Kommentar: Hva er ditt ønske for alle mennesker i 2023?

Mitt svar: Jeg ønsker absolutt gjensidig kjærlighet til oss alle. Det er alt vi trenger! Kjærlighet. Bare kjærlighet til hverandre. Uten grunn. Bare fordi vi alle er mennesker.

Spørsmål: Er det mulig for oss å leve som dette?

Svar: Det er mulig.

Spørsmål: Hva må vi gjøre for å bare elske et menneske og alle mennesker?

Svar: Vi må forstå at i naturen finnes det ikke noe bedre enn denne følelsen, dette fellesskapet, som hele naturen er bygget på, nemlig kjærlighet. Alt det som er skjult for oss er av naturen, den øvre natur, bare kjærlighet.

Spørsmål: Kan vi, om vi skulle ønske det, tiltrekke oss denne naturkraften?

Svar: Ja, naturen venter bare på dette. Kjærlighet er det høyeste, det sterkeste og den mest sentrale følelsen og kraften i naturen.

Spørsmål: Er det mulig å bevege seg fra hat til kjærlighet bare sånn? Nå hater jeg tydeligvis noen, og plutselig, etter kort tid, og vi endrer det til kjærlighet? Kan det være, eller er det fantasi?

Svar: Det kan vi. Vi er i slike ekstreme tilstander, helt motsatt denne, at vi kan det.

Det er fordi det får oss til å innse hva vi beveger oss mot, nemlig mot at alle anstrengelser og oppnåelser bare forsvinner, alt faller ut av hendene på oss og vi kan ikke oppnå noe som helst. Vi er som blinde, dumme valper. Det er forferdelig! Jeg har ikke ord!

Ber vi likevel naturen om å forandre oss, kommer vi til å motta slik en endring av krefter, følelser og egenskaper at vi ikke kan ane det, fordi Skaperen er kjærlighet.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 1/1/23

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Året 2022 var preget av vanskelige hendelser: Krig, klimaforandringer, protestdemonstrasjoner verden rundt og mye mer.

Dette året har vært vanskelig for menneskeheten, og vi går inn i 2023 med en følelse av komplett usikkerhet om fremtiden. Det eneste som er sikkert er at vi står overfor en svært vanskelig periode samtidig med høy inflasjon og uro i forskjellige land.

Folk vil ikke forstå hverandre. Folk kan ikke slutte fred og stoppe krig. Det er mange problemer: Klimaforandringer, epidemier, branner, mangel på vann og strøm. Menneskene oppfører seg ikke rett, derfor faller våre liv mer og mer fra hverandre for hvert år som går. I det nye året 2023 kommer vi til å oppleve dette.

Dessverre har menneskeheten ikke lært noe av de siste årene. Den har ikke gjort noen forsøk på forbedring og endring, men fortsetter bare å seile med strømmen dit den måtte bære hen.

Jeg ser på menneskenes fremtid med stor skepsis fordi vi ikke er smarte nok til å arbeide med våre feil, selv om vi lærte å rette feil på skolen, arbeide med dem for å slippe å gjenta dem. Det er det bekymring nå om hvordan vi kan komme fremover. Alle ser mot fremtiden med stor usikkerhet og vet ikke hva vi skal gjøre med våre liv og hvordan vi kan motstå vår egoisme.

Det er uklart hva vi skal gjøre med radioaktivt avfall fra atomkraftverk og fra våpen, fra atombomber. Problemet har allerede vokst seg ut av vår kontroll. Hvem vet hvordan det skal ende?

Vi ser at to land, Russland og Ukraina, er i en krig mot hverandre, og vi øyner ikke slutten på denne. Konfrontasjonen blir bare sterkere, det er bare bruken av atombomber som mangler. China krever å utvide sin innflytelses-sone i verden, og konflikter vokser også i andre land. Jeg ser ingen god fremtid for verden fremover.

Det ser ut til at vi må gå gjennom å realisere oss at vi er onde av natur og svare for alle feil vi har gjort i fortiden og også dem vi gjør i dag. Deretter kan vi håpe på et godt liv.

Det viktigste vi mangler er hjertet! Vi har ikke en hjertelig holdning til hverandre, og derfor kan vi dessverre ikke føle en annens smerte, og vi kan ikke forene oss for å hjelpe hverandre. Vi brenner og ødelegger natur-resurser, ødelegger kloden, samtidig med dette kan vi ikke få et godt liv.

For å ordne opp i alt må vi forandre oss, og vi tror ikke en gang på at det går an. Ennå har vi ikke kommet til å forstå det onde og vi vet ikke hva som er den virkelige årsaken til en slik omfattende krise i hele verden. Menneskets sanne fiende er egoismen. Selv om vi noen ganger kan innrømme dette, vet vi ikke hvordan vi skal kunne stå imot vårt ego.

Det er derfor vi fremdeles mangler den genuine forståelsen av det onde.

Vi må tenke gjennom fortiden på nytt og trekke de riktige konklusjonene ut fra den for fremtiden. Alle forstår allerede at når vi fortsetter på den gamle måten, begraver vi oss selv. Vi har tross alt verken tanke eller følelse, vårt eneste middel er et våpen som vi kan ødelegge hele kloden med. Alt dette gjør oss ute av stand til å stoppe og vende oss inn på en ny vei.

Selv høye makter kan ikke si eksakt hvordan vår fremtid vil bli, fordi vi har fått frihet til å velge. Menneskeheten bestemmer selv hvilken vei den vil gå frem på. Om mennesket vil bli godt eller ondt avhenger av vårt valg både i dag og i morgen.

Fra KabTV’s “The World” 12/15/22

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Hva er forskjellen mellom en manns og en kvinnes lederstil og hvordan kan de begge kombineres?

Om en leder, enten en mann eller en kvinne, ikke vet noe om hensikten og det som kommer til å skje med skapelsen og hvordan man skal lede i retning av det naturen krever av oss, da vil ingenting godt komme ut av det. Først og fremst trenger vi en integral undervisning, og som konsekvens av dette vil kvinner besette flere viktige posisjoner i samfunnet.

Samtiden krever dette. Siden menneskeheten ikke har gått inn i det stadiet som kalles «Den endelige korreksjon» er studiet av visdommen Kabbalah organisert i grupper på ti personer som knytter seg til hverandre, for kort tid siden var dette forbeholdt menn, men så snart denne metoden begynner å spres ut, ved integral undervisning og arbeid i grupper på ti personer, vil kvinner komme i forgrunnen. Dette skjer for å gjenvinne en stor felles sjel, Adam HaRishon (Den første Adam).

Menn blir mer involvert i organiseringen av tier-grupper og av strukturene i samfunnet, mens kvinner vil ta mer lederskap utad. Det er derfor jeg stadig gjentar at spredning av visdommen først og fremst er kvinnenes arbeid.

Kvinnen som alltid var i skyggen, kommer nå i forgrunnen og engasjerer seg nå i rekonstruksjonen av samfunnet. Det er interessant at menn er enige i dette. Naturen lar kvinnen gå frem og ingen protesterer. Dette er et mirakel som ikke har skjedd tidligere i historien. Det er en prosess som har pågått de siste hundre år.

En kvinne har alltid hatt forkjærlighet for lederskap, men tidligere var det bare på liten skala, og aldri utenfor huset. En mann er ikke i stand til å styre et hus, han vet aldri hvor alt er. Hans måte å tenke på er ikke tilpasset slikt arbeid. Kvinnen har alltid hatt ansvar for huset.

Over tid er det kommet en forandring. Dette er en konsekvens av sjelens indre struktur, den nærmer seg gradvis korreksjon. Som resultat av dette passerte lyset ovenfra gjennom følgende Sefirot: Keter, Hochma og så videre helt til Malchut og begynte å nå frem til kvinnen mer og mer. Derfor følte kvinner at de forstår endringene som tar plass i verden bedre, og de er klare for å uttrykke sin mening i viktige saker.

Dette er ikke lenger begrenset til å vite om der er salt og pepper i kjøkkenet. En kvinne er klar for å gi menn råd – til sin mann, til regjerning og parlament – og tilby en løsning. Dette dreier seg ikke lenger om hvordan man koker suppe, men hvordan man former politikk. Alt dette skjer fordi tiden er kommet for det øvre lys til å komme til jorden, og det har bragt med seg opplysning.

Derfor føler en kvinne seg i stand til å arbeide med dette. Hun kan gjenopprette orden i verden bedre enn en mann, fordi hun hører til det siste Sefira: Malchut). Ved å reise et reflekterende lys, samler hun alle Sefirot som finnes foran henne. Derfor er hun i stand til å bestyre dem alle.

Mannen blir i sin spesifikke rolle, og kvinnen vinner makt til å kontrollere alle, som hun gjør det med barna i barnehagen. Hun tar hand om alt.

Ikke alle kan være som Margaret Thatcher eller Golda Meir, men ikke desto mindre har enhver kvinne anlegg for lederskap. Jeg tror at det i vår tid er nødvendig å erstatte menn med kvinner i regjeringer. Vi vet at det blir orden der en kvinne arbeider. Verden trenger ikke en manns eksplosive kraft, men en kvinnes moderate, balanserte lederskap, fritt for alle smålige beregninger som også noen ganger er karakteristisk for kvinner.

En kvinne som kan overveie alt nøye og riktig, og som anser sitt land for å være sitt hjem, viktig og kjært for henne, er i stand til å forsone alle motstridende strømninger og partier, og balansere alt. Bare en kvinne kan gjøre det.

Fra  KabTV’s “Women in the New World” 7/5/20

Kategori: Globalisering, Krise, Kvinners spiritualitet, Mann & Kvinne, Uncathegorized - Inga kommentarer →

Alt man tilegner seg skulle være fokusert på skyldigheten å korrespondere med andre, å bevege seg mot enhet. Dette er korreksjon av brudd på kunnskapens tres regler. Vi kan ikke gjemme oss for dette. Ser vi nøyere på det, ser vi at alle mennesker, alle land og hele menneskeheten går gjennom denne korreksjonen.

Det vil snart vise seg for oss at alle forsøk, alle handlinger, også individuelle handlinger bidrar til denne korreksjonen av kunnskapens tre, om vi ønsker å lykkes.

Uvegerlig kommer vi til den tilstanden vi kaller enden på all korreksjon. Det eneste spørsmålet blir da hvordan vi vil bevege oss på denne veien. Vil vi drives fremover med pisk? Vil vi finne riktige måter å gå fremover for hvert skritt og i hver detalj? Vil vi bevege oss mot samme mål ved hjelp av bønn og venner?

Man kan spørre hvorfor vi skulle skape dette alternativet som ikke er ønsket av Skaperen. Det er fordi vi har frihet til å velge hvorvidt vi er enige med Skaperen og velger å gå denne veien, ikke under skjebneslag, men frivillig, og for å begrense vår egoisme og gå inn i arbeid for å gi (Lisma). Vi går fremover ved å investere våre anstrengelser og vår bønn og ved å prøve å ikke rømme unna hele tiden og gå tilbake til den egoistiske veien.

Til slutt vil vi oppnå samme mål, men i stedet for å legge veien gjennom en mørk skog der røvere lurer, der vi må frykte for vold og drap, kan vi kjøre med Mercedes langs en vakker vei, raskt og komfortabelt. Vi vil oppleve reisens mål annerledes om vi ikke er kjeppjaget mot det. Når vi beveger oss mot målet på veien som er lang til rette for oss, korrigerer vi oss mer og mer og kommer stadig nærmere.

For hver meter på denne gode veien, sikter vi oss gradvis inn på linje med målet. Det vil si at vi endrer oss. På den vanskelige veien har vi stadig mer motstand mot å gå fremover, til vi kommet til lidelser som er så store at livet blir verre enn døden. Vi foretrekker da døden, vårt egoistiske ønske er drept, og vi ledes mot korrigering.

Mengden og kvaliteten av lidelsen på veien der tiden kortes inn (Achihsena) kan sammenlignes med den på den naturlige utviklingens vei (Beito). Tross alt er jeg klar for å lide for å komme frem til sannheten, da er det ikke lenger lidelse!

Fra 2. Del av  Daily Kabbalah Lesson 11/1/22, Writings of Baal HaSulam “Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise - Inga kommentarer →

Noen mennesker liker ikke forandring, men du er nødt til å ta imot forandring om alternativet er katastrofe (Elon Musk).

Mitt svar: Naturligvis, enten til endring eller til katastrofe, det kommer an på om vi vil gjøre noe med det.

Spørsmål: Bør jeg føle at om jeg ikke endrer meg, kommer en katastrofe?

Svar: Ja.

Spørsmål: Hva slags katastrofe står vi foran som krever at jeg endrer meg?

Svar: Jeg tror ikke vi står foran en umiddelbar katastrofe og jeg tror heller ikke at vi trenger å endre oss akkurat nå. Vi lever i en tilstand som ikke er katastrofal. Denne tilstanden krever ikke endring av meg.

Spørsmål: Er det mulig å skape en slik følelse blandt menneskene på kunstig vis av at vi beveger oss mot en katastrofe for å få oss til å endre oss?

Svar: Det er det takket være verdens ledere at vi beveger oss.

Spørsmål: Gjør de på en måte også denne slags arbeid?

Svar: Selvsagt gjør de det. De er Guds engler. De fører oss til klippekanten så vi endelig kan forstå at vi må endre oss. De selv gjør Guds arbeid. De er Skaperens representanter på jorden.

Spørsmål: Er det nødvendig at Skaperen fører oss til denne avgrunnen?

Svar: Ja, slik fullfører vi det som er vår hensikt, og de hjelper oss med det.

Spørsmål: Hva er vår hensikt?

Svar: Anerkjennelse av det onde i menneskets natur. Du skal se at den er absolutt motsetningen til Skaperen, og du vil være så nær Ham som mulig. Da vil du begynne å utvikle deg åndelig og stige opp og utover.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 6/30/22

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Michael Laitman, On The Times of Israel:“To Treat Drug Addicts, Build a Society that Heals Them”

I de siste fem år har det vært økning i tallet på hjemløse mennesker i verden. Et av flere forbausende problemer er at selv om de har et sted å være og tilstrekkelige boforhold foretrekker de ofte gaten fremfor tak over hodet fordi det er der de kan finne rusmidler. Det er som om avhengigheten deres trekker dem ut av hjemmene, ut på gaten og bort fra håpet om et anstendig liv.

Om man først er avhengig av rus, er det nesten umulig å reversere hans eller hennes situasjon. Rusmidler er så fristende for avhengige at det ikke finnes noe som kan erstatte dem.

Løsningen på problemene for avhengige er ikke på et personlig nivå, men på et sosialt. Om et samfunn har et sterkt anker som kan løfte slike mennesker og få dem til å bli konstruktive deler av samfunnet, da har de en mulighet. Dessverre ser jeg ikke noe slikt anker i dagens samfunn, det har ikke noe å tilby de avhengige.

Enda verre er det at jeg for øyeblikket ikke kan se noe samfunn. Har vi det, kan vi bygge det opp for hjemløse mennesker og rusavhengige, prostituerte og andre mennesker som trenger det.

Med samfunn mener jeg ikke institusjoner eller bestemmelser. Samfunn vil si mennesker som er forbundet med hverandre, som føler tilknytning og støtter hverandre. Et samfunn betyr mennesker som reiser seg fra sofaen for å møte hverandre. Om vi hadde slike mennesker kunne vi bygge opp noe.

Tar man en rusavhengig inn i et slikt samfunn, vil han se hvordan mennesker lever, hva de vil, hva deres mål er, hva fremtiden er og hva som gjør dem tilfreds. Da kan de se håp i stedet for å fokusere på sin personlige situasjon, avhengige kan øyne håp og dette vil blåse liv i dem og roe ned det ustanselige behovet for å komme seg ut av realitetene med forskjellige rusmidler.

På en måte vil det gjøre mennesker mer avhengige av sosialt liv enn av rusmidler. Et samfunn hvor mennesker bryr seg om hverandre har en magnetisk makt. Mennesker som kommer i berøring med det ikke vil kunne løsrive seg fra det. Rusavhengige som kommer til et slikt samfunn motstår rusen som de bruker for å koble seg av fra virkeligheten, fordi den skaper avstand fra det livet de føler rundt seg.

Om vi ønsker å løse slike problemer som hjemløshet, rusavhengighet og prostitusjon, burde vi ikke fokusere på ofrene, men på samfunnet rundt dem. Det ser samfunnet som er avgjørende for om de kan helbredes eller fortsetter å være preget av problemer.

Kategori: Krise, Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

Medium publiserte min nye artikkel «Globalisation Needs Urgent Fixing«

I et interview for CBS NEWS 8.Mars 2009, under finanskrisen, den som er kjent som «The Great Recession», sa økonomen Mark Vitner (Wachovia Corp.) at å løsrive verdens sammenfiltrede økonomier er «som å røre tilbake eggene i en eggerøre. Det er temmelig umulig, egentlig helt umulig.» Siden da er vi blitt enda tettere sammensveiset. Samtidig har den kommende matkrisen som følge av krigen mellom Russland og Ukraina, sammen med transport-forsinkelser og andre problemer som følge av pandemien, samt økte internasjonale spenninger, bragt tilbake spørsmålet om de-globalisering.

På møtet 2022 i World Economic Forum (WEF) som ble avsluttet forrige uke var de-globalisering igjen et hoved-emne. The Financial Times rapporterte i en artikkel at «risikoen i perioden på tre tiår med globalisering begynner å gå feil vei i følge foretaksledere og investorer,» og i en annen artikkel ble det fremført argumentert med at «Teknologisk fremgang viser at å vende seg bort fra globalisering kan føre til både fordeler og utfordringer.»

Jeg er enig i Vitners observasjon om at det er umulig å de-globalisere verdens økonomi. Det er umulig, nå, en annen gang og i fremtiden vil den være enda mer sammenfiltret enn i dag.

Dett er imidlertid grunnen til at økonomer leker med idèen om å bryte båndene mellom verdens økonomier. Globaliseringen gjør verdens problemer bare mer alvorlige fordi den er basert på negative relasjoner. Vi burde stoppe den og ikke fortsette før vi kan organisere dette på en positiv basis for alle involverte.

Nå relaterer vi til økonomiske relasjoner på samme måte som vi gjør det i alle våre relasjoner, nemlig utifra en tilnærmelse basert på utnyttelse. Vi realiserer oss ikke at økonomien danner grunnlaget for våre mest grunnleggende behov. Derfor skulle den ikke bli brukt til å misbruke og tråkke på andre folk. Verdens økonomi vil fortsette å gå nedover, mangel på mat og gass vil bare øke.

Lammelsen vil føre til sult i mange land og alvorlig mangel på basisvarer i mange andre. Som resultat vil konflikter bli voldsomme, kriger vil bryte ut og livet vil gå tilbake til forhold vi hadde i det 19. århundre. Vi har ikke råd til å behandle hverandre dårlig når det gjelder økonomiske forhold.

Enda mer frustrerende er det at manglene ikke er reelle. De er resultatet av  nasjonenes uvilje mot å forsyne hverandre med nødvendige produkter. Om vi endrer holdningen vi har til hverandre, vil vi oppdage at alle har overflod av alt og det vil ikke være noen mangel av noe slag.

Takket være globaliseringen kan små land som Singapor, Israel, noen arabiske stater i Persia golfen, europeiske land med små befolkninger og små øyer blomstre på tross av sin størrelse. De importerer det de trenger, det er nesten alt, og eksporterer unike produkter eller teknologier, eller de lever av turisme. Så lenge omfattende konstruktive bånd mangler, kan ikke slike land klare seg og de vil helt enkelt forsvinne.

Om vi ikke setter oss opp mot dette, vil vi ikke kunne komme ut av avhengigheten av hverandre. Vi kan tro at vi kan det, og derfor er de-globalisering et emne for diskusjon i WEF. Det klarer vi ikke. På en eller annen måte vil vi måtte slutte med å bagatellisere hverandre og se ned på hverandre. Vi vil oppdage at  bare forsøk på dette, og det skjer nå, er årsak til enorm skade for alle, oss selv inkludert.

Det finnes ingen annen vei gjennom dette skiftet enn noen grad av smerte. Lidelse er bare drivkraften til forandring. Jeg håper likevel at vi vil være smarte nok til å reagere raskt på det, så ikke lidelsen vi må tåle vil føre oss til en tredje atom verdenskrig.

Menneskehetens naturlige evolusjon har forenet oss, og naturen går ikke i revers. Derfor er det eneste vi kan gjøre å bevege oss fremover, ikke med smerte, men med glede.

Om vi gjør anstrengelser for å lære oss om hvor avhengige vi er av hverandre og nødvendigheten av å samarbeide positivt, kan vi reversere denne negative utviklingen og trusselen om krig. I stedet vil vi utvikle oss mot en fredelig globalisering på en måte som er til alles fordel, og virkelig sørge for det vi trenger.

Kategori: Krise, Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om dagens problemer ikke hører til et enkelt land, men er globale, hva ville det gjøre med verden? Hvordan skulle det styrende organet se ut?

Svar: Verden må bli klar over sin egoistiske natur, og at den ikke lenger kan bli i denne. I senere tid har vår utvikling vist oss at menneskeheten er foreldet. Det tidligere paradigmet om å forholde seg til seg selv, verden, livet eller målet er kommet til sin slutt.

Et helt nytt paradigme er kommet, og menneskene krever det fra sitt egen indre. Depresjon, selvmord, rusmiddelmisbruk, løsrivelse, likegyldighet til livet – dette peker på at vi har nådd en annen tilstand. Vi må finne ut hva vi lever for.

Her kommer vitenskapen om Kabbalah inn, den er sprunget ut fra det gamle Babylon i en tid da menneskeheten var ganske liten. Det var da at denne vitenskapen ble gjort kjent for første gang, og vi ble advart: «Fem tusen år senere vil dere fremdeles komme til samme tilstand og føle behov for Meg.»

Kabbalistisk metode kan løfte en person til en annen grad av eksistens, dra ham ut av egoismen der han føler begrensninger, midlertidighet og ydmykhet overfor verden, livet og døden. Vi kan stige til et nytt nivå – et evig og perfekt liv.

Fra KabTV’s “Close-Up. Europe Today” 1/26/11

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Medium publiserte min nye artikkel:“Is Freedom of Expression for Sale?”

Universet virker lite for Elon Musk, verdens rikeste mann. Etter å ha realisert en privat reise ut i universet er hans neste mål å erobre hele vår planets informasjon. Forretnings-magnaten har tilbudt seg å kjøpe Twitter for 43 milliarder dollar fordi han tror på denne plattformens potensiale til global «ytringsfrihet.» Vil den virkelig gjøre verden friere og åpnere?

Kampen om hvem som skal drive Twitter har sannsynligvis nettopp begynt. Musks tilbud og uttalelse har opprørt nervene til medlemmene av styret i foretaket. De tar allerede skritt for å forhindre at milliardæren tar over dette populære nettverket.

Om det en gang var slik at sosiale media og medier i det hele tatt forsøkte å holde på en fasade av å være plattformer for mangfold og ytringsfrihet, er det nå tydelig at ytringsfrihet er til salgs. Den som kontrollerer eierskapet, kontrollerer informasjonen.

Folk leser en avis, scroller ned gjennom nettverkene, hører på alle slags narrativer og tror så at de velger sin verdensanskuelse. Dette er latterlig, for fri tale og fri presse finnes ikke og har aldri funnets i virkeligheten. Det som blir formidlet har alltid blitt bestemt av dem som betaler. Den som bestiller nyhetene setter agendaen og ønsker å påvirke offentlig mening. Sånn har det vært og sånn vil det fortsette å være.

Faktum er at det er til Musks og andre rike menneskers fordel å kjempe for kontroll over media i dag, for nå forstår vi at det ikke finnes ytringsfrihet. Vi innser med større tydelighet hvem som trekker i trådene og tar avgjørelsene bak scenen. I fortiden pleide kontrollsentrene å være annonyme. Nå er alt transparent og vi vet helt klart hvilken avis og hvilket nettverk som hører til hvem.

Neste skritt vi har i vente er at alle de rike vil slå seg sammen og salme all kontroll i en hånd. Om President Biden dominerer media, eller tidligere President Trump, nå stengt ute fra Twitter, ville komme tilbake og øke sin aktivitet på sosiale media, eller tusen andre ledere tok deres plass, ville det ikke forandre noe. Det finnes opptjente interesser over dem, og det er disse som kontrollerer dem som er deleiere. Derfor er det ikke noe realistisk håp om ytringsfrihet.

Selv om det var håp om fri tale, hvilken fri sannhet kunne media tilby, at det er kriger her og der? Hva kunne noen gjøre med det? Kunne de gi råd om hvordan man skulle komme seg ut av problemene? Kunne de fortelle verden noe om fremtiden?

Enn så lenge kan ingen leder, avis eller noe nettverk ha mulighet for å lykkes med å bringe verden nærmere fred og forsoning. Alle er derimot ute etter sine egne personlige interesser. Derfor kan vi ikke få oss til å innrømme den enkle sannheten: En god fremtid kan bare finnes når det er hjertelige forbindelser mellom folk. Krigene som blir stadig mer intense med den økende egoismen og egeninteressen har ingen fremtid å tilby. Alt de kan gi er faktisk ødeleggelse.

For å komme ut av sirkelen av kriger og endeløs kamp, må Twitter og alle lignende media spre et levedyktig budskap om fred og gjensidig forsoning mellom alle. De kunne spille en viktig rolle ved å forme offentlig mening og en oppfatning av samfunnet gjennom eksempler fra fortid og samtid om fordelene ved å oppgradere menneskelige relasjoner. Enn så lenge virker dette målet like fjernt som universet.

Kategori: Krise, Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

Medium publiserte min nye artikkel “Why We Subsidise Industries that Harm the Environment”

Det finnes en interessant ironi i den menneskelige natur: Hva vi enn gjør, så gjør vi også det motsatte. Om vi gjør noe bra, må vi også gjøre noe tilsvarende dårlig, ellers føler vi ikke verdien av det gode vi har gjort. Nødvendigheten av å sammenligne fører oss til å gjøre like mye ondt som vi prøver å gjøre godt. For eksempel gjør regjeringer rundt om i verden store investeringer i fornybare næringer og fornybar energi, mens en ny uavhengig undersøkelse har funnet at «regjeringer i hele verden bruker minst 1,8 milliarder dollar i året på subsidier som støtter sterkt forurensende industrier som kull, gass og jordbruk. Dette fører til videre forurensning, forfall og tap av artsmangfold.» Hvorfor gjør de det? Uten forurensende industrier ville ingen sette pris på anstrengelsene for å begrense dem.

Vi føler, måler og evaluerer alt i forhold til det motsatte. Vi ville ikke vite noe om årstider om de ikke inneholdt motsetninger. På samme måte ville vi ikke vite at det å være mett følles godt om ikke hunger føltes ubehagelig. På samme måte lengter vi etter kjærlighet fordi det finnes hat, og vi elsker fred fordi det finnes krig. Om noe ikke har en klar motsetning, oppfatter vi det ikke.

Fordi dette er måten vi oppfatter verden på, har vi konstruert den som svingninger mellom ekstreme motsetninger. Siden vi også trenger konstant spenning for å føle oss levende, trenger vi at disse motsetningene blir mer og mer ekstreme. Om dette fortsetter, vil vi frembringe en katastrofe over oss selv.

Den eneste måten å unngå katastrofen på er å forstå at vår natur er en dødelig felle, og vi må endre den fra grunnen av. Om vi gir opp muligheten for å sikre et godt liv, eller til og med et trygt liv for oss selv uten å endre fundamentalt på hvem vi er, vil vi ikke klare å finne en varig løsning. Virkningen av vår menneskelige natur tvinger oss til å løfte oss over den.

Når vi begynner å ville komme ut av vår natur, vil vi oppdage at grunnen til alle våre problemer ikke er hva vi gjør, men hvorfor vi gjør det. Det er for å blåse opp og løfte oss selv og bagatellisere og nedverdige andre. På grunn av vår negative motivasjon blir alt vi gjør skadelig, og fordi dette er måten alle fungerer på, blir hele planeten skadet og alle lider. Av dette følger at bare en grunnleggende forandring av hele menneskeheten kan reversere den destruktive kursen vi følger.

Jo fortere vi realiserer oss dette, jo fortere vil vi innse at erkjennelse av sannheten er vårt eneste våpen mot vår natur. Det er en hard sannhet å svelge, men medisin smaker sjelden godt.

Så snart vi aksepterer sannheten, vil vi være i stand til å begynne en læringsprosess som vil lære oss å ta vare på andre fordi våre liv avhenger av det. Når vi tar sikte på å hjelpe andre heller enn å skade dem, da hjelper vi samtidig oss selv. Denne transformasjonen av hensikt er den eneste forandring vi må gjøre, og den eneste som vil rense vårt miljø og reversere de skadelige klima-endringene.

Kategori: Krise, Nye publikasjoner - Inga kommentarer →