Spørsmål: Hvordan forklarer vi helheten i en ny verden for massene, slik at de blir overbevist om hva det dreier seg om?

Svar: For å kunne erfare hva dette er for noe, må verden gjennomgå problemer. Det er ikke vanskelig å intellektuelt si seg enig i fullstendig samhold: «Jeg har virkelig lest og hørt noe om det. Det skjedde et jordskjelv i Japan, og vi har problemer med å få tak i reservedeler. Det er krig i Libya, og Danmark stenger grensene sine. Jeg er enig. Verden er helhetlig.»

Denne helheten må imidlertid kunne føles gjennom marg og bein, helt til der ikke finnes en eneste tanke, et eneste ønske om å se på oss selv som atskilte fra alle andre, fra hele menneskeheten. Det bør ligge i oss som et nådeløst vilkår, og vi bør skjelve med tanken på det og ikke bare oppfatte det kognitivt.

Jeg må føle det fysisk, «inn til margen». La sulten torturere meg; jeg klarer ikke å ta en bit i munnen dersom jeg ikke er sikker på at den samme biten er tilgjengelig for alle. Slik er en helhetlig verden: Å spise det andre ikke har, er som å svelge gift.

Det er vanskelig å forestille seg noe slikt. Vi lever ikke på denne måten, vi har bare hørt at det finnes en slags forbindelse. Det er ennå langt herfra til et individuelt måltid som blir til gift, og til velsignelsen der alle er forsynt med alt. Tenk deg lidelsene vi må gjennomgå på denne utviklingsstien.

Spørsmål: Vi ønsker likevel å forebygge lidelse. Det betyr at vi må sørge for at et menneske har håndfaste bevis på at en bør gjennomsyres av denne helheten – hvis ikke vil det bli smertefullt. Vi må røre ved følelsene for å formidle dette budskapet.

Svar: Det er riktig, men dersom vi på den andre siden ikke tar utgangspunkt i hjelpen fra lyset, vil det være umulig å formidle denne dype kunnskap, selv med hjelp av sosial påvirkning. Du må øke hastigheten på prosessen,  for ellers kommer «utviklingspresset» bakfra til å gjøre det for deg.

Derfor er utdannelse påkrevd. Vi snakker ikke om fakta tatt fra enkle annonser. En må «dykke» ned i disse fakta, helt til de omringer, former og formaterer en. En nøytral, abstrakt presentasjon vil ikke være til hjelp her. Vi må nå inn til menneskets essens, og vi er ikke i stand til det.

Når noen leser om en nabo hvis hus brant ned, sier de: «Huff, stakkar ham! Kanskje myndighetene kommer til å bistå ham». Mer gjør man ikke. Barrieren til vår egoisme kan bare brytes av lyset. Ingen bevis hjelper uten lyset; selv stor lidelse endrer ikke folk.

Det er omtrent umulig å utvikle seg gjennom lidelse. Den kan bare føre oss til behov for spiritualitet, men ikke til korrigering. Kun lyset utfører selv korrigeringen.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 28/7/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele gruppen og hele menneskeheten generelt sett skaper «rette former» (Yashar) først. Jeg setter restriksjon på mitt ønske om nytelse, bygger et filter, og med deler av dette ønsket jobber jeg videre gjennom tro over fornuft, innenfor giverkraften, i samhold med andre.

Innenfor visse ønsker klarer jeg likevel ikke å jobbe gjennom giverkraften mot andre, og jeg bruker dem kun til min egen fordel. Jeg setter da bare en restriksjon på disse ønskene. Jeg ønsker å samle meg selv i en «linje», for å rette målet mot én retning, mot giverkraften.

Derfor bygger jeg «linjer for samhold» mellom meg selv og andre – det riktige kommunikasjonssystemet. Om jeg etter alt arbeidet klarer å snu mitt ønske om nytelse om til det å gi, fører det fullstendig ut av meg selv og bruker det for å gi til andre, indikerer det at jeg har konstuert et bilde av giveren ut av  meg selv. Jeg selv blir som en «sirkel».

Jeg sitter ikke fast i en linje lenger. I alle mine ønsker, i alle retninger og muligheter, sikter jeg mot å gi fordeler til andre uten å skille mellom dem og uten å gi mer eller mindre til noen.

Det finnes virkelig mange forskjeller og prøvelser, men jeg prøver ikke ut mine muligheter fordi jeg er en «sirkel», jeg er ikke begrenset lenger. Sammenlignet med meg er ikke de en sirkel ennå; derfor kan jeg gi mer og mer til dem på ulike måter. Slik er det helt til vi kommer til den siste felles korreksjonen, når alt er knyttet sammen gjennom oppnåelsen som blir sett på som «Zivug Rav Paalim UMekabtziel» og gjør den om til sirkler (Igulim).

En «sirkel» er med andre ord en tilstand der man er et barn som ikke er utviklet ennå og ligger i sin mors armer. Derfor har han bare ansvar for å utslette seg selv. Det er slik Malchut i den uendelige virkeligheten brukte å utslette seg selv for den øvre kraften, det øvre lyset som fylte den, og slik har den en «rund» form. Den ble til og med værende i oppnåelsen, men kun takket være den øvre.

Til slutt, i den tredje tilstanden, når vi kommer tilbake til den uendelige virkeligheten igjen, bygger vi denne «sirkelen» selv. Derfor setter vi en restriksjon på den opprinnelige tilstanden, skaper en arbeidsplass for oss selv og i den bygger vi den perfekte tilstanden – oss selv, i stedet for skaperen. Det er dette som blir beskrevet som «mine sønner har beseiret meg».

Fra del tre av Den daglige kabbalaleksjonen 25/07/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Shamati #61, “Round About Him It Stormeth Mightily”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation) 2,” “The Stars”, Avsnitt 831, Leksjon 36
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kabbalah for the Student, “General Preface” (begynn med: “From the above-mentioned…”), Avsnitt 3, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “One Commandment”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →