Når vi snakker om å sette læren om kabbala ut i live, må vi ta hensyn til at vår nåværende Gilgul (livssyklus) er langt fra den første. Vi har gått gjennom mange sykluser, og ingen vet nøyaktig hvor mange hver av oss har. Dette vil avdekkes senere i utviklingen, men det er ærlig talt ikke særlig nyttig å se tilbake på våre tidligere inkarnasjoner siden alle var på de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene av utviklingen av ønsket om å nyte.

Ut i fra dette fortsatte vi vår utvikling. Først levde vi på det uorganiske nivået, og deretter på det organiske der vi opplevde virkeligheten slik som planter gjør. Videre utviklet hver og en av oss seg til det bevegelige nivået, og oppfattet virkeligheten på samme måte som dyrene.

Slik har vi gjennomgått flere livssykluser helt til vi, slik det står skrevet i ARIs Livets tre og Baal HaSulams Studiet av de ti Sefirot, del 3, fra det bevegelige nivået, gjennom apestadiet (et mellomnivå mellom dyr og menneske), helt til vi til slutt har kommet til det menneskelige nivået i denne virkeligheten. Menneskene er også en dyrisk art, men vi er mye mer utviklet enn dyrene.

På det kommuniserende nivået i denne virkeligheten, har vi også gjennomgått mange livstider før vi oppnådde vår nåværende tilstand. I dag, i denne reinkarnasjonen, utfører vi en spesiell type arbeid for å kunne løfte oss til et helt nytt nivå og få oppleve en ny, spirituell virkelighet.

Ved hver eneste overgang, fra nivå til nivå og fra tilstand til tilstand, er det mellomstadier. Akkurat som ARI beskriver, mellom de uorganiske og organiske nivåene, er det koraller som kombinerer de uorganiske og organiske egenskapene. Mellom det organiske og det bevegelige nivået er det også en mellomskapning, et lite dyr som kalles ”hunden av området”, som lever i jorden og henter næring av den akkurat som en plante, men der kroppen handler som et dyr. Mellom dyr og menneske finnes apen, et pattedyr med elementære menneskelige karakteristikker.

For øyeblikket befinner vi oss i en overgang fra menneske i denne virkeligheten, som lever akkurat som alle de andre syv milliarder menneskene, og noe spirituelt. Vi vet ikke helt hva dette ”spirituelle” betyr, men vi er midt imellom.

I disse overgangene som vi har gjennomgått gjennom nivåene fra uorganisk til organisk, fra organisk til bevegelig, og fra bevegelig til kommuniserende (mennesket), har vi vært ubevisste på hva som har skjedd med oss og lever akkurat som alle mennesker i denne virkeligheten. Først nå må vi ta overgangen bevisst, og fullt og helt ta del i dette. Det er vi som bestemmer om det vil skje eller ikke, og hvordan. Det er kun vår vilje som kan få det til å skje.

Denne utviklingen er opp til oss. Overgangen er enestående og ulik alt annet fordi det er vi selv som utvikler mennesket i oss, et menneske som er som skaperen.

Derfor blir læren om kabbala for første gang i historien, i løpet av hele vår utvikling, avdekket for oss. Den er ment å følge oss som en instruksjonsmanual: det viktigste direktivet, en lovkode, en vitenskap, som vi vil kunne fullføre denne overgangen ved hjelp av. Om vi ikke oppklarer dette for oss selv, ikke ønsker det eller studerer det, vil vi ikke klare å gjøre dette.

Det er derfor vi kalles ”Jøder” (”Ivrim”, fra det hebraiske ordet ”Laavor”, å krysse grensen) siden vi krysser over fra den menneskelig tilstanden i denne virkeligheten til det menneskelige spirituelle nivået, akkurat som Adam HaRishon, den første mannen. For tusener av år siden ble han knust i mange deler, og nå må vi samle han sammen på nytt, både hans mannlige og kvinnelige del.

Alt dette må bli implementert i vårt felles arbeid. Vi har alle de nødvendige verktøyene for det, men det er opp til oss å fullføre det hele, å lære hva vi mangler for å kunne bli dette mennesket og realisere det.

Fra Leksjon 2, Kongress i Aravaørkenen 31/12/10

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser |