Inlägg i kategori 'Gruppearbeid'

Ta tak i motstand sammen!

Spørsmål: Hvordan kan vi oppnå glede om det er indre og ytre motstand mot det i en tier-gruppe? Du kan forstå dette med tanken, men du er ennå ikke i stand til å heve deg over det og føle glede over hinderet i hjertet. Hvordan kan vi forholde oss til dette i vårt arbeid?

Svar: Jeg forstår for det første at vi ikke kan glede oss over hindringer. Dette er imidlertid fordi vi mangler støtte i gruppen.

Straks vi begynner å føle støtte fra gruppen, endrer tilstanden seg fra hindring til noe mer som en konkurranse: Hvordan kan jeg reise meg og komme over det? Dette hinderet blir da til glede for meg, som det er for idrettsutøvere.

Alt kommer an på støtten fra gruppen. Om jeg er alene med en eller annen hindring, da er det ikke bra! Jeg vil bruke mye tid på dette, hindringen vender stadig tilbake og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Jeg vil plage meg selv.

Vi må ta tak i hindringer sammen! Jeg må med en gang dukke inn i gruppen, forene deg med mine venner og se på vanskeligheten utfra samholdet med dem. Da vil det vanskelige kanskje ikke være der i det hele tatt, fordi jeg har kommet over det allerede sammen med gruppen.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/6/22, “Approaching the Creator Through the Network of Connections Between Us” Lesson 1

La lyset virke på oss

Spørsmål: Om jeg begynner å elske en venn som jeg hatet for et minutt siden, da tar det all kraft ut av meg. Hvordan forholder jeg meg til det?

Svar: Det finnes ingen måte å forholde seg til det på. Du kan ikke gjøre noe. Dette er virkningen av det øvre lyset som kan vende deg om slik som dette når som helst.

Og du må alltid holde retningen, hensikten, mot egenskapen å gi. Da vil du ikke ha noen problemer.

Du vil oppfatte alt veldig lett, du vil være glad i alle dine tilstander.

Spørsmål: Alt jeg har er bare egoisme, den stygge måten jeg forstår alt på. På hvilken basis bør jeg da bringe Skaperens storhet til gruppen?

Svar: På basis av konstant arbeid på deg selv. Basert på det faktum at din gruppe vil være til stede på timene og lære hele tiden, på denne måten vil du hele tiden bevege deg fremover.

Du vil ikke måtte forholde deg til alt på en gang, bare studere som vanlig. Vi har behov for å la lyset virke på oss, og det tar tid.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/8/22,
“Deriving the Greatness of the Goal from the Friends” Lesson 4

Basis for kabbalistisk metodologi

Spørsmål: Hva er et spirituelt kar? Hvordan knuses det? Hvordan kan vi legge bruddstykkene sammen i en tiergruppe?

Svar: La oss si at du hadde et godt forhold til noen, og så kom det til et brudd, dvs dere ble på en måte skilt fra hverandre, dere kan ikke lenger være sammen og dere har ikke lenger den kontakten dere hadde før. Dette er et eksempel på før og etter.

Prøv nå å se hvordan du kan gjenopprette de tidligere båndene over hat, hele veien til kjærlighet. Sånn virker det. Skaperen brøt vår relasjon, separerte oss og skapte avstand mellom oss for at vi skulle prøve å komme over denne avstanden, altså vende tilbake til den tidligere tilstanden av enhet, men 625 ganger sterkere.

Da vil det lille lyset vi en gang hadde bli multiplisert med fem, med fem igjen, og enda en gang med fem. Det blir 125 ganger større enn det lille lyset som hjelper oss nå. Det vil bli til Enhetens lys, Yechidah, som samler og forener oss.

Vi må gå gjennom alle disse stadiene. Det er det ingenting å frykte, det viktigste er prinsippet bak vårt arbeid. Den vanskeligste biten er første stadium. Så vil alt begynne å bevege seg, prinsippet er det samme.

Spørsmål: Eksakt hvor føler vi Skaperens eksistens, at han virkelig finnes, Skaperens hånd, når skjer det?

Svar: Dette føles i en persons hjerte som har et reelt ønske om å ha en hjertefølt kontakt med sin venn, med sin gruppe.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/9/22, “Asking the Creator to Fill the Place Between Us  Lesson 7

Stedet der vi forener oss med Skaperen

Spørsmål: Når det er Skaperen som tilintetgjør vår egoisme , da er det en svært smertefull tilstand. Hvordan kan vi oppnå evnen til å annullere vår egoisme selv? Er det mulig?

Svar: Det er umulig. Det eneste vi kan gjøre er å be Skaperen om å gjøre det. Vi er skapninger, og et skapt vesen er det som er blitt skapt og kan ikke forandre seg selv, ikke på noen måte.

Å virkelig be Skaperen om å gjøre det som er nødvendig er bare mulig i en gruppe som er i et system som den kan forene seg med Skaperen gjennom.

Vi forstår at om jeg vil samhandle med noen i vår teknologiske tid, må jeg handle ved hjelp av en slags kopling som vil bringe meg i kontakt med det stedet der jeg vil oppnå forbindelse med dem. Det vil si at det trengs et nettverk, en forening, en linje; kunnskap om hvordan man gjør det er nødvendig. Alt dette blir gjort gjennom gruppen.

En del av denne gruppen må vi skape, som Rabash og andre kabbalister sier. Disse prinsippene har vært kjent gjennom flere tusen år. Den andre delen blir skapt ovenfra, av Den Skapende Kraft, i forhold til våre anstrengelser. Dette er felles arbeid i en gruppe der vi begynner å møte Skaperen.

Når vi danner en gruppe og hele tiden prøver å gjøre den bedre, mer sammenflettet, hengiven og forbundet med hverandre og med det vi vil oppnå, da bygger vi oss selv og vår forbindelse med Skaperen, og Han forandrer oss. Det er slik vi handler.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/7/22, “Annulling before the Friends” Lesson 2

Be og spør

Spørsmål: Hvordan kan man anse seg selv som den minste når han føler at han er rettferdig og stolt i forhold til sine venner?

Svar: La ham be og spørre, og vise seg som liten for sine venner, gjennom en handling. Da vil han få anledning til å annullere for Skaperen.

I denne verden har han mulighet til å gjøre alt med gruppen for å være liten. Og han har mulighet til å be, å spørre Skaperen om hjelp til å annullere.

Spørsmål: Når jeg ser noen som større enn meg selv, da kan jeg bøye meg. Burde jeg derfor be om å se venner som store?

Svar: Du må se dem som store. Prøv å se noe helt spesielt i hver av dem.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/7/22, “Annulling before the Friends, Lesson 2

Dekk over med kjærlighet

Spørsmål: Om jeg befrir mine venner fra mine egne utilstrekkeligheter ved å løfte dem opp, hva må jeg gjøre deretter?

Svar: Om du skjuler dine utilstrekkeligheter fra dine venner, da stjeler du fra dem, for da har de ingenting å reise seg over.

Vår fremgang ligger i det faktum at etter at vi har sett andres negative kvaliteter, da reiser jeg meg over dem. Det betyr at da begynner jeg å evaluere mine venner ikke negativt, men positivt.

Dette betyr at jeg reiser meg over din egoisme. Når du ser en venn på en negativ måte, da må du nå et stadium der disse negative kvalitetene viser seg å være positive. For det er skrevet: «Kjærlighet vil dekke over alle forbrytelser.» Forbrytelsene er der fremdeles, og jeg dekker over dem med kjærlighet.

Dette er det eneste. Hvor negative vi enn måtte være, så kan vi knyttes positivt til hverandre. Dette er måten vi må lære å arbeide på.

Spørsmål: Men om jeg løfter mine venner og ser dem i full perfeksjon, hvor blir det da av det jeg så først, når jeg har lagt til mine kvaliteter?

Svar: Det blir der. Ingenting forsvinner. Alle dine negative meninger om dine venner og dine egne ønsker og tanker finnes alle i vår felles skål. De negative og de positive delene vil fremdeles virke sammen der som i symbiose.

Spørsmål: Og om jeg ikke skjuler min negativitet, da har de ingenting å rettferdiggjøre i meg?

Svar: Vi bør tenke på enhet, kjærlighet og gode relasjoner, hvordan man kan pode dette inn i hver og en. Vi bør ikke eksponere vår egoisme, men om den blir tydelig for alle andre, er det et annet problem. Kanskje er det deres problem at de føler slik, da burde de arbeide med seg selv. Vi må være et eksempel. Dette er allerede felles arbeid.

Fra den International Convention “Rising Above Ourselves” 1/8/22, “Deriving the Greatness of the Goal from the Friends” Lesson 4

Alle dømmer i henhold til sin korrupsjon

Spørsmål: Det finnes en regel i en kabbalistisk gruppe, alle er perfekte unntatt meg. Kommer dette fra hva som står skrevet i Talmud, at alle dømmer i henhold til sin korrupsjon? 

Må jeg forberede meg på forhånd at hvis jeg ser negative kvaliteter i mine venner, må jeg forstå at de finnes i meg? Dette er ganske rart, og mot vår natur!

Svar: Det er mot vår natur helt til vi til-trekker oss det øvre lyset, som justerer oss.

Med andre ord må jeg nå en tilstand ved hjelp av det øvre lyset, der jeg vil føle at alt det negative jeg ser utenfor meg selv, bare er en demonstrasjon av mine korrupte kvaliteter som jeg må korrigerer mens de gradvis dukker opp i meg. Det finnes fortsatt millioner av frastøtende egenskaper i meg, men kun de jeg kan korrigere nå, blir vist til meg.

Spørsmål: Men hvordan skjer det? Jeg kan tross alt se at jeg ikke kan gjøre det!

Svar: Det er bra.

Av primær betydning i kabbala er motsetningene som avsløres mellom mennesket og hans egoisme, det er mellom den høyre og venstre linjen, mellom hva som er ekte og hva som er ønsket. Når jeg ser i andre det som er ubehagelig for meg, må jeg forstå at jeg dømmer kun i henhold til min egen korrupsjon. 

Det er derfor jeg må tenke, spørre og be for min korrigering. 

Fra KabTVs “Fundamentals of Kabbalah,” 12/25/18

 

Fang bildet av skaperen

Spørsmål: Hva betyr det å føle skaperen gjennom gruppen? Hvordan skjer det?

Svar: Hvis jeg ikke er inkludert i gruppen, kan jeg heller ikke føle skaperen. Jeg er kun en liten parameter. For å kunne føle skaperen må det være ni andre parametere i tillegg til meg, og da har vi en modell som kalles HaVaYaH (navnet til skaperen) 

Derfor må jeg være i samhold med ni venner. Uansett hvilken tilstand vi befinner oss i, må vi prøve å beholde samholdet med hverandre, slik at vi, om en lokalisator prøver å oppdage mellom oss tilstander som vil fange bilder av skaperen.  

Dette vil kun skje om vi annullerer oss selv foran hverandre, prøver å hjelpe hverandre og er bundet sammen gjennom et felles ansvar (gjensidig garanti) og er i samhold, i union (Brit.)

Dette er de samme forholdene Rabash foreskriver for oss. Hvis vi er mer eller mindre rettet og fokusert mot dem, og prøver å fokusere på å observere dem, da er dette alt vi trenger for å fullstendig  fange skaperen. ]

Fra en Kabbalaleksjon i Russland, 2/12/19

Spirituell praksis

Spørsmål: Hva kreves for sjelens utvikling? Hvordan oppstår prosessen? Hvordan kan man forstå og føle at man er på riktig vei?

Svar: Kun en ting er nødvendig for å utvikle sjelen, begynne utviklingen ved å trekke nærmere andre. For å gjøre det utvikler vi små grupper som kalles “ti” da det er ønskelig at gruppen består av 10 personer, men det kan også være færre. Ved å komme nærmere hverandre i ti, begynner folk å føle visse spirituelle lover som opererer i den.  

Dette er en veldig interessant tilstand. Vi kan lage av oss selv et laboratorium der vi kan  føles oss selv under påvirkningen av en spirituell kraft, eller naturen/skaperen. 

Så mens vi begynner å komme nærmere hverandre, begynner vi å føle hvordan skaperen/naturen manifesteres mellom oss, når vi beveger oss bort fra hverandre kan vi føle hvordan han distanserer seg fra oss. Skaperen er i sentrum av denne lille gruppen, og det er slik vi kan definere, tydeliggjøre og avsløre han. Denne tilstanden kommer ikke umiddelbart, vi må nærme oss den. Gi det et forsøk.

Ved å bygge forbindelse mellom oss, til tross for den egoistiske kraften som dytter oss fra hverandre, vil vi begynne å føle dette. Det er tilnærmingen overfor avvisning som skaper en følelse av åpenbaringen av “noe” i oss. Dette «noe» vil være forløperen for oppnåelse av skaperen. Det er ganske komplisert og kommer ikke umiddelbart, men er nettopp hva laboratoriet vårt er i praksis.

 

Fra Kabbala Leksjon på Russisk 7/7/19

La oss stige opp uten nedturer

thumbs_laitman_608_01“Hva er konseptet med å lide, i arbeidet,” Rabash: Hva kan en person gjøre for å unngå å få en nedtur, kalt “lidelse,” når han føler han er langt vekk fra Skaperen….Hvordan kan det være en virkelighet der man ikke behøver å falle ned til en tilstand av ydmykhet? Rådet for dette er når en person tar tak i seg selv og gjennom sine tanker og begjær ser han fortsatt at han er langt fra å holde fast ved Skaperen. Det betyr at selv under en oppstigning tar ham tak i seg selv og begynner å føle sine mangler. Så det er klart at han ikke behøver å falle fra denne tilstanden fordi han ble gitt ydmykende tanker inntil han føler han er i en annen tilstand. Så selv under en oppstigning, begynner han allerede å søke etter råd om hvordan man kan stige opp et nivå.

Hvis vi begynner vår vei nedenfra og opp fra en liten mangel, fra å mangle punktet i hjertet. Mangelen i dette punktet gir ikke en person noen retning, og han har ingen kraft, for dette er bare et punkt. Jeg fortsetter mot noe, men jeg vet ikke akkurat mot hva. Men når jeg blir ført til en gruppe, begynner mitt begjær å ta form. Jeg begynner allerede å vite hva jeg skal ønske meg, og i hvilken retning. Noen få år går før jeg til slutt forstår at denne søknen må rettes mot forbindelse, og ikke bare mot en høyere kraft.

Jeg er allerede klar over at den høyere kraften ikke finnes et sted der i himmelen, men at den avdekkes i meg: det er kraften i giverglede og kjærlighet som fyller hele den øvre virkelighet. Hvis jeg erverver egenskapene giverglede og kjærlighet, som jeg føler den øvre kraften med, den høyere dimensjonen og den øvre verden.

Det går en stund før denne tilnærmelsen vil stabilisere seg i en person. Og denne tiden går ikke uten å sette spor. Store forandringer skjer hele tiden, og der kreves mye tid. Akkurat som i vår verden, er perioden for å stabilisere mineralriket, skapelsen av universet, den lengste, og tok milliarder av år. Planteriket ble stabilisert raskere, dyreriket ble stabilisert enda raskere og det menneskelige nivået vil stabiliseres veldig raskt i forhold til de forrige nivåer

Så vi gikk gjennom tusener av år med vanlige fysisk eksistens og gjennom et mangfold av inkarnasjoner. Og når vi endelig blir skjenket en Itaruta de La’ila (oppvåkning fra oven) som resulterer i en oppvåkning av punktet i hjertet i oss, så har denne hendelsen allerede pågått i årevis. På tross av alt, tok det mange år.

Fra det øyeblikket, er jeg allerede vist målet og vet hvordan jeg skal gå mot det. Jeg kommer til en gruppe, finner en lærer og bøker. Jeg innser at dette er meningen med det menneskelige livet i denne verden, som jeg endelig har blitt bragt til etter så mange inkarnasjoner, for å kunne implementere målet som er å komme til et slags resultat i mitt liv, uten å sløse det bort forgjeves. Her er jeg allerede gitt valgfrihet, nemlig å gå Toraens vei eller lidelsens vei.

Lidelsens vei er når et ubevisst begjær i meg vekkes, og jeg begynner å forstå hvorfor jeg føler meg dårlig. Tiden går til jeg finner grunnen til det onde, får klarhet i hvordan man korrigere og omgjør det til godhet. Beitos vei (i sin tid) er veldig lang og inkluderer i seg mange nivåer. Med metoden Achishena (Jeg vil fremskynde) på lysets vei, vil tiden akselerere. Jeg må selv søke etter svakheter, midlene for å avansere.

Jeg kan stimulere framgang i miljøet. Hovedsaken er at dette dyttet mot avansement først stabiliserer meg i den riktige retning, og jeg vet hva jeg ser etter. Det er alltid nødvendig å søke etter svakheter på karakteristikken av giverglede og kjærlighet, for forbindelse, enhet og Arvut (gjensidig garanti), for å holde fast i den øvre kraft, som betyr kjærlighet til andre

Hvis jeg søker etter mangler som disse, er jeg ikke lenger i et slags punkt, med et enkelt begjær, som ikke har noen retning. Isteden vet jeg allerede målet jeg må nå.