Arven etter den hellige Ari

Den hellige Ari var mannen som åpnet veien til himmelen for oss. Han viste oss enden av tråden, og om vi griper den kan vi reise oss opp til den Skapende Kraft. Fremdeles har vi ikke nok forståelse og ord til å takke den hellige Ari og verdsette det han har gjort.

Vi trenger bare å tro på de Kabbalistene som satte Aris arbeid så høyt og takke Den Skapende Kraft for å sende oss en slik budbringer som overbragte kunnskap om den høye kraft, om hvordan vi kan komme nærmere den og hvordan vi kan etablere forbindelse med den.

Av arven etter den hellige Ari kan vi motta det reformerende lys, dette er det mest verdifulle i den. Når vi studerer materialet, påvirker det reformerende lys som er gjemt i disse tekstene oss.

Selvsagt avhenger virkningen av vårt ønske og vår intensjon, av vår lengsel etter forbindelse og enhet, og av vårt ønske om å bli likt det høye system som kontrollerer oss. Lyset er aktivt rundt om oss, det omslutter oss, renser oss og bringer oss i nærmere forbindelse.

Derfor er alle Aris tekster hellige. Vi kan se med hvilken ærefrykt Kabbalistene behandlet dem, som om de var en hellig skrift hvor ikke ett eneste ord kunne utelates. Den hellige Aris død ble startpunktet der visdommen om Kabbala begynte å utvikle seg.

Likevel tok det flere hundre år før denne visdommen kom ut og inn i verden takket være hans spirituelle følgere som tok den ut av Aris grav og fra et annet gjemmested, fra en kiste. Som følge av dette ble alle Aris arbeider gjort kjent og tjente som basis for hele den moderne Kabbala.

Dette ligner veldig på historien om Boken Zohar, som også var skjult, og så ble gjort kjent tusen år senere. Det var først på Baal Ha Sulams tid at alle Aris skrifter endelig ble satt sammen og han var i stand til å studere dem, få en dyp forståelse av dem og skrive en kommentar til dem: Studiet av de Ti Sefirot.

Den hellige Aris arbeider er et livsreddende rep sluppet ned til oss fra himmelen. Hele Kabbala er basert på Boken Zohar og på Aris skrifter.

Baal Ha Sulam, «Introduksjon til boken Panim Meirot uMasbirot»:

Det finnes ikke nok ord til å måle hans hellige arbeid til vår fordel. Dørene til tilegnelse var stengt og forseglet, og han kom og åpnet dem for oss…

Du finner en trettiåtte-åring som fikk alle sine forgjengere til å blekne med sin visdom…..

Alle vismenn i generasjoner…har gått bort fra alle bøker og utarbeidelser som kom før ham….de har tilknyttet sitt spirituelle  liv ene og alene til hans Hellige Visdom.

Poenget her er ikke graden av tilknytning, men det faktum at den hellige Aris metode ble bygget opp og forberedte «den ultimate korreksjon».

Derfor symboliserer Ari Messias, sønn av Joseph, det vil si at han gir oss basis for en fullkommen verden. Det er skrevet Joseph var en rettferdig mann, og de rettferdige er verdens grunnvoll. Det er bare takket være Aris lærdom at vi begynner på våre korreksjoner.

Selv om dert var store Kabbalister i fortiden som hadde enda større kunnskap enn Ari, som for eksempel Rabbi Akiva og Rashbi, så visste de ikke hvordan de skulle uttrykke, forklare, formulere, og overbringe metoden på den måten som den hellige Ari gjorde. Dette er ikke avgjort etter hvor stor kabbalisten er, men etter hvordan han korresponderer med sin generasjon. Dette er grunnen til at vi vurderer Aris tekster så høyt, med hjelp av disse kan vi nå den ultimate korreksjon.

Etter oppdagelsene som den hellige Ari og hans etterfølgere gjorde, de som brukte hans metode og tilpasset den til moderne generasjoner, kan enhver nå studere visdommen om Kabbala og bruke den til å finne sin vei til enhet men andre, for å få tilgang til Den Skapende Kraft i denne foreningen. Dette er en stor gave som setter oss i stand til å reise oss fra det animerte stadium til det menneskelige stadium, Adam, «lik» Den Skapende Kraft.

Alt det forferdelige i egoismen, egoistiske ønsker og egenskaper må komme frem i vår Messiasgenerasjon. Men vi kan forstå dem riktig, motstå dem og bevege oss mot korreksjon.

Rav Chaim Vital, Shaar Gilgulim: Min lærer fikk meg og alle venner som var med ham i det selskapet å ta på seg budet om å realisere «Elsk din nabo som deg selv», og å sikte seg inn på å elske alle i Israel som sin egen sjel, for ved dette ville hans bønn sammenfatte hele Israel og stige opp og gjøre en korreksjon på et høyere stadium.

Kjærlighet til andre er fundamentet for vårt arbeid. Gjennom våre studier tiltrekker vi oss det reformerende lys, men vi må forsyne det med materiale til arbeid og korreksjon.

Det har behov for å korrigere samholdet oss imellom, som ble ødelagt av synden ved Kunnskapens tre. Hele systemet som kalles Adam, har gått i stykker. Nå vil vi bruke lyset til å sette alle bitene sammen igjen.

I hver av oss er en knust bit, et minne (Reshimo). Vi er de delene som en gang var sammen i systemet Adam Ha Rishon. I dag må vi komme tilbake til den samme foreningen igjen. For å gjøre dette er vi gitt Den Hellige Aris lærdom. Vi har alt vi trenger, vi må bare samle alt og forene alt sammen og realisere korreksjonen.

Den Hellige Aris lovprisning: En dag, på Sabbat kveld, gikk Ari med sine disipler til Kabbalat Shabbat (seremoni ved Sabbatens begynnelse) slik han pleide. Han sa til vennene: «La oss nå gå til Jerusalem (….) og bygge tempelet og gjøre en ofring til Shabbat, for jeg ser at denne tid er virkelig tiden for forløsning».

Noen av hans venner sa: «Hvordan kan han gå til Jerusalem nå, det er mer enn tretti parsaer dit» (ca 115 km)? Andre sa: Ja vel, vi er villige til å gå med deg, men vi må først gå og si fra til våre hustruer så de ikke uroer seg for oss, etterpå går vi».

Da skrek rabbien ut og sa til vennene: «Hvordan klarte Satans baktalelser å tilbakekalle Israels forløsning? Jeg bekrefter for Himmel og Jord at siden Rabbi Shimon Bar Yochais tid og frem til i dag har der ikke vært en bedre tid for forløsning enn denne.

«Hadde dere innrømmet dette, ville vi hatt Tempelet, og de utstøtte fra Israel ville ha kommet sammen i Jerusalem. Nå har tiden gått og Israel gikk enda en gang i eksil.» Da vennene hørte dette, angret de ppå det de hadde gjort, men det hjalp dem ikke.

Det finnes spesielle tider. La oss håpe at vi får en sånn anledning, og at vi ikke vil gå glipp av vår mulighet.

Før hans død, fortalte den hellige Ari at om de fortjente det, ville han komme og lære dem. Det er svært vanskelig å forstå dette, men alt er allerede til, der er ikke liv og død. Der er bare forandringer mellom stadier, forandring av tilstander.

Derfor begynner den som aksepterer Den hellige Aris metodologi– forbindelse i tiergruppen og likhet med det øvre system ABYA– å gå fremover, integrerer seg praktisk i systemet, mottar lys fra det, og av dette følger at han lærer.

Det handler ikke om å lære og forstå med hodet. Mental tilegnelse kommer mange år senere, etter tilegnelse gjennom følelser. Følelsen kommer først. Som i vår verden begynner vi først å leve i det, så kan vi forklare noen av disse følelsene med fornuftens språk.

Det er det samme i den spirituelle verden. Først må vi trenge inn i følelsene, inn i kjærlighet og forbindelse, og så vil vi bli i stand til å forstå ifølge hvilke formuler disse følelsene virker.

Fra KabTV’s “A Talk At the Meal In Honor Of Ari’s Memorial Day” 8/4/19

Hjulet som alltid snurrer

«Zohar for All» «Ki Tisa», punkt 54:

Dette er grunnen til at Toraens hemmeligheter ble avslørt i denne generasjonen. Rabbi Simon ville si: «Alle venner som ikke elsker hverandre forårsaker at de selv viker av fra den rette vei.»

Dette gjelder bare for mennesker som har en lengsel etter å bevege seg fremover mot å nå Den Skapende Krafts nivå. De utøver allerede spirituell metodikk, som går ut på å nå frem til en grad av kjærlighet, gjensidig støtte og gjensidig sammenfiltring i gruppen, og da går de gjennom de motsatte prosessene.

Da viser tilsvarende større egoisme seg, og de bearbeider dette til de igjen reiser seg opp til nivået å gi, til samhold og kjærlighet. Det er som mekanismen i en klokke, tikk-takk, tikk-takk.

Hjulet snur seg skritt for skritt: Fremover-bakover, fremover-bakover. Tilsynelatende stopper det, men faktum er at dette opphøret avslører enda større egoisme.

Spørsmål: Er det faktum at de kommer på villspor deres feil, fordi de ikke elsker hverandre?

Svar: Det er ikke deres feil. De må bare oppdage den enorme egoismen i seg selv som ble skapt av Den Skapende Kraft. Likevel avdekkes den gradvis, i følge de 125 stadier av vårt ego som eksisterer i hver og en av oss.

Fra KabTV’s: “The Power of The Book of Zohar” #21

New Life 1307—Hvorfor det er vanskelig for menn og kvinner å kommunisere      

New life 1307—Why it is Difficult For Men And Women To Communicate

Dr. Michael Laitman i samtale med Oren Levi og Yael Leshed-Harel

En kvinne er vanligvis mer varm og emosjonell mens og en mann er mer praktisk.

En kvinne er sammensatt av forskjellige ting: Hun er 25% mor, 25% liten jente, 25% kvinne og 25% mann. En mann føder ikke og forandrer seg ikke. Han er en reservert, begrenset skapning. De to utfyller hverandre i det de bygger på en følelse av at den ene siden vil forene seg med den andre fordi de ser en reell fordel i livet som resultat av foreningen.

Et par skulle venne seg til å snakke om alt og uttrykke hva de føler med ord. Vi trenger å lære å bli ett med hverandre omsorgsfullt og forsiktig, å åpne hjertene våre og utvikle kjærlighet mellom oss til vi til slutt smelter sammen på riktig måte som to motsetninger og føler oss som en kropp.

Hele episoden her: https://kabbalahmedia.info/en/programs/cu/UPcZbtWQ?mediaType=audio


Fra KabTV’s “New Life 1307 – The Reason Why It Is Difficult For Men And Women To Communicate,” 5/9/21

«Hvor ble det av alle arbeidere?”

Min nye artikkel på Linkedin: Where Have All the Workers Gone?

Selv om de økonomiske institusjonene åpner igjen i mange land, siden stadig flere mennesker blir vaksinert, så strever en viktig del av arbeidsmarkedet med å starte opp igjen, nemlig arbeiderne. Kundene er der, bedriftene er åpne, arbeidsgiverne ansetter, men arbeiderne ser ut til å bli komfortabelt hjemme. I noen land er situasjonen så forferdelig at jobbsøkere intervjuer potensielle arbeidsgivere i stedet for omvendt. Det er til og med bisarre tilfeller der arbeidsgivere faktisk betaler for å komme på jobbintervju.

Da Covid-19 akkurat begynte skrev jeg at når menneskeheten kommer ut på den andre siden av pandemien, vil det være en annen menneskehet. Det ser ut til at vi ser det utspille seg. Noen mennesker sier at folk får for mye penger til hjelp under pandemien, men jeg tror det stikker dypere enn som så: Folk vil rett og slett ikke jobbe. De realiserer seg at jobbene deres var en form for slaveri, og de har kommet seg ut av det. Dette er det som skjer.

Jeg tror det er best for alle at dette skjer. Det er mindre forurensing, mindre utnyttelse av mennesker, dyr og naturressurser, og alle vinner unntatt pampene. De ønsker å fortsette å hope opp milliarder, men hvilken hensikt tjener det?

Jobbene våre, særlig karrierejobbene, bestemte hittil vår egenverdi. Men mange mennesker bryr seg ikke lenger om dette. De bryr seg ikke om hva folk synes, de ønsker ro og bruke sin tid i fred, og det beste for alle er at de gjør det, ikke minst for planeten.

Jo mindre virksomme vi er, jo mindre strider vi mot naturen. Ta dyrene, og du vil se at når de ikke leter etter mat, tilfluktsted eller tar vare på ungene sine, da hviler de fredelig. Helt til nå har vi ikke vært som dyrene. Vi brukte enhver anledning til å arbeide flere timer, tjene mer penger, eller bruke pengene våre og få andre til å jobbe flere timer. Resultatet er at vi har forurenset og nesten utarmet planeten vår. Om folk levde som dyrene, arbeidet bare når det var nødvendig, ville vi ikke skape alle de problemene for oss selv som vi har gjort, vi ville ikke bli utmattet, og vi ville ikke bli stresset.

Det er i vår interesse å være late, og det er i pampenes interesse at vi vil arbeide så hardt som mulig. Derfor selger de oss den oppfatning at det er jobbene våre som definerer hvem vi er. Men når vi ikke egentlig bryr oss om hva folk tenker om hvem vi er, da har vi ingen grunn til å imponere dem med fine jobb- titler. Vi kan endelig hvile!

Nå som vi har mer fritid, vil vi gradvis finne mer meningsfulle ting å bruke tiden vår på. Vi vil spørre hvorfor vi er her, og vi vil oppdage at vår tilstedeværen her henger sammen med alle andre menneskers tilstedeværen på jorden og med hele vår omverden. Vi vil se at verden er ett system, vi vil finne vår plass i det og vi vil være lykkelige og harmoniske. Dette er grunnen til at jeg er takknemlig for denne nye trenden som går ut på ikke å arbeide mer enn nødvendig.

Filed under: CoronavirusNew Publications | Add Comment / Ask Question

Kan folk virkelig beherske overnaturlige krefter?

Michael Laitman på Quora: Can people really possess supernatural powers?

Opp gjennom historien har forskjellige mennesker gjort krav på overnaturlige krefter. Disse menneskene kan man dele i to grupper: En som forsøker å gjøre noe med disse overnaturlige kreftene, og vanligvis går det ikke så bra for dem, og disse kreftene kan til og med slå negativt tilbake på dem selv. Den andre gruppen vet at de har slike overnaturlige krefter, og de bruker dem ikke, fordi det ikke tjener noen hensikt å bruke slike krefter, selv om de har dem til rådighet. Naturen gir enkelte mennesker bestemte krefter for å sette dem i stand til å føre menneskeheten fremover.

Hva kan vi gjøre med overnaturlige krefter?

«Overnaturlig» betyr at vi ikke finner noen sammenheng mellom årsak og virkning. Den aktuelle sammenhengen er der, vi ser den bare ikke….i det minste akkurat nå.

Kan noen person utvikle overnaturlige krefter eller er det en gave fra oven til bare noen mennesker? Der er noen mennesker som er nærmere overnaturlige krefter, og andre som er lenger vekke fra slike krefter. Det kommer an på den enkeltes skjebne.

Hva om noen går og spør: «Dr Laitman, jeg ønsker å utvikle overnaturlige krefter, hva må jeg gjøre?» Mitt svar er at du må utvikle sublime egenskaper. Din natur er egoistisk, så du trenger å utvikle egenskaper som er over egoet—egenskaper som kjærlighet, evne til å gi, omsorg for andre, og positivt samhold med andre.

Hva er så sterkt med krefter som kjærlighet og evne til å gi?

Enkelt uttrykt får vi en følelse av virkeligheten som gjensidig samhold og gjensidig avhengighet når vi tilegner oss slike egenskaper. Da begynner vi å identifisere oss med helhet og perfeksjon i virkeligheten rundt oss. I stedet for å ville endre virkeligheten slik at den er til egen fordel, tenker vi omvendt: Hvordan kan vi forandre oss for å tilpasse oss til en virkelighet av helhet og perfeksjon?

Skrevet / redigert av studenter av kabbalist Dr. Michael Laitman.

De ti er det vi skaper inne i oss

Spørsmål: Kan jeg tenke meg Machpelah-grotten som en tiergruppe hvor jeg har mulighet både til å gi og få, det vil si, å på en måte balansere min egoisme?

Svar: Det kan du. Selv om tiergruppen ikke er patriarkenes grotte. Den er det vi skaper inne i oss. Gruppen representerer nøyaktig de egenskapene hvor det å gi, og kjærlighet blir synlig, det som kjennetegner Binas egenskaper, av jordens egenskaper, (Malchut).

Slik er all vår fremgang basert på det vi bygger utfra oss selv, fra vårt samhold i tiergruppen, og fra hele verden, en kvalitet som er i gruppen, eller til og med kan du si på en måte i en grotte.

Spørsmål: Skulle man i prinsipp finne omgivelser hvor man kan utvikle spirituelle egenskaper som det å gi, og kjærlighet?

Svar: Ja, det er riktig.

Spørsmål: Rører vi ved noen indre kvaliteter ved hjelp av denne ytre historien om Machpelah?

Svar: Det er vanskelig for meg å snakke om det, for dette er ingen ytre historie for meg. Dette har bare en betydning for meg.

Derfor er jeg ikke interessert i alle slags opprør som skjer på disse stedene eller noe sånt. For meg er disse stedene ikke fysiske, de finnes i vårt indre.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 4/23/21

Mysteriet om enheten mellom det mannlige og det kvinnelige, del 11

Er det mulig å skape harmoni mellom en mann og en kvinne?

Spørsmål: Er det mulig å skape en slags harmoni mellom en mann og en kvinne når han er engasjert i kabbala og ikke hun, og det ser ut som om de har ulike interesser og mål?

Svar: På et rent hverdagslig nivå er det så klart mulig om de vurderer høyt sin familie og sine barn. Men samtidig må alle ofre noe.

Problemet er at det er svært vanskelig for en mann som studerer kabbala å gi mindre oppmerksomhet til sin kone og til sine barn. Når alt kommer til alt tar Kabbalah mye tid, og ikke minst nødvendigvis også tanker, følelser og hjerte.

Men dette gjelder for overgangsperioden. Jeg tror dette veldig raskt vil bli til en normal situasjon i hele menneskeheten og folk vil begynne å forstå sin natur.

Tross alt har familien en så lav status at det ikke vil være feil om mannen er engasjert i kabbala, deltar i noen grupper og ser morgentimen om natten. Er det noe som er forskjellig fra andre familier? I dag er enhver familie vansiret på sin egen måte.


Fra KabTV’s “Fundamentals of Kabbalah” 3/3/19

Fred begynner i det indre


Min nye artikkel på Linkedin
Peace Begins Within

Hundrevis av raketter, dødsulykker, skader, alvorlig ødelagte hjem og hele byer stengt ned. Palestinere på Vestbredden og israelske arabere i hele landet slår og steiner jødiske sivile, angriper politibetjenter, forsøker å skyte og utføre bilran mot soldater og lynche folk i bilene sine. Sånn ser Israel ut i dag. Vi kan klage over partiske og antisemittiske meldinger som pressen fremviser, eller at Biden-administrasjonen mulig-gjør at slike ting skjer, og til og med stilltiende støtter dem, men det er ikke problemet; det er symptomene. Om vi tillater oss selv barnslig krangel i denne kritiske tid som «Det var jo det jeg sa» og den slags argumenter, da er det vi som oppmuntrer til vold; vi som gjør den mulig.

Hvordan kan vi løse sikkerhetsproblemer når vi setter pinner i hverandres hjul? Vår egen divisjon er våre hateres drivstoff. Om vi vil være et annet sted i morgen, må vi begynne å dra dit i dag. Men når alle peker på andre med en anklagende finger og sier «Bare jeg vet veien», da vet så klart ingen veien, og ingenting vil bli bedre.

Hvordan kan vi løse sikkerhetsproblemer når vi setter pinner i hverandres hjul? Vår egen divisjon er våre hateres drivstoff. Om vi vil være et annet sted i morgen, må vi begynne å dra dit i dag. Men når alle peker på andre med en anklagende finger og sier «Bare jeg vet veien», da vet ingen så klart veien, og ingenting vil bli bedre.

Konflikten mellom jøder og arabere er like gammel som våre forsøk på å etablere den jødiske stat mot slutten av det 19. århundre. Men deres aktivitetsgrad mot oss er avhengig av oss, ikke dem. Når vi er enige, er de roligere, når vi er splittet, gjør de opprør med morderisk hensikt.

Om vi vil at de skal forandre seg, trenger de vår positive innflytelse. De trenger å føle at det er kjærlighet i oss, da vil de, og hele verden, komme løpende til oss. Men når det er hat blant oss, og det er hat vi projiserer, da er det hat vi får fra dem.

Boken Kol Mevaser skriver angående dette:

«Dette er den felles garanti som Moses arbeidet så hardt på mot sin død: Å forene Israels barn. Alle i Israel er hverandres garantører, de er ansvarlige for hverandre. Det betyr at når alle er sammen, da ser de bare godt».

På samme måte forsikrer boken Binah Leltim:

«Grunnen til Hamans ondskap….er det han hadde begynt å diskutere, -Et bestemt folk er spredt ut i utlendighet og splittet-etc. Han kaster ut sin sjofelhet og sier at den nasjonen fortjener å bli ødelagt, siden adskilthet hersker blant dem, de er alle fulle av strid og krangel, og deres hjerter er langt fra hverandre. Likevel satte Han heling foran slag ( tok forebyggende forhåndsregler)….ved å påskynde Israel til enhet……bli en, som en mann, og dette reddet dem, som i verset, -Gå og samle alle jøder-».

Av dette følger at vi vil komme til å se verden forandre sin holdning overfor oss til det bedre dersom vi forener oss. Videre vil vi se at vårt håp om fred og en god fremtid er i våre hender, og alt vi trenger å gjøre er å lære hvordan man aktiverer vår hemmelige kraft: Intern enhet. Så visst, fred begynner i det indre.

“Respekt og respektløshet i relasjoner” (Linkedin)

Fra min nye artikkel: “Respekt og respektløshet i relasjoner” (Linkedin)

Relasjoner kan lykkes eller falle på respekt og respektløshet. Når vi viser respektløshet, kan det få den berørte personen til å ønske å dø eller drepe. Men hva betyr det å respektere noen? Hvordan påvirker respekt våre relasjoner? Videre, hvordan burde vi behandle våre barn når det gjelder respekt, og hva burde vi kreve av dem?

Alle har vi verdisett som vi bruker til å vurdere folk rundt oss. Vi graderer dem som bra eller dårlige, og deretter behandler vi dem med respekt, respektløshet, et eller annet sted innenfor dette spekteret. Når vi ønsker å bygge et solid og sundt forhold, da er gjensidig respekt et av de viktigste elementene.

Vi har alle ting vi setter mer eller mindre pris på hos andre, og andre ser på meg gjennom sine egne verdisett. For å forbinde oss riktig, må vi øke verdien på de positive tingene i relasjonen og senke verdien på ting som er til hinder for vår relasjon. En god relasjon er bygget på gjensidige innrømmelser, som bygger respekt i oss for selve relasjonen.

Vi har alle ting vi setter mer eller mindre pris på hos andre, og andre ser på meg gjennom sine egne verdisett. For å forbinde oss riktig, må vi øke verdien på de positive tingene i relasjonen og senke verdien på ting som er til hinder for vår relasjon. En god relasjon er bygget på gjensidige innrømmelser, som bygger respekt i oss for selve relasjonen.

Omvendt sletter forakten en persons selv. Den får en til å føle at han eller hun ikke finnes, eller fortjener ikke å finnes til. Dette er grunnen til at ingen står ut med å bli møtt med respektløshet eller latterlig-gjøring.

Av naturen føler enhver at bare han er viktig. Om noen insisterer på å ha en utmerkelse, føler hver og en at den utmerkelsen kommer på hans bekostning. Av denne grunn er det viktig når vi bygger et forhold ikke å bryte den andre personens grenser, eller å fornedre hans personlighet. Vi kan være uenige med andre på visse punkter, men vi må ikke være respektløse, fordi det undergraver deres verdi som individer. Vi må huske at nå alt kommer til alt er vi begge egoister, og begge prøver å finne en felles grunn hvor vi kan knytte bånd.

Den beste måten å unngå å såre andre er å tenke på hvordan vi kan respektere og sette pris på andre. Generelt burde vi ikke tenke på hvordan man unngår det negative, men hvordan man øker det positive. Derfor burde vi alltid vise respekt, takknemlighet og kjærlighet. Du er forskjellig fra meg, men jeg bygger broer av kjærlighet over det som skiller oss fordi jeg vurderer samholdet med deg over alt annet. For å gjøre deg lykkelig, er jeg villig til å gjøre store innrømmelser, og jeg ønsker å gi deg et eksempel og se samme tilnærming fra deg.

I forholdet mellom foreldre og barn, har vi også det kompliserte problemet med gjensidig respekt. På den ene siden vil en forelders respektløshet mot et barn kunne ødelegge barnets positive selvfølelse. Det kan resultere i usikkerhet gjennom hele livet. På den andre siden burde ikke foreldre bare vise uforbeholden kjærlighet, Det er viktig at de også krever respekt fra barna, ellers vil de kunne komme til å være respektløse mot de voksne, noen ganger vil de til og med hate dem.

Respekt betyr at du stoler på barnet, du anser det for verdt å respektere, og du skaper rom for barnet til å utvikle seg uavhengig. Ikke gjør for barnet ting som barnet kan klare selv, gå til og med litt lenger enn det, så barnet kan se sine begrensninger.

Å kreve respekt fra barn vil gjøre dem i stand til å ha mer suksess i livet. Barn som respekterer sine foreldres synspunkt kan lære av dem, motta råd, ta opp i seg verdier, livsorientering og andre gode ting som bare kjærlige foreldre kan formidle til sine barn. Jeg krever ikke at mine barn elsker meg tilbake, jeg ønsker bare at de skal lykkes, at de skal være lykkelige og friske. Dette er det som gjør meg glad.

Om vi derfor virkelig respekterer andre mennesker, skaper rom for dem i oss, setter enda større pris på dem enn på meg selv, da vil vi gradvis utvikle den flyktige følelsen for dem som kalles «kjærlighet». Da vil vi oppdage at dette er den mest sublime følelsen som står som basis for Skaperakten.

Hvorfor det finnes hat

Min nye artikel på Linkedin “Why There Is Hatred


Hvor du enn ser, finnes det hat. Det er ikke lenger en intern sak knyttet til relasjoner, men finnes i land, samfunn ser ut til å splittes opp i stadig mindre biter, og hver bit mener den har monopol på sannheten, det setter den i stand til å latterlig-gjøre, spotte, men hovedsakelig hate enhver som tenker annerledes. Der er imidlertid en annen grunn til denne urovekkende intensiveringen av hat. Uten det ville vi ikke se behovet for å forandre oss.

Hat er vår iboende natur, som det er skrevet, «Menneskets hjerte er tilbøyelig til det onde fra ungdommen av» (Gen. 8:21). Samtidig består resten av naturen også av en tilbøyelighet til det gode, og de to balanserer hverandre ut over alt unntatt blant menneskene. Grunnen til at vi er skapt funksjonshemmet er at vi på denne måten kan bli overbevist om at vi bevisst ønsker det gode, av egen vilje, og å velge å balansere våre tilbøyeligheter fremfor å bli i vår iboende ondskap.

Hat er vår iboende natur, som det er skrevet, «Menneskets hjerte er tilbøyelig til det onde fra ungdommen av» (Gen. 8:21). Samtidig består resten av naturen også av en tilbøyelighet til det gode, og de to balanserer hverandre ut over alt unntatt blant menneskene. Grunnen til at vi er skapt som hemmede, er at vi på denne måten kan bli overbevist om at vi ønsker det gode av egen vilje. Vi kan bevisst velge å balansere våre tilbøyeligheter fremfor å bli i vår iboende ondskap.

På den ene siden er det riktig at om vi hadde begge tilbøyeligheter fra begynnelsen av, ville vi ikke gjøre alt det ødeleggende vi gjør mot hverandre, mot dyr og planter og mot jorden. På den andre siden ville vi umulig kunne forstå hvordan virkeligheten fungerer om vi av naturen ville oppføre oss riktig mot hverandre og mot naturen uten å tenke over det. Det ville skape perfekte menneskedyr, men vi ville aldri bli mennesker, slik målet for vår eksistens er.

Nå som hatet er tydelig blant oss, kan vi, og må vi virkelig begynne å utvikle motsatt egenskap. Det må vi, for om vi ikke gjør det, vil vi ødelegge arten vår og kanskje også alt annet på jordens overflate. Vi er nødt også fordi dette er den eneste måten for oss å lære på hvordan virkeligheten fungerer, balansen som eksisterer i hele universet og i all realitet. Bare om vi utvikler godhet og kjærlighet som egenskap, det motsatte av hat, vil vi være i stand til å bevitne for det første hvordan naturen opererer, og vi ville også lære hvordan vi kan styre våre liv til suksess.

Måten å bygge denne motsatte kvalitet på er sammen med hverandre. Akkurat som vi nå hater hverandre, burde vi nå begynne å bygge opp den motsatte følelsen. Akkurat som naturen ikke undertrykker noe, men lar alt være i perfekt sameksistens, slik burde vi bygge denne kjærligheten oss imellom, over hatet, uten å undertrykke det. Med andre ord skulle vi føle hatet, og så gjøre kjærligheten viktigere for oss enn hatet vi føler, og prøve å handle deretter.

Hatet er ikke overflødig, det er en viktig del av prosessen. Vi kan bygge motsatt følelse over hatet vi har, om vi forstår at uten å føle hat, kan vi aldri føle behov for eller ville kjærlighet, og da vil vi aldri vite hva kjærlighet er.

Med en gang vi kommer oss over en viss grad av hat vil et nytt stadium komme til syne, et dypere og mer truende. Det vil igjen vise seg at også dette hatet kan dekkes over med kjærlighet. Nettopp fordi denne graden av hat vil være sterkere enn tidligere, så vil også graden av kjærlighet som trengs være høyere, for at den skal overvinne dette hatet.

Gradvis blir vi takknemlige for at vi føler hat, siden belønningen for det er en sterkere kjærlighet. Da kan vi forstå at vi ikke kan elske, om vi ikke først hater, og om vi bruker hatet som et insentiv i stedet for å gi etter for det, da vil vi bli mer kjærlige mennesker.

Filed under: LoveNew Publications | Add Comment / Ask Question