Gi slipp på fortvilelsen

 Spørsmål: Er glede et kriterium for utvikling?

Svar: Når jeg smelter sammen med skaperen og underkaster meg hans innflytelse, føler jeg at jeg gleder han.

Spørsmål forts: Er det ikke slik at vi må oppnå fortvilelse? Bør jeg være glad selv, eller bare vite at han er glad?

Svar: Noen ganger føler mennesket fortvilelse, men dette fører ikke til utvikling. Jeg kan ikke komme nærmere skaperen i en slik tilstand. Det beste er å gjøre alt som står i din kraft for å unngå å synke ned i fortvilelsen. Det står skrevet: ”En tosk sitter med sine hender foldet, og spiser seg selv opp”. Det er Klipa å tro at vi kan utvikle oss gjennom fortvilelse.

Når jeg sørgende nyter min ondskap med håp om utvikling, holder Klipa sannheten borte fra meg. Jeg ser ikke lyset, skaperen, virkeligheten full av korreksjoner, glede eller tilfredsstillelse. Jeg er inni det onde akkurat som en mark inni en reddik, og det finnes ingen måte for meg å utvikle meg videre herifra.

Vi utvikler oss aldri ut fra ondskap. Se for deg et barn som er nedsunket i ondskap. Hvordan vil han utvikle seg? Han vil knapt være i stand til det, og kanskje ikke utvikle seg i det hele tatt.

Vi utvikler oss kun gjennom glede, tilfredsstillelse og god innflytelse. Derfor må vi bruke all vår energi på å komme ut av fortvilelsen og løpe videre, bort fra den. Et ekstra øyeblikk i fortvilelse er allerede ille. Da er det bedre at du tar deg en liten lur. Alt annet enn å bli vant til å føle fortvilelse.

Spørsmål forts: Hva betyr det å hilse skaperen først, og deretter menneskene?

Svar: Det betyr at du først må oppnå kontakt med dine tanker vedrørende målet med livet ditt, årsaken til at du ble skapt, og hvorfor du gjør, tenker og bestemmer deg for dette. Dette gjør du selvsagt for å kunne avdekke skaperen inni deg. Det betyr at du har hilst på han. Etterpå har du allerede vendt deg mot mennesket inni deg, og hilser på han for å lede han til skaperens nivå.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/01/2011, Writings of Rabash

Kommentarer / Spørsmål