Spørsmål: Om vi kun utvikler oss gjennom omgivelsene, når vil da vårt valg komme fra vår egen altruistiske intensjon, Lishma?

Svar: Vi må oppnå perfeksjon, og den består av to komponenter:

1. På den ene siden er jeg uavhengig og likestilt med skaperen på alle måter.

2. På den andre siden er jeg lik han på alle måter.

Når dette er tilfelle er jeg uavhengig og perfekt.

Det viser seg at uavhengighet og perfeksjon må knyttes sammen, og lede meg til den endelige tilstanden. Hvordan kan uavhengighet og likhet leve sammen? Hvordan kan jeg oppnå perfeksjon ved å utvikle begge disse kvalitetene som er motsatte av hverandre?

For å gjøre dette mulig måtte skaperen legge til en tredje faktor i tillegg til de to faktorene som allerede eksisterte (han og jeg). Denne tredje faktoren vil være plassen vi møtes, plassen for avdekking. Det er her jeg vil avdekke mitt uavhengige jeg, og skaperen ovenfor meg.

Det er nødvendig å skape et ”territorium” der vi kan klare å bli partnere: motsatte, men likestilte og knyttet til hverandre. Dette territoriet kalles summen av sjelene, Shechina, Malcut. Etter knusningen er både skaperen og vi utenfor grensene til summen av sjelene, og nå må vi møtes der. Vi møtes i den grad vi klarer å delta i denne prosessen og avdekke hverandre.

Det er derfor skapelsen er knust. Den ble knust i mange ulike biter, og bitene er graden av skapningens uavhengighet, det vil si dens separasjon og atskillelse fra skaperen.

Vi må benytte oss av denne situasjonen, og det er derfor Baal HaSulam skriver at vi er nødt til å beholde det unike som ligger i hver enkelt. Det kan tross alt ikke erstattes av noen andre. Hvert eneste menneske må være uavhengig og spesielt.

På den andre siden må vi gi hvert eneste menneske en mulighet, og hjelpe han til å oppnå likhet i form med skaperen. Ved hjelp av det unike i hver enkelt, ved å ha en kombinasjon av egenskaper og ønsker som ikke går an for andre å kopiere, utvikler mennesket dem for å kunne rette dem mot den givende kraften. Det er slik han oppnår likhet med skaperen.

Denne likheten blir realisert gjennom å oppnå samhold med andre. Hvorfor blir det ikke gjort gjennom samhold med skaperen? Det er for å kunne beholde uavhengigheten. Når man jobber foran skaperen, legger mennesket seg under skaperen, mens han i samhandling med gruppen kan spille en avgjørende rolle, slik som skaperen.

Plassen der vi møtes er territoriet til gruppen, og det ble skapt på en kunstig måte og delt inn i ulike deler. Vi kommer her i den midterste linjen og knytter oss sammen. Der kan vi realisere Zivug av HaVaYaH og Elokim, samholdet av dom og barmhjertighet.

Om mennesket ikke tenker på disse tre elementene: han og skaperen som knytter seg sammen i gruppen, vil han se for seg realiseringen av skapelsesmålet som venter han på feil måte.

Fra første del av Morgenleksjonen 12/01/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar |