Når jeg mister meg selv i mine venner

Spørsmål: Du sa et man må miste seg selv i vennene. Hvordan gjør man det?

Svar: Å miste seg selv blant venner er selvsagt ikke lett, men det er nødvendig. Det er når egoismen forsvinner at du føler dine venner, men ikke deg selv.

Rabash skriver om dette i sitt brev nr 8: «Jeg går helt enkelt ut av min fysiske farkost og det er som om det ikke er noen annen realitet i verden utenom mine venner og jeg. Der etter blir også «Jeg» borte og er senket ned i, gått opp i mine venner, helt til jeg står og erklærer at det ikke finnes noen virkelighet i verden – bare vennene.» Han har et slikt brev, og det er verdt å lese det.

From the “Arava” Convention in Europe—Lithuania 2022, Lesson 1, 7/22/22

https://laitman.com/2022/08/losing-myself-in-the-friends/#gsc.tab=0

Vi er alle litt autistiske

Kommentar: Jeg leste litt om forskning på effekten på nevrotypiske elever, som ble plassert sammen med barn med autistiske trekk. En forsker fant at den nevrotypiske eleven plukket opp noe av adferden til ADS elever.

Mitt svar: Faktum er at autistiske mennesker ikke opplever omgivelsene eller verden rundt dem. De samhandler kun på en bestemt begrenset måte som gir dem en følelse av at de kontrollerer situasjonen. Kontakten med verden kommer til syne i en svært begrenset grad. Selv språket deres og handlingene er svært begrenset, og lite fleksible.

Vi må forstå dem. Dette er sjeler som er typiske for vår tid, med egenskaper som befinner seg på ytterste grense.

Om vi ser på menneskeheten med andre øyne, vil vi se et stort antall mennesker som ikke har det mentalt eller psykologisk helt bra.

Bortsett fra de tjue til tretti prosent autistiske mennesker og andre som er i ulike institusjoner, føler de fleste mennesker som man ser ute på gaten seg ikke helt vel, komfortable eller vel tilpasset i vår verden. De opplever seg selv som fremmede i denne verden og som et utenomjordisk vesen i forhold til seg selv.

Dette er ikke problematisk, fordi vi er alle egentlig fremmede i denne verden, som en slags aliens. Vår sjel er kommet hit fra den øvre verden og vi må løfte den tilbake dit i løpet av vårt liv i den materielle verden.

Derfor burde vi heller kalle kroppene til en frisk person og en autistisk person animalistisk, enn syk. Sjelens prosess når den må løfte seg fra vår verden til den øvre verden er en så sterk transformasjon at man kan føle seg mentalt, emosjonelt og psykologisk uvel, ikke som et vanlig dyr, men en som eksisterende mellom to verdener.

Man føler at man hører til et annet sted, forstår ikke hva som skjer i denne verden og føler ikke at man har sterke røtter her.

I dag er vi i en prosess der vi liksom er litt autistiske, og at vi kommer til å bli mer og mer som dem.

Fra KabTV’s “Close-Up. Special Territory” 5/17/11

Ta sikte på gnisten av lys

Spørsmål: Hvor kommer våre ønsker fra ?

Svar: Våre ønsker ligger som informasjon i våre gener, det kalles Reshimo, og det blir utviklet i hver og en av oss. Denne samlingen av informasjon kom til oss fra en liten gnist som hele universet fødtes ut av for femten milliarder år siden.

Spørsmål: Hvorfor har alle mennesker forskjellige ønsker?

Svar: Fordi det aller første ønske som begynte å utvikle seg fra et lys-gnist genererte et ønske rundt seg selv på stadiet av ubesjelet natur. Dette er hele vårt univers. Så fulgte den vegetative og den besjelede verden og mennesket. Dette ønsket fortsetter å utvikle seg i oss og i resten av naturen. Universet forandrer seg litt, plantene og dyreverdenen mye mer, men mennesket forandrer seg mest.

Med andre ord, fortsetter ønsket som kom ut fra gnisten som fødte universet å leve og forandre seg i oss. Det går gjennom ubesjelet, vegetativ, besjelet natur og menneskenaturen og trekker alle med seg som en stråle av lys til neste dimensjon, tilbake til sin rot.

Det vil si at denne gnisten kom oven i fra, fra roten, skapte vårt univers og bærer oss tilbake dit.

Det eneste vi kan gjøre er å streve bevisst mot samme mål. Da vil vi begynne å forstå hvorfor, hvordan og hva, vi vil begynne å delta bevisst i denne prosessen og nå målet på nivå med Skaperen.

Når vi blir ett med skapelsens fremdrift, med gnisten som satte evolusjonen i gang, vil vi realisere denne prosessen fortere enn om den skulle gjøre det av seg selv. Dette er vi i stand til.

Om vi involverer oss i denne prosessen og med hjelp av bestemte omgivelser, bøker og lærere vil vi gå fort fremover. Da kommer vi foran denne utviklingsprosessen. Vi vil utvikle oss uavhengig og hensiktsfult og vil tilegne oss kunnskap, styrke og alt vi trenger.

Vil vil altså forstå hele skapelsesprosessen, hele kunnskapen om Skaperen og alle hans kvaliteter og bli som Ham. Dette er eksistensens hensikt. Gå derfor fremover! Vi kommer frem til dette uansett.

Fra KabTV’s “Close-Up. Does the Creator exist?” 5/9/11

Den Høyere Verden kan man ikke tilegne seg med tankene

Før disse fire verdener var et uendelig lys, det var et lys uten ende, Navnet er ett, i forunderlig skjult enhet,

Og selv i englene som er nærmest Ham

Finnes ingen kraft og ingen oppnåelse i Den Evige

For det finnes ingen skapning som kan gripe Ham med tanken

For Han har intet sted, ingen grenser, intet navn.

(Ari, Livets tre)

Spørsmål: Om tanken ikke kan fatte den evige verden, hvorfor skal man da skrive om den?

Svar: En forståelse av at det er umulig å fatte den er også en oppfatning. Faktum er at det er grader av forståelse av Skaperen, og der iblandt er det et stadium som man helt enkelt ikke kan eksistere på, fordi vi må bli helt gjenfødt for å kunne være der.

I fremtiden, når hele skapelsen blir som Skaperen, da vil vi bli i stand til å nå denne siste stadiet. I mellomtiden kan vi bare tilegne oss de lavere stadier av Skaperen, fordi vi er til på forskjellige tilstander i forhold til hverandre.

Kabbalister skriver at vårt sinn er en konsekvens av våre ønsker. Derfor kan vi ikke gjøre noe uten at vi endrer våre ønsker og begjær. Gjennom våre tanker kan vi ikke oppnå det vi har lest om.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 7/5/22

Forpliktet til å leve i fred

I dag lever vi i en verden av globalt gjensidig samspill. Krigen i Ukraina har innvirkning på hele verden i alt vi gjør, fra å kjøpe brød til å sette på komfyren eller starte bilen. Denne konflikten påvirker hver og en personlig, selv om man er fysisk langt borte fra den. Vi sanser virkelig betydningen av global fred og gjensidig avhengighet.

På hvilken måte er vi avhengige av hverandre? Vi kan si på alle mulige måter! Nesten alle land er avhengige av andre land når det gjelder mat og industri. I løpet av de siste ti år er avhengigheten allerede blitt total. Om vi ikke har merket det ennå, så vil vi komme til å erfare det rent praktisk i de kommende år.

Dette er grunnen til at vi bør tenke alvorlig gjennom det vi gjør. En hver som ignorerer sin avhengighet av andre, selv om det ikke er merkbart ved første blikk, synes tross alt å skyte seg selv i foten.

Vi innser ennå ikke at vi befinner oss i et helt lukket system. Så snart en lenke brytes, rammer dette de landene som er avhengige av den, deretter andre land som er avhengige av disse, så andre land igjen. Slik sprer problemet seg helt til det påvirker hele menneskeheten rundt omkring på kloden.

Faktum er imidlertid at vi ikke ønsker å anerkjenne denne gjensidige avhengigheten. Jeg er villig til å erkjenne avhengighet av min familie, og kanskje også til mitt land i noen grad, men hvorfor skulle jeg ta i betraktning andre land, kanskje til og med folk som er fiendtlig innstilt til mitt eget?

Dette vil jeg vil ikke, men det finnes ingen annen mulighet. Vi ser at alt på jorden er gjort slik at det avdekker vår gjensidige avhengighet av andre og  dermed vår skyldighet til å være forbundet med hverandre. Ingen  er i stand til å sørge for selv de mest nødvendige ting uten å ha en anstendig og god kommunikasjon med alle folk i verden, med alle land. Det er et mirakel hvordan vi plutselig ser oss selv i en rund, integral verden.

I denne situasjonen erfarer vi hvor avhengige vi er av hverandre. Ingen kan anse seg som fri, for han er avhengig av hele verden. Et land stenger ned tilførsel av en bestemt vare, dette forårsaker en kjedereaksjon og forstyrrelse av tilførsel til det ene landet etter det andre. Resultatet er at alle dør av kulde og sult uten kull, stål, sjeldne metaller, olje, gass, medisiner – de mest vitale ting. På denne måten vil ikke menneskeheten være i stand til å eksistere.

Den gjensidige avhengigheten har blitt total, og vi er tvunget til å innrømme det. Dette karakteriserer den moderne verden og vår generasjon. Om vi ønsker å lide mindre, må vi snakke mer om det og klargjøre det. På denne måten vil vi komme til fred, til fremgang og til gjensidig støtte. Hele menneskeheten rundt på kloden vil bli ett samfunn, ett folk. Det vil da være umulig å starte krig et sted, med noen.

Vi må endelig stanse kriger, konflikter og fiendtlige innstillinger og realisere oss at alle har en forpliktelse til å sikre fred for hverandre.

From KabTV’s “World” 7/12/22

“For å behandle rusavhengige, bygg et samfunn som helbreder dem”

Michael Laitman, On The Times of Israel:“To Treat Drug Addicts, Build a Society that Heals Them”

I de siste fem år har det vært økning i tallet på hjemløse mennesker i verden. Et av flere forbausende problemer er at selv om de har et sted å være og tilstrekkelige boforhold foretrekker de ofte gaten fremfor tak over hodet fordi det er der de kan finne rusmidler. Det er som om avhengigheten deres trekker dem ut av hjemmene, ut på gaten og bort fra håpet om et anstendig liv.

Om man først er avhengig av rus, er det nesten umulig å reversere hans eller hennes situasjon. Rusmidler er så fristende for avhengige at det ikke finnes noe som kan erstatte dem.

Løsningen på problemene for avhengige er ikke på et personlig nivå, men på et sosialt. Om et samfunn har et sterkt anker som kan løfte slike mennesker og få dem til å bli konstruktive deler av samfunnet, da har de en mulighet. Dessverre ser jeg ikke noe slikt anker i dagens samfunn, det har ikke noe å tilby de avhengige.

Enda verre er det at jeg for øyeblikket ikke kan se noe samfunn. Har vi det, kan vi bygge det opp for hjemløse mennesker og rusavhengige, prostituerte og andre mennesker som trenger det.

Med samfunn mener jeg ikke institusjoner eller bestemmelser. Samfunn vil si mennesker som er forbundet med hverandre, som føler tilknytning og støtter hverandre. Et samfunn betyr mennesker som reiser seg fra sofaen for å møte hverandre. Om vi hadde slike mennesker kunne vi bygge opp noe.

Tar man en rusavhengig inn i et slikt samfunn, vil han se hvordan mennesker lever, hva de vil, hva deres mål er, hva fremtiden er og hva som gjør dem tilfreds. Da kan de se håp i stedet for å fokusere på sin personlige situasjon, avhengige kan øyne håp og dette vil blåse liv i dem og roe ned det ustanselige behovet for å komme seg ut av realitetene med forskjellige rusmidler.

På en måte vil det gjøre mennesker mer avhengige av sosialt liv enn av rusmidler. Et samfunn hvor mennesker bryr seg om hverandre har en magnetisk makt. Mennesker som kommer i berøring med det ikke vil kunne løsrive seg fra det. Rusavhengige som kommer til et slikt samfunn motstår rusen som de bruker for å koble seg av fra virkeligheten, fordi den skaper avstand fra det livet de føler rundt seg.

Om vi ønsker å løse slike problemer som hjemløshet, rusavhengighet og prostitusjon, burde vi ikke fokusere på ofrene, men på samfunnet rundt dem. Det ser samfunnet som er avgjørende for om de kan helbredes eller fortsetter å være preget av problemer.

Hvor kommer drømmer fra?

Drømmer er inntrykk fra den materielle verden eller forskjellige andre strømmer i vår underbevissthet som en person ser i sitt sinn.

Spørsmål: Så søvn er en konsekvens av hva du har opplevd i løpet av dagen?

Svar: Ikke nødvendigvis det du har opplevd. Babyer opplever ingenting. Det er bare bevegende strømmer av informasjon eller informasjon eller rekonstruering av alle slags celler, av hjerneaktivitet, og så videre som er årsak til slike opplevelser. Vi snakker om var dyriske kropps psykologi.

Når det gjelder drømmer i kabbalistiske kilder, for eksempel Faraos drømmer eller Jacobs, her mener vi en delvis tilegnelse av virkelighet, ikke komplett, men delvis, når man erfarer 60 og ikke 100 grader i sine følelser. Dette kalles en drøm.

Spørsmål: I den fysiske verden skiller vi mellom søvn og drøm, fordi søvn kan være uten drømmer. Hvordan er dette i spiritualitet?

Svar: I det spirituelle er det likt. Dessuten er ikke drømmer en form for tegn på fremtid i det spirituelle. Kabbalah opererer i det hele tatt ikke med slike konsepter.

Spørsmål: Kan man bruke drømmer til spirituell utvikling?

Svar: Nei. På ingen måte. I våre liv må vi klart, helt klart, prøve å bli som Skaperen, det gode som gjør godt, og forene oss med dem som er som oss, og med gjensidig hjelp nå Skaperen sammen.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 6/28/22

Hva symboliserer frukten på et tre?

Spørsmål: Hvorfor finnes det trær uten frukt og trær med frukt? Hva symboliserer frukten?

Svar: Se på hvor mye vi produserer i verden og hvor lite av det som fører til gode resultater. Som regel har de fleste av våre aktiviteter ikke gode konsekvenser, eller frukt.

På samme måte er det med hele vår flora og fauna. I den utstrekning vi behandler hverandre riktig, bærer alle planter frukt, god frukt. De ville gi oss sin frukt nettopp i den form vi trenger.

Siden vi likevel vender våre samhandlinger i egoistisk retning , og ikke ønsker å behandle hverandre riktig, med egenskapen å gi, viser det seg at bare et lite antall av våre handlinger, det heter ytelse-koeffisient, har gode hensikter mot andre. Som en konsekvens ser vi dette også hos planter.

Med andre ord symboliserer frukten sluttresultatet, gleden vi ønsker oss og som får oss til å utføre enhver handling. Derfor gjør man stor innsats i vår verden for å kunne motta glede.

Om vi arbeidet korrekt med hensikt å gi, for Skaperens skyld, da vill  hver handling bære frukt som vi ville gledes over, men siden alt dette blir egoistisk, får vi bare små gleder igjen.

Baal HaSulam skriver om dette: Og nå, tenk deg at om vi skulle samle alle gledene vi føler i løpet av de sytti år vi lever og legge dem til side, og samle alt ondt og alle sorgene man føler på den andre siden, om vi kunne se resultatet, ville vi foretrekke ikke å være født i det hele tatt.

From KabTV’s “Spiritual States” 6/14/22

Man må være både drosjesjåfør og president

Spørsmål: Maggi skriver: «Forklar for meg hvorfor det er at jo nærmere man er til makt, jo lenger borte er man fra harmoni? Hvorfor har den allmektige Gud skapt oss på en sånn måte at en drosjesjåfør forstår bedre enn en president hva harmoni er?»

Svar: 🙂 Utvilsomt! Dette er fordi en president er korrupt. Kongen, presidenten, huseieren, samme hvem og hvordan, han er korrupt i samme utstrekning som sin stilling, han ser ikke lenger verden direkte. Det er som et lite barn som alle elsker og beundrer, han ser ikke verden. Skulle han bli mobbet over tid, ville han ikke vite  hvor han skal gå hen og hva han skal gjøre med seg selv. Problemet med å være foreldre er å finne en gyllen middelvei her.

Spørsmål: Hva er denne midtens vei? Presidenten må ikke miste håpet…

Svar: Man må læres opp sånn at han takler både anerkjennelse og motgang, men holde seg på midten. Det er svært krevende!

Spørsmål: Organiserer han både belønning og straff selv? Betyr det at han ser kritisk på sitt eget arbeid?

Svar: Ja. Han skulle skape seg en omgivelse som hjelper til med å holde ham på rett vei. Han må alltid bøye seg for disse omgivelsene, og hele tiden rette seg inn mot resultatet. Han må være både «drosjesjåfør og president» samtidig.

Spørsmål: Vil det gjøre ham til en god president?

Svar: Ja, det vil det.

Spørsmål: Slike eksempler har det vært opp gjennom historien, har det ikke?

Svar: Dette er unike personligheter. De er romantikere eller filosofer som fra begynnelsen hadde dette til hensikt.

Spørsmål: Vil vi noen gang komme til å oppleve dette?

Svar: Dette vil ikke kunne skje før vi har oppfostret en ny generasjon. Dette var det som skjedde i de store kongenes tid, Salomos og Davids tid.

Spørsmål: Kan du nevne et hovedprinsipp for en sånn oppdragelse?

Svar: Det er når man hever seg over sin egoisme og ser på verde utifra det felles beste, og ser sammenhengen fra skaperen og videre gjennom seg selv.

Spørsmål: Blir han en som leder denne kraften gjennom seg da?

Svar: Ja, da blir han nettopp det som en konge skal være.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 3/31/22

Bildet av verden er formet inne i oss

Spørsmål: Hvordan er hjernen i stand til å oversette slikt et skred av frekvenser som den oppfatter med forskjellige sanser: lys og lyd frekvenser og vår spesifikke oppfattelse av verden? Hvordan produserer vi denne massen ut av den generelle flyten av informasjon?

Svar: Alle våre sanser er kun dirigenter, ikke noe mer. De er nerve-ender som vi antar er involvert og utfører en eller annen innflytelse der inne. Faktum er at de ikke får noe som helst fra utsiden.

Vi gis en sånn stimulans og den får oss til å føle oss selv og danne oss et indre bilde. I praksis er vi de siste som får informasjonen utenfra. Denne informasjonen er rundt oss hele tiden. Hver og en former et bilde av den inne i seg selv.

Dett bildet er angivelig skapt av våre øyne, ører og de andre sanseorganene. I virkeligheten er de skapt av informasjon som vi tar imot. Vi lager et bilde av verden inne i oss.

For oss virker det som om denne omverdenen, og antakelig vår sanser, mottar all informasjon utenfra. Dette er svært vill-ledende. I fremtiden vil menneskene avdekke dette fullstendig.

Fra KabTV’s “Close-Up. Hologram” 7/28/11