammen uansett hvilken måte du ser det på. På den ene siden er dette en stor og meget avansert gruppe på høyden av slutten av korreksjonen.  På den andre siden er dette et samfunn som venter på meg, mens jeg holder det tilbake og ikke lar det stige. For det tredje, er dette et samfunn der alle er like bortsett fra meg. Som er å si at fra et hvilket som helst synspunkt om samfunnet, ovenfra, på samme nivå eller under, er jeg forpliktet til det.

Jeg mottar alt fra vennene! Men på grunn av min holdning til dem, kan jeg ikke bruke noe de gir meg, stråler til meg. På grunn av min feilaktige holdning til dem, kan jeg ikke utføre en bønn (MAN Mayin Nukvin, en etterspørsel etter giver- egenskapen) for dem. De ønsker å gi til meg og hjelpe meg, men er ikke forberedt til å gjøre det. Deres faktiske giveregenskap mot meg er kun mulig i henhold til min MAN, min forespørsel.

De gjør alt for meg, de forbereder seg til å ta vare på meg, men jeg reiser ikke en bønn MAN for dem. Jeg anser dem ikke som viktige og tror ikke at jeg kan motta alt gjennom dem. Jeg verken tror eller ser dem som de største i generasjonen, så jeg fryser alt her og der.

Spørsmål: Så hvordan kan jeg snu meg mot vennene med en bønn, med MAN?

Svar: Prøv å tro de har alt du trenger. Da vil du ha et driv til å snu deg mot dem. Samfunnet har alt, det befinner seg i en tilstand av Ein Sof (uendelighet)! Men vi kan ikke oppdage det minste lyset av Nefesh de Nefesh der.

Fra den 4 del av Daily Kabbalah Lesson 2/19/14,  Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg gjøre hvis jeg sovner i løpet av leksjonen?

Svar: Sov i vei! Jeg er seriøs. Hovedsaken er at du er blant venner. Sov! Rabash pleide å si det slik, og jeg ble vant til det.

Først tenkte jeg “Hvordan kan det være slik? Jeg må vel gjøre noe!” Det var folk som kom å sov i tre timer. Det finnes også slike mennesker her, men jeg verdsetter dem på samme måte som andre, da de gjør en innsats i å komme hit. Oppriktig bryr det meg ikke i det hele tatt. Jeg verdsetter denne vennen akkurat like mye som de andre medlemmer av gruppen.

Spørsmål: Men jeg ønsker ikke å komme hit for å sove gjennom leksjonen. Det bør være en viss grad av viktighet!

Svar: Først og fremst bør du være glad du har din plass blant venner. Det er veldig meningsfylt. Du kommer hit og tar din plass, og ikke andres. Det beste er om alle har sin egen plass, og at du har funnet din plass.

Så begynner det kollektive arbeidet, studiet, workshops og lesning av artikler. Fortrinnsvis vil alle våre studier utføres i form av workshop, mens vi studerer TES, Zohar og artikler, da diskusjonen hjelper oss å få mer ut enn vanlig fra en person.

Fra World Zohar Week “Integral Education Convention” Day Three 2/4/14, Workshop 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Tsunamien vil fortsette

Vi skal ikke sitte og vente på en «lys fremtid.» Vi må hjelpe Europa akkurat nå, som allerede overstrømmes av flyktninger. Dette er ikke bare en tilfeldig tsunami, det er naturen som sier i fra, og det med en rekke ulike former for katastrofer og kriser som er en konsekvens av vårt voksende ego, og de er ment å utløse endringer i menneskeheten som helhet.

Det er på tide å endre vår natur fra egoisme til å elske vår neste som oss selv. Det involverer alle, men Israels folk, må være de første i rekken i denne prosessen.

Hvis vi utsetter tingene på dette stadiet, unnlater å hjelpe Europeere med dette, og lar vær å forklare hva som skjer, hvis vi ikke forklarer essensen av problemet, og deler metoden med løsningen på denne katastrofen, vil den Europeiske tsunamien spre seg til oss også. Det ble uttalt av profetene Esekiel og Jesaja.

På den ene eller den andre måten, befinner Europeerne seg i en blindgate, og deres problemer vil bare fortsette. Før de forstår hva den egentlige løsningen er, vil de stå overfor en lang prosess, full av trusler og fortvilelse, helt til de endelig skjønner at det er kun gjennom endring av sin egen individualistiske natur, man kan overleve og løse situasjonen.
Fra KabTV’s “Et nytt liv” 8/27/15

Kategori: Egoisme, Enhet, Gruppearbeid, Israel, Krise, Samfunn, Verden, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Toraen, “Mosebok,” 33:4: [Når] folket hørte denne dårlige nyheten, sørget de, og ingen tok på seg sin pynt.

Fremgang i spiritualitet betyr at men går i totalt mørke, men i det øyeblikket en person overgir sitt ego, vil mørket umiddelbart bli til lys, og hvis han synker inn i sitt ego igjen, vil han umiddelbart befinne seg i mørke.

Mørket er umiddelbart følt i alle våre følelser, definisjoner og retningslinjer er hjelpeløse, som mangel på kontroll og mangel på et mål. Men dette er faktisk den måten vi kan nå egenskapen av å gi.

Det er klart at vi ikke føler egenskapen av å gi nå, vi kan ikke forestille oss hvor den kommer fra og hvordan en person erverver den. Det virker som om vi ganske enkelt forandrer en egenskap til en annen, selv om dette ikke i det hele tatt er tilfelle. Hvordan kan en person som er nedsenket i sitt ego ønske en egenskap som er motsatt sin originale natur? Dette er hoved problemet, som ingen forstår.

Hvordan kan jeg ønske en egenskap av kjærlighet og å gi når jeg innehar de motsatte egenskaper? Selv om jeg ønsker dem, vil det fortsatt være med intensjonen til å motta. Så å avansere mot målet uten Skaperen gjøres i mørke, og dette er faktisk det jeg behøver, slik at jeg vil se etter en måte å snu mørke til lys.

Denne tilstanden finnes allerede i meg, men hvordan kan jeg føle noe som er motsatt av mitt ego som lys? Hvordan kan jeg forandre og omforme meg selv? Hvordan kan jeg nå egenskapen av å gi, hvis vi ikke kan kreve det i begynnelsen, fordi alt vi krever er til oss selv?

Jeg står foran et umulig oppdrag, som er å finne det punktet som er umulig å identifisere, føle, og forstå på forhånd, fordi hvis jeg forstår, betyr det at jeg ikke har en egoistisk egenskap mer!

Derfor lengter jeg etter det, kun takket være mitt punkt i hjerte, men selv denne lengten er egoistisk fordi den blir dominert av mine egoistiske begjær.

Dette er mysteriet av samarbeidet mellom Skaperen (Lyset) og oss. Når det handler, vender vi oss mot Ham gjennom en vanskelighet som ikke kan overvinnes.

Det er en veldig interessant overgang mellom disse to nivåer som vi ikke kjenner og ikke kan finne. Men hvis vi fortsetter å avansere mot målet ved å bruke de virkemiddelene vi har, vil det gradvis vise seg for oss. Metoden for å avansere, som også inkluderer gruppearbeid, begjæret til å tiltrekke seg Lyset som Reformerer, og lengten til å sammenkobles. Dette middelet vil gradvis hjelpe oss å velge en spesiell retning, men det vil fortsatt forbli en hemmlighet.

Vi ser at i dag tror veldig få at det er mulig å forandre vår natur. De som forstår noe av den menneskelige natur, innser at det er umulig å forandre den.

Derfor er denne prosessen kalt mirakelet av utgangen fra Egypt, når en person forstår at en kan ikke forandre seg selv og til samme tid allerede er strekt tilknyttet til Skaperen. Ved å utføre disse handlinger forstår han at bare Skaperen kan gjøre dette. I det øyeblikk han kommer til et punkt av adskillelse mellom Skaperen og ham, retter Skaperen alt.

Vi kan bare snu vår spirituelle framgang til glede, hvis vi innser viktigheten av målet som en person mottar fra det rette miljøet. Dette er umulig å erverve uten felles støtte uten gjensidig garanti.

Materialistisk psykologi forteller oss hvordan vi kan roe en person ned og hvordan vi kan hjelpe ham overvinne depresjon, mens vår metode lærer oss hvordan man skaper glede. Hvis du er deprimert, kan du ikke engnag gå et lite steg. En person må snu alle de mørke tilstander om til Lys, ellers vil han ikke være i stand til å overvinne dem.

Torahen forteller oss om klare tilstander som vi gjennomgår og derfor forandrer vår opprinnelige natur ved hjelp av Lyset som Reformerer

[128494]

Fra  KabTV’s “Secrets of the Eternal Book” 9/16/13

Kategori: Gruppearbeid, Spirituell lærer, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis vi fortsatt ikke har nådd spirituell åpenbaring og kun studerer, utfører vi spirituelt arbeid eller ikke?

Svar: Du utfører spirituelt arbeide fordi du ønsker å oppnå spiritualitet, selv om du enda ikke har oppnådd dette. Det ligner en person som bygger et hus. Det er mulig å bygge det over 20 år, men du er opptatt av å bygge et hus. Du har et mål om å oppnå spiritualitet og du avanserer å nærmer deg det helt til du kommer frem og trer inn i spiritualitet. Selv om det tar 20 år, så hva er problemet?

Spørsmål: Hva er viktigst: å studere og forberede seg på oppstigningen mot spiritualitet, eller å være i spiritualitet i seg selv? Når du sier at skaperen elsker oss mer når vi forbereder oss og ikke at vi er i spiritualitet i seg selv?

Svar: Ja, så lenge du forbereder deg selv, gjør du en innsats som en baby, som et lite barn vet du ikke helt hva det er du beveger deg mot. Nettopp på det skjulte stedet har du flere muligheter til å aktivere og avsløre din holdning til skaperen, “troens kraft.” Som i vår verden er vi mest berørt av og nyter mer fra et lite barn.

Det er ikke slik i spiritualitet og likevel er det sjarmen av denne naiviteten, fra denne lojale lengselen som overholdes mellom rot og gren. Den største belønningen kommer og er et resultat av hans innsats i den tiden av hans periode av fortielse (skjulthet) i løpet av de 20 årene.

Vi tror at denne forberedelsesperioden er tapt tid og vi ønsker å unngå det for å komme inn i spiritualitet så fort som mulig og å virkelig begynne å jobbe i full forståelse. Vi forstår ikke at det er nettopp disse årene som er så verdifulle. Her er problemet da kun den som virkelig har et ekte ønske om å forbli, forblir, der de andre forsvinner.

Spørsmål: Hva er et ekte ønske?

Svar: Et ekte ønske kalles et Reshimo som er ment for korreksjon, avhengig av sjelens rot.

Spørsmål: Men alle ønsker å krysse Machsom?

Svar: Selvfølgelig ønsker alle dette. Men man kommer for å studerer to ganger i uken, som deg. Andre kommer hver dag. Det er de som ser på fotball om kvelden, og det er andre som går ut for å formidle.

Spørsmål: Hvordan kan jeg forårsake det ekte ønsket du snakker om til å dukke opp i meg?

Svar: Med hjelp fra miljøet

Spørsmål: Men jeg befinner meg allerede i et slikt fint miljø. Hva mer kan jeg gjøre?

