Spørsmål: Hva betyr det at vi kan eksistere i en annen form: uten kroppen eller utenfor den?

Svar: Det finnes informasjon, og dens bærer og noen som føler denne informasjonen. Alle disse kan forandre seg. Informasjon (intellektet osv..) kan ikke bare eksistere i et protein, silikon eller en annen bærer, heller ikke i det materielle, ikke i hjernen.

Informajon er ikke materalistisk. Det er kun vi som oppfatter den gjennom en materialistisk bærer. Vi kan allerede sende informasjon fra et protein, en levende bærer (hjernen) til noe livløst. Vår evolusjon har ført oss til en gradvis forandring i informasjonsbæreren, den gradvise distanseringen fra sin innledende, naturlige form: fra tale til skrift på forskjellige bærere, så til programmering og lagring av informasjon i den virtuelle verden.

I dag står vi på terskelen til et annet nivå der kroppen vår vil miste sin betydningsfullhet, sensasjoner vil overføres til en ny dimensjon (giveregenskapen), mens vi flytter informasjon fra hjernen, eller for å være mer presis, egenskapen å motta, til en annen bærer: giveregenskapen.

Kategori: Kropp og sjel, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi innser ikke at vi blir holdt som slaver av egoismen vår. Den hersker over oss og forteller oss hva vi må gjøre. Og vi føler ikke en gang at vi handler i henhold til dens befaling, for vi er knyttet sammen med den i så stor grad at dens ønske blir våre ønsker og vi smelter sammen til ett. Slik utfører vi alt det egoet  begjærer og ser på det som om det er våre liv og våre egne ønsker det gjelder.

Men det er et eksempel på det motsatte nivået vi må nå ved å forène oss med skaperen, ved å knytte oss til ham i så stor grad at vi ikke lenger føler forskjell på hans ønsker og våre ønsker. Det vi gjør nå er å oppfylle alle egoismens fantasier med stor hengivenhet. Den viser oss veien, sier når vi må trekke pusten og oppføre oss på en eller annen måte.

Jeg føler det på samme måten når jeg forèner meg med skaperen ved å heve meg over mine nåværende ønsker og oppfyller hans ønsker, uten å nøle, uten å kalkulere, for å bli korrigert. Og naturligvis motstrider jeg mine ønsker og personlige kalkulasjoner ved å gjøre en stor innsats for å nå en slik korrigering. Men mitt mål er å nå samme nivå av samhold med skaperen som jeg foreløpig har i forening med mottakerønsket mitt, der jeg ikke føler forskjell på det og meg selv.

Og når jeg er istand til å løsrive meg fra det egoistiske ønsket mitt, begynner jeg å føle at det er min fiende og at det skader meg. Noen ganger kan jeg være glad i noen og vi er gode venner, men så viser det seg at denne personen misbruker meg og skader meg. Det tar tid før jeg klarer å løsrive meg fra ham og før visse ting angående ham klargjøres for meg. Bare da er jeg istand til å trekke meg bort fra ham, å innse at jeg er nødt til å forlate ham og å begynne å avsky ham.

Slik begynner hele verden å lære at egoet vårt er vår fiende. Enhver innser det i den utstrekning han bearbeider det. Som resultat begynner vi å innse behov for forandring, for vi føler oss fortapt i kappløpet mot egoismen. Det er et stort fremskritt, for vi adskilles fra vår natur, fra vår innledende egenskap som tvinger oss til bare å bry oss om oss selv – og vi begynner kritisk å analysere det.

Det betyr at man adskilles fra ens onde tilbøyelighet og begynner å lytte og søke etter hva man nå bør gjøre. Da finner man Torah, en kur for korrigering av egoisme. Man trenger en kraft som er istand til å forandre holdningen en har til det egoistiske ønsket sitt og som gir en mulighet til å skille seg fullstendig fra det og ikke lengre behøver å kalkulere hva som er verdt å skaffe seg til enhver tid.

Denne overgangen kalles Lo Lishma. Man befinner seg fortsatt innenfor ønsket om nytelse, men begynner å forestille seg at det er mer behagelig å arbeide over det, at fortjenesten er større ved å gjøre det. Derfor arbeider man allerede over sitt ønske om nytelse og tar ikke lengre imot ordre fra det. Men resultatet av handlingene og arbeidet er framdeles innenfor egoisme, for ellers har man ikke drivstoff til å utføre dem.

I denne fasen gjennomgår man ulike tilstander, fra å arbeide for å få nytelse i sitt ønske om tilfredsstillelse for å ha energi og drivstoff til å fortsette arbeidet. Men i virkeligheten ønsker man å befinne seg i giveregenskapen. Da ber man lyset som endrer om å gi en styrke til å kalkulere på ønsket om nytelse, ikke med egoistiske interesser, men bare utav håpløshet fordi man er en maskin som trenger drivstoff.

I virkeligheten ville man foretrukket å bli værende i giveregenskapen, men ikke for sin egen tilfredsstillelses skyld. Man innser at det finnes ingen annen vei og at man må betale for å få litt frihet mens man ennå befinner seg i mesterens, det egoistiske ønskets makt. Slik arbeider man til man blir fullstendig adskillt fra den.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/3/12, Shamati #20

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg korrigerer ikke meg selv, men heller min innlemmelse i andre. Det finnes ingenting å korrigere i meg selv, bortsett fra forbindelsen min med andre.

Hvem er «de andre»? Her må vi forstå at det «jeget» jeg var i går, ikke er det «jeget» jeg er i dag. Jeg må klargjøre forholdet mitt mellom meg og andre ifølge de ulike tilstandene jeg befinner meg i. Hver eneste dag begynner vi på et rent ark og korrigeringene er alltid i henhold til den gjensidige forbindelsen mellom de ulike Partzufim.

Det sies at kjærlighet mellom menneaker er rettet mot kjærlighet for skaperen. Kjærlighet for vennene er den samme beholderen og den samme holdningen der jeg uttrykker min påvirkning overfor ham. Skaperen er tross alt den generelle loven og egenskapen som jeg oppdager i den gjensidige forbindelsen mellom oss alle.

Det finnes ingenting bortsett fra den generelle beholderen. I holdningen min overfor vennene, i ånden og hjertet, skaper jeg skaperen. Inntil da, eksisterer han faktisk ikke.

Spørsmål: Vi har en øvelse i gruppen: Alle må tenke på alle de andre og være opptatt av dem i tankene. Vi minner hverandre om å tenke på det og tilføyer; «med skaperens hjelp». Fører dette oss til ekte kjærlighet?

Svar: Ja, hvis dere med det mener at alt kun har eksistensgrunnlag ved hjelp av lyset som endrer, da skaper dere virkelig de nødvendige betingelsene for oppfyllelse.

Kjærligheten har ingen grenser. Den sprer seg til Ein Sof (uendeligheten) og videre. Vi definerer den forskjellig hver gang – når vi trèr utfra våre nåværende ønsker og intensjoner. Denne øvelsen er effektiv mot glemsomhet: Èn venn påminner en annen venn om tre betingelser: jeg, ham og den øvre kraften – lyset som endrer. Lyset som endrer fører oss, med andre ord, tilbake til hverandre. Når lyset først har fått opphold i forbindelsen mellom oss og «sammensveiser» oss påny, oppfylles den nødvendige betingelsen for at korrigeringen skal dvele mellom oss igjen. Dette kalles i kabbalistisk språk en Mitzva (et bud).

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/2/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kjærlighet, Kropp og sjel, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken betydning rommer benevnelsen «tidligere reinkarnasjoner»?

Svar: Jeg snakket om feltet som forbinder oss. Reinkarnasjon betyr at genetisk informasjon overføres nedover fra èn generasjon til den neste, men foreløpig avdekker vi bare den fysiske delen. Det inneholder imidlertid også sensorisk og rasjonell informasjon angående tidligere generasjoners verdensbilde, som går i arv til etterkommerne.

Derfor er nyfødte i den nye generasjonen et resultat av den tidligere og de har alt i seg som alle de tidligere generasjonene har gjennomgått. Så utvikling av menneskeheten foregår gjennom generasjonskjedene. Og på samme måten som vi overfører fysiske ferdigheter innen teknologi, vitenskap og kunst fra den ène generasjonen til den neste, overfører vi også indre følelsesmessig og intellektuell utvikling.

Dette kan bekreftes når vi kontrollerer nyfødte. Vi ser i dag at barns oppfattelsesevne er i tråd med vår generasjon. Men om vi var istand til å føde en baby som tilhører f.eks. ti generasjoner før oss, ville vi ha sett hvor forskjellige hans potensielle og utviklingsmessige ferdigheter er i forhold til en moderne nyfødt.

Dette fenomenet kan kalles reinkarnasjon, fordi et menneske viderefører informasjon fra det tidligere livet til det nåværende. Og hva er et tidligere liv? Det er livet som videreføres nedover til èn fra en tidligere generasjon.

Si at mennesker for hundre år siden innehadde et visst følelsesmessig og intellektuelt nivå. De utviklet seg innen sin generasjon og sovnet inn. Deres barn tilhører nå et forskjellig utviklingsnivå. Hvorfor? Fordi èn generasjon overfører ikke bare det fysiske materiet dannet i cellene fra sin far og mor, men også en viss indre, menneskelig meddelelse. Det er denne utviklingen av generasjoner vi kaller reinkarnasjon.

Fra KabTV`s «A new life», episode 3, 29/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Uansett hvor mye en anstrenger seg og hvor mye gransking og handlinger en foretar, finnes det uendelige muligheter å feile dersom en ikke holder seg til den autentiske kilden som viderefører lyset til seg.

Man er ikke engang klar over at man har gjort feil. Uansett nivå blir man som «en mann som har gått seg vill i marken», eller «et vandrende esel på marken» (ønsket om å ta imot nytelse). Det er viktig å ha ærbødighet for lysets kildes makt. Bare med dets hjelp kan vi skjelne vår tilstand, avgjøre retningen og styre videre.

Det er lyset som arrangerer og vender alt dette for oss, mens vi ikke engang vet på hvilket nivå vi befinner oss. I den spirituelle virkeligheten beveger vi oss alltid fra tilstand til tilstand uten noen forståelse av hvor vi nå befinner oss. Slik er det fordi vi hele tiden hever oss fra ønsket om å ta imot til ønsket om å påvirke. Vi endrer vår intensjon og derfor vet vi aldri hva som ligger foran oss, selv i det minste skritt vi tar.

Framgang på dette viset er mulig bare med tro over fornuft. Bare lyset fanger deg, dersom du tar tak i det og oppfyller alle betingelsene du har fått. Dette er essensen i alt vårt arbeid (heve MAN, bønn), der vi forbereder alle betingelsene, alle våre ønsker og muligheter – for etterpå å overlate alt til det øvre lyset med full tillit til at han vil gjøre alt.

Det kreves mye arbeid av oss. Men til sist er alt lysets arbeid, derfor kalles det skaperens arbeid.

Derfor må vi ha så stor respekt for Zohar. Allikevel vil det aldri være nok, for et menneske er ikke istand til å verdsette denne øvre utstrålingen som kalles Zohar. Men førsøk å sette pris på hvert ord, som om det var en dose med medisin, enda en dråpe infusjon som skjenker deg helbredende livskraft.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/3/12, Writings of Rabash, «Purim»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når du er innlemmet i en felles handling føler du noen ganger at du er forènet med vennene dine selv i tankene dine. Men i siste øyeblikk føler du at noe mangler, en innsats innenfor innsatsen, den siste dråpen. Hvordan kan vi få tak i den siste dråpen for å oppnå det samlede ropet, slik at vi blir istand til å åpne hjertene våre èn gang for alle?

Svar:Den siste dråpen er akkurat fødselsøyeblikket, øyeblikket for utgangen fra Egypt – og det er det aller vanskeligste. Du er rede til å gå hele veien. Da ser du en vegg foran deg, noe uoverkommelig. Og plutselig har du endeløse ynnskyldninger. Den onde tilbøyeligheten din sier: «Du må fremdeles gjøre ditt og datt, du har ennå ikke studert ferdig hele Studiet av de Ti Sefirot, du kjenner ennå ikke alle artiklene i Shamati, der finnes så mye du må gjøre først», og så videre.

Det samme inntrer i forhold til vennene. Når du faktisk når det punktet der du klarer å avbryte egoet og forbinde deg, når du kommer til smeltningspunktet mellom deg og vennene – da klarer du ikke å gjøre det. Å komme i lodd betyr at den siste dråpen med lim faller på forbindelsen mellom deg og vennene og limer dere sammen til ett eneste kroppsvev. Det klarer du ikke å gjøre – og i siste øyeblikk bremser du opp.

Det eneste som kan hjelpe nå er en felles innsats. Derfor nytter det ikke med en individuell bønn. Bønnen må være «de manges bønn», der du ber for vennene og ikke for deg selv, der hele gruppen – eller mesteparten av den – ber samlet. Du, derimot, forteller oss om en induviduell innsats. Du kan fortsette å snakke om en individuell innsats i tusen år, uten at noe kommer til å skje med deg. Denne retningen er velkjent – men den er feil – for du er ikke opptatt av forbindelsen med vennene.

Fra Arava Arvut Kongressen, Leksjon #3, 24/2/12

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Bønn, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Kropp og sjel, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Må vi kvitte oss med alle våre fysiske ønsker for å kunne oppnå nivået til ”den fattige mannen”?

Svar: Vi må ikke kvitte oss med noen ønsker i det hele tatt. Vi må bare be om korreksjon, og ingenting annet. Det øvre lyset vet mye bedre enn oss hva det skal gjøre. Jeg må ikke kvitte meg med noe som helst. Selv om jeg oppdager mine verste egenskaper, må jeg ikke kvitte meg med dem fordi det er som om jeg skulle ha kuttet av meg armene og bena. Jeg korrigerer ikke meg selv, det er lyset som må gjøre det.

Om jeg oppsøker deg og angriper deg, skriker til deg og fornærmer deg, må jeg ikke ”få meg selv til å holde kjeft”. Jeg må be om at det øvre lyset utfører dette korreksjonen fordi det vil være en ekte korreksjon og ikke noe som gjøres under press. Det er en stor forskjell på dette.

Baal HaSulam sier at du gjennom å undertrykke noe ødelegger denne delen i verden, og på grunn av dette vil verden aldri bli korrigert. Det vil kreve mye mer innsats å føre alt tilbake til slik det var før, for deretter å korrigere det.

På samme måte bruker vi av og til medikamenter for å undertrykke en sykdom og for å holde den i sjakk inni oss, og det er til og med verre enn om vi ser en sykdom klart og tydelig og slik kan helbrede den. Det er slik en slange oppfører seg. Den gjemmer seg på innsiden slik at du ikke kan se den, og deretter kryper den ut.

Derfor er vår holdning til overganger, krangling mellom mennesker og til ulike konflikter totalt annerledes. La dem være som de er, men over dem må vi likevel bygge korreksjonen fordi nå er den beste tiden for å korrigere dem.

Om mennesket ønsker å skjule de negative avdekkingene og gjemme dem bort, er dette det verste man kan gjøre. Dette er mennesker som er redde for krangling og konflikter, de er redde for slike avdekkinger og det er ikke bra fordi det ikke er rettet mot korreksjon.

Fra del to av Den daglige kabbalaleksjonen 2/2/2012, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det å lese boken Zohar hjelper oss med å øke hastigheten på tiden. Om jeg har behov for en utvikling som vil ta 10 -15 år, vil det å lese Zohar føre til at disse endringene skjer inni meg i løpet av noen få leksjoner eller til og med mindre.

Dette er forskjellen mellom det animalske nivået og det kommuniserende nivået, selv om disse to ikke kan sammenlignes. Uansett hvor mye udyret ønsker, uansett hvor mye det hopper rundt, uansett hva det gjør – vil det ikke i løpet av hele sin levetid være i stand til å utføre en handling som er lik et menneske eller til og med lik et lite barn. Dette er forskjellen mellom utviklingsnivåene.

Om vi derfor leser Zohar uten å tenke over handlingene som lyset kan utføre inni oss, vil vår utvikling gå veldig sent og den kan til og med bli negativ fordi lyset uansett utfører endringer i oss.

Om vi legger til den riktige intensjonen vil lyset som endrer utvikle oss fra egenkjærlighet til kjærlighet for andre, til å ligne på og til å oppnå likhet med lyset, og vi oppnår åpningen av øynene.

Fra del 2 av Den daglige kabbalaleksjonen 1/2/2012, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kropp og sjel, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen mellom «Jeg våkner før morgengry» og «Morgengryet vekker meg»?

Svar: “Morgengryet vekker meg” betyr at jeg blir vekket ovenfra. Flere forsøk blir gjort, men de vil stoppe opp om jeg ikke klarer å gjøre en innsats for å våkne.

Det kan være at man forsøker å vekke meg et par ganger til i dette livet, eller at jeg får være i fred helt til denne reinkarnasjonen tar slutt, og da vil jeg fortsette å leve som alle andre, og føler livets flyt.

Om det derimot er slik at «Jeg våkner før morgengry», øker jeg hastigheten på tiden (Achishena). Det er viktig for meg å våkne og øke hastigheten på tiden, for slik blir hvert eneste sekund av livet verdifullt for meg og jeg vil jobbe virkelig hardt for å forsikre meg om at jeg ikke kaster det bort eller tar det for gitt. Det betyr at «jeg våkner før morgengry».

Menneskets arbeid består av «å våkne før morgengry», og det har ingen betydning hva han får for det. Han må kanskje forsette å våkne før morgengry over lang tid før han ser et slags svar.

Det er viktig å forstå at mennesket alltid jobber med sin beholder, sitt ønske, og at det øvre lyset befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile. Om du har jobbet mye for å våkne før morgengryet og ennå ikke har fått noe tilbake, betyr ikke dette at det finnes en mangel på lys. Det finnes en mangel på innsats for å avdekke lyset som er inni det.

Vi forventer en belønning som om vi har betalt noe på ett sted og ønsker å få noe tilbake et annet sted. Jeg jobber med den faktiske avdekkingen som finnes rett her foran meg, og alt jeg trenger å gjøre er å avdekke det mer og mer på det samme stedet.

Jeg har derfor ingen andre å skylde på når jeg ikke lykkes med å våkne før morgengryet; alt er kun avhengig av min innsats. Om jeg til nå ikke har klart å vekke morgengryet, har jeg ennå ikke jobbet nok for det. For om jeg hadde gjort en god nok innsats, ville jeg garantert ha funnet det; Det ville ha våknet opp.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 25/01/2012, Shamati #175

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig på Zohar leksjonene å bruke det samme samholdspunktet vi oppnådde på kongressen i desember?

Svar: Samholdspunktet vi da oppnådde er allerede borte, det har skjult seg og er utslettet fra vår fornemmelse. Og det bør ikke bedrøve oss. Vi bør ikke forsøke å holde fast ved det med makt. Det eneste vi trenger er å ta varmen og entusiasmen fra den spirituelle oppløftelsen, for at det kan gi oss den grunnleggende tryggheten vi behøver. Vi kan ikke henge i løse luften.

Det er på tide å tenke på et nytt samholdspunkt. Forbindelse betyr ikke å gi klemmer og holde hverandres hender. Samhold bestemmes av hvor mye jeg er istand til å frakople meg fra meg selv. Ingenting fra meg selv er nødvendig i forbindelsen med andre; i så fall ville det ikke være noen form for forbindelse. Jeg er ikke istand til å knytte meg sammen med andre. Det er kun «anti-meg» som må ta del i forbindelsen, der jeg endrer meg selv til det motsatte av det jeg har i tankene og følelsene – fra alt det jeg kan og vet.

Først og fremst trenger jeg å annulere mitt «jeg». Da får lyset som endrer bearbeide meg og jeg knytter det som blir igjen sammen med tilstandene mine venner har dannet. Dersom vi finner punktene inni hjertene våre, inni egoet, oppdager vi da sammen samholdet mellom oss – med hjelp av lyset som endrer – som snur dem fra helligdommens bakside til helligdommens ansikt. Denne forbindelsen, når vi knytter oss sammen, er verdig tilslutningen med de rettferdige – med de høye sjelene.

Vi oppdager forbindelsen med dem og er klar til å betro oss selv til dem, så de kan ta vare på oss. Det skjer fordi vi nå har kontakt med dem. Tidligere fantes ingen kontakt. De snakket simpelthen bare til oss fra et sted langt borte. Da får vi se hvordan Zohars forfattere, Rabash og Baal HaSulam tar seg av oss og løfter oss.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/1/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →