Inlägg i kategori 'Spiritualitet'

Fødsel er hardt arbeid

Og når en person går bort fra denne verden, vil den sjelen aldri bevege seg bort fra graven ( Zohar “Lech Lecha”, 98)

And when a person passes away from this world, that Nefesh will never move from the grave, … (The Book of Zohar, “Lech Lecha,” Item 98)

Graven er kraften av den dømmende egenskap som en person døde fra. At “en person døde” betyr at han transformerte sin egoistiske tilbøyelighet. Hva betyr det at vi kom ut av mors liv? Vi vente oss opp ned, forlot alle tidligere egoistiske beregninger og begynte på nye, altruistiske og kom inn i en ny verden.

I den spirituelle verden, som i vår verden, passerer fosteret gjennom en trang passasje. “Trang er “Tsar” på hebraisk, “Tsarot” er lidelse. Dette er et resultat av fraværet av lyset fra Hassadim, når bare lyset fra Hochma, en kraft uten nåde, virker på en person for å føde ham.

Det finnes ellers ingen mulighet for at han kan komme gjennom denne trange passasjen og fødes inn i den høyere verden, fordi han selv ikke har kraften som skal til for å skape av seg selv en nådefull kvalitet.

Spørsmål: Altså må man nødvendigvis oppleve disse Tsarot, denne trange fødsel?

Svar: Det finnes ikke keisersnitt i den spirituelle verden. Der kan du bare bli født om du går gjennom en tilstand av Hochma som virker på deg. Dette lyset er svært skarpt, svært tungt og komplekst.

Denne tilstanden kalles å flykte fra Egypt. Man må gå gjennom den fordi nådens lys, også kalt lyset fra Hassadim, ikke kommer ovenfra, men må utvikles fra en selv. Samtidig er man ikke i stand til å utvikle denne kvaliteten, derfor virker bare lyset fra Hochma på en, og man blir født. Med et spirituelt språk kalles dette å krysse det siste hav (Yam Suf). Denne passasjen er svært dramatisk.

Fra KabTV’s “The Power of The Book of Zohar” #19

 

Ruach- En persons spirituelle bevegelse.

Ruach sørger for Nefesh i denne verden (Zohar)

“Ruach” på hebraisk betyr vind og ånd. Det vil si: Ruach er bevegelse. Ånden, å puste, pusten – alt dette er assosiert med bevegelse. På Ruach-stadiet finner en persons spirituelle bevegelse sted. Han føler slike forbindelse med det høye at han begynner å gjøre noen bevisste bevegelser, og kommer da inn i en kommunikasjon med Den Høyere Kraft.

Han vet allerede hvilken av hans handlinger som fører til reaksjoner ovenfra. En dialog blir mellom ham og denne høye kraft. Spedbarnet begynner å forstå hva som er mulig og hva som ikke er det og hvordan det skal reagere. Han lærer av en voksen å være oppmerksom og ta alt inn. Når han kan absorbere disse signalene, som en voksen kan, gjør det ham som en voksen.

Derfor kalles disse bevegelsene ånd – Ruach.

Spørsmål: Det er skrevet: “Ruach sørger for Nefesh i denne verden.” Hva betyr det når det står “i denne verden?”

Svar: I denne verden er den tilstanden vi befinner oss i. Ethvert stadium som jeg befinner meg på kalles “denne verden,” min tilstand.

I vår verden kan en monark, en rik mann eller en berømt person si: “Dette er min verden.” Det samme kan bli sagt av et fattig menneske eller en ulykkelig fange. Selv om de befinner seg i ulike verdener, betyr dette den tilstanden man er i

Fra KabTV’s “The Power of The Book of Zohar” #18

Å velge akselerasjonens vei

Spørsmål: Hvordan går skapelsens mål som er å bringe glede til det skapte sammen med dampveivalsen av utviklings-smerter, forferdelige plager som kommer fra en utrolig grusomhet?

Svar: Hvem har Skaperen lovet at alt vil være behagelig? Bare dem som velger den veien som bringer oss nærmere Ham.

Å komme nærmere Skaperen fører til at hver av oss går inn i fullstendig forskjellige naturlige forhold, til følelsen av liv, av vår eksistens, naturen, på en totalt ulik måte. Men dersom en person ikke engasjerer seg i dette, føler han seg virkelig som alle dyr som lever i vår verden. Han vil ikke være noe annet.

Skaperen lover ikke paradis til alle, og i hvert fall ikke gratis, for en person har ikke de egenskapene som trengs for å føle spirituelt liv. Han kan det bare om han forstår hvordan han kan oppnå de gode tilstandene. En person blir gitt anledning til å gjøre det.

Dette er grunnen til at der er to krefter. På den ene siden er kraften som rigid kontrollerer naturen. Disse utviklingskreftene valser over oss, og vi kommer ikke unna dem. På den andre siden kan vi utvikle oss ved å komme i forkant av denne utviklingen, det betyr å komme foran dampveivalsen ved å forstå de kreftene som utvikler oss, og ta aktiv og konstruktiv del i prosessen.

Spørsmål: Hvordan kan det finnes to krefter når bare én kraft som styrer alt ovenfra?

Svar: Jo, men den kraften får oss også til å lengte etter den mer og fortere enn den styrer oss.

Fra KabTV’s “Fundamentals of Kabbalah” 7/14/19

Tiergrupper— Strukturen i en kabbalistisk organisasjon

Spørsmål: Selve prosessen av din lære har ført til strukturen som din organisasjon har i dag: Inndeling i grupper på 10 personer. Har effekten av selvordning av levende materiale i form av mennesker virket her og frembrakt en så rimelig klar struktur?

Svar: Det er skrevet i kabbala at man må studere i grupper på ti. Det er ønskelig at det er ti personer i en gruppe. Disse gruppene på ti samler seg til grupper på hundre, tusen og så videre. Personlig er jeg ikke involvert i dette, jeg bare underviser folk. Men de føler seg alle som en enhet.

Spørsmål: Det vil si at de organiserer seg selv, og du deltar ikke i det?

Svar: Ja. De overvåker og observerer dette nøye. Det er en hellig plikt for dem å være en gruppe på ti mennesker. Dette fordi de bare er i stand til å støtte hverandre på denne måten.

Fra: KabTV’s “Meetings with Kabbalah” 7/29/21

Begynnelsen på utviklingen av den altruistiske egenskap

Spørsmål: Det er et spirituelt konsept at det er tre dager da sæden blir tatt inn i livmoren. Hva betyr disse tre dagene?

Svar: Her menes ikke tre stadier, men tre krefter: Høyre, venstre og midten, som må bli ett og fortsette å utvikle seg.

Fosterets utvikling i uterus varer i den fysiske virkeligheten i 38 uker— omtrent ni måneder. Dette samsvarer med de ni Sefirot i visdommen om Kabbala. Embryoet går gjennom disse 9 Sefirot, og i likhet med fysisk utvikling, foregår den spirituelle utviklingen også på denne måten.

Spørsmål: I de første åtte ukene snakker man om et «embryo» og siden om et «foster». I Kabbalah regner man med at fosteret former seg i løpet av 40 dager.

–Hvorfor?

Svar: I de første tre dagene knytter sæden seg til livmorveggen. Siden følger 40 dager med indre utvikling. Og så: tre måneder pluss tre måneder pluss tre måneder med indre utvikling.

Vi analyserer ikke hvert stadium nå fordi de handler om innbyrdes variabler som til og med vår medisin ikke kjenner fullt ut.

Spørsmål: I en av din lærers artikler skriver han at Skaperen setter en form inne i en annen— en altruistisk form begynner å utvikle seg inne i vår egoistiske form. Er det dette vi snakker om?

Svar: Ja. På hebraisk heter det «Tzor tzura betoch tzura»: innenfor de egoistiske behovene som utgjør vår natur begynner altruistiske ønsker å utvikle seg, egenskaper som får oss til å ønske å gi og elske, å kunne føle andre.

Det vil si at en ny altruistisk egenskap blir unnfanget, spirer og utvikler seg.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 8/6/21

 

 

Utforske universet

Spørsmål: «Utfra dine handlinger skal vi kjenne deg,» dette er et av prinsippene for å studere verden brukt i Kabbala. Skaperkraften eller naturen påvirker oss til stadighet. Hvordan kan jeg undersøke og bestemme nøyaktig hvordan skaperkraften påvirker meg og hvordan jeg reagerer riktig på den.

Svar: For dette trenger vi virkelig å være utforskere, og ikke stoppe halv-veis. Når vi studerer verden, utforsker vi den ved hjelp av våre materielle sanser: syn, hørsel. smak, lukt og berøring. Utenom dette har vi ingen andre muligheter for å erfare våre omgivelser, oss selv medregnet.

Men er disse sansene tilstrekkelige til å gi oss all informasjon om hvor vi er, hvem vi er og hvordan vi kan forandre oss for å forstå klart hvem vi er og hvor vi er? Det stilles stadig spørsmål om dette, men problemet er at vi bare har disse sansene.

Vi forstår bare at vi ikke opplever det hele, vi vet ikke alt, vi er begrenset i vår forståelse av verden, og vi forstår også oss selv mangelfullt. Forskjellige vitenskaper, teorier og metoder prøver på en måte å forklare dette for oss, prøver å fylle ut vårt ufullstendige verdensbilde. Med dette er ikke nok, det passer oss dårlig.

Dessverre er dette måten menneskeheten lever på og slutter raske konklusjoner for i dag og i morgen. Naturligvis gjør vi hele tiden feil, og disse feilene er svært bitre og koster oss dyrt. Derfor beveger vi oss fra lidelse til lidelse. Og om vi på noen måte unngår dem, om bare litt, så forstår vi at dette er foreløpig. For hvert år som går, gjør vi flere feil, hva skal vi gjøre med det? Dette er den verden vi lever i, vi har ingen annen.

Kabbala sier at vi må forandre oss selv. Og da, i stedet for de fem sansene vi har, vil vi bli i stand til å få et sanseorgan i tillegg, et som gjør det mulig å føle det som er utenfor oss. Ikke i oss, men utenfor oss.

Dette er en helt annen tilnærming. Vi føler ikke det som er utenfor oss. Alle våre sanser er bygget på å ta opp noe fra utsiden. I det vi sanser det, vekker det en individuell, subjektiv idé om hva det er som påvirker oss på denne måten.

Når vi studerer Kabbala, prøver vi å komme ut av oss selv, og dette klarer vi om vi utvikler et sanseorgan som ikke er innstilt på å ta opp den ytre verdens innflytelse på meg, men å føle at verden sånn den er uten at jeg liksom har forstyrret den. Når denne muligheten til å komme ut av meg selv øker, begynner jeg å forstå at jeg har å gjøre med en eneste kraft som kalles Skaperen eller også naturen, den kraften er det som bestemmer alt dette i meg.

Når jeg begynner å befinne meg i Skaperen, forstår jeg at jeg ikke trenger noe annet. Å komme ut av seg selv er anledningen til å erfare det virkelige universet, og dette gir meg absolutt alt som trengs for å eksistere korrekt.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 7/2/21

Hjulet som alltid snurrer

«Zohar for All» «Ki Tisa», punkt 54:

Dette er grunnen til at Toraens hemmeligheter ble avslørt i denne generasjonen. Rabbi Simon ville si: «Alle venner som ikke elsker hverandre forårsaker at de selv viker av fra den rette vei.»

Dette gjelder bare for mennesker som har en lengsel etter å bevege seg fremover mot å nå Den Skapende Krafts nivå. De utøver allerede spirituell metodikk, som går ut på å nå frem til en grad av kjærlighet, gjensidig støtte og gjensidig sammenfiltring i gruppen, og da går de gjennom de motsatte prosessene.

Da viser tilsvarende større egoisme seg, og de bearbeider dette til de igjen reiser seg opp til nivået å gi, til samhold og kjærlighet. Det er som mekanismen i en klokke, tikk-takk, tikk-takk.

Hjulet snur seg skritt for skritt: Fremover-bakover, fremover-bakover. Tilsynelatende stopper det, men faktum er at dette opphøret avslører enda større egoisme.

Spørsmål: Er det faktum at de kommer på villspor deres feil, fordi de ikke elsker hverandre?

Svar: Det er ikke deres feil. De må bare oppdage den enorme egoismen i seg selv som ble skapt av Den Skapende Kraft. Likevel avdekkes den gradvis, i følge de 125 stadier av vårt ego som eksisterer i hver og en av oss.

Fra KabTV’s: “The Power of The Book of Zohar” #21

Belønning for spirituelt arbeid

Spørsmål: Når en person utfører handlinger av spirituelle grunner uten egen fordel, det vil si at hans ego ikke får noen belønning, begynner han å tvile på det han gjør. Dette kalles «Hiruim» (tvil) og det kommer fra det hebraiske ordet «Har» som betyr fjell.

Han kommer til dette fjellet av tvil. «Gjør jeg det rette? Er jeg på rett vei? Hvorfor har jeg behov for dette? Så begynner han å hate denne tilstanden, denne skaperkraften. Dette kalles «Å komme til Sinai-fjellet».

Svar: Ja. Alle motsigelser viser seg I følge den naturlige egoistiske natur som en person har, og som ikke tillater ham å gå videre i retning av å gi, av kjærlighet og samhold. Så begynner han å hate disse kvalitetene, også sin egoistiske natur, og han hater denne kampen med seg selv.

Spørsmål: Blir dette til en marerittaktig tilstand, når personen utfører handlinger mot sin natur i årevis, og han ikke får noen belønning for det?

Svar: Belønningen er nettopp å være i stand til å utføre handlinger som er imot egen natur. Dette arbeidet blir en belønning i seg selv.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 4/9/21

Suksess avhenger av kvinnen

Samhold mellom kvinner kan ha en meget sterk innvirkning på regjeringer, land og hele verden. I løpet av denne coronavirus epidemien har alt vært avhengig av våre intensjoner, og ikke handlinger.

Når menn går til krig og kvinner forblir hjemme, tror vi at mennene var styrken som sikret seier i krigen. Men dette stemmer faktisk ikke. Det er kvinnene og deres intensjon som avgjør krigens suksess.

Det er fra Malchut, det vil kvinnens dypeste ønske som bestemmer hva slags skjerm og reflektert lys som vil være på ham. Derfor avhenger all suksess med hensyn til hvor raskt vi kan avslutte coronavirus epidemien for å nå et samhold oss imellom, og dermed oppnå slutten av verdens korreksjon, på kvinners intensjon og spredning av informasjon.

Tross alt er denne epidemien en konsekvens av at vi befinner oss på det siste stadiet av menneskehetens utvikling, som kalles «den siste generasjonen.» Så la oss avslutte den egoistiske utvikling, og livet før corona, for å gå videre til et nivå av høyere eksistens, som vi kaller liv i den høyere verden.

 

Fra en leksjon for kvinner 4/4/20 “Questions and Answers”

 

Å oppløse egoisme

Spørsmål: Hvordan blir man ikke redd for følelsen av å gå i oppløsning?

Svar: Hvis en føler seg veldig syk, er en klar til å gå i oppløsning uten frykt. Alle har slike øyeblikk der hvor en er klar til å forsvinne, ikke høre noe, ikke eksistere. 

Hvis vi øker viktigheten for spiritualitet, vil vi nå en tilstand der det er verdt å oppløse vår egoisme for å kunne oppnå spiritualitet. 

Fra Convention In Moldova “Day One” 9/6/19, Lesson 2, “To Become Ready to Be Influenced by the Society”