Inlägg i kategori 'Uncathegorized'

“Respekt og respektløshet i relasjoner” (Linkedin)

Fra min nye artikkel: “Respekt og respektløshet i relasjoner” (Linkedin)

Relasjoner kan lykkes eller falle på respekt og respektløshet. Når vi viser respektløshet, kan det få den berørte personen til å ønske å dø eller drepe. Men hva betyr det å respektere noen? Hvordan påvirker respekt våre relasjoner? Videre, hvordan burde vi behandle våre barn når det gjelder respekt, og hva burde vi kreve av dem?

Alle har vi verdisett som vi bruker til å vurdere folk rundt oss. Vi graderer dem som bra eller dårlige, og deretter behandler vi dem med respekt, respektløshet, et eller annet sted innenfor dette spekteret. Når vi ønsker å bygge et solid og sundt forhold, da er gjensidig respekt et av de viktigste elementene.

Vi har alle ting vi setter mer eller mindre pris på hos andre, og andre ser på meg gjennom sine egne verdisett. For å forbinde oss riktig, må vi øke verdien på de positive tingene i relasjonen og senke verdien på ting som er til hinder for vår relasjon. En god relasjon er bygget på gjensidige innrømmelser, som bygger respekt i oss for selve relasjonen.

Vi har alle ting vi setter mer eller mindre pris på hos andre, og andre ser på meg gjennom sine egne verdisett. For å forbinde oss riktig, må vi øke verdien på de positive tingene i relasjonen og senke verdien på ting som er til hinder for vår relasjon. En god relasjon er bygget på gjensidige innrømmelser, som bygger respekt i oss for selve relasjonen.

Omvendt sletter forakten en persons selv. Den får en til å føle at han eller hun ikke finnes, eller fortjener ikke å finnes til. Dette er grunnen til at ingen står ut med å bli møtt med respektløshet eller latterlig-gjøring.

Av naturen føler enhver at bare han er viktig. Om noen insisterer på å ha en utmerkelse, føler hver og en at den utmerkelsen kommer på hans bekostning. Av denne grunn er det viktig når vi bygger et forhold ikke å bryte den andre personens grenser, eller å fornedre hans personlighet. Vi kan være uenige med andre på visse punkter, men vi må ikke være respektløse, fordi det undergraver deres verdi som individer. Vi må huske at nå alt kommer til alt er vi begge egoister, og begge prøver å finne en felles grunn hvor vi kan knytte bånd.

Den beste måten å unngå å såre andre er å tenke på hvordan vi kan respektere og sette pris på andre. Generelt burde vi ikke tenke på hvordan man unngår det negative, men hvordan man øker det positive. Derfor burde vi alltid vise respekt, takknemlighet og kjærlighet. Du er forskjellig fra meg, men jeg bygger broer av kjærlighet over det som skiller oss fordi jeg vurderer samholdet med deg over alt annet. For å gjøre deg lykkelig, er jeg villig til å gjøre store innrømmelser, og jeg ønsker å gi deg et eksempel og se samme tilnærming fra deg.

I forholdet mellom foreldre og barn, har vi også det kompliserte problemet med gjensidig respekt. På den ene siden vil en forelders respektløshet mot et barn kunne ødelegge barnets positive selvfølelse. Det kan resultere i usikkerhet gjennom hele livet. På den andre siden burde ikke foreldre bare vise uforbeholden kjærlighet, Det er viktig at de også krever respekt fra barna, ellers vil de kunne komme til å være respektløse mot de voksne, noen ganger vil de til og med hate dem.

Respekt betyr at du stoler på barnet, du anser det for verdt å respektere, og du skaper rom for barnet til å utvikle seg uavhengig. Ikke gjør for barnet ting som barnet kan klare selv, gå til og med litt lenger enn det, så barnet kan se sine begrensninger.

Å kreve respekt fra barn vil gjøre dem i stand til å ha mer suksess i livet. Barn som respekterer sine foreldres synspunkt kan lære av dem, motta råd, ta opp i seg verdier, livsorientering og andre gode ting som bare kjærlige foreldre kan formidle til sine barn. Jeg krever ikke at mine barn elsker meg tilbake, jeg ønsker bare at de skal lykkes, at de skal være lykkelige og friske. Dette er det som gjør meg glad.

Om vi derfor virkelig respekterer andre mennesker, skaper rom for dem i oss, setter enda større pris på dem enn på meg selv, da vil vi gradvis utvikle den flyktige følelsen for dem som kalles «kjærlighet». Da vil vi oppdage at dette er den mest sublime følelsen som står som basis for Skaperakten.

Studiet av ditt «jeg»

Spørsmål: Jeg føler noe, meg selv inkludert. Hva er dette «jeg» som jeg føler meg selv i?

Svar: «Jeg» er det jeg føler likt med omgivelsene som omgir meg. Alle føler dette: Den minste partikkel, et atom, en katt, et menneske, ellers ville de ikke være i stand til å erkjenne inntrykket av omgivelsene og hengi seg til dem.

Spørsmål: Men kan jeg bare studere det som er utenfor mitt «jeg»? Selv om det er en del av meg, må jeg fremdeles behandle dette objektet som noe utenfor meg og deretter kan jeg oppdage det?

Svar: Ja. Det er en forutsetning. Du må nødvendigvis separere fra deg selv. For virkelig å studere et objekt, må du nødvendigvis først heve deg til neste stadium for å kunne bryte med ditt tidligere jeg. Da kan du tilegne deg det. Faktisk er vitenskapen om Kabbalah ikke annet enn studiet av jeget.

Spørsmål: Forandrer jeg meg hele tiden mens jeg fokuserer, og på den måten utvider det jeg studerer seg stadig?

Svar: Ja, og i siste stadium kommer alt sammen og blir til en eneste helhet.

Utenfor fra våre små interesser

Spørsmål: Hvorfor blir Toraen ikke presentert direkte til oss, men gjennom lignelser? Hva er systemet bak dette?

Svar: Man kan ikke legge Toraen direkte frem for egoismen. Hvordan kan jeg si til deg «Slå deg selv i hjel, drep deg selv, slutt å eksistere» om du er en absolutt egoist? Eller skal jeg si «Jeg tilbyr deg en måte å komme ut av din egoisme på.»

Hva betyr det å gå ut av egoismen? -Å tenke bare på andre og i ingen tilfeller på deg selv, å utslette dine behov, det vil si å heve seg over dem og tenke bare på hva ditt medmenneske trenger. Hvordan er det mulig? -Å tenke på hvem eller på hva? Så klart kan du ikke tenke deg en framtid på denne måten.

Hvorfor trenger du en overordnet kraft som bare har til hensikt å løfte deg opp over dine ønsker og begjær, over din verden? Å løfte over vil si å la være å bruke det egoistiske ønsket til å bli en altruist. Har du behov for det? Når en person går gjennom en bestemt forberedelsesperiode, begynner han å se at dette er faktisk den største kvalitet som han virkelig trenger.

Før det føler han derimot ikke noe behov for det. Han tror at han kan eie verden og skaffe seg alt ved hjelp av egoismen. Han tenker ikke på det uendelige, det han nettopp får ved hjelp av å gi når han løfter seg over egoet. Her trenger vi hjelp av et høyere lys. I grunnen virker dette lyset på meg, gjennom kraften man har i Kabbalah, og når man leser Zohar. Det bygger helt nye følelser og nye tanker som jeg ikke hadde før.

Det er da jeg begynner å forstå de ulike nivåene i universet som jeg tidligere ikke hadde noen følelse for. Jeg hadde en helt annen tilnærming, helt andre verdier. Jeg begynner å forholde meg til verden på et helt annet plan, å analysere, å føle, å sette pris på den etter helt andre standarder sammenlignet med dem jeg hadde før. Fra utsiden ser de veldig merkelige ut.

Lyset gir meg helt nye tanker og følelser fra et sted over vår verden. Sånn kan man se fremmed ut for andre. Man foretrekker kjærlighet, gavmildhet, og det ser ut som om man vier sitt liv til verdiløse tilstander. Man begynner å evaluere sine handlinger annerledes enn andre.

Folk utenfra kan spørre: «Hvorfor trenger du dette? Hva skal du bruke det til? Hva er nytteverdien?» Man kan ikke tenke seg hvordan man fremdeles kan være i sine små egeninteresser i livet, og bare i dem.      

«Hva gir livet virkelig verdi»

For kort tid siden har et antall analyser kommet opp som viser til et overskudd av dødelighet forårsaket av Covid-19. Selv om det finnes vaksiner, sprer viruset seg fremdeles i mange land, det krever hundrevis og tusenvis av liv hver dag. Denne grusomme realiteten har fått mange studenter til å spørre meg om meningen med livet og døden.

Om vi vil gi vårt liv mening, skulle vi bruket det på å samvær med andre mennesker, ikke for å bruke dem, men for å bry oss om dem. Dette er det som gir livet verdi.

I realiteten behandler vi livet som noe veldig viktig, og det av en god grunn, men bare når vi handler i samsvar med denne grunnen. Om vi går gjennom livet og bare lar tiden gå, da er alt vi får ut av det den lille mengden smerte som vi har samlet opp. Om vi derimot gjør det meste ut av muligheten vi har fått til å nærme oss, eller også oppnå spirituelt liv, nemlig å forene oss med andre mennesker i den grad at vi føler dem i våre hjerter, da er livet verdifullt.

Av natur føler vi at vi ikke skylder noen noe og vi burde bare glede oss. Likevel realiserer vi oss ikke at dette bare er begynnelsen på livet. Om vi ender livet der vi startet det, da har vi gått glipp av vår mulighet til fremgang. Fra utelukkende å tenke på oss selv, burde vi bruke våre liv på å nå ut til andre, å utvikle omsorg for andre. Ved å gjøre det, blir vi mer lik den sammenhengen som gjennomtrenger hele naturen, og vår bevissthet utvider seg proporsjonelt.

Et nyfødt barn vet ingenting om sine omgivelser, utenom sin egen mors eksistens, og selv den bevisstheten angår bare sider av henne som er relatert til barnet. Når det vokser begynner barnet å forstå at det er andre ting og mennesker til stede, og det begynner å kommunisere med dem.

Samme prosess burde skje i vårt indre. Vi skulle utvikle oss fra å kjenne og føle bare oss selv til å kjenne og føle hele vårt miljø, -mennesker, dyr og ting. Dette kan bare skje om vi bryr oss om dem. Om vi bare er ute etter å glede oss selv, vil vi bare vite så mye om dem som et nyfødt barn vet om sin mor. Det er synd om vi dør uten at vi har lært mer om realiteten vi lever i. Om vi vil gi vårt liv mening, skulle vi bruket det på å samvær med andre mennesker, ikke for å bruke dem, men for å bry oss om dem. Dette er det som gir livet verdi.

Hva vil det si å være miljøvennlig?

Betyr det å beskytte ozonlaget, ikke forurense, og/eller erstatte fossilt brandstoff med fornybar energi, eller er det noe vi bommer på når vi gjør slike ting?

Vi må ta vare på naturen på alle stadier, fra det faste til det vegetative, det animalske og selvsagt også den menneskelige natur. Man kan ikke skade noen av disse stadiene, og særlig ikke mennesket.

Hvordan har vår måte å forholde oss til hverandre innflytelse på naturen? Om vi ville prioritere menneskelig samhold positivt, ville vi også relatere positivt til resten av naturens stadier. Vi ville også se hvordan naturen på samme måte reagerer positivt overfor oss.

Ifølge visdommen om Kabbalah har hat mellom mennesker negative ringvirkninger på hele naturen. Det er grunnen til negative naturfenomener i forhold til oss. Naturen kommuniserer konstant med oss. Og jo før vi våkner opp i forhold til naturens beskjed, jo fortere vil vi se hvordan den først og fremst krever av oss at vi relaterer positivt til hverandre. Selv den minste bevegelse i den retningen vil ha en positiv virkning på naturen, og vi vil være vitne til en harmonisk bumerangeffekt fra naturens side tilbake til oss.

Kjære kvinner, dere må kreve fra skaperen !

Spørsmål: Vi må tilskrive alle våre tilstander til skaperen. Men hva gjør vi med sinnet og utålmodigheten som dukker opp? Forstår du at det kommer fra kjærlighet, og for din korrigering?

På innsiden raser misnøye , som om min mor kjefter på meg, og jeg ville svart, “hvorfor kjefter du på meg? Jeg er fortsatt ikke i stand til å gjøre det du krever.”

Svar:  Betyr det at du behandler negative følelser negativt og ønsker dem positive, så istedenfor klager og hat mot skaperen, vil det være takknemlighet og kjærlighet?

Så be om det. Han sender deg alt dette nettopp så du vil spørre etter kjærlighet, at han vil elske deg og du vil elske han.

I tillegg spør du om å forstå at du kun mottar positiv påvirkning fra han, men siden det må gjennom egoet ditt, føles det som noe omvendt og negativt for deg. 

Kreve alt! Ikke gjem unna noe, heller det motsatte, avslør hele tiden. Hvis du sier at kvinner har seriøse følelser og mye klager, så må du handle på denne måten. Kabbalistiske bøker snakker kun om dette. Se hvor heldig du er med din feminine natur, du kan mye enklere, oftere og mer konsekvent vende deg til skaperen, enn menn.  

Menn har ikke dette i sin natur. De gjemmer mange ting, sletter dem og tror at det er galt, svakt og at de må handle på en annen måte. Kvinner er annerledes. Det er veldig bra at de uttrykker sine følelser. I prinsipp er dette feminin natur, kvaliteten til Malchut. Hva venter du på?!

Fra KabTV’s “Fundamentals of Kabbalah,” 2/13/19

Forstyrrelser er velsignelser ovenfra.

Spørsmål: Finnes det fysisk avvisning i gruppen som er en forstyrrelse fra skaperen for å realisere mitt spirituelle potensial?

Svar: Jeg vil si det er en velsignelse ovenfra. Dette er supert! Du blir gitt et eksempel på din egoisme, på hvor mye du ikke tåler andre. 

Det vil si du har en helt klar oppfattelse på hvor og hvordan du bør korrigere deg selv, og på samme tid, hvordan måle din fremgang i forhold til dine venner, kvalitativ og kvantitativ. Dette vil bli helt klart for deg. 

From the Kabbalah Lesson in Russian 6/23/19

Det finnes ingen syndere i vår verden, bare late folk

Spørsmål: Åpenbaring av ondt og mangler i kjærlighet, er de samtidige eller påfølgende handlinger og tilstander?

Svar: Jeg ser ingen defekter i det hele tatt. Prøv å forstå at det ikke finnes noen defekter, ingen brytninger, ingen kollisjoner eller trafikkulykker i det hele tatt.  

Hva som originalt eksisterte blir nå avdekket, noe nytt vil ikke vises. Derfor finnes det ingen inndelinger eller atskillelse mellom oss. Hver gang blir en større grad av korrupsjon i vårt Kli (beholder) avslørt. Det ble ødelagt helt i begynnelsen av en handling, som kalles Adams synd. Nå blir alt dette åpenbart for oss. 

Derfor må vi hilse på alle de forferdelig hendelser som en velsignelse. Her får du arbeide, vær så snill, korrigere det, og kom ett steg nærmere spiritualitet, og deretter ett steg til. Etter et par steg vil du begynne å føle hvordan verden åpnes opp for deg mer og mer, og at skaperens kraft finnes der. 

Du må ikke se på verden som om du ødelegger den. Vi gjør ikke noe dårlig i det hele tatt. Det finnes ingen syndere i vår verden, det finnes bare late folk. Vi bryter eller ødelegger ikke verden på noen måte. 

Menneskets oppgave er å være en kanal for lyset

Dr. Michael Laitman   «Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels mengde, og la ham trede fram for deg, både han og hans sønner, og sette dem til prester for meg – Aron og Nadav og Avihu, Elieser og Itamar, Arons sønner.» (2. Mosebok, 28,1) 

«Aron, din bror, og hans sønner» er en del av de høyere ønskene til en person som han må heve og forme i seg selv i en slik form at han med deres hjelp fornyer kontakten med resten av sine egenskaper og skaperen.

Skaperen snakker bare med Moses som blir kanalen mellom ham og Aron og hans sønner, og dette brukes i sin tur som kanaler fra Moses til alle andre. Alt er gjort hierarkisk fra ovenfor til nedenfor.

Spørsmål:  Når blir en person en kanal for lyset?

Svar: Man blir en kanal når ens personlige punkt som har å gjøre med hva som er over og hva som er under er avdekket. Det vil si, hvis en person har en sjel, er den delt i to halvdeler, og midt mellom de to halvdelene har han valgfrihet.

En persons frie valg er at alt som ovenfor dette punktet må han gi oppover, og alt som er under det, gir han nedenfor. Og han er bare opptatt med dette, uten å ønske noe for seg selv. Og dette er strukturen som kalles Adam (menneske).

Tross alt, vår fysiske kropp er ikke et menneske i spirituell forstand, men i ordene til Friedrich Engels, en protein-form for eksistens.

Til syvende og sist er rollen til hvert menneske i denne verden å bli en kanal for lyset. Det er fordi man bare på denne måten samler hele verden inn i en hel enhet der ingenting er tilbake av enhver, bortsett fra en beslutning om å tilhøre fortiden og fremtiden. Gjennom denne samhørigheten former alle menneskene seg inn i neste naturtilstand som kalles sjelen. Og det som fyller den kalles det øvre lyset eller skaperen.
[125789]
Fra KabTV’s Secrets of the Eternal Book 19/8/13

 

Den kommende verden, her og nå

 Dr. Michael Laitman   Spørsmål: På hvilken måte er den verden som jeg ser nå i mitt liv forskjellig fra den verden som  kommer, om hvilket det er sagt: «Du vil se din verden i ditt liv» (Berachot 17a)?

Nå er jeg i live og ser det alle ser, en verden full av hat. Hva slags nytte har jeg fra denne «enorme» datamaskinen som du snakker om, som bringer hele systemet til en tilstand av separasjon, hat og mistro i våre relasjoner med hverandre?

Svar: Jeg ser hele denne gigantiske, høyere mekanismen og hvordan han leker med oss ​​for å få oss til å utvikle oss slik at vi vil bli som ham ved å stige til hans nivå. Det sies: «Og barna kommer tilbake til sin far i himmelen (skaperen),» (Vayikra Rabba 1: 3). Så jeg begynner å rettferdiggjøre ham, forstå ham, og se på hvilken måte jeg nå må oppføre meg for å leve på det nivået hele tiden og ikke trenger å vente!

Fra det øyeblikket jeg begynner å studere kabbala, har jeg mulighet til å stige til dette nivået av kraften som styrer det.
[158743]
Fra det israelske radioprogrammet på 103FM, 12/4/15