Det er handlinger som finner sted når vi møtes der det er nødvendig at vi gir slipp på all vår kritikk, og kun tillater oss å smelte sammen med alle de andre. Hvordan kan jeg klare det? Jeg klarer det ved å hoppe og synge sammen med alle de andre som et barn, og ved å utslette meg selv.

Gjennom denne holdningen kan jeg knytte meg til den generelle tilstanden, og den gir meg en mulighet til å komme ut av mine begrensinger og føle en spirituell ”vind”! Det kan virke som om denne oppførselen er uansvarlig, men det er bare tilsynelatende slik fordi vi ikke kjenner igjen spiritualiteten i det og det er fordi det handler om det uendelige lyset! Vi klarer ikke å forstå noe av det ved hjelp av de oppfattelsesverktøyene som vi har i dag. Det er derfor det ser ut til at det er livløst eller ubevegelig (Nefesh). Om vi klarer å se hele det spirituelle lyset NaRaNHY som finnes i dette eller ikke, er helt avhengig av vårt Kli.

Alt som kommer fra samhold, selv den minste del, er perfeksjon. Derfor er det nettopp på denne måten, gjennom felles dans og når vi hopper rundt sammen med andre, at vi har mulighet til å oppfatte en spirituell følelse.

Disse dansene stammer fra de største kabbalistene, spesielt Baal Shem Tov. Rabash fikk også sine studenter til å danse på denne måten. Det er ikke hensynsløshet: I dansen er det seriøse tanker og hardt arbeid. Plutselig ønsker du det ikke, og tanker ”for” og ”imot” dukker ofte opp inni deg, oftere og oftere, og gir deg en forferdelig tvil. I mellomtiden fortsetter du å danse…

Dette er ikke en slags meditasjon, for du kobler ikke ut virkeligheten. Du vil alltid bære med deg spørsmålet: Hva er det jeg gjør, og hvorfor? Hva gir dette meg, hvem får meg til å gjøre det, hvem er det jeg danser sammen med og hva knytter oss sammen? Mens du danser går du gjennom hele det indre arbeidet fra begynnelse til slutt.

Dansen presser deg til å gå gjennom alle de ulike tankene dine som kjemper imot den! De er imot samhold, da dette ikke er noe du ønsker. Tankene dine stiger alltid opp til kamp mot dette, og du blir presset til å utvise dømmekraft.

Det er derfor dansen går over til å bli hardt indre arbeid. Når dansen avsluttes, kommer du ut av dansen og føler deg helt uttørket, uten energi. Det er ikke fordi du har danset, men fordi du har gjennomgått så mange vurderinger inni deg. Du danser inni deg, gjennom dine indre nedturer og oppturer. Faktum er at du hopper på utsiden samtidig for å vekke disse indre tilstandene i deg.

Du hopper eksternt, reiser deg og faller, mens på innsiden er det en enorm mengde av andre oppturer og nedturer som finner sted på samme tid – og det er det viktigste av alt! Uten de eksterne handlingene ville du ikke vært i stand til å gjøre de indre. Det ene vil ikke skje uten det andre. Det er derfor dansen blir en unik metode for å kunne jobbe. Det er derfor Baal Shem Tov og den første Hassidim, som begge var kabbalister, lærte bort disse tradisjonene.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/08/10, En leksjon om nasjonens rolle

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kunst, Samhold - Inga kommentarer →

Å ta imot nytelse gjennom våre ønsker om å gi er totalt forskjellig fra å få på en egoistisk måte. Først må vi tilegne oss et antiegoistisk filter, deretter tiltrekke oss nytelse, avvise den for vertskapets skyld og til slutt oppnå egenskapen med å ta imot nytelse i den hensikt å glede skaperen. På denne måten får vi dobbel gevinst. Vi får oppleve hver eneste følelse av nytelse inni oss, og viktigst av alt er at vi får oppleve følelsen av vertskapets dimensjon. Skaperens størrelse er uendelig, og avhenger kun av den verdien vi selv gir det.

Forskjellen mellom nytelsen som man tar imot ved direkte oppfyllelse, og nytelsen som man får ved å sette pris på verdien til giveren, er så stor at vi går med på å ta imot fra han på en ”symbolsk” måte: Det er kun et lite frø, en dråpe som knapt registreres som et kontaktpunkt. Hans størrelse ligger hos den som ser, og det betyr at vi kan utvide dette punktet til en uendelig verdi.

Derfor taper ”synderne” dobbelt, mens de skikkede vinner dobbelt ved å ta imot hele den uendelige virkeligheten kun fordi de har klart å sette opp et filter. Om vi har en energikilde, det vil si to motsatte krefter ”pluss” og ”minus”, kan vi styre et apparat som vil ha en nyttig funksjon. Man må også være klar over at det å prøve å knytte disse to kreftene sammen uten dette apparatet, vil føre til en kortslutning mellom dem.

Om vi ønsker tilfredsstillelsen, må vi finne den riktige måten å knytte bånd mellom oss og skaperen. Dette kalles et filter, ”apparatet” som vil gi fordeler for andre. I slike tilfeller vil alt lyset gå gjennom oss og ned til de andre, og vi vil føle oss som kilden (skaperen).

Om vi bruker beholderne for å gi, føler vi følgende: 1) nytelse i oss selv, 2) nytelse i skaperen, 3) nytelse som kommer fra skaperen. Det vil si at vi befinner oss i fortiden, nåtiden og framtiden samtidig, omringet av all denne nytelsen som finnes, og alt lyset fra den uendelige virkeligheten. Dette sletter følelsen av tid, bevegelse og rom.

Fra del fire av Morgenleksjonen 06/08/10, “The Teaching of the Kabbalah and Its Essence”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr felles spirituelt arbeid mellom ektefeller?

Svar: En spirituell tilknytning er når en kvinne er som ”halvparten av mannens kropp”. En mann uten kone er en ufullstendig del av ønsket. Denne delen av den ”bevegelige” eksistensen (slik det ser ut for oss) og hele det felles livet, familien, virker som om det ikke har noen tilknytning til spiritualitet, men det er egentlig veldig viktig.

Tiden er ikke helt moden for dette ennå, men vi vil etter hvert nå den tilstanden der menn og kvinner vil føle et behov for å finne ut av hva som er meningen med våre liv og hva vi lever for. Problemet kan kun løses ved at vi blir lik naturen (skaperen), og slik blir nødt til å knytte oss sammen som par og familier. Dette vil være vårt felles spirituelle arbeid. Vi vil føle det som om vi ikke vil klare å opprettholde en familie uten en spirituell tilknytning, og vi vil ikke klare å opprettholde spiritualitet uten å skape en familie.

Det er derfor familier nå er i kriser eller ”oppbruddsfaser”. Det er som Tzimtzum (restriksjon). Alle våre tidligere liv, måter å tenke på, tilnærminger til familien og hele vårt paradigme av fortiden er over! De har nådd ”knusningen”, vår tidligere filosofi om livet, familien og samfunnet fungerer ikke lenger. Alt har nådd slutten, og det er derfor vi opplever en krise i dag. Vi bryter totalt med våre tidligere holdninger til livet, og går inn i nye måter å forholde oss til hverandre på.

Fra nå av vil en person igjen ha behov for familie, barn, arbeid og samfunnet rundt, men kun for å oppnå tilstanden for å kunne gi og avdekke skaperen, i stedet for å bruke dem på en egoistisk måte og prøve å oppnå små, komfortable hjem med mål om å leve et godt materielt liv. Det er derfor vi går gjennom en dramatisk overgang, og vil bli nødt til å bryte fullstendig med vårt tidligere liv og holdninger.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/08/10, En leksjon om dagens hendelser

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Ekteskap, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I det siste har folk ofte spurt meg hva kabbala egentlig er, og jeg vil gjerne gi dem en kort og enkel forklaring, men jeg får det ikke til. Hvordan kan vi forklare det vi lærer? Kan vi si at det handler om å elske din neste som deg selv?

Svar: Vi lærer å avdekke den øvre kraften som kontrollerer oss. Baal HaSulam sier det slik: «Kabbala er åpenbarelsen av skaperen ovenfor skapningene». Å ha kjærlighet for din neste er bare et verktøy. Det samme gjelder også når det er snakk om å avdekke ens onde tilbøyeligheter, og selve Toraen er et verktøy for å korrigere dem. Resultatet av dette arbeidet er at Skaperen åpenbares.

En som ikke studerer vil bare bli forvirret av ordet «skaper», og mest sannsynlig vil han tro at det har noe med religion å gjøre. Vi bør derfor forklare at det finnes en kraft i vår verden som kontrollerer alt og som er årsaken til alt som skjer, og at vi må studere og undersøke denne kraften.

Skjebnen vår avhenger faktisk av det. Vitenskapen kabbala viser oss den øvre kraften, og etterhvert begynner vi å forstå alt som skjer med oss i løpet av livet. En slik forklaring er mer forståelig for folk, siden alle er opptatt av sin egen skjebne.

Fra del fire av Morgenleksjonen 02/08/10, «Introduction to the Book, Panim Meirot uMasbirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →