Hva er definisjonen på globalisme?

Spørsmål: Hva legger du i ordet «global»?

Svar: Egenskapen av å være global, etter min forståelse (og ikke ifølge definisjonen gitt av Wikipedia), begynte da vår innflytelse på naturen ikke lengre var av lokal art, men ble global. I all vesentlighet vil det si at alt jeg gjør påvirker naturenhele planetenden globale egenskapens sted.

Videre påvirker jeg planeten, ikke bare , i det nåværende øyeblikket. Min innflytelse fortsetter ikke så lenge den pågår. Ved å påvirke naturen berører jeg direkte alle etterfølgende generasjoner, for all tid den globale egenskapens tid.

Vår negative innflytelse på naturen får etterfølgende, negative konsekvenser. Vi er ikke en gang klar over mesteparten av dem, siden de ennå ikke viser tydelig igjen i naturen – den globale egenskapens bevegelse.

Vår negative påvirkning på den uorganiske, den organiske og den animale naturen kommer tilbake med sin negative påvirkning på oss, den menneskelige naturen – og det skjer ikke bare i form av fysiologiske og psykologiske endringer. Alles individuelle egoisme viser seg å bli global og det skjer ikke frivillig. Men egoismen vår hoper seg opp til en verdensomspennende egoisme, forsterket av massemedia og en global egoisme kommer tilbake til oss med all sin innflytelse og får oss til å bli egoistiske mutanter – den globale egenskapens egoisme.

Det er spesielt denne verdensomspennende egoismen som må korrigeres og bli til en altruistisk global egenskap – det er vårt kall og det som vil spare oss for lidelse, der naturen uansett vil tvinge oss til å oppnå en positiv global egenskap i alle menneskelige strukturformer; politisk (en samlet regjering for en samlet menneskehet – «Fremtidsgenerasjonen»), etisk (alle er likeverdige, som i en familie), sosialt (èn global oppdragelse med samme innstilling til vitenskap, kultur/religion) og spirituell (avdekkelse av èn eneste høyere kraft i naturen) – den altruistiske globale egenskapen.

Korrigeringen av vår holdning overfor verden er ennå utopia – som på gresk betyr mangel på sted. Men opphopningen av negative globale fenomen og konsekvensene skaper et sted, en sluttsum av negative fenomen som vil tvinge oss til å ta ibruk korrigering – et utopia blir til virkelighet.


 

Kommentarer / Spørsmål