Inlägg i kategori ''

Et klokt menneske ser framtiden

Etter terrorangrepet i Norge, ville denne norske avisen hjelpe de fredselskende nasjonene i verden og ba alle mennesker om å knytte seg sammen og holde hverandre i hendene. Dette er et eksempel på hvordan lidelse leder mennesket mot de riktige tankene.

Er det likevel mulig å strebe mot samhold uten å måtte lide først? Det er nettopp dette som er meningen med kabbalas arbeid med å spre denne lære til hele verden – å forhindre disse truende lidelsene.

Hva kan ersatte penger?

Spørsmål: Aviser skriver at terroristen som utførte den fryktelige ugjerningen i Norge var avhengig av grusomme dataspill og program om seriemordere. Hvorfor forstår ikke folk i verden et så lite og enkelt konsept som at media skaper disse morderne og og plasserer psykopatiske tanker inni hodene deres? Det er jo så tydelig…

Svar: Verden styres av mennesker som vet hvordan man kan tjene penger. Det er de som styrer rettssystemet, utdanningssystemet og regjeringene, og de har ikke tenkt å «stenge butikken» så lenge de tjener penger. Det er lønnsomt for dem å skape press og situasjoner som lurer folk til å skrive om terrorister og intervjue ofre for terrorangrep for å tjene penger på dem. Det er lønnsomt for dem å produsere og selge så mye våpen som mulig for å opprettholde drivhus med kriger og fiendtlighet. Og det er lønnsomt for dem å sende ekstraordinære nyhetssendinger om tragedier og katastrofer.

De bryr seg ikke om noen ting. Alle vil ha sin egen fortjeneste. En produserer og selger våpen, en annen organiserer avlytting og samler materiale slik at han kan selge all mulig informasjon, selv om det er sjokkerende og upassende når det blir avslørt i det offentlige.

Bak alle disse handlingene står noen og håver inn rene inntekter. Mennesker som har gagn av dette kontrollerer massemedia, regjeringer, handelsstanden – og resultatet blir at verden ser ut slik som den gjør.

Tross alt finnes det mennesker i verden som bare tenker på penger. De har ingen andre interesser. Det har ingen ting med kynisme å gjøre, for en kynisk person innser at det finnes noe større her og er nedlatende til det. Et menneske som tjener en formue er ikke nedlatende til noen ting. Han er rett og slett uvitende om det. Hans synsfelt er veldig snevert, han er fullstendig oppslukt av én aktivitet og ingen ting annet eksisterer for ham.

Derfor har disse menneskene stor makt. Det er fordi de i virkeligheten bare har ett ønske. Om de behøver regjeringens samarbeid for å tjene penger, sørger de for å få tilgang til regjeringen. Trenger de en hær, ordner de tilgang inn i hæren. Trenger de politiet, bruker de sine kontakter i politiet. Vil de at sentrale aviser skal skrive det de ønsker, kjøper de avisene. Bak scenen tilhører alt dem.

Derfor er det lønnsomt for disse menneskene å ha omgivelser med velutviklede oppfatningsevner og nytelser som er relatert til det. Disse menneskene danner den offentlige opinion og peiler den inn på grusomhet, narkotika, prostitusjon, terrorisme osv. Det er ikke slik at regjeringer er svake i forhold til dem, men at de aktivt deltar.

Saken som står på spill her er penger – og penger er makt. La oss nå se hvor svake pengene egentlig er. Men hva kan erstatte dem? Det må finnes en valuta, en verdi eller en måte å måle et menneskes bidrag og framgang med. Hva kan du gi et menneske i steden for «hardt stål», som alt kan måles med? Det er det som er kriteriet for innsatsen.

Det viser seg at vi trenger «spirituelt stål» – giverkraftens målestokk, målestokken for nærhet med skaperen. Det er den vi må bruke for å måle vår innsats og vår inntekt, mens alle materielle goder blir redusert til kun det nødvendige.

For å kunne foreta den omveltningen, må verden snus opp-ned. Det viktigste for de som holder roret i dag og leder samfunnet, er å lage produkter som de tjener penger på. Og de må nødvendigvis falle ned fra sitt Olympus, eller korrigeres og akseptere den nye «valutaen» som sin betaling.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 25/7/11

Steinen som ble vekket til live igjen

Kalkulasjonen som jeg gjorde i hodet til Partzuf var som følger: Du gir til meg og jeg gir til deg, og vi er enige om dette. Dette var selvsagt spirituelle handlinger for giverkraftens skyld, men sammenlignet med det jeg avdekker nå, før dette spesielle forholdet til deg, ser det ut som en smålig kalkulasjon. Det er derfor jeg ikke holder ut denne tilstanden med filteret i “Tabur.”

Jeg ser at jeg gjorde denne smålige kalkulasjonen med hensyn til han, og jeg skammer meg. Det å forlate den forrige tilstanden og avvisningen av lyset (Histalkut på hebraisk)  er som en restriksjon. Jeg holder ikke ut tanken på hvordan jeg behandlet deg. Du behandlet meg med uberegenset kjærlighet, og jeg regnet på hvor mye det ville koste meg. Du ga meg en gave fra hjertet, og jeg så opp og sa: «Dette er nydelig. Hvor mye skal jeg betale nå?» Slik oppdager jeg din holdning til meg i Tabur, og jeg forlater derfor denne tilstanden.

Jeg ser at jeg ikke gjorde noen ting sammenlignet med denne absolutte kjærligheten. Det teller ikke at jeg gjorde deler av det når jeg har tatt imot for å kunne gi. I forhold til denne oppnåelsen og den kjærligheten jeg følte i deg, har jeg ikke gjort noe for deg. Det er heller motsatt siden jeg ikke tok i betraktning at du elsker meg så høyt.

Selv om man vet at jeg ikke var klar over dette, har det likevel ingen betydning; jeg må foreta en ny kalkulasjon. Jeg kan ikke si at jeg gjorde feil fordi jeg faktisk handlet ut i fra en annen kalkulasjon, men nå ser jeg at det var feil. Tatt i betraktning det forholdet som ble avdekket oss imellom ved oppnåelsen, må kalkulasjonen nå bli annerledes, dypere og mer sensitiv; den kan ikke baseres på hvor mye nytelse vi gir hverandre, men på følelser.

Det er derfor Partzuf AB blir født, som er mindre enn Galgalta, finere, svakere, men dypere, av Aviut (tykkheten til ønsket), “Aleph (en)”. Den avdekker lyset til Ruach i stedet for lyset til Nefesh. Det er ikke lenger dødt, men voksende (organisk), det vil si at det er i live!

Hvorfor «vokste det opp»? Det vokste opp fordi det ved å føle skaperens holdning mot det, tok opp i seg egenskapen til skaperen og lagde en «plante» av seg selv, i stedet for en død stein. Slik tar ønsket om nytelse imot ulike egenskaper, det vil si formene til hans holdning fra oppnåelsen av skaperen, og endrer slik seg selv. Dette er en kvalitativ endring.

Fra del fire av Morgenleksjonen 20/07/2011, “Preface to the Wisdom of Kabbalah”

 

Den daglige kabbalaleksjonen 25.07.2011

Shamati #39, And They Sewed Fig-Leaves
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donasjon) 2”, “Light, Water and Firmament”, Avsnitt 759, Leksjon 32
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1 Table of Answers for Topics”, Avsnitt 102, Leksjon 46
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 38, Leksjon 25
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Arvut (Gjensidig garanti)”, Avsnitt 28, Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Punktet der man trer inn i den spirituelle virkeligheten

Spørsmål: Hva er årsaken til det faktum at når vi leser boken Zohar mens vi holder en veldig håndgripelig intensjon, så forsvinner den plutselig og vi forstår først at den er forsvunnet når vi husker på den igjen?

Svar: Det er selvsagt slik det må være! Dette blir gitt til oss slik at vi kan be om følelsen. Vi er ikke i stand til å holde på to tanker samtidig i vårt sinn. Hva er vel bedre enn å stille seg inn på riktig måte før lesingen av boken Zohar, sammen med vennene, i en sirkel, og innenfor dette ønske å avdekke hva vi leser?

Det som skjer er at jeg stiller meg selv inn på dette og begynner å lese, og plutselig blir jeg oppslukt av teksten på en noe dypere måte. Da bruker jeg den ikke lenger som ”Sgula” – den spesielle egenskapen til lyset der vi ønsker å avdekke den i samholdet oss imellom. I stedet flytter jeg oppmerksomheten til teksten i seg selv, prøver å forstå den og å oppnå den på samme måte som jeg leser vanlige bøker, mens jeg ønsker å finne ut hva det handler om. Jeg oppfatter ikke det som står skrevet der som noe som skjer inni meg, mellom oss, men som noe som eksisterer utenfor meg. Jeg endrer derfor fokuset umiddelbart til det eksterne bildet.

Etter det kommer alle slags fremmede tanker til meg, og jeg begynner å “reise” inn i disse fantasiene og kalkulasjonene.

Dette skjer helt til mennesket ser at han ikke klarer å komme seg ut av dette, og at dette hindrer han fra å nå den riktige tilnærmingsmåten der han bokstavlig talt skulle være i stand til å ”bite tennene sammen” for å kunne holde fast i den riktige holdningen til lesingen.

Hva kan han gjøre? Til slutt vil han nå en bønn om at han trenger følelsen – ikke for å forstå eller høre teksten, men for å tre inn i dette bildet, å oppnå det. Han ønsker at dette skal skje, at dette bildet skal bli klart for han. Akkurat som han nå befinner seg i den jordiske virkeligheten, må han finne seg selv inni den spirituelle virkeligheten.

Derfor må all denne forvirringen, alle disse tilstandene, lede oss til en så stor fortvilelse at vi bare ønsker følelsen, mens vi helt tydelig forstår at vi ikke er i stand til noe på egenhånd, selv å holde intensjonen. Uansett vil vi helt tydelig finne ut akkurat hva vi trenger.

På den ene siden vil du da forstå at det ikke er noe du kan gjøre og at det ikke er noen vits i en gang å åpne en bok. Du når en tilstand der du er virkelig fortvilet. På den andre siden vet du at du ikke er i stand til å forlate denne veien du har valgt siden hele livet ditt er her. Da vil du få det…

Dette punktet er virkelig kritisk siden det er herfra du kan tre inn i den spirituelle virkeligheten, og det er nettopp det som skjer.

Fra del to av Morgenleksjonen 24/07/2011, The Zohar

Hvilken arv etterlater vi oss til våre barn?

Kronikk: (M. Kravchuk, U. Krasnov, V. Malinin, terrahumana.ru): Selv en massiv overgang til nye teknologier vil knapt være effektiv om brukerne av disse teknologiene ikke endrer sin holdning til verden rundt dem, og ikke sier seg enig i at verden er én eneste organisme, mens de selv bare er deler av denne verden.

Mennesket brøt den generelle balansen når det gjelder materiell sirkulasjon i naturen. Størstedelen av industriene, teknologiene og oppfinnelsene som er blitt skapt i løpet av de siste tre hundre årene har kun forbruk og ødeleggelser som mål, og de er skadelige for planeten.

Gjennom sine aktiviteter er det moderne mennesket i motsetning til naturen, og har oppnådd en følelse av at han har vunnet over den og blitt kongen av naturen. Naturen påvirker derimot mennesket i sirkelform, og alt slår derfor tilbake på mennesket selv til slutt. Fra det ene året til det andre presser verdens politiske ledere på oss ideen om at det ikke finnes alternativer til den moderne sivilisasjonen, og at de nåværende forholdene er en unngåelig pris vi må betale for våre komfortable liv.

Styresmaktene hevder at de gir verden energi, mat og arbeid, men de overser det faktum at bruken av disse teknologiene etterlater liten sjanse for overlevelse for disse menneskenes barn og barnebarn. Spørsmålet er: Hvem trenger disse industriene og deres produkter om de truer hele framtiden til menneskeheten? Å akseptere den globale krisen gir ikke profitt for styresmaktene og bedriftene siden de ikke kan løse dette problemet.

Min kommentar: Forskere ser roten av problemet i menneskets motsetning til naturen, og løsningen på krisen er å erstatte egoistiske instinkter med et spirituelt prinsipp. Implementeringsmetoden er likevel fremdeles uklar for dem. I deres egen natur befinner de seg alle langt fra den praktiske løsningen. Meningene til verdens vitenskapelige samfunn må organisere seg slik at de blir spredt over hele verden  og blir så sterke at de påvirker styresmakter (oppover) og menneskene (nedover) for at styresmaktene skal vedta tiltak når det gjelder den helhetlige og globale utdannelsen til menneskeheten.

Den daglige kabbalaleksjonen 24.07.2011

Shamati #187, “Choosing Labor″
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donasjon) 2”, Avsnitt 738, Leksjon 31
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Part 1 “Table of Questions and Answers for Topics”, Avsnitt 97, Leksjon 45
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 37, Leksjon 24
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“The Arvut (Gjensidig garanti)”, Avsnitt 24, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Det indre synet og en verden av krefter

Når mennesket oppnår avdekking av den sanne naturen og avdekker et indre syn, begynner han å se nok en virkelighet inni seg i tillegg til den han følte tidligere. Han oppfatter denne nye virkeligheten som mer intens enn den nåværende, og føler at den bestemmer hva som skjer i vår virkelighet.

Derfor kaller han denne nye virkeligheten som han har avdekket for ”den øvre virkeligheten”. Dette er en verden av krefter som blir avslørt for han. Disse kreftene, som handler innenfor ønsket hans, leder han mot alle slags erfaringer og inntrykk, bestemmer ulike former og bilder inni han. Han vet ikke hva han skal kalle disse nye kreftene, hvordan han skal beskrive dem og hvordan han skal snakke om dem.

Siden han opplever en ny følelse som ikke har noen tilknytning til noe fra hele hans fortid, vil det selvsagt være uklart hva han skal kalle det. Deretter avdekker han samholdet mellom disse nye følelsene og bildene som de viser på den laveste skjermen som bestemmer verden for oss.

Han oppdager at hver eneste kraft som han avdekker, hver eneste følelse i den øvre virkeligheten har sitt eget resultat når det gjelder bildet vi ser her i den lavere virkeligheten. Det er som om hvert eneste objekt eller handling i sin virkelighet har sin egen kraft som står bak det, som støtter han, manipulerer han og styrer han.

Han står igjen med bare én måte å forklare den øvre virkeligheten på – ved å ta navn fra denne lavere virkeligheten for å klare det. Dette språket kalles ”grenenes språk”. Nå klarer et menneske som føler den øvre virkeligheten å snakke om hva han føler! Han har navn for hver eneste kraft, hver eneste spirituelle handling, hver eneste spirituelle essens i henhold til resultatene i disse kreftene, som de bestemmer og skaper for oss i denne virkeligheten.

Fra første del av Morgenleksjonen 22/07/2011, Writings of Rabash

Hvordan kan vi måle spirituell hastighet?

Spørsmål: I den materielle verden vet vi hvordan vi kan måle hastigheter, men hvordan kan vi gjøre det samme når det gjelder vår spirituelle utvikling? Hva kan hjelpe oss her?

Svar: Du måler hastigheten ved å evaluere din tilknytning til gruppen, og du har ikke noe annet. Det er derfor én felles sjel ble knust til mange sjeler – slik at du kunne ha verktøy for å endre deg, et sted å jobbe og gjøre en innsats, slik at du kunne vurdere hvor langt unna eller hvor nært du befinner deg i forhold til dem – ikke bare til menneskene, men til deres ønsker om å avdekke spiritualitet, skaperen. Du sjekker om du befinner deg blant disse ønskene, sammen med dem, slik at innenfor den riktige samhørigheten, i den gjensidige garantien mellom dere, vil du avdekke skaperen.

Derfor må du vurdere din spirituelle tilstand kun med hensyn til disse ønskene til dine venner – hvor nær den øvre virkeligheten du befinner deg sammen med dem.

Spørsmål: Hvor er hastigheten i dette? Hvordan kan vi måle den?

Svar: Fra den ene dagen til den neste, fra ett minutt til et annet, evaluerer du denne samhørigheten. Det finnes en avstand mellom deg og de andre, og du vurderer om denne avstanden blir større eller ikke, hvordan, med en jevn hastighet eller med økt hastighet. Gjennom akselerering vil farten øke hvert eneste øyeblikk.

Fra del to av Morgenleksjonen 22/07/2011, The Zohar

Den daglige kabbalaleksjonen 22.07.2011

Writings of Rabash, Shlavei HaSulam, “On My Bed at Night
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation) 2”, “Lift Up a Song for Him Who Rides Through the Prairies”, Avsnitt 721, Leksjon 30
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kabbalah for the Student, General Preface”, Avsnitt 3, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Teaching of the Kabbalah and Its Essence
Last ned: WMV Video|MP3 Audio