Kjærligheten som avdekkes for oss i læren om kabbala er et naturprinsipp. Vi må se på det som den fundamentale kraften. Uten den ville ingen livsform kunne oppstå.

To gjenstander eksisterer kun i egenskap av gjensidig påvirkning, gjensidig medfølelse, balansen mellom dem i forhold til likhet i form og gjensidig tiltrekning. Selv på det uorganiske nivået eksisterer motsatte deler – protoner og elektroner – sammen i et system som kalles et atom, en molekylie osv.

Når de knyttes videre sammen, begynner de å arbeide sammen på det organiske nivået – med fotosyntese og andre mekanismer de har iboende i seg. En utveksling av substanser og systemer tilslutter seg – og mellom dem oppstår en gjensidig kalkulasjon med hensyn til de andres interesser. De har tross alt ikke noe eksistensgrunnlag uten to krefter: tiltrekning og frastøtelse, mottakelse og påvirkning (giveregenskap).

Videre, på det animale (levende) nivået, eksisterer ikke disse systemene av mottakelse og påvirkning sammen innenfor en enhet. Her befinner de seg mellom ulike kropper som må forene seg og knytte seg sammen for å produsere etterkommere. De er avhengige av hverandre, hjelper hverandre – og livet fortsetter i egenskap av det.

Selv om det foreløpig skjer instinktivt, som følge av naturens gang, ser vi allerede hvordan to motsatte krefter påvirker hverandre i balanse. I sin helhet er hele komplekset av det uorganiske, organiske og levende nivået i naturen fullstendig i balanse og alle delene er avhengige av hverandre.

Mennesket, derimot, er veldig forskjellig fra disse systemene. Tiltrekningskraften, mottakeregenskapen er sterkt dominerende og blir til en ond egenskap som ikke er i balanse med godhetens egenskap. Dette skiller mennesket fra det animale nivået. Det viser seg nøyaktig i den onde egenskapen innprentet i oss, som ønsker å forbruke mer og mer, å tilegne seg og å herske. Som resultat blir vi sterkere enn naturen, selv om dette i virkeligheten er en smålig fordel.

Naturen er tross alt vis – og de to motsatte kreftene i den er balanserte. For å forårsake generell framgang aktiveres disse kreftene, den ene etter den andre, for å utvikle dem og samtidig ivareta den generelle balansen. Mennesket, derimot, tårner over det animale nivået, over balansen – som et spir – og hever seg eksponientelt høyere og høyere.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Evolusjon, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er samholdets punkt, som vi oppnådde på kongressen? Kan du beskrive det mer detaljert? Hvor befinner det seg i forhold til Machsom (barrieren som skiller oss fra det spirituelle)? Hvordan fornemmes det? Hvordan kan man vite at man føler det? Hvordan kan man bestemme seg for å holde fast ved det?

Svar: Dette punktet befinner seg i selve Machsom. Det er samhørigheten mellom hele verdensgruppen vår – som består av tusenvis av mennesker som ønsker å være knyttet sammen og forsøker å oppnå kontakt med hverandre gjennom alle mulige forbindelsesformer. Målet for kontakten vår er å nå en gjensidig påvirkning som kalles «gjensidig garanti».

Vi er rede til å støtte hverandre, å ha omtanke for hverandre og å ivareta det felles Kli`et mellom oss. Det vil si at vi er rede til å styrke hverandre og ønsker at alle må vekkes. Her finnes ingen konkurranse, eller rivalisering, der jeg ønsker å bli sterkere på andres bekostning og ikke ha omtanke for dem. Tvert imot, ønsker jeg at alle må bli sterkere og at mine venner, som i dette tilfellet blir som mine barn, først får fornemme resultatet av innsatsen min.

Når det gjelder gruppen, er jeg nødt til å fornemme meg selv i følgende tilstander:

1. Jeg tar vare på dem, som om de skulle være de nederste, slik en mor tar vare på sine barn – eller skaperen tar vare på  skapningen.

2. Jeg forholder meg til dem som de mektige og anser dem som de mektigste menneske i vår generasjon. Jeg er rede til å stå til tjeneste for demog  gjøre alt for dem, for å motta styrke og målets betydning fra dem.

3. Jeg ønsker å være deres venn, deres likemann, hverken høyere eller lavere – og for oss alle til å knytte oss sammen i èn «omfavnelse».

I denne «omfavnelsen» oppnår vi en sammensmelting av ønskene våre. Fra disse tre relasjonene til hverandre oppnår hver og èn av oss – og alle samlet – ett ønske, èn tanke og ønsker at skaperen må fylle oss.

Men her oppdager vi at vi ikke er tilstrekkelig sammenknyttet. Det gjenstår ennå noe som vi må knytte sammen. Da forlanger vi at lyset som endrer må forenes og fylle oss. Det er dette arbeidet vårt består av.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/12/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “Love of Friends”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “And the Land was Tohu (Chaos)”, Avsnitt 23, Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 3, Kapittel 1, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “Pleasure and Pain”, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →