Spørsmål: Formidlingen vår er som medikamenter for en sykdom. Men piller har vanligvis en bitter smak, noe som gjør at folk ikke ønsker å ta dem hvis de ikke er syke. Kan vi formidle læren om kabbala som en søt medisin i flytende form?

Svar: Hvis folk ikke kjenner lidelse, må du gi dem noe som smaker søtt for egoismen – og det lar seg ikke gjøre. For da vil de oppfatte budskapet ditt i et religiøst lys: «Tilføy bittelitt – og du sørger for at du får en plass i verden etter døden. Allerede nå har du det bra, men om du anstrenger deg bittelitt, så blir alt fantastisk…» Slike løfter er utviklet av religioner og de passer for alle – et behagelig, søtt tillegg.

Vi, derimot, snakker om korreksjon – og det er bare mulig når man vedkjenner seg ondskap. Betydningen er at jeg er råtten og trenger å korrigere meg selv. Hvordan kan vi gjøre dette klart for folk? Vi innser faktisk ikke at det i dag bare er de minste feilene som blir avdekket hos menneskeheten. Sammenlignet med de spirituelle, er de simpelthen ubetydelige. Det er fordi vi, i denne virkeligheten, er det laveste og mest urene trinnet på stigen. Totalt er der 125 slike trinn og de fører oss til uendelighetens virkelighet.

Det som gjør vårt nivå til særegent, er at lidelse her er innbilt – som hele virkeligheten. Dette er i virkeligheten ikke lidelse, men små «bitt», selv om det for oss synes å være enorme problemstillinger som avgjør liv og død. Sammenlignet med hva som skjer i de fem spirituelle virkelighetene, er de alle bittesmå. Store ønsker og mye lidelse ligger særskilt der. Negativiteten der er enorm, som smerten i forhold til den. Og nå får vi «sprøyter», som utgjør all lidelse i denne virkeligheten.

Målet vårt er å tilegne oss en skjerm og trè inn i den spirituelle virkeligheten, der vi vil bli istand til å utstå spirituelle mangler og vanskeligheter som er millioner ganger større enn det som skjer her. Der vil vi kunne evaluere dem i det gjenspeilende lyset, i begrensning, i avvisning og fornemme dem foran oss istedet for innenfor.

De spirituelle mottakerne og uoppfyllte ønskene er forferdelig store og det er umulig å utstå dem. Det er grunnen til at jeg holder dem foran meg, fornemmer dem i «avvisning», evaluerer dem med intellektet og føler dem fra en avstand. Da er jeg istand til å se størrelsen av denne lidelsen jeg har forårsaket, med min uansvarlighet, min hjelpeløshet og min skyld overfor hele verden. Og dette lar meg passere fra den venstre, til den høyre linjen.

Dette gjør deg muligens istand til å forstå hvorfor vi i det hele tatt trenger giverbeholderne. Det er faktisk umulig å gå gjennom slike nivåer, slike svingninger av negativitet og positivitet, i mottakerbeholderne. Det strekker seg langt utenfor våre tanker om liv og død. Dette er mørke, som kun kan administreres hvis jeg lærer meg å distansere meg fra det og tilegner meg en skjerm, giveregenskap, kjærlighet. Kun da vil jeg bli istand til å utstå det og forvandle det fra ondskap til godhet.

Hver av oss er nødt til å føle ansvar, i mye større omfang enn det vi gjør hjemme, eller generelt, i våre personlige liv. Kun da vil vi avansere langs den spirituelle veien. Spesielt må vi innse våre nåværende tilstander på riktig vis. Påvirkning og givervilje begynner nå: Selv om vi innenfor det egoistiske ønsket ikke føler at vi tar skade av det, må vi allikevel fornemme det i giveregenskapen. Vi må bearbeide det, ha omsorg for det, utføre det kunstig og sette inn alt vi har. Den som ikke gjør det, skaper et problem for seg selv og for oss alle sammen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/12, «A Handmaid that Is Heir to Her Mistress»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Skaperen er ingenting annet enn ren kjærlighet. Men fordi vi ikke vet hva kjærlighet er, skapte skaperen ulike virkemidler i skapelsen der vi kan oppnå kjærlighet.

Kjærlighet er noe rart som vårt ego ikke forstår, det er unaturlig. Hvordan kan det være slik at ved å smake på de forskjellige smakene verten har satt foran meg, vil jeg føle kjærlighet til verten? Hva har det ene å gjøre med det andre?

Dette er essensen av skapelsen «noe ut av ingentig.» I «ingenting» finnes det noe av det «noe.» Så fra «ingenting», fra et ønske om å motta, kan jeg nå kjærlighet, en egenskap som er helt løsrevet fra det skapte vesen i alle aspekter.

Plutselig er det et slags mirakel, nå som et resultat av noen handlinger og fenomener innenfor ønsket om å motta, oppnår det en egenskap som tilhører den øvre Gudfryktige naturen.

Dette forblir totalt uforståelig for oss: hvordan kan et slikt mirakel kalt «kjærlighet» bli født fra handlingen «gi og ta»? Det har ingenting å gjøre med ønsket om å motta.

Hver eneste gang, på hvert eneste nivå, må vi fullføre handlinger og inntrykk som vi opplever i ønsket om å motta, slik at vi vil være i stand til å bringe dem alle sammen og stige til oppnåelse av egenskapen giverglede.

Fra 3. del av den daglige Kabbalah Leksjon 9/3/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Min likhet med skaperen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er signalene på at du flytter til Kongens palass riktig?

Svar: Kongens palass er ikke et sted der ute på en fjelltopp. Dette er ikke en silhuett av et slott som lokker oss fra avstand, eller i form av magiske Disneyland.

Kongens Palass finnes på innsiden av menneskehjertet, dette er ikke det bildet man ønsker å forestille seg. Det er ikke behagelig for en å tenke på hvordan en forvandler sitt hjerte til skaperens palass. Det krever umiddelbart at en gjør noe, det presser en til å gjennomgå ubehagelige tilstander, å overholde loven om å gi, å forandre seg selv for å kunne transformere seg selv, sitt ønske, inni tempelet til skaperen.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 9/10/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er «hjertet til gruppen?»

Svar: «Hjertet til gruppen» er vanlige begjær, som er i stand  til å eksistere i en gjensidig og hengiven forbindelse til hverandre. Sammen kan de bruke egoet, som hver person har hevet seg over og bringe disse ønskene frem som offer. Det vil si at de nå har arbeid i tempelet, i deres felles hus, deres felles ønske. Det er innenfor denne hengivenheten overfor hverandre de oppdager hengivenhet overfor skaperen.

Enheten mellom venner er en beholder, der et resultat av alle disse tilkoblede begjærene og hengivenhet overfor skaperen åpenbares. Det blir sagt «Gjennom dine handlinger, vil vi kjenne deg.» Lyset er avdekket i beholderen.

Fra 3.del av den daglige Kabbalah Leksjon 9/12/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →