Stanfordeksperimentet

Eksperimentet ble gjennomført av en gruppe forskere under ledelse av psykologiprofessor Philip Zimbardo ved Stanford University. 24 av 75 studenter ble valgt ut til å spille innsatte og leve i et «leke-fengsel» i kjelleren til Standfords psykologibygning.”… 12 studenter ble bedt om å spille rollen som innsatte, og 12 studenter skulle spille fengselsbetjenter.

“Deltagerne tilpasset seg sine roller i så stor grad at det til og med oversteg det Zimbardo selv hadde forventet, da han veiledet «betjentene» til å vise en autoritær atferd og til slutt til å utsette noen av de innsatte for tortur. Mange av de innsatte utviklet på sin side passive holdninger og godtok fysisk mishandling. På forespørsel fra fengselsbetjentene var de til og med villige til å påføre de andre fangene straff om de forsøkte å stoppe det.

Dette eksperimentet påvirket selv Zimbardo, som gjennom sin rolle som «fengselets overordnede» mistet sin rolle som psykolog av syne og tillot at misbruket fortsatte som om det skulle være et virkelig fengsel. Fem av fangene ble så oppskjørtet av hele prosessen at de forlot eksperimentet tidlig i prosessen, og hele eksperimentet ble brått avsluttet etter bare seks dager… i stedet for at den planlagte 14-dagersperioden ble gjennomført. »

Konklusjon: Mesteparten av ondskapen i verden skjer ikke på grunn av dårlige holdninger, men fordi man blir fortalt: «Vær en del av vår gruppe, gjør som alle andre». Da føler mennesket at han selv ikke står ansvarlig, men at dette er hans rolle, han ble bedt om å gjøre dette, og slik tillater han seg selv å gjøre ting som han aldri ville ha gjort under normale forhold.

To måneder etter eksperimentet sa en av vaktene at han aldri ville ha trodd at han kunne være i stand til å utføre slike handlinger. Han var sjokkert over hvilket menneske han hadde utviklet seg til å bli, og når han gjorde det, følte han verken anger eller skyld. Først senere, når han begynte å tenke over det hele, forsto han at dette var en del av han som han aldri hadde lagt merke til tidligere.

Selv når en fange ble gitt muligheten til slippe ut av fengselet og ble forklart at eksperimentet var over, var han så dypt involvert i sin rolle at han ikke klarte å akseptere det. Han bekymret seg mer for sitt rykte i fengselet, og han ønsket å gå tilbake til fengselet for å bevise for de andre fangene at han ikke var en sviker.

Min kommentar: Akkurat som vitenskapen om kabbala sier, er det slik at omgivelsene definerer og former mennesket, og bortsett fra omgivelsene finnes det ingen annen kraft som påvirker oss og bestemmer hva vi er og hva vi skal bli. Derfor er det veldig viktig å skape et passende miljø i henhold til meningen med det du ønsker å oppnå. Dette er hovedprinsippet i den kabbalistiske utdannelsen: å være i en gruppe som studerer naturlovene (skaperen) og som ønsker å oppnå balanse og samhold med dem (skaperen).

Kommentarer / Spørsmål