Spørsmål: Om miljøet ikke overbeviser meg om at giverkraften er god og gir glede, vil jeg aldri oppnå den. Om jeg på den andre siden ikke søker giverkraften, vil ikke omgivelsene ønske det heller. Hvordan kan vi befri oss fra denne onde sirkelen?

Svar: Vi må bli enige om å spille et spill med hverandre. Rabash skriver om dette i sine artikler om gruppen og dens betydning. Ingen kom til gruppen med et ferdig ønske om å knytte seg til andre, men vi bestemte oss for at vi ønsket å late som.

Du klager over at det er umulig å utvikle seg uten ønsket, men om du hadde det i utgangspunktet ville du ha utviklet deg på en egoistisk måte, i denne materielle virkeligheten. Hvordan utvikler du deg gjennom dette egoistiske ønsket? Du må heve deg over det, og det er derfor vi lager en pakt i vårt miljø om å verdsette det for å gi i stedet for å ta imot.

I teorien forstår vi hvordan dette fungerer, men i virkeligheten føler vi det ikke. Vi må derfor spille et spill der vi gir, og dette står skrevet som ”Jeg jobbet og jeg fant”. Vi later som om målet er utrolig viktig for oss, selv om sannheten er at vi ikke ser viktigheten av det: Vi skuffer ikke oss selv. Vi innrømmer det, men sier at det ikke plager oss.

Jeg er nedsunket i min egoisme i denne virkeligheten, men for å kunne løfte meg selv til den neste sirkelen, løfte meg opp til den øvre virkeligheten, spiller jeg dette spillet med vennene som om det er det viktigste i livet for oss å oppnå denne framtidens virkelighet, nivået Bina, kjærlighet og det å gi. Om alle rundt meg later som om det er viktig, vil jeg godta det som sannheten. Vi vil ellers forbli i våre ego for evig og alltid. Om jeg ikke tvinger verdier på meg selv, verdier som er mer opphøyde enn de jeg har i dag, og ikke aksepterer dem over fornuften, vil jeg aldri oppnå dem.

Om omgivelsene konstant spiller slik foran meg, vil dette spillet til slutt bli mine tillærte egenskaper. Det er likevel slik at du ikke ønsker å spille i utgangspunket. Ønsker du i stedet å forbli ”ærlig”, uten at hjertet ditt blir korrupt? Siden det ikke finnes noe annet i hjertet enn egoisme, vil du bli sittende fast i dette!

Ja, jeg innrømmer at det kun finnes egoisme i hjertet mitt, men jeg later som for å kunne heve meg over det. Jeg kan ikke bestemme at hjertet mitt skal føle det annerledes, men jeg ønsker å få et nytt hjerte, et annerledes hjerte. Nå handler jeg som om jeg ikke har dette egoistiske hjertet, som om jeg tok steget ut av det og begynte å behandle alt kun gjennom å gi.

Jeg løfter meg over alt jeg har inni meg. Det er et villdyr som lever i meg som jeg ikke ønsker å forholde meg til lenger. La han lide der inni meg, mens jeg selv beveger meg over i et annet system, en annen kropp. Miljøet vil påvirke meg og det vil også det øvre lyset. Jeg må likevel presse meg selv slik at jeg kan komme meg dit. Jeg ønsker ikke å høre flere argumenter: Jeg vil ikke en gang la slike mennesker komme nær meg.

Vi må være enige om at vi alle sammen spiller en rolle, jobber for hverandre. Om jeg ikke gjør min plikt, svekker jeg alle og skaden som kommer tilbake til meg øker i styrke. Derfor må jeg fryktløs gå vilkårene for gjensidig garanti i møte, ellers vil jeg lide mye.

Arvut (gjensidig garanti) er et forferdelig våpen, et tveegget sverd.

Fra Morgenleksjonen 10/12/2010, Baal HaSulam, Letter No. 13 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar |