Likegyldighet dreper langsomt – som en utspekulert slange

Sløvheten hindrer oss konstant i å foreta endringer på eget initiativ, og fra å våkne opp og nærme oss skaperen istedet for å bli presset av lidelser. Den dekker oss med en sky som kalles «Amalek». Den motarbeider i hovedsak målets viktighet, og er årsaken til alle uheldige utfall.

Det kan virke som om den ikke gjør noe særlig, men den svekker oss, tar lysten fra oss, beroliger oss, sier at det er ikke farlig: «Bare fortsett; alt kommer til å ordne seg.» Den er veldig lur og derfor er den sterkest: Den smitter oss med sin likegyldighet. Derfor anses denne kraften, «Amalek», som vår hovedfiende på veien.

Vi ser at alle andre fiender som ønsker å stanse oss hyler og skriker, er synlige og avslører sine forstyrrende egenskaper. Men Amalek er ikke slik. Han holder seg rolig på sidelinjen, som en lumsk slange. Det finnes slike mennesker også. De kan være usynlige, men de glemmer aldri å ta mest hensyn til seg selv og klarer alltid på en skjult måte, i all hemmelighet, å vende alt til sin egen fordel. Disse menneskene forårsaker mest skade av alle.

Det sies at vi må utslette selve minnet om Amalek. Dette er arbeidet med viktigheten av skaperens avdekkelse når det gjelder handlingene vi utfører for dette målet, og angående vårt håp om at det vil komme til oss ovenfra.

Vi befinner oss i handlingens virkelighet. Derfor kommer ingenting til å skje før vi praktiserer handling. Det kan synes som om handlingene ikke er avgjørende, for hovedsaken er intensjonen. Men den sanne intensjonen befinner seg ovenfor, i lyset, og vi befinner oss i ønsket.

Derfor kom ikke kabbala ut fra sitt skjulested for å bli avdekket før muligheten for å utføre handlinger for samhold eller gjensidig nærhet viste seg nedenfra. Tross alt kunne ingenting gjøres før det fantes en mulighet for å utføre praktisk korreksjon.

Våre intensjoner er alltid egoistiske, men ting kan endre seg. Det sies at hjertet følger gjerningene. Nå som verden endrer seg så mye fordi skaperen nærmer seg, kan vi derfor utføre de samme handlingene og vende oss mot ham. Og selv om vi mangler riktig intensjon i handlingene våre, vil de fortsatt være til hjelp for å endre og rense ønskene våre.

Derfor avdekkes læren om kabbala. Vi kan arbeide og skape forandring i oss selv gjennom våre forsøk på å knytte oss sammen hverandre, og gjennom å spre dette budskapet til resten av verden. Vi forklarer framtiden som hele menneskeheten går mot og som venter oss alle. Vi forklarer hva som må gjøres for at avdekkingen av skaperen skal bli vennligsinnet, slik at vi ikke unngår den på alle mulige måter men heller ønsker å tilpasse oss hans nye tilnærmelse.

Ny ledelse, en ny makt, har etablert seg i verden; et nytt nettverk av krefter som nå styrer verden er i ferd med å avdekkes. Og vi må forstå og fornemme det, oppnå likhet med det. Gjør vi vårt beste for å klare dette, sletter vi Amaleks minne. For Amalek arbeider mest med å redusere skaperens viktighet, den gjensidige giverkraften, som er hele essensen til den nye ledelsen, det nye styresettet som nå lander på jorden og dekker oss som en sky.

Krisens årsak ligger i at skaperen kommer nærmere. Hans giverkraft kommer nærmere og nærmere, og vi begynner å føle det mer og mer. I praksis «sletter vi Amaleks minne» med våre forklaringer i denne virkeligheten, her nede. Skaperen vil deretter fullføre handlingen, ovenfra, med lyset som endrer.

Når vi prøver å utføre disse handlingene, selv om det skjer i vår gamle egoistiske natur, og gjør det sammen, med hele verden, så ofte som mulig; forklarer og bringer folk nærmere skaperen som kommer oss i møte, tiltrekker vi oss korreksjonens lys og begynner å forandre oss. Det vil si at vi først sletter minnet om Amalek nedenfra, og i henhold til dette sletter også skaperen senere minnet om han ovenfra.

Slik allierer vi oss med ham. Vi kjemper mot den samme fienden som står mellom oss og holder oss atskilt: den skiller oss fra skaperen og oss fra hverandre. Slik blir denne tåkeskyen til et mektig felt for å oppnå samhørighet, der vi oppdager vår nye beholder (ønske) med giverkraft og kjærlighet. Det kalles avdekkingen av skaperen til skapningene.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 2/9/2011, Writings of Rabash

Kommentarer / Spørsmål