Svar: Du må integreres med det slik at dere vil bli en hel uten noen forskjeller. Dette kalles å være som en mann med ett hjerte. Og her er alle problemer. Du lover deg selv å gjøre det hver gang, men når muligheten kommer, sniker du deg vekk. Men med det, hvis du bare blir og studerer, vil tiden gjøre sitt arbeide.
Fra 3 del av: Daily Kabbalah Lesson 3/5/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det en trenger for å være i en så lik form med læreren som mulig?

Svar: Alle føler dette i henhold til hans sjels spissferdigheter. Men hvis vi bestemmer oss for å utføre generelle handlinger, må alle delta i dem, ellers befinner ikke en person seg i en gruppe, eller med meg. Det er som om han blir kastet av båten i det stormfulle havet, selv om han ikke føler det.

Hvis jeg jobber med noen på et bestemt prosjekt, uansett hva man gjør, en kan fikse det elektriske, en annen forbereder utdrag fra artikler etc.. Det er andre som må finne ut hva som forventes av dem. De kommer til meg for å klargjøre hva det er jeg ønsker, og hvorfor jeg tenker slik. En ekspert kan forklare meg at det må gjøres på en annen måte, da kan jeg godt endre mening.

Studenten må bry seg om at hans og min mening bør være en! Hvis han ikke er enig med meg, la han komme for å overbevise meg. Dette skjer ofte og jeg er ikke så sta at jeg ikke hører på fornuft. Det handler som regel om legemlige saker, inkludert formidling da det kan forekomme lokale forhold jeg ikke er klar over. Men prinsippet er “gjør ditt ønske, hans ønske” som betyr at det bør være en avtale mellom studenten og læreren og oppfyllelsen av ønsket.

Spørsmål: Hvordan kan jeg vite at jeg har gjort hans ønske til mitt ønske? Ikke alle kan komme å spørre!

Svar: Hvis det er et personlig prosjekt, kan du komme å spørre. Hvis det er et generelt prosjekt i formidling, regner jeg med de som har ansvaret for prosjektet. Jeg håper de forstår det ansvaret de har for å lede alle i henhold til det som har blitt bestemt. Det er som om vi alle når ett ønske, en intensjon, en retning, for så å gå ut for å formidle. Der blir dere nødt til å passe på at ting ikke sklir ut i andre retninger, hvis det skulle skje, må dere konsultere meg.

Hvis vi ikke holder på den nøyaktige retningen, er det som to sammenhengende rør der en plutselig forskyves og ingenting kan strømme gjennom dem. Jeg må gjøre mitt ønske hans, for at lyset skal strømme.

[128631]
Fra første del av den Daily Kabbalah Lesson 2/27/14, Topic of Lesson “Teacher”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er mekanismen for å utføre overgangen fra kjærlighet for venner til kjærlighet for skaperen?

Svar: Du må gå gjennom en serie av tilstander i utvikling langs denne veien. Den tidligere tilstanden forsvinner ikke i overgangen fra en tilstand til en annen. Hver gang blir den nye tilstanden bygget på basis av intensifiering av den forrige tilstanden. Det er slik det er i spiritualitet, det er som om vi bygger en pyramide, jo høyere vi stiger, dess mer har vi å forstørre dens basis under.

Hvis pyramiden er lav er en smal base nok, men hvis vi ønsker å nå store høyder, må vi bygge en stor basis for pyramiden.

Dette er grunnen til at vi først forholder oss til kabbalistiske bøker og deres forfattere, som betyr å være i adhesjon med studiet og læreren. Dette gir en person den riktige retningen.

Så fort det finnes en retning, begynner dens oppfyllelse: gjennom sammenkobling og adhesjon med læreren når vi en sammenkobling og adhesjon med venner, og vi bygger et samfunn, et miljø. Når vi oppfyller konstruksjonen av samfunnet, begynner vi å oppdage behovet for skaperens giverglede i denne sirkelen. Alt dette står skrevet i detalj i Rabash sine artikler, men en person kan ikke alltid det. En person kan forstå hva boken sier kun i henhold til hans behov for det.
Fra forberedelsen til den daglige kabbala leksjon: 3/10/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →