Kommentar: La oss si at en person forstår helt at han er kommet til venner og omfavner dem. Han nærmer seg dem, og så kommer en slags blokkering opp i ham. Han kan ikke engang røre disse menneskene, det er ikke i hans makt.

Mitt svar: Det er en veldig god tilstand! Nydelig! Jeg forstår dette veldig godt!

Spørsmål: Men hva er det som blokkerer ham, og hvordan kan han gjøre noe?

Svar: Han er blokkert fordi han ikke føler tilstrekkelig behov for det.

Han trenger et sjokk, forstå at han ikke kan overleve uten det. Han skulle være i en sånn tilstand at om han ikke gjør dette, da vil selve hans usynlige oppførsel stå tydelig for alle. Det vil ramme hans stolthet og han må føle sviende skam foran alle.

Han trenger å løfte nødvendigheten av denne bevegelsen i seg som en person som griper tak i strå. «Det er ingenting å ta fast i, for du holder på å drukne! Hvordan kan dette strået hjelpe deg?» Men han griper. Det er den følelsen han mangler. Han føler ikke at det er tilstrekkelig nødvendig! Dessuten er det bare død der denne nødvendigheten ikke er. Han må gang på gang overbevise seg selv om dette.

Kommentar: Men egoismen gjør at han finner en hel samling argumenter mot det.

Mitt svar: Det er det samme lyset som viser deg hvor mye du har imot å forene deg med det fremdeles.

Fra KabTV’s “I Got a Call. As Long as I’m Alive, They will Only Suffer…

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du skriver at konseptet offer ble tydelig etter at Abraham, Isaac og Jacob, etter hverandre dro inn i Egypt. «Egypt» er på hebraisk Mizraim, det blir Mitz Ra – konsentrasjonen av ondt når mennesket går inn i ondskapen.

Israels folk (våre indre ønsker) utførte offer. Egypterne, de representerer egoisme, så hvordan Israelittene ofret og prøvde å forene seg og hatet dem for det. Generelt hater vårt ego å bli ofret.

Spørsmålet reiser seg da: Kan vi si at dette er der antisemittismen har sitt utspring?

Svar: Roten til antisemittisme er nettopp denne tilstanden, når folk ser at jøder ser alt utfra ordets indre.

For eksempel betyr offer å ofre vår egen egoisme. Be gjør man ikke til en eller annen gud eller noe lignende, men til den øvre kraft som kan belønne deg med anledningen til å være god og empatisk i forhold til andre mennesker, og så videre.  Denne misforståelsen av hva jødedom er, førte fra begynnelsen av til at antisemittisme.

Spørsmål: Betyr det at hatet av egenskapen å gi og å elske, som ble dyrket av folket som kalles «Israel» som bodde i Egypt på den tiden var grunnen til antisemittismen?

Svar: Ja, det er naturlig hat. Om jeg er i egenskapen å få, da vil jeg bare få glede og nytelse, og om jeg ser at noen nær meg prøver å komme nær hverandre og dyrke en annen kvalitet, egenskapen å gi og elske, da hater jeg naturligvis dette mennesket.

Mitt hat mot egenskapen å gi og å elske, vekker altså antisemittisme.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 1/8/23

Kategori: Israel, Spiritualitet, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan vet vi om vi får en porsjon lys eller ikke? Forandrer vi oss og føler det?

Svar: Vi forandrer oss. Vi forandrer oss dramatisk! Vi begynner å åpne øynene våre. Plutselig ser jeg hele bildet av verden, den indre sammenhengen av den, hvordan alt skjer og hvordan jeg er, både inne i og utenfor meg selv. Dette er en oppsiktsvekkende oppdagelse, som tidligere var fullstendig utenfor rekkevidde for meg. Det er umulig å tenke seg dette på forhånd. På denne måten begynner jeg å venne meg til det.

Spørsmål: Snakker du om å bevege seg til neste stadium av persepsjon?

Svar: Ja, så klart.

Og før det må jeg føle nødvendigheten av å motta denne innsikten fra et stadium som er høyere enn meg selv. Jeg kan ikke gjøre noe uten den, men jeg må ha et behov for dette.

Slik forberedelse er det som gir oss behovet for å motta hjelp. Vi får alt ovenfra, nettopp nå. Selv i vår egoisme får vi alt ovenfra, bare ubevisst, uten å vite om det og uten å føle det. Alt bare passerer gjennom oss. Vi tar ikke del i det. Hvor kan det komme fra? Er det jeg som genererer noe?

Spørsmål: Gjør vi forsøk hele tiden gjennom kongresser og andre felles hendelser, for å utvikle denne ytterste nødvendighet i oss?

Svar: Selvsagt.

Fra KabTV’s “I Got a Call. The Reason for Failures in the Group” 1/28/12

Kategori: Spiritualitet - Inga kommentarer →

Frykten for Skaperen er følelsen av at Han hersker inne i meg. Han kontrollerer alle mine tanker, alle mine ønsker og alt som skjer med meg.  Jeg føler stadig tydeligere hele tiden at Han bestemmer hele mitt liv.

Jeg bekymrer meg ikke for mitt liv, men for hvorvidt jeg er ett med Skaperen i dette livet. Jeg lengter mer og mer etter å være ett med Ham, og jeg føler at vi er koblet sammen, at Han omfavner meg fra alle sider og at jeg er helt av hans nåde.

Aller først må vi frykte Ham, deretter kan vi bygge kjærlighet på frykten. Uten frykt er det ikke mulig å komme til kjærlighet.

Fra 2. del av The Daily Kabbalah Lesson 1/23/23, Writings of Baal HaSulam “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Zohar sier ingenting om fysiske hendelser, men om de øvre verdener, hvor det ikke finnes tidsrom som i den fysiske verden. Spirituell tid er belyst av endring av former og grader som er over tid og sted (Zohar for All, «VaYetze,» punkt139.

Spørsmål: Kabbalah omtaler tilstander som er over tid, rom og bevegelse. Kan du forklare hva det er? Hva slags endring i form og grader snakker vi om?

Svar: Ingenting er permanent eller foreløpig i universet. Alt dette presenterer vi med våre sanser, vår holdning til det som skjer. Bare Skaperen, den høye kraft, er absolutt.

Om vi forandrer oss i forhold til Ham, forandrer vi tid, rom, bevegelse og verden vi eksisterer i. Vi kan bare snakke om dette i forhold til Skaperen.

Spørsmål: Kan tid opphøre?

Svar: Om tid ikke slutter å eksistere, hvordan kan den da opphøre? Den eksisterer bare i våre følelser.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 12/25/22

Kategori: Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Det er kjent at vår overflod av bevegelse plager mennesket, for det er en indirekte utvidelse av det man er. Samtidig er det også umulig å være fri for eiendeler og varer, siden dette også er en kontrast til vår rot, for den er rikelig fylt. Derfor velger vi lidelsen, så vi kan ønske oss å få mer eiendeler.

På grunn av alle eiendeler og eiendom er bare for en selv, og «Den som har hundre ønsker seg to hundre,» følger likevel at «Man dør ikke med halvparten en gang av det man ønsker seg.» Altså lider man av begge grunner: Av smerten av for mye bevegelse, og av mangelen på eiendeler. (Baal HaSulam, The Study of the Ten Sefirot. «Inner Observation» kapittel 4, 21)

Vår egoisme, det vil si vår natur, er arrangert på en slik måte at vi ønsker å være enten helt i ro eller fylles opp av det vi mangler. Hele vårt liv er egentlig et jag etter å fylles med det vi ønsker oss.

Her han vi alltid to muligheter: Enten forblir man helt i ro, eller man går inn i en bevegelse som leder frem til tilfredsstillelse. Har du allerede bestemt deg for å bevege deg, da ser du også målet klart foran deg.

Fra  KabTV’s “The Study of the Ten Sefirot (TES)” 12/18/22

Kategori: Kabbalastudier, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det står skrevet i Kabbalistiske skrifter at et menneske som har et knust hjerte kalles en helt. Vær snill å forklare hvorfor en helt er en med knust hjerte!

Svar: Det høres virkelig spesielt ut. Det er til og med blitt sagt at det ikke finnes noe bedre enn et knust hjerte. Det er tross alt slik at når et menneske føler at alle hans ønsker, intensjoner, pasjoner og impulser er knust, og han har ingenting å holde seg til som en redningsbøye som redder ham fra å drukne i livet, så er denne tilstanden den aller beste.

Det er godt at vi ikke har noe å holde fast i utenom Skaperen. 

Kommentar: Men om vi kunne holde fast ved Skaperen uten noen dramatikk, så ville vel det også være fint? 🙂

Mitt svar: Nei, det er ikke mulig. Et menneske kan bare klynge seg til Skaperen når han henger i en tynn tråd, uten noe håp, og det er like før han slipper taket og faller. Denne følelsen er så forferdelig at døden er bedre enn et slikt liv. I denne tilstanden kan han komme til Skaperen.

Det er klart at jeg ikke råder noen til å komme til dette punktet. Visdommen om Kabbalah sier at vi bør innse dette og komme til Skaperen før dette inntreffer, fordi vi vet at det ikke finnes noen som Ham, Han styrer alt og vår fremtid er i Ham.

Selv om det ikke er noen lik Ham, bør vi likevel prøve å velge selv å være nærmest mulig Skaperen.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 11/27/22

Kategori: Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor føler vi litt lettelse etter at vi har grått?

Svar: I den fysiske verden befinner denne psykologiske lettelsen av nervøse spenninger seg i vår dyriske organisme. På et spirituelt nivå finner et menneske Skaperens sympati her. Hans gråt er som å reise MAN (bønn). Han får da hjelp ovenfra og kan kle sine bønner i en spesifikk korrekt form.

Spørsmål: Det blir sagt at på et spirituelt nivå er gråt renselse. Hva trenger vi for å rense oss?

Svar: Gjennom dette begynner mennesket å oppnå en beskyttende skjerm og blir i stand til å ta imot reflektert lys. Han kan nå forstå Skaperens holdning til ham på rett måte.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 11/6/22

Kategori: Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Finnes det mennesker som forblir stille gjennom hele livet?

Svar: Slike mennesker finnes. I prinsipp er det ikke feil i det hele tatt, for vi har ingenting å snakke om. Om vi ikke snakker, men tenker i stedet, da begynner vi å forstå at vi kan gjøre opp alt perfekt uten å snakke.

Spørsmål: Er du for en verden uten snakking? Ville det være fint om folk ikke snakket?

Svar: Selvsagt, men ikke helt, vi bør ikke legge bort absolutt alle samtaler. Vi kommuniserer med våre barn, ektefeller, naboer, kollegaer på jobben og så videre. Om vi i prinsipp kunne begrense klart tomme konversasjoner mellom oss, så ville det være fint.

Spørsmål: Hva er best, å si sannheten rett ut til noen, eller å forbli stille?

Svar: Det er alltid best å forbli stille.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 10/23/22

Kategori: Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan det å utøve kabbala redusere antallet på reinkarnasjoner en person må gå gjennom, eller er dette antallet bestemt på forhånd?

Svar: Det spiller ingen rolle om det er predestinert eller ikke, vi kan endre og påvirke dem.

Spørsmål: Jeg har hørt at om en person som studerer kabbala er i en tiergruppe og så går bort, så er han fremdeles medlem av gruppen. Hva betyr dette?

Svar: Det kommer an på gruppen. Den har mulighet til å føle denne personen og kontakte ham. Han bor i dem fordi de er gjensidig forbundet med hverandre som Sefirot i en Parzuf. Derfor forblir forbindelsen.

Dette skjer selv om han ikke lenger lever slik vi forstår det, han finnes ikke i minnene om disse menneskene, men i gruppemedlemmenes egenskaper og kvaliteter. På denne måten kan han ta avgjørelser, endringer og så videre sammen med dem.

Alt dette burde bli klart for oss når sjelen blir åpenbar for oss. Det er vanskelig å snakke om ting vi ikke føler eller forestiller oss.

Kommentar: Men du forteller oss mange ting om Kabbalah som vi ikke føler.

Mitt svar: Dere kan forestille dere dette på en måte, og om dere lengter etter dette, da er dere på vei mot skapelsens hensikt.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 10/9/22

Kategori: Kropp og sjel, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →