Alt man tilegner seg skulle være fokusert på skyldigheten å korrespondere med andre, å bevege seg mot enhet. Dette er korreksjon av brudd på kunnskapens tres regler. Vi kan ikke gjemme oss for dette. Ser vi nøyere på det, ser vi at alle mennesker, alle land og hele menneskeheten går gjennom denne korreksjonen.

Det vil snart vise seg for oss at alle forsøk, alle handlinger, også individuelle handlinger bidrar til denne korreksjonen av kunnskapens tre, om vi ønsker å lykkes.

Uvegerlig kommer vi til den tilstanden vi kaller enden på all korreksjon. Det eneste spørsmålet blir da hvordan vi vil bevege oss på denne veien. Vil vi drives fremover med pisk? Vil vi finne riktige måter å gå fremover for hvert skritt og i hver detalj? Vil vi bevege oss mot samme mål ved hjelp av bønn og venner?

Man kan spørre hvorfor vi skulle skape dette alternativet som ikke er ønsket av Skaperen. Det er fordi vi har frihet til å velge hvorvidt vi er enige med Skaperen og velger å gå denne veien, ikke under skjebneslag, men frivillig, og for å begrense vår egoisme og gå inn i arbeid for å gi (Lisma). Vi går fremover ved å investere våre anstrengelser og vår bønn og ved å prøve å ikke rømme unna hele tiden og gå tilbake til den egoistiske veien.

Til slutt vil vi oppnå samme mål, men i stedet for å legge veien gjennom en mørk skog der røvere lurer, der vi må frykte for vold og drap, kan vi kjøre med Mercedes langs en vakker vei, raskt og komfortabelt. Vi vil oppleve reisens mål annerledes om vi ikke er kjeppjaget mot det. Når vi beveger oss mot målet på veien som er lang til rette for oss, korrigerer vi oss mer og mer og kommer stadig nærmere.

For hver meter på denne gode veien, sikter vi oss gradvis inn på linje med målet. Det vil si at vi endrer oss. På den vanskelige veien har vi stadig mer motstand mot å gå fremover, til vi kommet til lidelser som er så store at livet blir verre enn døden. Vi foretrekker da døden, vårt egoistiske ønske er drept, og vi ledes mot korrigering.

Mengden og kvaliteten av lidelsen på veien der tiden kortes inn (Achihsena) kan sammenlignes med den på den naturlige utviklingens vei (Beito). Tross alt er jeg klar for å lide for å komme frem til sannheten, da er det ikke lenger lidelse!

Fra 2. Del av  Daily Kabbalah Lesson 11/1/22, Writings of Baal HaSulam “Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise |