Hemmeligheten med barneoppdragelse

Kabbalah om utdanning

Kabbalah kommer for å redde dagens utdannelses og oppdragelseskrise 

Barn vil alltid ønske å være som de voksne. Om vi vil at de skal oppføre seg annerledes bør vi først lære å gjøre det selv.

Fra første dag i et barns liv prøver vi å lære dem kunsten å kommunisere. Vi vil at barn skal leke fint, derfor organiserer vi helger og fødselsdager for dem. Vi er opptatt av å gjøre mest mulig ut av deres fritid, og vi bruker betraktelige resurser på oppdragende spill og treningsutstyr til dem. Vi er glade når andre voksne kan sette pris på våre barns utvikling og gode oppførsel. Ofte glemmer vi at de nesten hver dag mens de er på skolen må klare den prøven det er å overleve blant andre barn.

Voksne er alltid beredt til å møte barn på halvveien, tilgi dem og føle med dem, mens de i forholdet seg imellom må kjempe med nebb og klør for sine rettigheter, kreve og gi seg, angripe og forsvare, venne seg til at de andre barna er deres motstandere. Hvor stor innsats vi enn legger ned for å skape en oase for våre barns lykke og utfoldelse, er hans liv stadig mer utenfor vårt hus.

Der ute i den store verden må barnet lære å spille med andre regler. Han ser kanskje at hell og styrke kan oppnås med en løgn, intriger og rå vold. Det er imidlertid vi som har laget disse reglene selv. Ute at vi legger merke til det venner vi våre barn til å ha dobbeltmoral. Hver forelder har omtrent samme tanker: «Jeg er klar for å gjøre alt for at mine barn skal klare seg godt, til og med bedre enn de andre.»

Med denne «bedre enn de andre» tenkningen sager vi sakte men sikkert grenen av som vi sitter på. Først vil barna ubevisst, deretter bevisst overta lekens regler. Verden er delt opp i «oss» og «dem», og om «de» står i veien for våre interesser, blir de fort lovløse, utenfor vår lov. Det er ikke nødvendig å si at vi kan se katastrofale følger av denne måten å se verden på i hverdagen.

Finnes det et alternativ? Kabbalah hevder ja, det finnes, og på denne måten vil alle bli regnet med. Dette vil si at uansett om man har sympati med en bestemt gruppe av mennesker på sosialt, nasjonalt, religiøst eller andre områder, er hver person garantert respekt for sine livsviktige interesser. Dette kommer ikke bare til å bli lovens bokstav, skrevet inn i konstitusjonene, men også et indre mål for de fleste mennesker.

Dette er mulig på betinget av at enhver uten unntak følger regelen «gjør ikke mot din venn det du hater». Om vi helt enkelt holder oss til denne regelen, endrer livet seg virkelig til det bedre, like for våre øyne.

Og barn? De vil alltid ønske å være som de voksne. Om vi, de voksne, begynner å oppføre oss annerledes, vil våre barn med en gang imitere oss. I barnehager, på skoler og ute på byen vil nye leker komme der barna lære av hverandre å leve ammen i en verden som er god. Derfor er det beste vi kan gjøre for våre barn å begynne med å oppdra oss selv.

 

 

En del av Skaperen kalles en sjel

Nå kan vi forklare hvor sjelen har sitt utspring. Det blir sagt at den er en del av den høye Gud. Vi spurte: «Hvordan og i hva skiller sjelens form seg fra Hans ene lys intil den skilles ut fra Helheten?» (Baal HaSulam, The study of the Ten Sefirot, del 1, «Inner Observation,» Kapittel 3, 15).

Sjelen er den delen av lyset fra oven som er å finne i ens lengsel. Jo større lengsel, jo bedre kan lyset fra oven fylle den, og omvendt.

Selve kvaliteten i materien kalles lengsel, ønske. Mer eller mindre av lengsel i en person er også en reduksjon eller en ekspansjon av hans sjel.

Sjelen er en del av Skaperen som kommer fra det høye. Det vil si at det som fyller lengslene eller fyller sjelen kommer fra Skaperen og kommer ned til den enkelte person. Ikke noe mer enn det.

Spørsmål: Er sjelen det samme som lengsel?

Svar: Sjelen består av lengsel, ønske og lyset som fyller den.

Spørsmål: Betyr det at sjelen er en substans som mennesket ikke har? Må vi utvikle den?

Svar: Nei, sjelens embryo er der hele tiden, ellers ville man ikke være en person. Alle som eksisterer har en del av sjelen. Også en ubesjelet, en vegetativ, besjelet dyr eller menneske har en sjel.

Skaperen har altså skapt et ønske om å motta og har satt sin del inn i dette ønsket som kalles sjelen.

Spørsmål: Vi ser det seg at Skaperen skapte noe som ikke finnes i Ham, nemlig ønsket om å få?

Svar: Ja, ønsket om å ta imot finnes ikke i Skaperen, men lyset fra oven som går ut fra Skaperen er i denne lengselen.

From KabTV’s “The Study of the Ten Sefirot (TES)” 11/20/22

Kraften i tro over forstand

Fylden kan måles mot i hvilken grad man kan komme over forstanden, og det kalles Romemut.

Tomhet er bare tomhet et sted der det ikke eksisterer noe, «henger jorden over intet.» Finner du det som er fyldens mål, det tomme rommet? Svaret er, i samsvar med om man kan løfte seg over seg selv over forstand.

Dette betyr at tomheten skulle fylles med høyhet, det betyr med over forstand, og be Skaperen om å gi en den styrken. Det vil bety at tomheten ble skapt, det betyr at det kommer til en å føle slik, at man er tom, bare for å kunne fylle seg med Skaperens Romemut (storhet). Med andre ord, man må ta alt over forstand (Shamati #13 «A Pomegranate»).

Vi vet ikke hva tro over forstand er. Det stemmer ikke i det hele tatt med våre beregninger. Jeg husker at jeg spurte Rabash tre eller fire måneder etter at jeg hadde begynt å studere med ham: «Hva er tro over forstand, siden det er skrevet at man bør være i denne tilstanden alltid?» Den gang skrev jeg til og med på hånden min at man ikke må glemme å tenke på tro over forstand, selv om jeg ikke visste hva det var. Da jeg satt i bilen bak rattet ved siden av Rabash, så jeg det som var skrevet på hånden min og spurte ham: Hva betyr dette konseptet?

Som svar gav han meg et eksempel, selvsagt har det begrensninger som hører til denne verden: Anta at en venn lånte tusen dollar fra deg og senere gav han deg en konvolutt tilbake som om samme beløp var inne i den. Inne i konvolutten finner du imidlertid bare en dollar. Din venn sier at det er tusen dollar inne i den, men det du finner er bare en. Hvor er de andre 999 dollar?

Da kan du gå frem med tro over forstand. Det vil si at du kan få en korreksjon (heller enn bare å ettergi din venn hans gjeld!) som får deg til å oppfatte denne dollaren som om du mottok tusen og ikke en, som om vennen din betalte tilbake alt sammen til deg.

Hvordan opplever du imidlertid de 999dollar som mangler? Dette er den kraften av tro over forstand. Det er umulig å forstå hva dette betyr på forhånd. Bare når denne kraften blir åpenbar inne i oss som et resultat av indre anstrengelser, inne i våre lengsler, når vi endrer oss, da ser vi at vi virkelig kan gjøre opp for kunnskap med tro, og denne troen er å gi i stedet for å få.

Dette vil i alle fall forbli uklart helt til man virkelig tilegner seg denne egenskapen.

 
Fra første del av the Daily Kabbalah Lesson 4/26/11, Shamati

 

 

 

Ingen alternativ

Når vi beveger oss fra å avvise andre til å forene oss med dem over vår egoisme, da begynner vi å føle det systemet som handler om kommunikasjon mellom oss og alle de andre. Sammenhengen mellom deg og alle de andre kalles å stige opp i verdens grader.

I den utstrekning vi kan redusere de indre avstandene mellom oss og være hjerte mot hjerte med våre ønsker, intensjoner og oppfyllelser i våre innbyrdes forhold, i det samme stiger vi oppover i verdenenes grader. Min egoisme er mellom meg og deg, og deler jeg det opp, får det fem grader: null, en, to, tre og frie.

Når jeg har kommet meg over første grad, da har jeg kommet til gradene i Assiya`s verden. Andre grad er den verden som kalles Yetzira, den tredje er Beria`s verden og så kommer den verdenen som heter Atzilut, det er Adam Kadmon`s verden, den er uten ende – det stedet der vi går helt i ett, uendelig og uten grenser. Slik skjer det.

Når jeg er i denne tilstanden i forhold til deg, da er ingenting vanskelig for meg. Dette er verdenene. På overflaten der vi alle eksisterer er vi knust, av-vist, adskilt fra hverandre av egoisme – vi må bli hele.

Om den øvre verden virker på oss nå, da betyr det at det globale systemet begynner å øke sin virkning. Båndene mellom oss er imidlertid onde og dårlige. Derfor er det slik at om en liten elektrisk frekvens går gjennom oss, det vil si at det skjer en liten sammenkopling, da opplever at hele systemet er i uorden, som i en krise, og det er umulig å gjøre noe med denne tilstanden.

Vi føler det som om vi prøver å komme fri fra hverandre, dette systemet opptar oss stadig mer og vi kommer ingen vei. Tvert imot er vi i et egoistisk forhold til hverandre, det kreves at vi finner sammen og handler sammen. Derfor er dette en global og integrert krise.

Vi ser ingen alternativ foran oss. Vi må samles og slutte oss til dette, enten frivillig, fullt bevisst og det som Kabbalah krever og hjelper oss til, eller lidelsene blir bare sterkere, og vi føler dem stadig mer, til vi innser grunnen til dem.

Fra KabTV’s “I Got a Call. How do you know Kabbalah?” 11/12/13

Spirituell betydning av å gråte er renselse

Spørsmål: Hvorfor føler vi litt lettelse etter at vi har grått?

Svar: I den fysiske verden befinner denne psykologiske lettelsen av nervøse spenninger seg i vår dyriske organisme. På et spirituelt nivå finner et menneske Skaperens sympati her. Hans gråt er som å reise MAN (bønn). Han får da hjelp ovenfra og kan kle sine bønner i en spesifikk korrekt form.

Spørsmål: Det blir sagt at på et spirituelt nivå er gråt renselse. Hva trenger vi for å rense oss?

Svar: Gjennom dette begynner mennesket å oppnå en beskyttende skjerm og blir i stand til å ta imot reflektert lys. Han kan nå forstå Skaperens holdning til ham på rett måte.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 11/6/22

Det er alltid best å tie stille

Spørsmål: Finnes det mennesker som forblir stille gjennom hele livet?

Svar: Slike mennesker finnes. I prinsipp er det ikke feil i det hele tatt, for vi har ingenting å snakke om. Om vi ikke snakker, men tenker i stedet, da begynner vi å forstå at vi kan gjøre opp alt perfekt uten å snakke.

Spørsmål: Er du for en verden uten snakking? Ville det være fint om folk ikke snakket?

Svar: Selvsagt, men ikke helt, vi bør ikke legge bort absolutt alle samtaler. Vi kommuniserer med våre barn, ektefeller, naboer, kollegaer på jobben og så videre. Om vi i prinsipp kunne begrense klart tomme konversasjoner mellom oss, så ville det være fint.

Spørsmål: Hva er best, å si sannheten rett ut til noen, eller å forbli stille?

Svar: Det er alltid best å forbli stille.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 10/23/22

Universet er Skaperens tanke

Hele virkeligheten ble besjelet og skapt av en eneste tanke. Det er det som styrer alt, det er selve handlinger, det er all søken etter bekreftelse og det er essensen av alt arbeid. (Baal HaSulam, Study of the Ten Sefirot, Part 1, “Restriction and Line,” Inner Observation, Chapter 1, Item 8).

En tanke om skaperen omgir og inkluderer alt som er skapt og alt den gjør fra begynnelse til slutt i seg selv, det vil si alle mennesker sammen. Derfor studerer vi praktisk talt Skaperens tanke når vi studerer kabbala.

Spørsmål: Jeg har lest at mennesker som har vært ute i verdensrommet sier at hele universet er som en eneste tanke. Hva menes med tanke her?

Svar: Det samme, alt som omgir oss og virker på oss er skaperens tanke.

Fra KabTV’s “The Study of the Ten Sefirot (TES)” 10/30/22

 

“Betydningen av det hebraiske alfabetet og fangen fra Sibir som plutselig kunne hebraisk” (Linkedin)

Min nye artikkel på Linkedin:

The Meaning of the Hebrew Alphabet and the Prisoner from Siberia Who Suddenly Knew Hebrew

For mange år siden, ikke lenge etter at jeg hadde begynt å studere visdommen om Kabbalah med min lærer, RABASH (Rabbi Baruch Shalom Ashlag), mottok jeg et brev fra en mann som var fengslet i en kriminalinstitusjon i Sibir. På den tiden var de fengslene i Sovjetunionen kjent som nådeløse steder som få overlevde. Jeg vet ikke hvordan dette brevet kom til meg, men forfatteren skrev på veltalende, poetisk hebraisk om sine vanskeligheter i fengselet. Han beskrev sult, kulde og umenneskelige forhold. Det som likevel slo meg som tydelig var at mannen ikke hadde jødisk oppvekst og undervisning, aldri hadde opplevd hebraisk, språket hadde helt enkelt kommet til ham.

Jeg spurte RABASH hvordan det var mulig for en som ikke var jøde eller hadde lært hebraisk å plutselig kunne dette språket så inderlig. RABASH forklarte at ekstrem lidelse kan forårsake det noen ganger. Nå lidelsen blir for stor og for langvarig til å holde ut med, da blir noen ganger egoet så nedbrutt at det ser ut til å bli helt borte. Da begynner man å forbinde seg med hele tilværelsen.

Det hebraiske alfabetet består, som Zohar forklarer det i essayet om bokstaver, av punkter og linjer som er forbundet med hverandre på forskjellige måter. Hver kombinasjon av punkt og linjer skaper en bokstav, setninger og hele språket. Disse punkene og linjene som former bokstavene representerer sammenhengen mellom den givende og den mottagende kraft som finnes i virkeligheten. Sammen former disse kreftene all realitet, både den delen vi opplever og også den delen vi ikke kan iaktta med vårt nåværende intellekt.

Når ens ego er borte, løftes sløret som gjemmer for oss den det som er skapt av den givende kraft, og vi begynner å se hele bildet av virkeligheten. Da kan noen ganger også måten det uttrykker seg på, ved punkt og linjer, komme frem. Det er grunnen til at fangen fra Sibir plutselig kunne hebraisk. Det kom ikke egentlig over ham, det ble avslørt fordi lidelsen hadde fjernet hans ego og dermed tatt bort sløret som gjemte dette.

Etter å ha forklart dette, la RABASH til at vi ikke trenger å lide for å avsløre den skjulte delen av virkeligheten. Visdommen om Kabbalah viser denne delen uten noen form for lidelse, men utelukkende gjennom å lære sammen med en gruppe mennesker som har samme ønske om å oppdage den skjulte delen. Når de studerer og arbeider på sin innbyrdes forbindelse, begynner de å fatte den indre meningen med de hebraiske bokstavene. Dette er noe av det Kabbalah definerer som «åndelig tilegnelse.»

Flere år senere kom fangen ut og kom og bosatte seg i Israel. Hans lidelse var over, og også hans opplysning. I fraværet av lidelse, våknet egoet hans til live igjen og dekket igjen over den skjulte delen av virkeligheten.

I dag kan vi alle oppleve hele bildet av virkeligheten. Alt vi trenger er å studere Kabbalah sammen med likesinnede mennesker. I vår tid kan vi studere det på et nesten hvilket som helst språk vi måtte velge, og materialet er tilgjengelig på internet. Vi trenger ikke å lide for å avsløre tilværelsens hemmeligheter eller betydningen av det hebraiske alfabetet. Vi må bare ønske det.

Kvinne i det 21. århundre, del 2.

Hva er forskjellen mellom en manns og en kvinnes lederstil og hvordan kan de begge kombineres?

Om en leder, enten en mann eller en kvinne, ikke vet noe om hensikten og det som kommer til å skje med skapelsen og hvordan man skal lede i retning av det naturen krever av oss, da vil ingenting godt komme ut av det. Først og fremst trenger vi en integral undervisning, og som konsekvens av dette vil kvinner besette flere viktige posisjoner i samfunnet.

Samtiden krever dette. Siden menneskeheten ikke har gått inn i det stadiet som kalles «Den endelige korreksjon» er studiet av visdommen Kabbalah organisert i grupper på ti personer som knytter seg til hverandre, for kort tid siden var dette forbeholdt menn, men så snart denne metoden begynner å spres ut, ved integral undervisning og arbeid i grupper på ti personer, vil kvinner komme i forgrunnen. Dette skjer for å gjenvinne en stor felles sjel, Adam HaRishon (Den første Adam).

Menn blir mer involvert i organiseringen av tier-grupper og av strukturene i samfunnet, mens kvinner vil ta mer lederskap utad. Det er derfor jeg stadig gjentar at spredning av visdommen først og fremst er kvinnenes arbeid.

Kvinnen som alltid var i skyggen, kommer nå i forgrunnen og engasjerer seg nå i rekonstruksjonen av samfunnet. Det er interessant at menn er enige i dette. Naturen lar kvinnen gå frem og ingen protesterer. Dette er et mirakel som ikke har skjedd tidligere i historien. Det er en prosess som har pågått de siste hundre år.

En kvinne har alltid hatt forkjærlighet for lederskap, men tidligere var det bare på liten skala, og aldri utenfor huset. En mann er ikke i stand til å styre et hus, han vet aldri hvor alt er. Hans måte å tenke på er ikke tilpasset slikt arbeid. Kvinnen har alltid hatt ansvar for huset.

Over tid er det kommet en forandring. Dette er en konsekvens av sjelens indre struktur, den nærmer seg gradvis korreksjon. Som resultat av dette passerte lyset ovenfra gjennom følgende Sefirot: Keter, Hochma og så videre helt til Malchut og begynte å nå frem til kvinnen mer og mer. Derfor følte kvinner at de forstår endringene som tar plass i verden bedre, og de er klare for å uttrykke sin mening i viktige saker.

Dette er ikke lenger begrenset til å vite om der er salt og pepper i kjøkkenet. En kvinne er klar for å gi menn råd – til sin mann, til regjerning og parlament – og tilby en løsning. Dette dreier seg ikke lenger om hvordan man koker suppe, men hvordan man former politikk. Alt dette skjer fordi tiden er kommet for det øvre lys til å komme til jorden, og det har bragt med seg opplysning.

Derfor føler en kvinne seg i stand til å arbeide med dette. Hun kan gjenopprette orden i verden bedre enn en mann, fordi hun hører til det siste Sefira: Malchut). Ved å reise et reflekterende lys, samler hun alle Sefirot som finnes foran henne. Derfor er hun i stand til å bestyre dem alle.

Mannen blir i sin spesifikke rolle, og kvinnen vinner makt til å kontrollere alle, som hun gjør det med barna i barnehagen. Hun tar hand om alt.

Ikke alle kan være som Margaret Thatcher eller Golda Meir, men ikke desto mindre har enhver kvinne anlegg for lederskap. Jeg tror at det i vår tid er nødvendig å erstatte menn med kvinner i regjeringer. Vi vet at det blir orden der en kvinne arbeider. Verden trenger ikke en manns eksplosive kraft, men en kvinnes moderate, balanserte lederskap, fritt for alle smålige beregninger som også noen ganger er karakteristisk for kvinner.

En kvinne som kan overveie alt nøye og riktig, og som anser sitt land for å være sitt hjem, viktig og kjært for henne, er i stand til å forsone alle motstridende strømninger og partier, og balansere alt. Bare en kvinne kan gjøre det.

Fra  KabTV’s “Women in the New World” 7/5/20

Raskeste måte å tilegne seg sannhet på

Alt man tilegner seg skulle være fokusert på skyldigheten å korrespondere med andre, å bevege seg mot enhet. Dette er korreksjon av brudd på kunnskapens tres regler. Vi kan ikke gjemme oss for dette. Ser vi nøyere på det, ser vi at alle mennesker, alle land og hele menneskeheten går gjennom denne korreksjonen.

Det vil snart vise seg for oss at alle forsøk, alle handlinger, også individuelle handlinger bidrar til denne korreksjonen av kunnskapens tre, om vi ønsker å lykkes.

Uvegerlig kommer vi til den tilstanden vi kaller enden på all korreksjon. Det eneste spørsmålet blir da hvordan vi vil bevege oss på denne veien. Vil vi drives fremover med pisk? Vil vi finne riktige måter å gå fremover for hvert skritt og i hver detalj? Vil vi bevege oss mot samme mål ved hjelp av bønn og venner?

Man kan spørre hvorfor vi skulle skape dette alternativet som ikke er ønsket av Skaperen. Det er fordi vi har frihet til å velge hvorvidt vi er enige med Skaperen og velger å gå denne veien, ikke under skjebneslag, men frivillig, og for å begrense vår egoisme og gå inn i arbeid for å gi (Lisma). Vi går fremover ved å investere våre anstrengelser og vår bønn og ved å prøve å ikke rømme unna hele tiden og gå tilbake til den egoistiske veien.

Til slutt vil vi oppnå samme mål, men i stedet for å legge veien gjennom en mørk skog der røvere lurer, der vi må frykte for vold og drap, kan vi kjøre med Mercedes langs en vakker vei, raskt og komfortabelt. Vi vil oppleve reisens mål annerledes om vi ikke er kjeppjaget mot det. Når vi beveger oss mot målet på veien som er lang til rette for oss, korrigerer vi oss mer og mer og kommer stadig nærmere.

For hver meter på denne gode veien, sikter vi oss gradvis inn på linje med målet. Det vil si at vi endrer oss. På den vanskelige veien har vi stadig mer motstand mot å gå fremover, til vi kommet til lidelser som er så store at livet blir verre enn døden. Vi foretrekker da døden, vårt egoistiske ønske er drept, og vi ledes mot korrigering.

Mengden og kvaliteten av lidelsen på veien der tiden kortes inn (Achihsena) kan sammenlignes med den på den naturlige utviklingens vei (Beito). Tross alt er jeg klar for å lide for å komme frem til sannheten, da er det ikke lenger lidelse!

Fra 2. Del av  Daily Kabbalah Lesson 11/1/22Writings of Baal HaSulam “Peace in the World”