Hvis vi ønsker å oppnå sann og varig fred, må vi la alle vite at vårt folk må forenes. Kun dette vil løse våre problemer. Det har blitt bevist i historien at vi tross alt pleide å eksistere takket være forbindelsen mellom oss og muligheten til å nå en felles garanti, og takket være dette ble vi til en nasjon.

Israel er ikke en ordinær nasjon som eksisterer fordi den ble opprettet og utviklet seg i et bestemt goegrafisk område. Det er en gruppe med mennesker som forlot Babylon og bestemte seg for å leve etter prinsippet ”Elsk din venn som deg selv.” Det er bare takket være dette de ble til en nasjon, dette er vårt fundament. Hvis det ikke finnes et slik fundament er vi heller ikke en nasjon og føler ikke at vi tilhører hverandre. Det er bare hatet rundt oss som bringer oss sammen og stenger oss inne som i en pose med nøtter. Men hvis alt var bra med oss, ville vi alle faktisk ha spredt oss i forskjellige retninger.

Så vi må forstå at var det ikke for vårt fundament, den generelle tilkoblingen og gjensidig hjelp, ville vi ikke vært en nasjon med sin egen stat. Hele verden behandler oss som om det er noe midlertidig i vårt land, men dette er fordi vi ikke bygger oss selv som en nasjon her, og vi er heller ikke en nasjon av natur.

Det er feks umulig å si at en franskmann ikke tilhører sin nasjon. Uansett hvor han drar vil han føle en tilhørlighet til sitt land. Men en jøde som drar utenlands vil slutte å føle at han tilhører Israel til en slik grad at han ønsker å forsvinne blandt fremmede og bli som dem, en franskmann eller en amerikaner.

Vi mistet forbindelsen og den gjensidige garantien mellom oss for to tusen år siden. Nå etter å ha returnert til dette landet, må vi oppføre oss som vi gjorde den gang, og først da vil vi være en nasjon!

Takket være dette vil vi oppnå mye. Nå befinner hele verden seg i en kritisk tilstand påvirket av den generelle krisen i ulike aspekter i livet. Verden er heller ikke koblet sammen så de kan ikke overvinne den globale krisen. Det er allerede klart for alle at vi må forenes. Alle snakker om dette, fra statsministeren til media.

Vi er så globalt tilkoblet at vi ikke kan eksistere med mindre vi har gode relasjoner. Hele verden befinner seg i en konstant nedgang og alle leter etter en metode som vil gjøre oss i stand til å koble til.

Bare vår najon har denne metoden, som har blitt brukt før og førte til kobling, og som vil hjelpe her. Hvis vi oppfyller dette nå blandt vår nasjon og returnerer til gjensidig garanti, vil vi stå som et eksempel for hele verden.

Dette betyr ikke at alle nasjoner må koble på den måten, de er alleredet sammenkoblet naturlig. Men ved dette vil vi sette et eksempel for dem om hvordan verden burde forenes. Det finnes ingen andre løsninger. For å kunne overkommen den generelle globale krisen må vi alle forenes til en helhet, og det Israelske folket bør være et eksempel for hele verden og presentere metoden for tilkobling for alle.

Det er en metode for integrert tilkobling som vi jobber med. Dette betyr at det finnes en løsning og alt vi trenger å gjøre er å bringe dette til folket og forklare at denne metoden er vår frelse. Frelsen er ikke bare for nasjonen Israel, men for hele verden. Dermed forener vi nasjonen ikke bare innen Israels grenser, men vi er også et eksempel for hele verden, som kalles ”Å være et lys for nasjonene.”

Med dette vil vi se hvordan verden overkommer krisene. Vi vil redusere spenninger, problemer og løse konflikten med våre naboer som også var forårsaket av mangel på riktig tilkobling mellom alle sammen. Hatet mot oss, kreftene og spenningene er alle resultater av ubalanse.

Fra samtaler 1 “The Solution is in Unity” 11/18/12

Kategori: Gjensidig garanti, Gjensidig Garanti Bevegelse, Israel, Kabbala disseminasjon, Krise - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i sør- Israel.

I dag mangler det jødiske folket enhet i det menneskelige stadiet av utviklingen. Dette er det ”Egypstiske eksilet” når en person lider under sin egen egoisme. I begynnelsen virker han som en god ”konge”, men etterhvert blir det klart at han suger all saften ut av planeten og seg selv.

Med Pharaos vilje har vi forurenset nesten alt som er mulig. Naturen, så vel som forholdene mellom oss. Dette er krisen som kalles “de syv magre år,”  når vi innser at vårt ego bokstavelig talt dreper oss. Vi ønsker å bruke hverandre istedenfor å være en garantist for hverandre.

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Israel, Krise - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i Sør-Israel

Vi må ønske å forene oss.Dette handler ikke om Gasa-stripen. Det handler om samhold oss imellom. Det er løsningen på alle problemer. Folk inviterer i dag mennesker fra sør til å komme og være hos dem – og det er flott – men det kommer ikke til å vare. Vi må gjenoppbygge nasjonen; vi vil at samholdet skal fortsette. Det er dette som gjør oss til folket. Gjensidig kjærlighet må bli et instinkt.

Gjensidig garanti må nøres. Vi kommer ikke til å se fred uten det. Til vi forener oss, er vi som nøtter i en sekk. Vi har faktisk ikke noe annet sted å bo. Over alt vil vi møte de samme problemene: Vi gjør ikke jobben vår. Den aktuelle krisen er ikke bare en rampestrek. Menneskeheten må i dag bli «rund», integrert – og det er vi som må sørge for dette, med den riktige metoden.

Hver eneste jøde har ansvar. Og selv om han, eller hun ikke skjønner hvorfor folk hater dem, forlanger verden faktisk èn viktig ting av oss: korreksjon av menneskesamfunnet. Før eller siden vil vi utføre denne oppgaven. Poenget er å spare oss for lidelse. Så snart vi tar det på alvor, kommer verdens holdning overfor oss til å forandres. Media kommer til å forholde seg annerledes og ingen kommer til å si at Israel ikke er eksistensberettiget. Vi er særegne; det har vi alltid vært – og det er viktig at vi skjønner løsningen som etterspørs i dag.

Kategori: Antisemittisme, Gjensidig garanti, Israel, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelser i Sør-Israel

Vi har en liten verden. I dag kan vi allerede se hvordan naturen presser oss fra alle kanter. Du kan ikke unnslippe denne «globusen». Vi kan ikke lengre gjøre hva vi vil, brenne olje og slippe karbondioksyd ut i atmosfæren.

Naturlovene er uforanderlige. Men vi mangler kunnskap om lovene som gjelder det menneskelige utviklingsnivået. Barnets utvikling forstår vi, men vi overraskes stadig av menneskehetens utvikling. I dag ser vi plutselig at vi er alle sammen blitt èn familie.

Dette bekreftes av studier i ulike felt, selv om vanlige folk ikke er klar over hva som skjer. Verden er gjensidig sammenkoblet og avhengig. Problemene i et land spres videre til andre land. Og hvilket som helst land kan paralyseres av sanksjoner, selv om det har alt det trenger for å overleve.

Derfor finnes loven om det felles legemet, den samlede familien – og ingen rømningsveier eksisterer. Å sørge for en tilstand av gjensidig garanti på globalt nivå, er derfor uunngåelig. Bare slik kan vi oppnå harmoni med naturen – ved å styrke gode forhold oss imellom. I dette gir naturen oss frihet til å vokse uavhengig. Men gjør vi ikke det, får vi motgang: krisen, krig, naturkatastrofer.

Det er ingen tilfeldighet at forholdet vårt til USA blir kjøligere. Det er dessuten veldig megetsigende. Og avgjørelsen ligger medfødt i Israels folk. Vi har nøkkelen. Følgelig er vi istand til å oppnå samhold, gjensidig garanti. Vi er adskilte, vi svikter hverandre, vi viser bare solidaritet i krigssituasjoner og vanskelige tider…

Det er på tide å si: «NOK!» Ingen kommer til å slutte fred med oss før vi slutter fred oss imellom. Hvordan? Gjennom undervisning. Det er dette enkle budskapet vi må gi videre til alle mennesker: Det finnes ingen fremtid uten samhold. Vi er nødt til å la luften fylles med dette budskapet, før vi raser videre nedover i militære konflikter, for situasjon forverres stadig.

Så la oss begynne. Det finnes allerede mennesker som skjønner og fornemmer dette. Vi har en undervisningsmetode og den bør gjennomføres. Samhold må læres – det skjer ikke av seg selv. Tyngdeloven inntrer automatisk. Samhold, derimot, skapes av systematisk arbeid. Vi kan sammenligne det med hvordan ytre påvirkning får folk til å slutte å røyke. Når jeg kontinuerlig hører fra alle kanter at jeg skader både meg selv og andre, begynner det å påvirke meg.

Samhold føles ikke så behagelig i førstningen. Men gradvis fyller det livet og vi kommer ikke til å klare oss uten det. Vi kommer ikke til å skjønne hvordan vi levde tidligere. Først leker vi med det, som barn. Og så, plutselig, begynner vi å føle det, siden vanen blir til vår andre natur, siden leken blir til virkelighet. Før eller siden blir jeg ikke istand til å gjøre ting annerledes, uten gode forbindelser. Alt avhenger av oss.

Kategori: Gjensidig garanti, Integrerende oppdragelse, Israel, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelser i Sør-Israel

Hvert individ endrer virkeligheten ved sin innstilling. Hele poenget er å organisere støtte til samhold. Vi må undervise oss selv. Ingen andre kommer til å gjøre det. Entusiasmen for gjensidighet bør ikke forårsakes av raketter, men av det indre samarbeidet vårt. Det finnes ingen andre muligheter. Vi er nødt til å oppdage noe spesielt, en god fremtid, i gjensidig garanti. Hvorfor skal vi være som ulydige barn, som bare lærer av straff?

Kategori: Gjensidig garanti, Israel, Krise, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forsikre oss om at vi gir vennene solid støtte  med intensjonene våre?

Svar: Vi må hele tiden sjekke holdningen vår overfor gruppen. Jeg har ikke noe annet jeg kan kontrollere. Den rette kursen, uten fravik, tempoet på fremgangen – alt måles i forhold til holdningen min overfor vennene.

Jeg behøver ikke å sjekke og kontrollere tusenvis av parametere og skillelinjer, mens jeg blir sprø av alle måleinstrumentene jeg må holde øye med, som i førerkabinen i et fly. Kun over tid er en pilot trent nok til å se det store bildet og gjenkjenne et problem. Derfor er pilotens indikatorer analoge, med pekende piler og vises ikke digitalt.

I den spirituelle virkeligheten er det annerledes. På tross av alle sansene som bearbeider deg her, må du sørge for at de kommer i likevekt, til ett avgjørende kjennetegn – til omgivelsen. Jeg oppnår en stadig voksende hengivenhet til gruppen, til jeg når realiseringen av hengivenheten og tilegner meg neste nivå og danner meg selv.

Igjen og igjen holder jeg meg til gruppen og går inn i den, som i Noas ark. Jeg forsøker å være under vennenes innflytelse, så mye jeg kan. Samtidig kan jeg kritisere dem, men bare hvis det styrker hengivenheten min overfor dem. Så jeg må først markere punktet for hengivenheten, som en sæddråpe i livmoren.

Når kontakten er etablert, skapes «kjøttet» rundt sæddråpen, fordi egoistiske ønsker stadig tilføyes. Der er problemer, intern kritikk og forvirring, men jeg tillater meg selv kun å åpne denne «Pandoras boks» når jeg har kontroll over situasjonen og bruker den for å oppnå hengivenhet.

Da vokser det spirituelle fosteret, ved å la alle sine ønsker ta del i hengivenheten, over selve ønskene, over fornuften og i kontrast til hva den ønsker. På den ene siden brenner ønskene innvendig, er uenige i annulleringen. På den andre siden krever man denne selvannulleringen og hengivenheten.

Ifølge ens styrke, balanserer en disse to ekstreme tilstandene på midtlinjen og det sørger for at «kroppen» vokser. Det er fordi «kroppen» faktisk allerede er et resultat, en midtlinje, Tifferet.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/10/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har tankene våre reell makt?

Svar: Selvfølgelig har tanker makt. Konsepter som «det onde/det gode øyet», er ikke tilfeldige. Tankekraften er den kraftigste energiformen. Den er til og med kraftigere enn en kjernefysisk eksplosjon. Den skjules på dypet, blant kreftene mellom atomer. Tankekraft er siste nivå, før den spirituelle kraften.  

Men tanker får kun makt når de sammenkobles. Hvis hver og èn tenker alene, påvirker det systemet litt – men bare på det fysiske nivået. Begynner vi, derimot, å koble oss sammen for å realisere den generelle giverkraften, gir vi liv til nytt håp og fornyelse; det er som om vi starter og opererer hele det spirituelle kommunikasjonsnettverket mellom oss. Innenfor det, oppdager vi da skaperen.

Vi behøver ingen storaktig tankekraft. Hovedsaken er kvaliteten på tanken vår, at den er korrekt og hjelper oss å realisere den gjensidige giverkraften blant oss, som vil si skaperen. Når skaperen realiseres, realiseres den virkelige intensiteten. Det er allerede lyset av NRNHY – og ikke vår lille virkelighet.

Vi kobler oss sammen og ønsker å være under skaperens innflytelse, så han vil dvele blant oss og lede oss, slik at vi blir i harmoni med ham i synkronisert handling. Som skaperen befinner seg i en konstant tilstand av tildeling, ønsker også vi å være i en konstant tilstand av tildeling. Da gjenoppliver vi det felles nettverket og i samme grad vi er innlemmet i det og er forbundet med hverandre, i samme grad avdekkes skaperen.

Det er en enorm energi. Sammenlignet med den, er alle fysiske krefter verdiløse. Hele den fysiske verden begynner å kretse rundt denne interne menneskelige energien. Alle forandringer starter ved vår minste form for kontakt. Og hovedsaken er at kontakten er riktig.

Vi ser at betegnelsen Arvut – gjensidig ansvar, er blitt veldig populær iløpet av det siste året. Det er fordi når vi samles som en gruppe og kobler sammen tanker og gjerninger, bryter denne tankekraften seg inn i virkeligheten. Hvis betegnelsen uttrykker spirituell handling, påvirker det hele det globale nettverket og anerkjennes av alle.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/10/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det tar veldig lang tid før noen, i strid med alle ønskene og avvisningene, klarer å overbevise seg selv om at det er viktig å etablere et forhold med vennene. Det tar veldig lang tid før man klarlegger dette og overbeviser seg selv, etter mange opp- og nedturer.

Gradvis, etter å ha lært av alle tilstandene og handlingene man har gjennomgått, ved å sjekke seg selv, begynner man å forstå hva som er bra og dårlig for en. Først trodde man det var bra når man hadde nye fornemmelser, skjønte og følte mer, og trodde man var respektert og sterk. Nå begynner man gradvis å innse at alle disse gode følelsene ikke på noen måte indikerer at man avanserer spirituelt. De indikerer, tvert imot, at man synker dypere og dypere ned i sitt ego, ned i mottakerønsket, som er skapelsens materie.

Først tror man at framgangen avhenger av teoretisk studie, av å kjenne materiet. Man pløyer gjennom bøkene, ønsker å forstå dem og tror at man gjennom det vil nå målet. Etterpå løper man ut for å spre denne kunnskapen, med håp om å få lønn for sitt strev. Man prøver å få gjennombrudd i ulike retninger ved å gå som en katt rundt grøten – hovedpoenget – som er: elsk hverandre.

Dette når man kun når man ikke har noe valg og er helt desperat etter å ikke ha oppnådd noe selv. Som et resultat av alle disse handlingene, opplyses en av lyset og begynner å innse og fornemme at inngangen til den spirituelle virkeligheten kun åpnes der ens hjerte forbindes med vennenes hjerter.

Gjennom dette forbindelsespunktet, der hjertene får kontakt, trèr jeg utfra hjertet mitt og trenger inn i vennens hjerte, for at jeg der skal kunne oppdage min spirituelle virkelighet. Dette er hva hver av oss gjør i forhold til vennene.

Det tar lang tid å gjennomføre dette, siden det skjer i hjertet og ikke i intellektet. Intellektet blir bare et eksternt verktøy. Da avanserer man i riktig retning og oppdager de fjerneste og mest hatefulle tilstandene i denne virkeligheten.

Tidligere kunne man ikke en gang forestille seg at dette er målet med livet. Men dette er hva man må komme til, for at målet med ens liv skal bli at hjertene til alle menneskene i denne verden forbindes til ett hjerte.

Vi må være tålmodige med oss selv og med vennene, som går gjennom ulike eksterne tilstander. Alle trenger sin egen tid og utviklingsform, til man endelig innser at det eneste arbeidet som finnes er vennekjærlighet.

Jo mer du gir deg tid i denne prosessen, dess mer vil du lykkes. Folk som tror de straks kan begynne å arbeide, møter vanligvis fort veggen. Denne innsikten krever en tilpasningsperiode, en tid der alle de andre formene for arbeid «tørker ut», slik at man føler fortvilelse etter all erfaring og innsats. Med hjelp av lyset som endrer, vil man da forstå og føle at forbindelse er det eneste som kan hjelpe en. Nå begynner arbeidet på rett plass.

Siden vi er forbundet i et felles nettverk med alle mennesker i verden, viderefører vi denne fornemmelsen og innsikten til alle. Da begynner verden å snakke om behovet for sterkere forbindelse blant mennesker, for å redde menneskeheten. Jo mer vi bearbeider oss selv og jo større innsats vi gjør, dess mer lys tiltrekker vi oss selv, ifølge loven om likhet i form – som også strømmer inn i de eksterne beholderne, til hele menneskeheten, så denne tanken når frem til alle.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/10/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det er ikke nok å bare koble oss sammen med vennenes gnister. Vi er også nødt til å studere. Kunnskap former oss og lærer oss hvordan vi forbinder oss med gnistene. Føreløpig aner vi ikke hvordan vi forener oss, siden vi ikke har kjennskap til det spirituelle systemet. Så vi leser om det, lytter og studerer. Vi lærer at vi må koble oss sammen og danne et system som består av 10 Sefirot, Partzufim, virkeligheter, omsluttende lys og direkte lys. Alle disse navnene beskriver den forbindelsen vi må oppnå mellom oss.

Det viktigste er at vi finstemmer oss selv til å motta hjelp ovenfra. Det er ikke nok å bare tenke seg at en kobler seg til vennenes gnister; vi trenger noen andre for å knytte oss sammen. Vi må be høyere krefter om å gjøre det for oss. Vi tar vår avbrudte forbindelse til høyere krefter og beklager vår manglende evne til å forene oss. Det kan sammenlignes med en gråtende baby som kommer til foreldrene og klager over at han ikke kan gjøre noe, for det (leketøyet) er ødelagt og virker ikke lengre.

Det øvre lyset avbrøt koblingen mellom oss, for at vi skulle kreve at den gjenopprettes. Når man sammen med vennene henvender seg til den øvre kraften med denne forespørselen, vil det si at man allerede er innenfor det korrigerte systemet. Dette kalles «Israel, Torah og skaperen er èn.»

Israel, står for oss alle sammen, de som er rettet «direkte til skaperen» (Yashar -El). Torah er lyset vi leter etter, slik at vi kan limes sammen igjen. Dens handlemåte studerer vi i bøkene.  Skaperen er den øvre kraften, en lyskilde som gjenvekker menneskekjærligheten og samler oss igjen. Det forklarer hvorfor det kalles å vende tilbake til den gode tilstandens kilde, som eksisterte innen knusingen. Slik oppnår vi korreksjon.

Her må vi klarlegge en rekke faser. Men vi bør innse at ingen er istand til å utføre det alene, siden man er tilbøyelig til alltid å arbeide internt og anta at man har tilstrekkelig styrke og evne til å henvende seg til skaperen og rope ut til ham selv.

Men jeg vil aldri bli istand til å addressere skaperen, uten å presentere den knuste beholderen – som består av minst 10 venner som ønsker å samles sammen igjen. Jeg vil være en av dem. Og når der er venner som innser at de må koble seg sammen for å avdekke skaperen og de henvender seg til skaperen for at giverglede og kjærlighet skal herske mellom dem, da vil det skje.

Fra en samtale under måltidet til minne om Rabash, 20/9/12

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Takket være gjensidig garanti når vi en tilstand der vi føler at alle støtter hverandre, for å sørge for alt vi trenger.  Da kan vi tenke på andre. Bare på den betingelsen kan vi heve oss over egoet vårt.

Det finnes ingen andre virkemidler. Egoet er det eneste med bindende virkning som dominerer oss – og vi kan bare nøytalisere det i en gruppe.

Hvis gruppen ikke nøytraliserer og annullerer egoet mitt, blir jeg aldri istand til å gjøre det selv. Jeg blir for alltid nedgravd i det og vil ikke være istand til å fødes, til å trè ut fra det. Gjensidig garanti er livets lov for meg. Det er den nødvendige forutsetningen jeg har for å fødes spirituelt.

Dersom jeg ikke får den trygge følelsen av full beskyttelse og forsørgelse av alt jeg trenger fra gruppen, blir jeg ikke istand til å heve meg over meg selv. Det er faktisk gjensidig garanti som skaper denne følelsen hos meg og det kommer ikke lengre an på meg. Hvis vennene påvirker meg med sin gjensidige garanti, vil jeg ikke klare å slutte å tenke på dem. Slik fungerer det.

Det er som en baby i morens armer, som føler han ikke eier en bekymring i livet. Instinktivt føler han seg trygg på at alle behovene han har vil bli ivaretatt. Det er slik jeg bør føle meg, som en baby i gruppens armer, som føler at alle bekymringer er borte, alle tanker, all angst og alle spørsmål.

Ingenting kan knyttes til meg; det er som om jeg svever i luften. Fra dette øyeblikket kan jeg begynne å ha omtanke for andre.

Vi snakker om uforanderlige lover, om virkemidler som bearbeider oss. Det er ikke fantasien min, eller noe jeg antar. Hvis gjensidig garanti påvirker meg, løsriver jeg meg – enten jeg vil, eller ikke. Hvis vennene bearbeider meg med dette virkemiddelet, frigjøres jeg fra egoets dominanse. Fra det øyeblikket av, kan jeg ha omtanke for andre.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/9/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spirituell lærer - Inga kommentarer →