Karl Marx, Lønn, pris og profitt, kapittel 6: Våre ønsker og nytelser har sin opprinnelse i samfunnet vi lever i. Vi måler dem derfor i henhold til vårt samfunn, og ikke i henhold til objektene som tjener deres tilfredsstillelse. Siden de er sosiale av natur, er de også relative i sin natur.

Min kommentar: Forskjellen mellom kabbala og Marxs metoder for å oppnå et perfekt samfunn er som følger: I henhold til kabbala blir en person endret med hjelp av Toraen (lyset som endrer). I henhold til Marx kan menneskets natur kun endres gjennom innflytelsen av det miljøet man lever i og sosiale relasjoner.

Det er mulig at Marx var oppmerksom på at han kun beskrev den første fase av korreksjon, nemlig samhold, og at menneskene i forsøket på å knytte seg til hverandre etterpå ville forstå sin manglende egenskap til å overkomme egen natur. Da ville de forstått at de kan bruke det øvre lyset for å finne sammen. (Se Baal HaSulams artikkel ”Criticism og Marxism” i avisen ”Hauma”).

Kategori: Fri vilje, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om jeg ennå ikke føler skam overfor skaperen, betyr det at jeg ikke har et behov for å bli uavhengig?

Mitt svar: Det er tydelig at vi ikke føler et behov for å være uavhengige, siden vi ikke føler vår avhengighet til han. Derfor må vi gjennomgå en gradvis årsak- og virkningsutvikling, selve prosessen som utvikler skapningen.

Vi ser et eksempel denne type utvikling hos våre barn. De ønsker å utvikle seg, men nekter å høre på foreldrene sine siden de ønsker å oppnå alt selv. Naturen presser dem til å handle på denne måten, siden de ellers ikke vil vokse og utvikle seg. Det samme prinsippet gjelder oss.

Vår spirituelle utvikling er likevel basert på at vi føler vår avhengighet til skaperen, og forstår at det er han som gjør alt og ikke vi selv. Når vi føler dette, ønsker vi ikke å bli værende i denne tilstanden. Vi ønsker å bli uavhengige, store og gjøre alt selv!

På grunn av dette får skapningen en følelse av skam. Han kjenner sin avhengighet til skaperen, og dermed distanserer han seg fra han. Vi er da villige til å ta på oss denne skjulte egenskapen, vi ønsker å føle og ta vare på den for å forsikre oss om at den ikke forsvinner. Over det skjulte bygger vi vår likhet til skaperen. Denne skjultheten, den første restriksjonen, forsvinner ikke, for vi tar denne egenskapen opp i oss selv. Vi ønsker ikke å bli utslettet foran skaperens enorme kraft.

Fra del 1 av Morgenleksjonen 29.06.2010, ”The Need For Love of Friends”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →