Inlägg i kategori 'Nye publikasjoner'

Det som virkelig gjør livet meningsfullt

Min nye artikkel på Linkedin “What Really Makes Life Meaningful

Vi står opp, begynner dagen, gjør barna klar for skolen, eller går til arbeidet om vi er alene. Dagen passerer i en fart. Etterpå går vi slitne hjem og faller sammen til neste morgen slik at vi er i stand til å begynne igjen neste dag. Er det dette som gir livet mening? Det er akkurat hva en ny global studie har undersøkt. 39% av dem som svarte sa at familien var den viktigste kilden til meningen med livet, sammenlignet med 2% som fant mening i tro og spiritualitet.

I følge en nylig utført studie ledet av Pew Research Center blant 19000 voksne mennesker i 17 utviklede land rundt om i verden er familien, karrieren og finansielt velvære de viktigste faktorene i en persons liv.

Det er ikke overraskende at familien er den viktigste kilden til tilfredshet. Familie spiller den viktigste og den mest direkte rollen i en persons utvikling, og den er den nærmeste og den mest innflytelsesrike kretsen om ham. De andre sirklene man kan tegne rundt en person er også innflytelsesrike og fyller tiden med kvalitet, men de er fjernere, mindre stabile, de kan endre seg fra den ene dagen til den andre. Man kan skifte jobb, venner, eller stedet der man søker underholdning, men ikke familien. På tross av vanskeligheter som man måtte oppleve, er personen avhengig av og forbundet med familien. Derfor er den så viktig.

Etter to år med COVID-19, kunne man forvente at mennesker ville spørre mer etter meningen med livet, og derfor være med tiltrukket av spiritualitet. Likevel er  menneskene egentlig ikke særlig ettertenksomme eller kontemplative rundt den globale epidemien. Snarere føler folk seg undertrykket fordi de ikke kan reise fritt utenlands eller for at de må bære masker og for å måtte ta ekstra vaksiner for å forhindre spredning av viruset, og i tillegg kommer en rekke tyngende restriksjoner.

Overalt har vi likevel lært oss å leve med smitten.  Snart vil menneskeheten også glemme den nye varianten som har invadert våre liv. Vår menneskelige natur er villig til å motta med glede og nytelse for oss selv og bare for oss selv. Denne egoistiske naturen vokser fra en dag til den neste, blir stiv og tykk, så sofistikert og kunnskapsrik at personen ikke blir imponert av noen ting mer. Vi blir konstant bombardert med informasjon om kriger, sultende menneske-mengder og nye virusvarianter, men før vi opplever en slik realitet med alle våre sanser, tror vi ikke på at det skjer og utfører ingen handling for å endre på noe.

Likevel kan jeg ikke si at coronaviruset ikke har virket inn på oss. Det har avdekket for oss hvor sterkt vi er avhengige av hverandre siden vi er en liten global landsby.

Men i kommunikasjons-nettverket oss imellom er vi fremdeles likegyldige og løsrevne fra hverandre. Derfor er det naturlig at egoismen vil bli sterkere. Flere globale slag vil komme, til vi realiserer oss at bare når vi føler oss som en familie, med felles ansvar for hverandre, vil vi bli i stand til å trives.

Vi vil oppleve våre liv som meningsfulle bare gjennom vår tette menneskelige forening. Om vi skulle forme samfunnet med en ideell familie som mønster, ville vi forbedre våre liv, vi ville skape oss en god, varm og vennlig atmosfære. Vi ville skape et godt miljø som ville omfavne oss som en kjærlig mor. Jo mer vi forener oss emosjonelt, jo mer vil vi føle styrken i det å være forenet, den høye kraften fra naturen, en givende og kjærlig egenskap, en god og velvillig kraft. Om vi bare holder oss til naturens kvaliteter og hensikter, vil vi oppdage meningen med livet, både kroppslig og åndelig, en full og hel tilfredsstillelse.

Mirakelet som vi feirer med Hanukka

Min nye artikkel på Linkedin“The Miracle We Celebrate on Hanukkah

 

 

Alle jødiske fester har en dyp åndelig betydning. Hanukka er intet unntak. Med Hanukka feirer vi mirakelet som skjedde med Makkabeerne. De overvant det mektige Seleusidiske riket og deres allierte, de Hellenistiske jødene. Etter deres seier renset de det plyndrede tempelet og fant akkurat nok olje til å tenne sin Menora for en dag. Men, se, oljen varte i i åtte dager. I løpet av den tiden hadde Makkabeerne produsert mer olje og lysene på Menoraen kunne brenne videre.

Likevel overser vi i all festiviteten et sentralt budskap i Hanukka. Lysene på Menoraen symboliserer kampen vi har mot våre ego, vårt hat mot andre. De brennende lysene symboliserer vår seier ved å bruke selv våre mest bedervede ønsker til andres fordel.

Tradisjonelt består et lys av tre elementer:

1) Oljen som fungerer som brennstoff.

2)Veken, tråden som dyppes ned i oljen og fører den frem til enden på veken

og3)Ilden som bruker både veken og oljen (i hovedsak den siste) for å brenne.

RABASH, min lærer, forklarer at oljen er som en pøl av onde tanker og hensikter mot andre. Veken er en eneste tanke som kommer ut av denne pølen. Mirakelet skjer når vi bestemmer at vi ikke ønsker å følge våre korrupte hensikter, men heller utvikle kjærlighet for andre.

Om vi lykkes er det som å tenne flammen, og det er å anse som et mirakel. Flammen trenger hele tiden tilførsel av onde tanker, ellers vil den ikke ha noen tanker å brenne, å heve seg over, derfor er onde tanker nødvendige. Gitt mengden av selvopptatthet, trengs det virkelig et mirakel for at vi skal kunne heve oss over vår ondskap og vende onde tanker om til gode tanker om andre.

Et enda større mirakel er det når denne transformasjonen ikke kommer til  i en enkelt person, men i en hel nasjon. Israels folk bygget sin nasjonalitet nettopp ved å utføre dette mirakelet da de lovet å elske hverandre som seg selv.

I dag trenger vi et enda større mirakel. Med hele verden sammenkoplet og alle nasjoner engasjert i stadige maktkamper, er mirakelet vi trenger at hele verden kan heve seg over hat og mistenksomhet og bruke det til brennstoff, som olje, til å tenne kjærlighetens flamme.

Fortellingene om det jødiske folk er ikke historier om folk som levde i gammel tid. De er til å lære av for alle mennesker. Den jødiske nasjon ble formet av folk som kom fra overalt i den gamle verden. Da er det bare naturlig at deres skrifter skulle tilhøre ikke bare dem selv, men fremfor alt nasjonene de egentlig kom fra.

Unionen som våre forfedre oppnådde var en forgjenger for et program som hele verden i dag må forbinde seg med. Jo mer vi skyr idéen om å heve oss over hat og velter oss i vår felles motvilje, jo mer vil vi rystes når vi til slutt forstår at vi ikke har noe valg, men vil tvinges til å endre vår holdning til andre, nettopp slik våre forfedre gjorde i sin tid.

Penger kan ikke mate de menneskene som egoet sulter

Min nye artikkel på Linkedin Money Can’t Feed the People that the Ego Starves

David Beasley, utøvende direktør for FNs Verdens Matvareprogram sa at milliardærene “Må komme på banen nå, på en engangsbasis,” og donere 6 milliander dollar for å redde 42 millioner mennesker “som kommer til å dø om vi ikke når ut til dem.” Han sa også “ Jeg ber dem ikke gjøre dette hver dag, hver uke, hvert år; vi har en engangskrise, en riktig storm av konflikter, klimaforandringer og Covid.” Om Beasley mener dette er en engangskrise og at seks milliarder vil fjerne sulten i verden, så er han sannsynligvis den eneste. Sult finnes ikke av de grunnene som han nevner, men på grunn av menneskelig selviskhet, og ingen pengesum er stor nok til å mate folket som egoet sulter.

Sult eksisterer ikke av de grunnene som han nevner, men på grunn av menneskelig selviskhet, og ingen pengesum er stor nok til å mate folket som egoet sulter.

Heller ikke vil penger tilfredsstille egoet. Tvert imot vil penger bare gjøre problemet verre fordi de går i lommene på feil mennesker. Disse blir bare grådigere, mens de som hadde kunnet bruke pengene godt ser lite til dem. Om vi tror at vi kan løse hungerskrisen med bare penger, da vil hungersnøden bare øke og mange flere kommer til å dø.

Jeg tror faktisk at vår praksis med å bekjempe symptomene heller enn selve grunnen til sykdom vil gjøre ting så alvorlige at det vil være bedre for oss å ikke gjennomleve de tidene. Der vil være overflod, og samtidig akutt mangel på basisvarer som brød og vann. Folk vil ha det forferdelig.

Du vil se hele bataljoner beskytte mat mens andre sulter like ved. Det vil ikke gjøres i hemmelighet, men helt åpenlyst, du vil se det i nyhetsbildet. De som har nok vil si at de er lei seg for dem som sulter, men de vil ikke løfte en finger.

Egoet vil aldri la oss føle oss tilfredsstilt. Det vil alltid få oss til å føle oss tomme, hvor rike vi enn måtte være. Selv om vi nekter alle mennesker i verden de mest basale nødvendigheter og beholder dem for oss selv, vil vi fremdeles føle at vi mangler noe.

Det eneste gode med våre ego er å forstå at de leder oss ut i selvødeleggelse. De lærer oss at så lenge vi bare fokuserer på oss selv, vil vi ikke føle oss tilfredse. Med en gang vi lærer dette, vil det drive oss til å løfte oss over vår selvopptatthet.

Noe annet som egoet lærer oss er at vi er avhengige av hverandre. Vi kan ikke føle oss rike om vi ikke sammenligner oss med andre som er fattigere enn oss. Vi kan ikke få det vi ønsker oss om ikke noen bringer det til oss. Med andre ord, vi kan ikke leve, og vi kan ikke evaluere oss selv uten andre mennesker rundt oss.

Siden vi ikke blir kvitt egoismen, fordi den er vår kjerne, vi må lære den opp til verdier som samarbeid og omtanke. Når våre ego lærer at det er til deres beste å være omtenksomme, vil de gjøre oss i stand til å nyte uselviske gleder og vi vil slutte med å ydmyke andre mennesker og ødelegge vårt miljø, slik vi så gjerne gjør nå (om vi innrømmer det for oss selv eller ikke).

Vi kan finne glede i samhørighet og omtanke bare om vi gir opp å prøve å tilfredsstille vårt ego. Dette kan vi komme frem til ved å se hva våre ego har gjort mot oss og verden rundt oss, eller vi kan komme frem til det gjennom å vente på at katastrofene vil ramme oss personlig. Den første måten er raskest, lettest og tryggest. Jeg håper vi velger den før vi opplever egoismens ulemper direkte på kroppen.

Klimakonferansen i Glasgow forandrer ingenting

Min nye artikkel på Linkedin “Glasgow Climate Change Conference Changes Nothing

Mens verden forbereder seg til konferansen om klimaendringer i Glasgow, viser stadig mer data at menneskelige anstrengelser, som man antar at det har vært, ikke har være tilstrekkelige, for å si det mildt. Mens verdens ledere har spredt om seg med deklarasjoner om minskede utslipp av drivhusgasser, viser realitetene det motsatte. FNs rapport om produksjons-gapet sporer forskjellen mellom myndighetenes planer om produksjon av fossile drivstoff og det som virkelig produseres. I år viser rapportene at “på tross av økte klima-ambisjoner og intensjoner om netto-null, planlegger regjerningene å produsere mer enn dobbel mengde fossilt brennstoff i 2030, sammenlignet med det som må til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader Celsius (2,7 grader Fahrenheit). “

Men selv om regjerninger ikke hadde til hensikt å nå egne forpliktelser, så ville ikke en gang disse ha reversert klimaforandringene. Når vi sammenligner mengden av drivhusgasser produsert av mennesker med den mengden som slippes ut ved vulkansk aktivitet, skogbranner og økt nedsmelting av permafrosten i Alaska, Grønland, Canada og Sibir, blir det klart at naturen går mot en rask klimaforandring uten vår “hjelp.”

Klimaforandring er ikke den eneste krisen som menneskeheten står overfor. Det er også kriser på alle områder av menneskelig engasjement: Internasjonale spenninger øker, religiøs ekstremisme øker, spenninger som angår rase og kultur deler land innenfra, og den globale økonomien vipper på kanten av stagflasjon. Om ikke dette er nok, forhindrer det standhaftige coronaviruset fremdeles liv og økonomisk bedring over hele verden. Næringskjeder bryter sammen, det leder til mangel på gass, mat og andre ressurser og naturkatastrofer blir mer intense, både hva gjelder hyppighet og heftighet på grunn av klimaforandringer. Helt klart vil vi måtte slutte å fokusere på spesifikke problemer, og begynne å tenke systematisk.

Vår verden er som en pyramide. Som basis har vi det mineralske nivået. Ovenfor finner vi floraen, over det er faunaen, og mennesket står på toppen. Vi hører ikke til dyreriket, for selv om våre kropper ligner andre primaters, så har vi evnen til å reflektere over vår fortid og fremtid, og vi er i stand til å legge langsiktige planer for oss selv og for planeten.

På tross av vår tenkning, så er vi ikke “over” systemet, vi er en del av det. Vi virker inn på stadiene under oss. Det er derfor feilfunksjon på toppen, på det menneskelige stadiet “drypper ned” på hele pyramiden og ødelegger også resten av den.

Nå er det lett å se at det rett og slett er mennesket som er problemet. Siden problemene omfatter ethvert område av menneskelig engasjement, er det klart at å dempe giftige utslipp vil ikke løse noe. Vil vi endre verden, må vi først endre menneskene.

