Det er ikke viktig om jeg forstår rett det jeg leser i boken, eller hvor forvirret jeg er. Det som har betydning, er at jeg ønsker å forstå! Vi rykker framover takket være påvirkningen vi får fra det øvre systemet når vi studerer det, hører om det, ønsker å bli en del av det, utfører alle mulige slags handlinger for det og arbeider med omgivelsen vår og disseminasjon.

Gradvis begynner vi å føle systemet fra det fjerne: Vi begynner å skjelne at det er Aba ve Ima, indre og ytre funksjoner og lyset til Hassadim (nåde) og Gevurot (strenge krefter av innskrenkninger og begrensninger) som påvirker oss i den utstrekning vi er innlemmet i systemet.

Det er en hel verden og det er umulig å forklare det til noen som ikke lever i den. Akkurat som det er umulig å forklare for en skapning fra en annen planet hva det er som foregår i denne verden. Man må selv befinne seg der, motta våre redskaper, følelser, intelligens og smak. Dersom han kom inn i våre liv, ville han etter en stund absorbere alle de forskjellige inntrykkene fra samfunnet rundt seg og ville forstått hva som skjer i vår verden.

Det er umulig å forstå noe som helst ved hjelp av ord. Det er nødt til å gå gjennom deg og etterlate indre inntrykk. Da vil du forstå at det er som man sier: «èn ting innenfor en annen».

Vi er også slik. Når vi vekker det omsluttende lyset over oss, med ønske om å komme inn i systemet, begynner vi å føle hva som ligger foran oss: et system grunnlagt på kjærlighet og giveregenskap.

«Jeg er for min elskede» – jeg lenges etter å kunne gi gjennom dette systemet som er dannet av vennene mine. «Og min elskede er for meg» – for da begynner jeg å føle hvordan han endrer meg med hjelp av det omsluttende lyset fra det samme systemet som jeg ønsker å komme inn i. Og slik skjer korrigeringene mine.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/10/11, Shamati #42

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar |