Inlägg i kategori 'Uncathegorized'

Arven etter den hellige Ari

Den hellige Ari var mannen som åpnet veien til himmelen for oss. Han viste oss enden av tråden, og om vi griper den kan vi reise oss opp til den Skapende Kraft. Fremdeles har vi ikke nok forståelse og ord til å takke den hellige Ari og verdsette det han har gjort.

Vi trenger bare å tro på de Kabbalistene som satte Aris arbeid så høyt og takke Den Skapende Kraft for å sende oss en slik budbringer som overbragte kunnskap om den høye kraft, om hvordan vi kan komme nærmere den og hvordan vi kan etablere forbindelse med den.

Av arven etter den hellige Ari kan vi motta det reformerende lys, dette er det mest verdifulle i den. Når vi studerer materialet, påvirker det reformerende lys som er gjemt i disse tekstene oss.

Selvsagt avhenger virkningen av vårt ønske og vår intensjon, av vår lengsel etter forbindelse og enhet, og av vårt ønske om å bli likt det høye system som kontrollerer oss. Lyset er aktivt rundt om oss, det omslutter oss, renser oss og bringer oss i nærmere forbindelse.

Derfor er alle Aris tekster hellige. Vi kan se med hvilken ærefrykt Kabbalistene behandlet dem, som om de var en hellig skrift hvor ikke ett eneste ord kunne utelates. Den hellige Aris død ble startpunktet der visdommen om Kabbala begynte å utvikle seg.

Likevel tok det flere hundre år før denne visdommen kom ut og inn i verden takket være hans spirituelle følgere som tok den ut av Aris grav og fra et annet gjemmested, fra en kiste. Som følge av dette ble alle Aris arbeider gjort kjent og tjente som basis for hele den moderne Kabbala.

Dette ligner veldig på historien om Boken Zohar, som også var skjult, og så ble gjort kjent tusen år senere. Det var først på Baal Ha Sulams tid at alle Aris skrifter endelig ble satt sammen og han var i stand til å studere dem, få en dyp forståelse av dem og skrive en kommentar til dem: Studiet av de Ti Sefirot.

Den hellige Aris arbeider er et livsreddende rep sluppet ned til oss fra himmelen. Hele Kabbala er basert på Boken Zohar og på Aris skrifter.

Baal Ha Sulam, «Introduksjon til boken Panim Meirot uMasbirot»:

Det finnes ikke nok ord til å måle hans hellige arbeid til vår fordel. Dørene til tilegnelse var stengt og forseglet, og han kom og åpnet dem for oss…

Du finner en trettiåtte-åring som fikk alle sine forgjengere til å blekne med sin visdom…..

Alle vismenn i generasjoner…har gått bort fra alle bøker og utarbeidelser som kom før ham….de har tilknyttet sitt spirituelle  liv ene og alene til hans Hellige Visdom.

Poenget her er ikke graden av tilknytning, men det faktum at den hellige Aris metode ble bygget opp og forberedte «den ultimate korreksjon».

Derfor symboliserer Ari Messias, sønn av Joseph, det vil si at han gir oss basis for en fullkommen verden. Det er skrevet Joseph var en rettferdig mann, og de rettferdige er verdens grunnvoll. Det er bare takket være Aris lærdom at vi begynner på våre korreksjoner.

Selv om dert var store Kabbalister i fortiden som hadde enda større kunnskap enn Ari, som for eksempel Rabbi Akiva og Rashbi, så visste de ikke hvordan de skulle uttrykke, forklare, formulere, og overbringe metoden på den måten som den hellige Ari gjorde. Dette er ikke avgjort etter hvor stor kabbalisten er, men etter hvordan han korresponderer med sin generasjon. Dette er grunnen til at vi vurderer Aris tekster så høyt, med hjelp av disse kan vi nå den ultimate korreksjon.

Etter oppdagelsene som den hellige Ari og hans etterfølgere gjorde, de som brukte hans metode og tilpasset den til moderne generasjoner, kan enhver nå studere visdommen om Kabbala og bruke den til å finne sin vei til enhet men andre, for å få tilgang til Den Skapende Kraft i denne foreningen. Dette er en stor gave som setter oss i stand til å reise oss fra det animerte stadium til det menneskelige stadium, Adam, «lik» Den Skapende Kraft.

Alt det forferdelige i egoismen, egoistiske ønsker og egenskaper må komme frem i vår Messiasgenerasjon. Men vi kan forstå dem riktig, motstå dem og bevege oss mot korreksjon.

Rav Chaim Vital, Shaar Gilgulim: Min lærer fikk meg og alle venner som var med ham i det selskapet å ta på seg budet om å realisere «Elsk din nabo som deg selv», og å sikte seg inn på å elske alle i Israel som sin egen sjel, for ved dette ville hans bønn sammenfatte hele Israel og stige opp og gjøre en korreksjon på et høyere stadium.

Kjærlighet til andre er fundamentet for vårt arbeid. Gjennom våre studier tiltrekker vi oss det reformerende lys, men vi må forsyne det med materiale til arbeid og korreksjon.

Det har behov for å korrigere samholdet oss imellom, som ble ødelagt av synden ved Kunnskapens tre. Hele systemet som kalles Adam, har gått i stykker. Nå vil vi bruke lyset til å sette alle bitene sammen igjen.

I hver av oss er en knust bit, et minne (Reshimo). Vi er de delene som en gang var sammen i systemet Adam Ha Rishon. I dag må vi komme tilbake til den samme foreningen igjen. For å gjøre dette er vi gitt Den Hellige Aris lærdom. Vi har alt vi trenger, vi må bare samle alt og forene alt sammen og realisere korreksjonen.

Den Hellige Aris lovprisning: En dag, på Sabbat kveld, gikk Ari med sine disipler til Kabbalat Shabbat (seremoni ved Sabbatens begynnelse) slik han pleide. Han sa til vennene: «La oss nå gå til Jerusalem (….) og bygge tempelet og gjøre en ofring til Shabbat, for jeg ser at denne tid er virkelig tiden for forløsning».

Noen av hans venner sa: «Hvordan kan han gå til Jerusalem nå, det er mer enn tretti parsaer dit» (ca 115 km)? Andre sa: Ja vel, vi er villige til å gå med deg, men vi må først gå og si fra til våre hustruer så de ikke uroer seg for oss, etterpå går vi».

Da skrek rabbien ut og sa til vennene: «Hvordan klarte Satans baktalelser å tilbakekalle Israels forløsning? Jeg bekrefter for Himmel og Jord at siden Rabbi Shimon Bar Yochais tid og frem til i dag har der ikke vært en bedre tid for forløsning enn denne.

«Hadde dere innrømmet dette, ville vi hatt Tempelet, og de utstøtte fra Israel ville ha kommet sammen i Jerusalem. Nå har tiden gått og Israel gikk enda en gang i eksil.» Da vennene hørte dette, angret de ppå det de hadde gjort, men det hjalp dem ikke.

Det finnes spesielle tider. La oss håpe at vi får en sånn anledning, og at vi ikke vil gå glipp av vår mulighet.

Før hans død, fortalte den hellige Ari at om de fortjente det, ville han komme og lære dem. Det er svært vanskelig å forstå dette, men alt er allerede til, der er ikke liv og død. Der er bare forandringer mellom stadier, forandring av tilstander.

Derfor begynner den som aksepterer Den hellige Aris metodologi– forbindelse i tiergruppen og likhet med det øvre system ABYA– å gå fremover, integrerer seg praktisk i systemet, mottar lys fra det, og av dette følger at han lærer.

Det handler ikke om å lære og forstå med hodet. Mental tilegnelse kommer mange år senere, etter tilegnelse gjennom følelser. Følelsen kommer først. Som i vår verden begynner vi først å leve i det, så kan vi forklare noen av disse følelsene med fornuftens språk.

Det er det samme i den spirituelle verden. Først må vi trenge inn i følelsene, inn i kjærlighet og forbindelse, og så vil vi bli i stand til å forstå ifølge hvilke formuler disse følelsene virker.

Fra KabTV’s “A Talk At the Meal In Honor Of Ari’s Memorial Day” 8/4/19

New Life 1307—Hvorfor det er vanskelig for menn og kvinner å kommunisere      

New life 1307—Why it is Difficult For Men And Women To Communicate

Dr. Michael Laitman i samtale med Oren Levi og Yael Leshed-Harel

En kvinne er vanligvis mer varm og emosjonell mens og en mann er mer praktisk.

En kvinne er sammensatt av forskjellige ting: Hun er 25% mor, 25% liten jente, 25% kvinne og 25% mann. En mann føder ikke og forandrer seg ikke. Han er en reservert, begrenset skapning. De to utfyller hverandre i det de bygger på en følelse av at den ene siden vil forene seg med den andre fordi de ser en reell fordel i livet som resultat av foreningen.

Et par skulle venne seg til å snakke om alt og uttrykke hva de føler med ord. Vi trenger å lære å bli ett med hverandre omsorgsfullt og forsiktig, å åpne hjertene våre og utvikle kjærlighet mellom oss til vi til slutt smelter sammen på riktig måte som to motsetninger og føler oss som en kropp.

Hele episoden her: https://kabbalahmedia.info/en/programs/cu/UPcZbtWQ?mediaType=audio


Fra KabTV’s “New Life 1307 – The Reason Why It Is Difficult For Men And Women To Communicate,” 5/9/21

«Hvor ble det av alle arbeidere?”

Min nye artikkel på Linkedin: Where Have All the Workers Gone?

Selv om de økonomiske institusjonene åpner igjen i mange land, siden stadig flere mennesker blir vaksinert, så strever en viktig del av arbeidsmarkedet med å starte opp igjen, nemlig arbeiderne. Kundene er der, bedriftene er åpne, arbeidsgiverne ansetter, men arbeiderne ser ut til å bli komfortabelt hjemme. I noen land er situasjonen så forferdelig at jobbsøkere intervjuer potensielle arbeidsgivere i stedet for omvendt. Det er til og med bisarre tilfeller der arbeidsgivere faktisk betaler for å komme på jobbintervju.

Da Covid-19 akkurat begynte skrev jeg at når menneskeheten kommer ut på den andre siden av pandemien, vil det være en annen menneskehet. Det ser ut til at vi ser det utspille seg. Noen mennesker sier at folk får for mye penger til hjelp under pandemien, men jeg tror det stikker dypere enn som så: Folk vil rett og slett ikke jobbe. De realiserer seg at jobbene deres var en form for slaveri, og de har kommet seg ut av det. Dette er det som skjer.

Jeg tror det er best for alle at dette skjer. Det er mindre forurensing, mindre utnyttelse av mennesker, dyr og naturressurser, og alle vinner unntatt pampene. De ønsker å fortsette å hope opp milliarder, men hvilken hensikt tjener det?

Jobbene våre, særlig karrierejobbene, bestemte hittil vår egenverdi. Men mange mennesker bryr seg ikke lenger om dette. De bryr seg ikke om hva folk synes, de ønsker ro og bruke sin tid i fred, og det beste for alle er at de gjør det, ikke minst for planeten.

Jo mindre virksomme vi er, jo mindre strider vi mot naturen. Ta dyrene, og du vil se at når de ikke leter etter mat, tilfluktsted eller tar vare på ungene sine, da hviler de fredelig. Helt til nå har vi ikke vært som dyrene. Vi brukte enhver anledning til å arbeide flere timer, tjene mer penger, eller bruke pengene våre og få andre til å jobbe flere timer. Resultatet er at vi har forurenset og nesten utarmet planeten vår. Om folk levde som dyrene, arbeidet bare når det var nødvendig, ville vi ikke skape alle de problemene for oss selv som vi har gjort, vi ville ikke bli utmattet, og vi ville ikke bli stresset.

Det er i vår interesse å være late, og det er i pampenes interesse at vi vil arbeide så hardt som mulig. Derfor selger de oss den oppfatning at det er jobbene våre som definerer hvem vi er. Men når vi ikke egentlig bryr oss om hva folk tenker om hvem vi er, da har vi ingen grunn til å imponere dem med fine jobb- titler. Vi kan endelig hvile!

Nå som vi har mer fritid, vil vi gradvis finne mer meningsfulle ting å bruke tiden vår på. Vi vil spørre hvorfor vi er her, og vi vil oppdage at vår tilstedeværen her henger sammen med alle andre menneskers tilstedeværen på jorden og med hele vår omverden. Vi vil se at verden er ett system, vi vil finne vår plass i det og vi vil være lykkelige og harmoniske. Dette er grunnen til at jeg er takknemlig for denne nye trenden som går ut på ikke å arbeide mer enn nødvendig.

Filed under: CoronavirusNew Publications | Add Comment / Ask Question

“Respekt og respektløshet i relasjoner” (Linkedin)

Fra min nye artikkel: “Respekt og respektløshet i relasjoner” (Linkedin)

Relasjoner kan lykkes eller falle på respekt og respektløshet. Når vi viser respektløshet, kan det få den berørte personen til å ønske å dø eller drepe. Men hva betyr det å respektere noen? Hvordan påvirker respekt våre relasjoner? Videre, hvordan burde vi behandle våre barn når det gjelder respekt, og hva burde vi kreve av dem?

Alle har vi verdisett som vi bruker til å vurdere folk rundt oss. Vi graderer dem som bra eller dårlige, og deretter behandler vi dem med respekt, respektløshet, et eller annet sted innenfor dette spekteret. Når vi ønsker å bygge et solid og sundt forhold, da er gjensidig respekt et av de viktigste elementene.

Vi har alle ting vi setter mer eller mindre pris på hos andre, og andre ser på meg gjennom sine egne verdisett. For å forbinde oss riktig, må vi øke verdien på de positive tingene i relasjonen og senke verdien på ting som er til hinder for vår relasjon. En god relasjon er bygget på gjensidige innrømmelser, som bygger respekt i oss for selve relasjonen.

Vi har alle ting vi setter mer eller mindre pris på hos andre, og andre ser på meg gjennom sine egne verdisett. For å forbinde oss riktig, må vi øke verdien på de positive tingene i relasjonen og senke verdien på ting som er til hinder for vår relasjon. En god relasjon er bygget på gjensidige innrømmelser, som bygger respekt i oss for selve relasjonen.

Omvendt sletter forakten en persons selv. Den får en til å føle at han eller hun ikke finnes, eller fortjener ikke å finnes til. Dette er grunnen til at ingen står ut med å bli møtt med respektløshet eller latterlig-gjøring.

Av naturen føler enhver at bare han er viktig. Om noen insisterer på å ha en utmerkelse, føler hver og en at den utmerkelsen kommer på hans bekostning. Av denne grunn er det viktig når vi bygger et forhold ikke å bryte den andre personens grenser, eller å fornedre hans personlighet. Vi kan være uenige med andre på visse punkter, men vi må ikke være respektløse, fordi det undergraver deres verdi som individer. Vi må huske at nå alt kommer til alt er vi begge egoister, og begge prøver å finne en felles grunn hvor vi kan knytte bånd.

Den beste måten å unngå å såre andre er å tenke på hvordan vi kan respektere og sette pris på andre. Generelt burde vi ikke tenke på hvordan man unngår det negative, men hvordan man øker det positive. Derfor burde vi alltid vise respekt, takknemlighet og kjærlighet. Du er forskjellig fra meg, men jeg bygger broer av kjærlighet over det som skiller oss fordi jeg vurderer samholdet med deg over alt annet. For å gjøre deg lykkelig, er jeg villig til å gjøre store innrømmelser, og jeg ønsker å gi deg et eksempel og se samme tilnærming fra deg.

I forholdet mellom foreldre og barn, har vi også det kompliserte problemet med gjensidig respekt. På den ene siden vil en forelders respektløshet mot et barn kunne ødelegge barnets positive selvfølelse. Det kan resultere i usikkerhet gjennom hele livet. På den andre siden burde ikke foreldre bare vise uforbeholden kjærlighet, Det er viktig at de også krever respekt fra barna, ellers vil de kunne komme til å være respektløse mot de voksne, noen ganger vil de til og med hate dem.

Respekt betyr at du stoler på barnet, du anser det for verdt å respektere, og du skaper rom for barnet til å utvikle seg uavhengig. Ikke gjør for barnet ting som barnet kan klare selv, gå til og med litt lenger enn det, så barnet kan se sine begrensninger.

Å kreve respekt fra barn vil gjøre dem i stand til å ha mer suksess i livet. Barn som respekterer sine foreldres synspunkt kan lære av dem, motta råd, ta opp i seg verdier, livsorientering og andre gode ting som bare kjærlige foreldre kan formidle til sine barn. Jeg krever ikke at mine barn elsker meg tilbake, jeg ønsker bare at de skal lykkes, at de skal være lykkelige og friske. Dette er det som gjør meg glad.

Om vi derfor virkelig respekterer andre mennesker, skaper rom for dem i oss, setter enda større pris på dem enn på meg selv, da vil vi gradvis utvikle den flyktige følelsen for dem som kalles «kjærlighet». Da vil vi oppdage at dette er den mest sublime følelsen som står som basis for Skaperakten.

Studiet av ditt «jeg»

Spørsmål: Jeg føler noe, meg selv inkludert. Hva er dette «jeg» som jeg føler meg selv i?

Svar: «Jeg» er det jeg føler likt med omgivelsene som omgir meg. Alle føler dette: Den minste partikkel, et atom, en katt, et menneske, ellers ville de ikke være i stand til å erkjenne inntrykket av omgivelsene og hengi seg til dem.

Spørsmål: Men kan jeg bare studere det som er utenfor mitt «jeg»? Selv om det er en del av meg, må jeg fremdeles behandle dette objektet som noe utenfor meg og deretter kan jeg oppdage det?

Svar: Ja. Det er en forutsetning. Du må nødvendigvis separere fra deg selv. For virkelig å studere et objekt, må du nødvendigvis først heve deg til neste stadium for å kunne bryte med ditt tidligere jeg. Da kan du tilegne deg det. Faktisk er vitenskapen om Kabbalah ikke annet enn studiet av jeget.

Spørsmål: Forandrer jeg meg hele tiden mens jeg fokuserer, og på den måten utvider det jeg studerer seg stadig?

Svar: Ja, og i siste stadium kommer alt sammen og blir til en eneste helhet.

Utenfor fra våre små interesser

Spørsmål: Hvorfor blir Toraen ikke presentert direkte til oss, men gjennom lignelser? Hva er systemet bak dette?

Svar: Man kan ikke legge Toraen direkte frem for egoismen. Hvordan kan jeg si til deg «Slå deg selv i hjel, drep deg selv, slutt å eksistere» om du er en absolutt egoist? Eller skal jeg si «Jeg tilbyr deg en måte å komme ut av din egoisme på.»

Hva betyr det å gå ut av egoismen? -Å tenke bare på andre og i ingen tilfeller på deg selv, å utslette dine behov, det vil si å heve seg over dem og tenke bare på hva ditt medmenneske trenger. Hvordan er det mulig? -Å tenke på hvem eller på hva? Så klart kan du ikke tenke deg en framtid på denne måten.

Hvorfor trenger du en overordnet kraft som bare har til hensikt å løfte deg opp over dine ønsker og begjær, over din verden? Å løfte over vil si å la være å bruke det egoistiske ønsket til å bli en altruist. Har du behov for det? Når en person går gjennom en bestemt forberedelsesperiode, begynner han å se at dette er faktisk den største kvalitet som han virkelig trenger.

Før det føler han derimot ikke noe behov for det. Han tror at han kan eie verden og skaffe seg alt ved hjelp av egoismen. Han tenker ikke på det uendelige, det han nettopp får ved hjelp av å gi når han løfter seg over egoet. Her trenger vi hjelp av et høyere lys. I grunnen virker dette lyset på meg, gjennom kraften man har i Kabbalah, og når man leser Zohar. Det bygger helt nye følelser og nye tanker som jeg ikke hadde før.

Det er da jeg begynner å forstå de ulike nivåene i universet som jeg tidligere ikke hadde noen følelse for. Jeg hadde en helt annen tilnærming, helt andre verdier. Jeg begynner å forholde meg til verden på et helt annet plan, å analysere, å føle, å sette pris på den etter helt andre standarder sammenlignet med dem jeg hadde før. Fra utsiden ser de veldig merkelige ut.

Lyset gir meg helt nye tanker og følelser fra et sted over vår verden. Sånn kan man se fremmed ut for andre. Man foretrekker kjærlighet, gavmildhet, og det ser ut som om man vier sitt liv til verdiløse tilstander. Man begynner å evaluere sine handlinger annerledes enn andre.

Folk utenfra kan spørre: «Hvorfor trenger du dette? Hva skal du bruke det til? Hva er nytteverdien?» Man kan ikke tenke seg hvordan man fremdeles kan være i sine små egeninteresser i livet, og bare i dem.      

«Hva gir livet virkelig verdi»

For kort tid siden har et antall analyser kommet opp som viser til et overskudd av dødelighet forårsaket av Covid-19. Selv om det finnes vaksiner, sprer viruset seg fremdeles i mange land, det krever hundrevis og tusenvis av liv hver dag. Denne grusomme realiteten har fått mange studenter til å spørre meg om meningen med livet og døden.

Om vi vil gi vårt liv mening, skulle vi bruket det på å samvær med andre mennesker, ikke for å bruke dem, men for å bry oss om dem. Dette er det som gir livet verdi.

I realiteten behandler vi livet som noe veldig viktig, og det av en god grunn, men bare når vi handler i samsvar med denne grunnen. Om vi går gjennom livet og bare lar tiden gå, da er alt vi får ut av det den lille mengden smerte som vi har samlet opp. Om vi derimot gjør det meste ut av muligheten vi har fått til å nærme oss, eller også oppnå spirituelt liv, nemlig å forene oss med andre mennesker i den grad at vi føler dem i våre hjerter, da er livet verdifullt.

Av natur føler vi at vi ikke skylder noen noe og vi burde bare glede oss. Likevel realiserer vi oss ikke at dette bare er begynnelsen på livet. Om vi ender livet der vi startet det, da har vi gått glipp av vår mulighet til fremgang. Fra utelukkende å tenke på oss selv, burde vi bruke våre liv på å nå ut til andre, å utvikle omsorg for andre. Ved å gjøre det, blir vi mer lik den sammenhengen som gjennomtrenger hele naturen, og vår bevissthet utvider seg proporsjonelt.

Et nyfødt barn vet ingenting om sine omgivelser, utenom sin egen mors eksistens, og selv den bevisstheten angår bare sider av henne som er relatert til barnet. Når det vokser begynner barnet å forstå at det er andre ting og mennesker til stede, og det begynner å kommunisere med dem.

Samme prosess burde skje i vårt indre. Vi skulle utvikle oss fra å kjenne og føle bare oss selv til å kjenne og føle hele vårt miljø, -mennesker, dyr og ting. Dette kan bare skje om vi bryr oss om dem. Om vi bare er ute etter å glede oss selv, vil vi bare vite så mye om dem som et nyfødt barn vet om sin mor. Det er synd om vi dør uten at vi har lært mer om realiteten vi lever i. Om vi vil gi vårt liv mening, skulle vi bruket det på å samvær med andre mennesker, ikke for å bruke dem, men for å bry oss om dem. Dette er det som gir livet verdi.

Hva vil det si å være miljøvennlig?

Betyr det å beskytte ozonlaget, ikke forurense, og/eller erstatte fossilt brandstoff med fornybar energi, eller er det noe vi bommer på når vi gjør slike ting?

Vi må ta vare på naturen på alle stadier, fra det faste til det vegetative, det animalske og selvsagt også den menneskelige natur. Man kan ikke skade noen av disse stadiene, og særlig ikke mennesket.

Hvordan har vår måte å forholde oss til hverandre innflytelse på naturen? Om vi ville prioritere menneskelig samhold positivt, ville vi også relatere positivt til resten av naturens stadier. Vi ville også se hvordan naturen på samme måte reagerer positivt overfor oss.

Ifølge visdommen om Kabbalah har hat mellom mennesker negative ringvirkninger på hele naturen. Det er grunnen til negative naturfenomener i forhold til oss. Naturen kommuniserer konstant med oss. Og jo før vi våkner opp i forhold til naturens beskjed, jo fortere vil vi se hvordan den først og fremst krever av oss at vi relaterer positivt til hverandre. Selv den minste bevegelse i den retningen vil ha en positiv virkning på naturen, og vi vil være vitne til en harmonisk bumerangeffekt fra naturens side tilbake til oss.

Kjære kvinner, dere må kreve fra skaperen !

Spørsmål: Vi må tilskrive alle våre tilstander til skaperen. Men hva gjør vi med sinnet og utålmodigheten som dukker opp? Forstår du at det kommer fra kjærlighet, og for din korrigering?

På innsiden raser misnøye , som om min mor kjefter på meg, og jeg ville svart, “hvorfor kjefter du på meg? Jeg er fortsatt ikke i stand til å gjøre det du krever.”

Svar:  Betyr det at du behandler negative følelser negativt og ønsker dem positive, så istedenfor klager og hat mot skaperen, vil det være takknemlighet og kjærlighet?

Så be om det. Han sender deg alt dette nettopp så du vil spørre etter kjærlighet, at han vil elske deg og du vil elske han.

I tillegg spør du om å forstå at du kun mottar positiv påvirkning fra han, men siden det må gjennom egoet ditt, føles det som noe omvendt og negativt for deg. 

Kreve alt! Ikke gjem unna noe, heller det motsatte, avslør hele tiden. Hvis du sier at kvinner har seriøse følelser og mye klager, så må du handle på denne måten. Kabbalistiske bøker snakker kun om dette. Se hvor heldig du er med din feminine natur, du kan mye enklere, oftere og mer konsekvent vende deg til skaperen, enn menn.  

Menn har ikke dette i sin natur. De gjemmer mange ting, sletter dem og tror at det er galt, svakt og at de må handle på en annen måte. Kvinner er annerledes. Det er veldig bra at de uttrykker sine følelser. I prinsipp er dette feminin natur, kvaliteten til Malchut. Hva venter du på?!

Fra KabTV’s “Fundamentals of Kabbalah,” 2/13/19

Forstyrrelser er velsignelser ovenfra.

Spørsmål: Finnes det fysisk avvisning i gruppen som er en forstyrrelse fra skaperen for å realisere mitt spirituelle potensial?

Svar: Jeg vil si det er en velsignelse ovenfra. Dette er supert! Du blir gitt et eksempel på din egoisme, på hvor mye du ikke tåler andre. 

Det vil si du har en helt klar oppfattelse på hvor og hvordan du bør korrigere deg selv, og på samme tid, hvordan måle din fremgang i forhold til dine venner, kvalitativ og kvantitativ. Dette vil bli helt klart for deg. 

From the Kabbalah Lesson in Russian 6/23/19