Når vi ser nærmere på menneskeheten blir det tydelig at hver person har unike evner og trekk. I seg selv er disse karakteristiske egenskapene ikke problemer, men fordeler. Mangfoldet i menneskelige tanker, tilnærminger, kulturer, idéer og livsanskuelser danner en vev der trådene går sammen til en kraftfull enhet, som teoretisk kunne få til hva som helst. Derfor er det ikke folk som er problemet, men hvordan de innordner seg i forhold til hverandre.

For tiden prøver trådene i veven å ødelegge hverandre. I stedet for å styrke, støtte og gjøre hverandre modige, konkurrerer vi om makt og styrke. I stedet for å arbeide for å gjøre veven så sterk og vakker som mulig, prøver vi å være den sterkeste tråden i duken. Er det rart at vi blir utmattet? Er det underlig at vi blir syke av de endeløse kampene og de onde hensiktene som omgir oss? Er det underlig at depresjon er den mest vanlige sykdommen i vår tid? Og til slutt, er det underlig at vår verden, vårt eneste hjem er ødelagt? Nå tror jeg vi vet hva vi virkelig trenger å fokusere på om vi vil klare å redde planeten vår.

 

“Er evolusjonen virkelig tilfeldig?”

Michael Laitman, på Quora: Is evolution truly random?

Evolusjonen er  ikke tilfeldig. Om vi oppfatter noe som tilfeldig i naturen, så er det bare fordi det ser ut slik for oss, fordi vi mangler forståelsen av hvordan naturen virkelig opererer. Naturens lover er veldig klart definert. Ingenting i historien skjer ved en slump, og ingenting skjer tilfeldig i dag heller.

Evolusjonens drivkraft er en konstant vekst av en drift på fem nivåer: Ubesjelet, vegetativt, animalsk og menneskelig nivå. Prosessen vi nå opplever av økende globalisering skjer på grunn av at disse drivkreftene nå når et metningspunkt. Fra en lineær utvikling kunne vi alltid finne nye løsninger innenfor våre begjær. Nå har vi nådd et stadium der vi blir stadig mer sirkulære, det vil si globalt sammenkoplet med alle og avhengige av alt.

Når vi forstår kreftene som virker på vår evolusjon, da kan vi forstå hva som trengs for en videre utvikling, enten på en smertefull, eller på en harmonisk måte. Den smertefulle veien går via økende kriser, og den fører til en reduksjon av den menneskelige befolkning. Den harmoniske veien fører til implementering av en samholdsberikende oppdragelse, basert på å avdekke for menneskene .den virkelige verden  og naturen vi lever i.

I vår tid klarer vi ikke å oppfatte mye av det som er omkring oss, og vi har ingen aning om de kreftene som virker på oss. Vi vet ikke hva vi vil ønske og tenke i neste øyeblikk. Plutselig kommer en tanke eller et ønske til syne, hvor kommer det fra? Det kommer fra den hemmelige, skjulte del av virkeligheten som vi må avdekke. Visdommen om Kabbalah er en metode, den blir kalt “Den hemmelige vitenskap,” den lar oss avdekke denne skjulte del av virkeligheten.

Når vi oppfatter hele systemet, relasjonene oss imellom på det menneskelige nivå og også på de andre naturnivåene, da begynner vi å tenke og handle med naturen på en balansert og harmonisk måte. Vi skifter til en positiv retning for evolusjonen.

Basert på en samtale med Kabbalist Dr. Michael Laitman, “Close Up.” Written/edited by students of Kabbalist Dr. Michael Laitman.

Medias innvirkning på oss- En deprimerende historie

Min nye artikkel på Linkedin: “The Impact of the Media on Us – a Depressing Story

En omfattende undersøkelse om depresjon publisert av Oxford University research center “Our world in Data” viser at depresjon er en svært komplisert tilstand. I følge redaktørene av undersøkelsen “opplever folk med depresjon ulike symptomer med ulike grader av alvorlighet, til ulike tider i livet, med episoder med ulik varighet.” Verre er at folk som ikke er diagnostisert med depresjon lider av depresjonssymtomer. Enda verre er at undersøkelsen viste at depresjon er en paraplytilstand som omfatter undertyper, og at generelt flere mennesker lider av depresjon eller symptomer på depresjon enn dem som ikke gjør det.

Mens undersøkelsen er viktig fordi den illustrerer utbredelsen av depresjon, så svarer den ikke på, prøver ikke på det en gang å svare på det viktigste spørsmålet: Hvorfor finnes depresjon?

Ettersom vi utvikler oss fra generasjon til generasjon, får vi stadig vite mer om verden vi lever i og hvordan den setter oss under press. Et resultat av dette er at vi blir deprimerte. Media for sin del kunne ha tegnet et balansert bilde av verden, men velger i stedet å forverre våre depresjoner gjennom å understreke det negative og det plagsomme i verden. Ved å utdype vår svakhet og vår sårbarhet, øker de vår depresjon.

De dårlige nyhetene som media konstant legger fram er ikke de eneste nyhetene som det er verdt å vite om. Om alt de presenterer er ondskap, vold og svindel, uten å tilby løsninger på disse plagene, hvilket håp presenterer de da for sine brukere? De oppdrar oss til å hate, mistro og isolere oss fra andre. Er det underlig at vi er deprimerte i en sånn tilstand?

Gjennom alle sine kanaler er media menneskehetens primære oppdrager. Den former og tilpasser oss til det den vil ved å vise oss det de til enhver tid har interesse av, og skjule det som ikke passer inn. Derfor er det som skjer i menneskeheten i dag først og fremst et direkte resultat av media.

Vi bør ikke lure oss selv. Nyhetene vi ser, historiene vi leser og ser og informasjonen som siver inn gjennom telefonen og datamaskinene våre er alle funnet og manipulert for å få oss til å føle oss elendige og hjelpeløse. På denne måten strammer media grepet de har på oss, og det er dette de er ute etter.

Når vi er deprimerte kjøper vi mer for å kompensere for vår nedstemthet. Når vi er deprimerte tar vi medisiner, vi bruker rusmidler og vi gjør ting for å lette på dysterheten. Slike handlinger kan bringe oss penger, makt og de kan gjøre oss avhengige, og det er det de vil.

Folk kan bare være lykkelige når de har håp. Om de vet at morgendagen blir bedre enn i dag, at barna deres får et bedre, lettere, rikere og sunnere liv enn i deres, da har de grunn til optimisme og glede.

Dessverre reflekterer media vår natur, vår egoistiske disposisjon. Det er skrevet: ”Tilbøyeligheten i menneskenes hjerte er ond fra ungdommen av.” (Gen.8:21). Så lenge vi er onde innenfra, vil vi ikke skape mediekanaler som gir oss håp.

Siden vi er råtne innenfra, siden vi ønsker makt, penger og alle ting som vi beskylder media for, så hjelper det oss ikke om vi skroter dem og lager nye kanaler i stedet. De ville  utvikle seg til å ligne dem vi har i dag. Det er egentlig ikke deres feil at de er som de er. De reflekterer våre indre selv.

Om vi virkelig vil forandre media, må vi forandre oss selv. Da kan vi skape alternative utviklende kanaler som vil gi håp ved å oppmuntre til omsorg og felles ansvar, og styrke våre samfunn.

Om vi fostrer samhold og solidaritet i våre samfunn og byer, da vil vi kunne fortrenge negativ innflytelse fra media og forandre oss innenfra. Om vi forandrer oss, vil media ikke ha annet valg enn å følge med. Tross alt er de avhengige av våre hensikter på samme måte som vi blir påvirket av deres budskap. Om vi ønsker å ta inn positive budskap, så vil de presentereslike budskap for oss. Vi vil motta disse nyhetene i våre enheter og som et resultat av dette vil virkeligheten endre seg til det bedre.

Sukkot: Et dekke av fred for hele verden

Min nye artikkel på Linkedin “Sukkot: A Covering of Peace for the Entire World

Høytiden Sukkot (Tabernakelfesten) er en viktig og gledelig tradisjon som representerer er åndelig opptur. Den sanne mening med denne festen er å bygge en ny realitet med gjensidig forståelse og støtte – en fredens hytte – med hjelp av den positive kraften vi genererer ved å holde sammen.

I våre dager – når splittelse er felles nevner blant familier, i samfunn, mellom land – er prinsippet for denne feiringen særlig relevant.

Denne festen er også kalt “Høstfest,” fordi den feirer den årlige samlingen i forbindelse med innhøstningen. Det er skrevet “På den femtende dag i den syvende måned, når dere samles om det jorden gir, da skal dere feire Herrens fest i syv dager.” (Leviticus 23:39)

Fra et spirituelt perspektiv symboliserer Sukkot en vakker prosess av indre endring. Vanligvis feirer man denne festen i en for anledningen bygget hytte, den kalles Sukkah. Taket kalles Schach, og det er laget av “avfall etter innhøstning av korn og vindruer.”

Halm og kvister representerer det vi kaster vekk og regner for mindre viktig. Vi løfter verdier som å gi, å ta vare på, empati, solidaritet, ansvar for hverandre opp over hodene våre som det mest verdifulle og viktige som finnes, som et beskyttende tak som lager skygge mot den brennende solen. Som nevnt i Høysangen: “Jeg satte meg ned under hans skygge med stor glede…”

Å lage et tak, særlig av det som man vanligvis kaster bort, om til et dekke over denne festhytten betyr at vi ar til hensikt å søke indre verdier og transformere oss fra selvsentrerte individer til mennesker som bryr seg og tar vare på hverandre. Det er nettopp disse idealene som er viktige i dag, for å minske det rasende sinnet som spres over våre dagligliv.

Sukkot er et rop til oss om å gå ut av våre komfortable egoistiske “hjem”, det vil si vår egenkjærlighet, og bygge en ny struktur, en løvhytte, som et symbol på den nye verden som vi kan skape om vi tilegner oss kvaliteter som å gi og broderlighet, essensielle kvaliteter for å kunne skape et solid og bærekraftig samfunn som alle kan ha glede av.

Hva står i veien for at vi kan skape et godt liv for alle, også for oss selv? Det er ingen andre enn det menneskelige ego – ønsket om å nyte på bekostning av andre. Som en del av menneskenes naturlige evolusjon har egoet vokst til forferdelige proporsjoner, mens naturen forventer av oss at vi holder dens grunnleggende lov om balanse på alle områder: Det urørlige, det vegetative, det animalsk besjelete og det menneskelige.

De strenge forholdene som menneskene lever under, med en global pandemi, klimatisk ubalanse, og verdens omspennende forstyrrelser, alt dette er naturens forsøk på å sette vår tilstand av separasjon tilbake bringe hjertene våre nærmere hverandre. Tilstander som dette roper om å bygge en ny Sukkah av kjærlighet og enhet som vil dekke hele menneskeheten og gi oss en god fremtid. Jo før vi fatter leksen som naturen gir oss, jo før kan vi transformere våre flyktige og sårbare liv til et liv som er positivt, stabilt og fredelig.

Vi som jødisk folk må være et eksempel på samhold og vise vei som andre kan følge. Hele verden må samles under et stort løvtak hvor vi er forenet som en helhet. Når dette skjer, blir den foreløpige løvhytten ferdig som et felles sted som vi skaper for hverandre i hjertet. Der skaper vi et sikkert rom for alle mennesker, der vi kan eksistere sunt og lykkelig sammen under et felles tak.

Utdannelse for global bevissthet

Min nye artikkel på LinkedIn: “Education for Global Awareness

Den integrerte virkelighet som vi oppdrar barn til i dag er svært forskjellig fra den som fantes i den generasjonen vi vokste opp i. For at barn skal kunne trives i en samlet verden, trenger de en bevissthet om hvor avhengige vi er av hverandre. Jo tidligere vi begynner å lære dem dette, jo bedre.

Vi må forklare for dem at vi bor på planeten Jorden, og vise dem hvordan denne er. Ikke bare den runde formen, men jordsmonnet, plantene, dyrene, menneskene og hvordan vi alle hører sammen i ett system.

Av dette følger at vi skulle fortelle dem om vårt solsystem, hvordan solen og månen påvirker jorden, hvordan årstidene skifter og hvordan naturkrefter skaper våre liv. Vi skulle også vise dem at når en sivilisasjon ikke holder sammen, blir de fiender, og når de føler seg nær hverandre, hjelper de hverandre.

Hovedpoenget vi må vise er hvordan alle naturkreftene henger sammen i en eneste integrert mekanisme, og hvordan den påvirker oss. Vi må klare å se at selv om vi er forbundet gjennom en mobiltelefon eller en computer, og vi lever i et virtuelt rom, så er vi fremdeles forbundet i den fysiske verden, og ikke bare med andre mennesker, men med alt.

Som et resultat av dette vil barn vokse opp og vite hvor viktig det er å pleie gode kontakter med omgivelsene sine med menneskene rundt seg og med hele naturen. De vil føle at om de ikke bryr seg om miljøet, både sosialt og naturlig, så vil det slå tilbake på dem selv også. På den måten vil de ikke måtte lide under konsekvensene av uvitenhet, slik det er for oss i dag.

Når vi tenker på hvordan vi behandler andre og jorden mer i form av et forhold, da er det lett å se at vi trenger gjensidighet. Det er klart at et godt forhold krever omtanke fra alle sider, og at fordelene med å ha venner, nære og kjære veier tyngre enn innsatsen man gjør for dem. Når vi ikke klarer å se at vi hører sammen har vi ingen drivkraft for å være hensynsfulle.

Til forskjell fra dyr, som ikke vil skade andre med vilje, er menneskene født med en innebygget vilje, som: «Menneskenes hjerter har onde hensikter fra ungdommen av.» Derfor kan vi ikke la barn vokse opp uten å dyrke frem gjensidighet og felles hensynsfullhet, slik det er nå. Vi må utdanne dem, og samtidig oss selv til å se sammenvevning og gjensidig avhengighet på alle områder, og oppføre oss i samsvar med denne forståelsen.

Historiens motor

Min nye artikkel i Linkedin “The Engine of History

Over milliarder av år har universet utviklet seg fra en liten flekk til en diger struktur, større enn noe menneske kan oppfatte. På en bitteliten planet midt i dette svære universet begynte liv å utvikle seg for sånn omtrent fire milliarder år siden. I løpet av årtusener utviklet livet seg stadig, det genererte mineraler, planter og dyr. Tilsynelatende var der ingen grunn til denne prosessen, men det fortsatte å utvikle mer og mer kompliserte skapninger. For bare kort tid siden, i de siste 5 tusen år omtrent ble grunnen til dettemanifestert: Universet utviklet seg i retning av å skape mennesket, som vil utvikle seg til å bli som universets skaper, og dermed fullføre skapelsens sirkel—fra produsent til menneske og tilbake til produsenten, Den Skapende Kraft.

Skapelsens hensikt var først bare kjent av noen få, men disse utviklet måter å forklare det på til mange. Visdommen som disse få hadde lært ble kjent som visdommen om Kabbala. Kabbala betyr å ta imot, fordi den omhandler hvordan man kan ta imot den ultimate kunnskap, kunnskapen til universets Skaper.

Ettersom visdommen utviklet seg, utviklet også menneskeheten seg. Da Abraham kom og utviklet sin visdom, skriver Maimonides i Mishneh Torah, skrev han det i bøker som Boken om skapelsen og andre bøker som ikke lenger finnes i vår tid. Likevel nådde hans lære talløse folk i hans hjemland Babylon, Kanaan, Egypt og andre steder i den nære Østen. Læren var enkel: Vær god og ta vare på andre, da kommer du til å oppdage Skaperkraftens hemmeligheter, eller som Maimonedes skildret det: «Kapitalens Leder.»

Mens Abraham lærte, gikk Babylon gjennom en dyp sosial krise og menneskene der ble arrogante og fremmedgjorte for hverandre. Boken Pirkey de Rabbi Eliezer beskriver Abrahams inntrykk mens han så på dem som bygget Babylons tårn: «Abraham, sønn av Terah, gikk og så dem bygge byen og tårnet.» Han forsøkte å tale til dem om fordelene med å ta vare på andre mot fremmedgjøring «men de avskydde hans ord,» sier boken. Likevel, da «De ønsket å snakke hverandres språk» som før, da de fremdeles var forenet, «kunne de ikke hverandres språk. Hva gjorde de?» spør boken, «Hver tok sitt sverd og bekjempet hverandre til døden. Virkelig,» konkluderer teksten, «halve verden døde der ved sverdet.»

Historien om Israels folk i Egypt forteller senere om Moses` kamp for å forene Israels folk, redde dem fra Egypt og lære dem Abrahams visdom. Som Abraham var det ikke Moses` hensikt å holde denne visdommen bare for Israel. Han ville at hele verden skulle dra nytte av den. I sin kommentar til Toraen, skriver den store Ramchal: «Moses ønsket å komme til verdens fullending den gangen. Det er grunnen til at han tok den blandede mengde, for han tenkte at det således ville bli verdens fullending….Men han lyktes ikke for all korrupsjon som viste seg på veien.»

Andre historiske hendelser fulgte hovedpunktene i Kabbala. Boken Zohar ble skrevet kort etter ødeleggelsen av Det andre Tempel, da det jødiske folk begynte sitt to tusen år lange eksil, og Kristendommen bare var i sin begynnelse. En lang historie med forfølgelse og undertrykkelse var i ferd med å begynne, Romerrikets fall nærmet seg sammen med den Hellenistiske kultur som gjorde slutt på det jødiske herredømme i Israels land.

I mer enn tusen år, var boken Zohar skjult. Mot slutten av det 13. århundre kom den til syne igjen, og en ny era hadde begynt. Middelalderen kom til ende. Da en ung kabbalist ved navn Isaac Luria kom til Safed, i det nordlige Israel, midt i det 16. århundre, begynte han å lære Kabbala som ingen annen hadde gjort før ham. Rundt samme tid spredte nye idèer seg gjennom Europa: Renessansen vant frem, og Martin Luthers Reformasjon utfordret den katolske kirkes autoritet.

Isaac Lurias, kjent som ARI, lære forble i halvmørke i flere århundrer og svært få visste om den. Det var først i det 20.århundre at visdommen om Kabbala ble mer tilgjengelig. I 1940 og 50 årene forklarte en kabbalist ved navn Yehuda Ashlag i detalj ARIs lære i sin forståelige 6-binds verk «Studiet av de ti Sefirot» samt boken Zohar i hans Sulam (Stige) -kommentar.  Ashlag, kjent som Baal HaSulam arbeidet på sine kommentarer under skjebnesvangre år for menneskeheten. I Ashlags tid kjempet tre hovedideologier om verdensdominans: Kapitalismen, Kommunismen og Nazismen. Resultatet av denne kampen ble andre verdenskrig med grufulle konsekvenser.

Baal HaSulams lære, med all sin relative tydelighet, sammenlignet med hans forgjengere, ble fremdeles ikke så vidt og bredt kjent som han hadde ønsket. Som han sa, generasjonen var ikke klar for den.

Nå er den det. Vi er første generasjon som begynner å tilpasse prinsippene som Abraham hadde lært og som Moses ønsket å spre verden om. I vår generasjon blir Visdommen om Kabbala—visdommen som omhandler hvordan verden ble til, hvordan den virker, og hvordan vi kan bli lik Den Skapende Kraft—gjort kjent i hele verden, alle er velkomne. Hvem som helst kan lese bøkene, følge timene, praktisere metoden sammen med andre, og oppnå det som denne visdommen gjør mulig.

Historiens motor, som har drevet alle prosesser siden tidenes morgen, er nå åpen for alle, som et program med åpen kode som alle kan komme og lære. Tekstene er oversatt til tusenvis av språk, timene er tilgjengelige online og gratis, og nysgjerrige mennesker fra hele verden kommer sammen omkring Abrahams prinsipper: Vær god og ta vare på andre, og du vil oppdage Skaperkraftens hemmeligheter, eller som Maimonedes skildret det: «Kapitalens Leder.»

Fred begynner i det indre


Min nye artikkel på Linkedin
Peace Begins Within

Hundrevis av raketter, dødsulykker, skader, alvorlig ødelagte hjem og hele byer stengt ned. Palestinere på Vestbredden og israelske arabere i hele landet slår og steiner jødiske sivile, angriper politibetjenter, forsøker å skyte og utføre bilran mot soldater og lynche folk i bilene sine. Sånn ser Israel ut i dag. Vi kan klage over partiske og antisemittiske meldinger som pressen fremviser, eller at Biden-administrasjonen mulig-gjør at slike ting skjer, og til og med stilltiende støtter dem, men det er ikke problemet; det er symptomene. Om vi tillater oss selv barnslig krangel i denne kritiske tid som «Det var jo det jeg sa» og den slags argumenter, da er det vi som oppmuntrer til vold; vi som gjør den mulig.

Hvordan kan vi løse sikkerhetsproblemer når vi setter pinner i hverandres hjul? Vår egen divisjon er våre hateres drivstoff. Om vi vil være et annet sted i morgen, må vi begynne å dra dit i dag. Men når alle peker på andre med en anklagende finger og sier «Bare jeg vet veien», da vet så klart ingen veien, og ingenting vil bli bedre.

Hvordan kan vi løse sikkerhetsproblemer når vi setter pinner i hverandres hjul? Vår egen divisjon er våre hateres drivstoff. Om vi vil være et annet sted i morgen, må vi begynne å dra dit i dag. Men når alle peker på andre med en anklagende finger og sier «Bare jeg vet veien», da vet ingen så klart veien, og ingenting vil bli bedre.

Konflikten mellom jøder og arabere er like gammel som våre forsøk på å etablere den jødiske stat mot slutten av det 19. århundre. Men deres aktivitetsgrad mot oss er avhengig av oss, ikke dem. Når vi er enige, er de roligere, når vi er splittet, gjør de opprør med morderisk hensikt.

Om vi vil at de skal forandre seg, trenger de vår positive innflytelse. De trenger å føle at det er kjærlighet i oss, da vil de, og hele verden, komme løpende til oss. Men når det er hat blant oss, og det er hat vi projiserer, da er det hat vi får fra dem.

Boken Kol Mevaser skriver angående dette:

«Dette er den felles garanti som Moses arbeidet så hardt på mot sin død: Å forene Israels barn. Alle i Israel er hverandres garantører, de er ansvarlige for hverandre. Det betyr at når alle er sammen, da ser de bare godt».

På samme måte forsikrer boken Binah Leltim:

«Grunnen til Hamans ondskap….er det han hadde begynt å diskutere, -Et bestemt folk er spredt ut i utlendighet og splittet-etc. Han kaster ut sin sjofelhet og sier at den nasjonen fortjener å bli ødelagt, siden adskilthet hersker blant dem, de er alle fulle av strid og krangel, og deres hjerter er langt fra hverandre. Likevel satte Han heling foran slag ( tok forebyggende forhåndsregler)….ved å påskynde Israel til enhet……bli en, som en mann, og dette reddet dem, som i verset, -Gå og samle alle jøder-».

Av dette følger at vi vil komme til å se verden forandre sin holdning overfor oss til det bedre dersom vi forener oss. Videre vil vi se at vårt håp om fred og en god fremtid er i våre hender, og alt vi trenger å gjøre er å lære hvordan man aktiverer vår hemmelige kraft: Intern enhet. Så visst, fred begynner i det indre.