Inlägg i kategori 'Egoisme'

Egoisme leder ingen steder

pastedGraphic.pngSpørsmål: Vil vi komme til å gå inn i den teknologiske utviklingen til maksimum av det som er mulig for mennesker?

Svar: Nei, vi vil ikke komme til å ta enda et skritt. Folk blir ikke lenger så betatt av denne teknologien. Se bare hvordan alle slags program i verdensrommet blir innskrenket. Hva så om vi kommer til månen? Skal vi ta med oss månesteiner fra månen og ha her? Hvorfor?

Det finnes ikke intelligent liv noe annet sted likevel, så hva ser vi etter i universet? Ubesjelet natur? Det finnes der. Man finner fragment, som en diamant, på jorden, og hva gjør vi så med dem?

Det er grunnen til at folk ikke bryr seg om disse programmene. De fleste ignorerer dem. Vi har sirklet rundt jorden og det er tilstrekkelig.

Turer i verdensrommet vil foreløpig fortsette, men bare i form av turer for publikum. Som vi nå flyr frem og tilbake på ferie med fly, slik kommer vi til å fly med romskip. Romferjen kommer i gang, og vi kommer til å være der. Man går der i bane i en helg, og så tilbake igjen til jorden. Det blir en trend. Det er det hele.

Hva mer kan det bli? -Miniatyr mobiltelefoner som kan festes til tennene, så kan du si med stemmen alt du måtte trenge. Slike kraft-områder kommer til å være over alt i verden. Man vil kunne sette opp en skjerm til å arbeide på bare ved å bevege hånden i luften. Det vil gå kraftlinjer på en sånn måte at man kan dreie denne skjermen i alle retninger og se og høre alt på den.

Hva vil det føre til? Et menneske er fortsatt et menneske! Et leketøy er et leketøy, selv om det er kulere og mer komfortabelt – og hva er meningen med det? Vil det oppfylle våre ønsker?

Spørsmål: Hvorfor ble disse leketøyene oppfunnet da?

Svar: På denne måtes utvikler vi vår egoisme, til vi forstår at den er en ubrukelig aktivitet som ikke leder oss noe sted, bare til tomhet.

Hvorfor har vi fått denne teknologien? Hva bør den brukes til? Hvorfor har jeg fått mulighet til å kommunisere med alle mennesker i verden? Hva skal jeg med dem? Skal jeg se film i 3dimensjoner, i 5 dimensjoner om et eller annet fremmed dyr eller vesen? Hvor mye kan vi bygge opp?! Man vil gå tom for egoisme, helt til man bare vil vende seg bort fra den.

Så kommer problemene: Hvordan skal et firma tjene penger? Derfor herjer de. De vet ikke hvor de skal vende seg hen. 

Det finnes bare en vei ut. Den fører opp og inn i et høyere rom i neste dimensjon. Alternativet er krig.

Fra KabTV’s “I Got a Call. What Is Science?” 3/6/11

 

 

Ta opp i seg andres ønsker

Om man levde helt alene, realiserte bare seg selv og ingenting mer eller mindre enn seg selv, det vil si at vår egoisme ikke gjorde noe forsøk på å være som andre og finne ut nye oppgaver for seg selv som er helt fremmede, da ville man være fornøyd og alt ville være enkelt for oss. Hele problemet er å kunne føle andres ønsker, som jeg tar opp i meg fra dem med hjelp fra ønsket om å være som dem og ønske om berømmelse og makt. Disse ønskene blir helt mine.

På denne måten går vi fremover i utvikling! Fra det faktum at jeg ønsker det andre ønsker har jeg fremgang i min utvikling. Jeg vil plutselig det samme for meg selv. Disse ønskene er gitt meg for at jeg skal kunne føle andre og forbinde meg med dem, oppfylle deres ønsker og ha glede av det, ikke ta opp deres ønsker for min egen del og så oppfylle dem. Om det er bare for min egen del, vil jeg aldri ha glede av det og aldri føle tilfredshet.

Når vi tar andres ønsker og begynner å oppfylle dem for vår egen skyld, da begynner vi å grave oss selv ned i undergrunnen. 

Gjør jeg det omvendt, oppfyller disse ønskene ikke for min egen skyld, men for de andre, i den formen de har, i stedet for dem, da blir jeg evig lykkelig! Da vil jeg forbinde meg med alle. Dette er grunnen til at misunnelse, sjalusi, respekt, ære og alt annet er gitt meg. Jeg kan føle andres egenskaper på grunn av dette og oppfylle de egenskapene i dem. Ser du hvor enkelt alt egentlig er?

Likevel gjør vi det motsatte. Dette motsatte betyr å ta opp andres egenskaper (Misunnelse, sjalusi) i oss selv. «Hva har de og ikke jeg, hvorfor ikke?» Dette er et rent uttrykk for egoisme. Det snur oss om i motsatt retning fra skapelsens mål.

Fra KabTV’s “I Got a Call. How to Use Other People?” 12/22/12

 

Fra kroppen til sinnet

Min nye artikkel på Linkedin “From the Body to the Mind”

Den nåværende bølgen av Covid gir grunn til mer forvirring enn før. Om eksperter trodde tidligere at massevaksinering var nødvendig for å dempe spredningen av viruset, så er det nå eksperter som tror vi burde slippe alle forsvar siden det nåværende angrepet  vil vende pandemien over til en endemisk sykdom som en vanlig forkjølelse. Jeg vet virkelig ikke hvordan dette vil ende, om det i det hele tatt vil ende. I hvert fall er en ting klar: Våre kvaler vil ikke være over. En ny trussel vil komme som ikke vil virke inn på våre kropper, men på våre sinn.

Først og fremst er hele problemet i våre sinn. Det er våre sinn som er syke, og de gjør våre kropper syke, og resten av verden også. Av denne grunn tror jeg at fremtidige kvaler vil være mer komplekse og mer sofistikerte, mer subtile. De vil ikke angripe kroppene våre, men hjernene. Som et resultat vil vi begynne å tenke annerledes og se ting annerledes.

Sykdommen i våre sinn har å gjøre med vårt forhold til andre. Vi er så grove mot andre at vi ikke kan stoppe selv når vi vet at vi skader oss selv i prosessen. Det finnes en anekdote om en mann som var så sjalu på sin nabo at det tok helt makten over ham. En dag fant mannen en lampe. Når han gned på den kom det ut en ånd som lovet å gi ham hva han måtte ønske, men med ett forbehold: «Hva jeg enn gir deg, gir jeg det dobbelte til naboen din.» Den sjalue mannen tenkte over det en stund og til slutt sa han til ånden: «Ta ut ett av øynene mine.»

Dette er det vi gjør mot oss selv. Våre sinn søker dominans, makt og velstand på andres bekostning. I prosessen ødelegger vi selve kildene til velstand som gjør vår verden verdt å leve i. Vi er blitt så opptatt av å være sterkere enn andre at vi ikke kan slutte med å prøve å ødelegge dem, selv om det kanskje innebærer at vi ødelegger oss selv.

Denne holdningen vil bli målet for det nye viruset som vil smitte oss. Jeg håper det skjer så snart som mulig, men det kan jeg ikke være sikker på. Hva jeg ikke vet er om vi vil begynne å innrømme ødeleggelsen vi har forårsaket våre omgivelser.

Dessverre lærer vi bare gjennom smerte. Bare motgang åpner våre øyne så vi kan se at vi har gått i feil retning.  Om vi bruker intellektet vårt til å lære fortere, vil vi unngå mye av smerten, men det kommer an på hvor villige vi er til å lære. På det nåværende tidspunkt kan jeg dessverre ikke si at vi er i læringsmodus.

Når det kommer til vaksiner – ingen enighet i den Europeiske Union-

Min nyeste artikkel postet på Linkedin “Når det kommer til vaksiner- ingen enighet i EU

Det er vanskelig å beskrive den Europeiske Unions Covid-19 vaksinefiasko bedre enn James McAuley gjorde det i den nylige spalten i Washington Post: «Tenk deg å være midt i den største offentlige helsekrisen i dette århundre», skriver han, «og endelig, takket være vitenskapens oppfinnsomhet, får du redskapene til å gjøre slutt på den krisen—men ut av det blå bestemmer du deg for å ikke bruke dem. Velkommen til den Europeiske Union, hvor politiske ledere oppholder seg i palass av inkompetent byråkrati og politisk arroganse mens en tredje bølge av covid-19 tilfeller truer kontinentet og nye mutasjoner kommer til.» Senere i spalten, spør McAuley hva som skal til «før E.U. vaksinerer sine innbyggere som om det gjaldt deres liv?»

Covid-19 er bare det første og mildeste støtet, mange flere er på vei. Det første støtet har krevd millioner av liv. De økende støtene vil kreve mange flere. Så lenge vi lar oss regjere av egoismen, vil livet straffe oss, og egoet vil ikke la oss få helsen tilbake. Gjennom det ene støtet etter det andre, vil menneskeheten kollapse under smertene til vi alle realiserer oss at vår virkelige fiende ikke er naturen, som påfører oss slike slag som Covid, men våre ego som ikke lar oss komme over dem enkelt og raskt.

McAuley foreslår mange grunner som kunne føre til en sånn fiasko, men jeg tror sannheten er enkel og grei: Det er en kamp ledet av intet annet enn store ego som ikke bryr seg om annet enn sin egen prestisje. Når har det vært enighet i den Europeiske Union? Aldri! Fra begynnelsen av har der ikke vært annet enn maktkamp, utnyttelse og neglisjering av medlemsstater som trenger hjelp. (Husk finanskrisen i Hellas i 2008, eller Italia under den første pandemibølgen.) Når dette kommer sammen med høyt-ravende uttalelser som «Å bygge et rettferdig og vel-fungerende samfunn er en politisk prioritet for den Europeiske Union,» for å sitere EU Science Hub, eller et skriv som EU kalte «Europeisk solidaritet i aksjon,» for å dokumentere (de få) eksempler på solidaritet i Europa når det gjelder å møte Covid-19 krisen, kan man ikke hjelpe for å føle en dyp mistillit til de europeiske lederes seriøsitet.

Jeg har sagt så ofte før: En organisasjon som er fundert på egoisme kan ikke vare, jo mer folk lider under dens innflytelse, vil de etter hvert bryte den ned. Alt EU-byråkratene klarer å gjøre, og her briljerer de, er å gjøre de rike og mektige menneskene på toppen enda mer rike og mer mektige.

«De skal så vind og høste storm,» sa profeten Hosea (8:9). Sannelig drepte denne hangen til fremmedgjøring og utnyttelse som har behersket EU fra begynnelsen av enhver mulighet til solidaritet, og nå koster den livet til flere tusen europeere hver dag mens alle de mer velfungerende land allerede kommer opp igjen etter pandemien. Når man ikke dyrker solidaritet, kan man ikke forvente å finne den i trengselstider.

Covid-19 er bare det første og mildeste støtet, mange flere er på vei. Det første støtet har krevd millioner av liv. De økende støtene vil kreve mange flere. Så lenge vi lar oss regjere av egoismen, vil livet straffe oss, og egoet vil ikke la oss få helsen tilbake. Gjennom det ene støtet etter det andre, vil menneskeheten kollapse under smertene til vi alle realiserer oss at vår virkelige fiende ikke er naturen, som påfører oss slike slag som Covid, men våre ego som ikke lar oss komme over dem enkelt og raskt.

Faktisk vil hvert slag hjelpe oss til enhet, vi vil oppnå en enhet mellom mennesker i samfunnet som vil sikre et godt liv for alle på planeten. Vi kan det allerede, men vi har ikke noe ønske om det, siden det ikke gir noen fortjeneste, og uten noen fordel for egoet er det heller ingen motivasjon for å utøve det. Samtidig er der så stor motivasjon for å hindre andre i å hjelpe menneskeheten at ingen heller vil få æren.

Ikke før vi lærer å skape sann solidaritet, vil vi kunne ha et godt liv her på planeten. Om det er fjerde bølge av Covid-19, ekstremvær som vi ikke har sett det til nå, eller et annet knep som naturen vil bruke, vil vi bli tvunget inn i stadig økende ubehageligheter til vi gir oss og frigjør oss fra våre ego.

Når egoet råtner

Min nye artikkel på LinkedIn “When the Ego Rots

Så lenge vi kan huske, har egoet vært vår samarbeidspartner. Det har tjent oss med store fremskritt. Vi kom ut av hulene, utviklet jordbruk og lærte å produsere vår egen mat, vi ble herrer over jorden og himmelen, nedkjempet epidemier og satte hver enkelt i stand til å kunne ha et liv som bare for et par hundre år siden kunne være for konger.

I de seneste tiår har egoet tatt over alt vi gjør, og våre relasjoner til andre er nå ikke bare basert på ønsket om å bygge oss selv opp, men i stor utstrekning, om ikke som oftest, på at det kan såre, fornedre eller til og med ødelegge andre. Når egoet begynner å rette seg inn mot ødeleggelse, da river det ned alt. Når dette skjer, er det på tide å si farvel til det før det drar oss inn i en ny verdenskrig.

Men så langt er vi ikke kommet. Samtidig som noen av oss nyter uforestillbar overflod, har andre det verre enn deres forfedre noen gang har hatt det; de dør som fluer uten mat, vann eller verdighet. Vi kunne ha bekjempet epidemiene, men det er som om vi selv har blitt en pest som angriper verden med bitterhet og avsky for våre medmennesker, for alt liv og for planeten vår. Egoet som har skaffet oss alt vi har, ser ut som om det har råtnet, og nå ødelegger det alt vi har oppnådd ved hjelp av det.

Så lenge vi bruker egoet til å vokse og utvikle oss, virker det til vår fordel. Vi har alltid brukt egoet ikke bare til utvikling, men også til å nedkjempe fiender og rivaler, men vi lot det ikke ta helt over. I de seneste tiår har egoet tatt over alt vi gjør, og våre relasjoner til andre er nå ikke bare basert på ønsket om å bygge oss selv opp, men i stor utstrekning, om ikke som oftest, på at det kan såre, fornedre eller til og med ødelegge andre. Når egoet begynner å rette seg inn mot ødeleggelse, da river det ned alt. Når dette skjer, er det på tide å si farvel til det før det drar oss inn i en ny verdenskrig.

Vi ser det ikke ennå, fremdeles tror vi at egoet er vår venn, men som alle foreldre sier til sine barn: «Hold deg borte fra dårlig selskap!» Egoet er nå blitt dårlig selskap, fordi det bare leter etter problemer, å kjempe mot alle og ødelegge alle, så vi må vende oss bort fra det, ellers vil det dra oss ned sammen med det.

Det finnes et alternativ: Veien framover er at vi tar hverandres hender og forener krefter. Egoet kan ikke tilfredsstilles på denne måten fordi vi ikke ønsker å ødelegge noen, men vi, i motsetning til våre ego, kommer til å vinne trygghet, glede og tillit til fremtiden. I dag kan bare et forenet samfunn leve og blomstre. Bare når mennesker fra forskjellig bakgrunn, tro og idesystemer gir hverandre hånden, kan de nå et levende og smidig samfunn som kan tilpasse seg til forhold som forandrer seg i verden. Når bare en eneste ideologi styrer, blir samfunnet fort rigid og skjørt, og det vil før eller senere kollapse. Se bare på hva som skjedde i Nazi Tyskland, det fascistiske Italia og den kommunistiske Sovjetunionen for å forstå at mangfold er nødvendig for å lykkes, og mangfold trives ikke der egoet regjerer. Det er på tide å ta egoet ned fra sin trone.

Å oppløse egoisme

Spørsmål: Hvordan blir man ikke redd for følelsen av å gå i oppløsning?

Svar: Hvis en føler seg veldig syk, er en klar til å gå i oppløsning uten frykt. Alle har slike øyeblikk der hvor en er klar til å forsvinne, ikke høre noe, ikke eksistere. 

Hvis vi øker viktigheten for spiritualitet, vil vi nå en tilstand der det er verdt å oppløse vår egoisme for å kunne oppnå spiritualitet. 

Fra Convention In Moldova “Day One” 9/6/19, Lesson 2, “To Become Ready to Be Influenced by the Society”

 

“Den Svenske ensomhet”

thumbs_laitman_564Meninger (Micael Widell): “Sverige er anerkjent for sitt sosiale sikkerhetsnett som gir sikkerhet i verdensklasse og fysisk komfort. Den svenske velferdsmodellen er kjent over hele verden.

“Institusjoner er bygget for å sikre at enkeltindividet alltid er uavhengig. Du trenger ikke være avhengig av en ektefelle, foreldre eller barn for din materielle trivsel. Så vi har bygget et samfunn der du ikke trenger noen andre til å støtte deg.

“Vårt unike materielle sikkerhetsnett tar vare på oss, så vi ikke trenger å ta vare på hverandre. Og når vi ikke trenger hverandre, slipper vi våre bånd og fellesskapsfølelsen.

“Sverige har den mest ensomme befolkningen på jorden. Halvparten av alle svensker bor alene. En fjerdedel dør alene. Dokumentarer viser folk i regjeringen som besøker hjem der noen døde for mange måneder eller år siden, uten at noen merker det. . .

“Hvis vi har råd til å være uavhengige av andre mennesker, ser det ut som om vi griper muligheten.  Vi initierer ikke kontakt med andre mennesker med mindre vi har en god grunn. Jo fattigere nabolaget, dess mer avhengig er folk av hverandre, og mer sosiale bånd finnes mellom naboer. . .

“Du kan ha materiell trygghet og velstand i et samfunn, eller du kan ha folk som er nær hverandre med rike sosiale liv og lykke som en konsekvens, men det virker ikke som om du kan ha begge på samme tid.”

Min kommentar: Det er slik det går når folk drømmer om å bygge kapitalistisk individualisme og deretter sosialistisk individualisme. Da når de slik en individualisme der ingen andre betyr noe for dem. Alle lever i isolasjon og har alt, og til slutt har de ingenting.

Egoet viser oss en blindvei i all dens herlighet og i alle varianter. Egoet spiser seg selv som en kreftcelle som fortærer på kroppen, og deretter selv dør fordi den ikke lenger har noe å spise på. Det samme gjelder for menneskeheten på jorden, menneskeheten ødelegger jorden og vil deretter dø.

Spørsmål: Hva sier Kabbala om ensomhet? Hvordan kan man takle og arbeide med det?

Svar: Det finnes ingen måte å gjøre det på. Vi kan kun godta metoden for korreksjon fra læren om kabbala, og realisere det onde i vår egoistiske natur som vi underlegge oss og adlyder blindt. Kun da vil folk bli i stand til å høre, å flytte over til en annen type eksistens og begynne å trives. Men det er bare i tilfellet at de ønsker å høre

En person må føle store lidelser om hva han har oppnådd og hvordan dette livet, til tross for sin mykhet og komfort, mangler formål og er meningsløst og tomt. I seg selv er livet døden. Det er ikke det at det leder til døden, men i sin nåværende form, er livet selve døden!

En person må føle at han ikke kan bli værende i dette livet, og at han må forlate det nå! Ikke om 10 til 20 år, men nettopp nå burde det være klart at han allerede er døende, til tross for sin tilsynelatende velvære.

Kun da vil folk akseptere metoden for integrert samhold i stedet for absolutt separasjon, å stige over individualisme og forlate dens fordeler. For dette må en person jobbe med seg selv internt i stedet for å lage stål og produsere biler. Det er ikke snakk om industri, men spesielt om å jobbe med seg selv og den muligheten en person har til å legge press på seg selv, å begynne med å forbinde seg i samhold med andre. Dette er ikke enkelt!

Fra KabTV’s “Samtaler med Michael Laitman” 10/31/16

Vennskap på internett er nok ikke så sterkt

thumbs_laitman_959I nyhetene (ria.ru): “Vennskap på internett er nok ikke så sterkt, fordi menneskelige følelser ikke kan erstattes med symboler, men kommunikasjon på Internett har rett til å eksistere som en kommunikasjonsmetode, ifølge russiske eksperter….”

“Nett vennskap, spesielt når ikke partene kjenner hverandre personlig, er farlig med sin upersonlighet.”

“En slik dialog er alltid assosiert med fristelsen til å bytte ut det virkelige livet med et virtuelt.  Samtalepartneren blir ikke lenger oppfattet som en levende person og blir en karakter. Som i et dataspill, er vi ikke redde for å skyte å drepe, og på internett, er vi ikke redde for å si stygge ting, stygge ting som vi ikke ville brukt i en virkelig samtale….”

“Vennskap – det er som en familie, det er glede, det er sorger, godt og dårlig humør, krangler og forsoning. Og når du har å gjøre med en person uten å kunne se eller kjenne ham i det hele tatt, er du ikke interessert i hans personlige liv. Jeg tror ikke at noen vil klage på sin partner eller arbeidsplass på internett; den typiske samtaler koker ned til “Hei, hvordan har du det?””

“I mellomtiden er psykolog Tatiana Popova i den veldedige stiftelsen “familie og barndom” sikker på at sosialisering med venner på Internett har sin rett til å eksistere.”

“Dette er en moderne form for kommunikasjon, akkurat som i det virkelige livet, kan forhold være virkelige og forhold på internett kan være et substitutt; i virkeligheten er det et visst forhold mellom disse vennene og bekjente, så også på Internett” – sier hun.

“Sein sier at ønsket om å ha mange venner i sosiale nettverk er mer som en konkurranse. “Hvis en person har mange venner på sosiale media, er han populær. Dette er verken vennskap ei heller enkel kommunikasjon””

“Iføge Alder, …”Må vi virkelig forstå hvor mange av disse menneskene du virkelig kjenner, hvor mange er klare til å hjelpe deg og hvor mange av dem vil hjelpe deg i en vanskelig situasjon,” – understreker eksperten.”

“Sein sier… “Selv kommunikasjon på telefonen er bedre enn internett. Med verbal kommunikasjon, når du hører tonefallet, er det en mer intim kontakt enn å korrespondere på internett….”

“Alder hevder at, det å fjerne din sosiale media konto kan være et bra verktøy for å vite hvem dine virkelige venner er og hverm som er virtuelle….

“Ifølge Seynova, er det unike med internettkommunikasjon at det gir en mulighet til å snakke ut. “Men det kommer ikke fra vennskap, men effekten av muligheten for å være uoppriktig, ved å hvite at de aldri kommer til å se hverandre…”

Svar: Menneskeheten går gjennom en periode der man gjenkjenner det onde i ens egoistiske natur, slik at den vil være i stand til å hate sin natur og gi helt opp. Hele vår sosiale evolusjon har bare vært for å stige til det neste nivået, til total gjensidig sammenkobling mellom alle mennesker, hvor den øvre verden og dets plan kan føles, hvilket betyr å nå Skaperens nivå.

Utviklingen av kommunikasjon i sosiale media framskynder prosessen og fører oss til den gjenkjennelse av hvor vitalt det er å føle hverandre dirkete, uten anstrengelse, som en kropp.

“10% av verdens befolkning lider av depresjon”

thumbs_laitman_532I nyhetene (cursorinfo.co.il): “Den 12. april ga verdens helseorganisasjon (WHO) ut en rapport om hvor mange mennesker som lider av depresjon i verden. I følge rapporten er en av ti depressiv på en eller annen måte..”

“Selv i dag er depresjon den nest største årsak til innleggelse på Amerikanske sykehus, i Sverige er det den største.”

“Det er anslått at innen 2020 vil depresjon være den største dødsårsaken. WHO merker seg at i dag utføres 45 til 60% av alle selvmord i verden, av depressive pasienter..”

Min kommentar: Vi har et begjær for glede. Men dette begjæret, kalt egoisme, vokser i oss hele tiden. Det tvinger oss framover og presser oss mot misnøye. I vår tid blir det vanskeligere og vanskeligere å finne glede. Derfor fortsetter depresjon og misnøye å vokse.

I framtiden vil gledene forsvinne og vi vil være ute av stand til å ha noen tilfredsstillelse. Så vil det komme en erkjennelse at vi må forandre vår natur: glede oss over å gi, isteden for å motta. Kabbalas visdom er utformet nettopp for dette.

Hva fører verden inn i en blindgate?

thumbs_Laitman_115_06Spørsmål: Dagens vitenskap har nådd sitt endepunkt. Har dette å gjøre med det faktum at videnskapsmenn utforsker verden gjennom sine fem sanser?

Svar: Vi har i dag nådd den maksimale utnyttelsen av egoet, slik at det bretter seg rundt seg selv. Det er som en Hydra (en mytologisk slange) som begynner å spise seg selv.

Derfor går alle videnskapsmenn, kunstnere, vårt samfunn, våre felles relasjoner og menneskeheten gradvis mot en slutt. Denne prosessen er ikke bare typisk for videnskapsmenn, men også for økonomien, handel og familien. Alt i verden er styrt av egoet som har gått inn i en blindgate og sluke seg selv.