Spørsmål:
Hvem er den nedre som løfter opp MAN?

Svar: Den nedre er de knuste sjelene. Det at de er knuste betyr at de avdekker at de ikke er istand til å forbinde seg med hverandre og oppnå det samholdet som eksisterte før knusingen.

Hvordan kan de vite hva som eksisterte før knusingen? De vekket dette ønsket hos seg selv, behovet for samhold, ved å anvende ulike metoder.

Vi har alle Reshimot (informative gener) fra knusingen i oss; de blir kalt de «syv Reshimot«, eller de «syv lys».

Når vi ønsker å knytte oss sammen og når vi arbeider i en gruppe med å utføre forskjellige samlende handlinger, vekker vi disse Reshimot i oss og føler da denne mangelen på samhold. Så hvordan sammenkobler vi oss?

Lyset kommer ovenfra når vi studerer. Det påvirker oss. Vi utfører også ulike handlinger og sammen med handlingene våre vekker lyset Reshimot fra knusingen i oss. Det får oss til å forstå, i det minste litt kognitivt – og litt følelsesmessig, at vi må knytte oss sammen.

Når det minste ønske om kontakt vekkes hos oss, er det et resultat av lysets påvirkning, for det kommer aldri av seg selv. Og da begynner vi å lete etter hvordan vi kan gjøre det.

Vi tror vi kan forene oss direkte med å utføre forskjellige handlinger; vi arrangerer kongresser, samholdsdager, vennesamlinger og til sist når vi et knusningspunkt, skuffelse og krise.

Men det er ingen krise; det er avdekkelse av knusingen, bare nedenfra oppover. Avdekkelsen av mangelen på samhold er en god tilstand siden du var knust før også; du avdekket det bare ikke.

Nå, når du har oppdaget ønsket og behovet du har for samhold, oppnår du muligheten til å begynne å forme MAN fra det, siden bare fornemmelsen av ønsket ikke er tilstrekkelig.

Du er nødt til å arbeide med dette ønsket sammen med gruppen, prøve å koble deg sammen med vennene og videreutvikle ønsket som ble vekket hos deg. Det er jo bare vår manglende kontaktevne som avdekkes.

Men det er ikke nok. Ønsket ditt må rettes direkte mot den øvre, mot giverglede, forbindelsen mellom oss, for å avdekke skaperen, egenskapen av giverglede vi har til felles.

Ettersom vi fortsetter å arbeide mer og mer med dette begynner vi plutselig, som respons på lysets påvirkning å avdekke kontaktforsøk i handlingene våre – og vi er ikke istand til å gjøre det; vi er nødt til å gå og be den øvre om hjelp.

Men dessuten, når vi ønsker å spørre den øvre og det virker som om vi vender oss mot ham, oppdager vi at vi ikke bare trenger den øvre for å knytte oss sammen, vi begynner også å føle at vi gjør det spesifikt for ham.

Vi forener oss ikke for vår egen del, men for å koble oss til ham og glede ham ved å gjøre det.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/12/10, «The Study of the Ten Sefirot«

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar |