Karl Marx, Lønn, pris og profitt, kapittel 6: Våre ønsker og nytelser har sin opprinnelse i samfunnet vi lever i. Vi måler dem derfor i henhold til vårt samfunn, og ikke i henhold til objektene som tjener deres tilfredsstillelse. Siden de er sosiale av natur, er de også relative i sin natur.

Min kommentar: Forskjellen mellom kabbala og Marxs metoder for å oppnå et perfekt samfunn er som følger: I henhold til kabbala blir en person endret med hjelp av Toraen (lyset som endrer). I henhold til Marx kan menneskets natur kun endres gjennom innflytelsen av det miljøet man lever i og sosiale relasjoner.

Det er mulig at Marx var oppmerksom på at han kun beskrev den første fase av korreksjon, nemlig samhold, og at menneskene i forsøket på å knytte seg til hverandre etterpå ville forstå sin manglende egenskap til å overkomme egen natur. Da ville de forstått at de kan bruke det øvre lyset for å finne sammen. (Se Baal HaSulams artikkel ”Criticism og Marxism” i avisen ”Hauma”).

Kategori: Fri vilje, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om jeg ennå ikke føler skam overfor skaperen, betyr det at jeg ikke har et behov for å bli uavhengig?

Mitt svar: Det er tydelig at vi ikke føler et behov for å være uavhengige, siden vi ikke føler vår avhengighet til han. Derfor må vi gjennomgå en gradvis årsak- og virkningsutvikling, selve prosessen som utvikler skapningen.

Vi ser et eksempel denne type utvikling hos våre barn. De ønsker å utvikle seg, men nekter å høre på foreldrene sine siden de ønsker å oppnå alt selv. Naturen presser dem til å handle på denne måten, siden de ellers ikke vil vokse og utvikle seg. Det samme prinsippet gjelder oss.

Vår spirituelle utvikling er likevel basert på at vi føler vår avhengighet til skaperen, og forstår at det er han som gjør alt og ikke vi selv. Når vi føler dette, ønsker vi ikke å bli værende i denne tilstanden. Vi ønsker å bli uavhengige, store og gjøre alt selv!

På grunn av dette får skapningen en følelse av skam. Han kjenner sin avhengighet til skaperen, og dermed distanserer han seg fra han. Vi er da villige til å ta på oss denne skjulte egenskapen, vi ønsker å føle og ta vare på den for å forsikre oss om at den ikke forsvinner. Over det skjulte bygger vi vår likhet til skaperen. Denne skjultheten, den første restriksjonen, forsvinner ikke, for vi tar denne egenskapen opp i oss selv. Vi ønsker ikke å bli utslettet foran skaperens enorme kraft.

Fra del 1 av Morgenleksjonen 29.06.2010, ”The Need For Love of Friends”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når befinner et menneske seg i tilstanden Galut (eksil)?

Mitt svar: Galut (eksil, landsforvisning) refererer til eksil fra den spirituelle virkeligheten, og fra egenskapene kjærlighet og giverglede. Man må ønske seg disse egenskapene, for i den grad man ikke har dem, vil man føle Galut (eksil) fra dem.

I sin artikkel ”A True Prayer” sier Rabash for eksempel at Galut er når et menneske ikke har fått mulighet til å holde den riktige intensjonen over sine handlinger. Det betyr at de ikke skal utføres for at man skal få en belønning, da dette går imot vår natur.

(רב»ש. מאמר «תפלה אמיתית»: הגלות – היינו, שלא נותנים לו לכוון, שעבודתו תהיה בשלא על מנת לקבל פרס, היות שהוא נגד הטב)

Kategori: Indre arbeid - Inga kommentarer →

La oss minne hverandre om viktigheten av det spirituelle målet og omgivelsene som jobber mot det, og la dette inspirere oss. Sammen kan vi sette pris på den unike muligheten til å foreta frie valg som vi har fått tilbud om å benytte oss av. Hvor mange mennesker i verden kan foreta frie valg? Om alle blindt følger ordrene som ligger i deres natur, er det ingen som virkelig ”handler”. Om jeg helt og holdent styres ovenfra, så eksisterer ikke ”jeg”, som det står skrevet: ”Jeg kom, og der er ingen”.

Det finnes milliarder av mennesker i verden, men de eksisterer egentlig ikke siden ingen av dem er frie i sine handlinger. Uten mennesker med fri vilje, eksisterer ikke virkeligheten: Den uendelige virkeligheten vil da være alt som finnes, og i forhold til skaperen er det ingenting annet som eksisterer. Kun et menneske som foretar frie handlinger kan sies å eksistere. Se for deg dette bildet av virkeligheten: total tomhet, og ellers bare noen få ønsker som blir vekket til live og som er i stand til å utføre frie handlinger.

Du har også en mulighet til å oppnå frihet, og bli menneskelig. Om vi bare kunne erkjenne hvor viktig denne muligheten er!

Fra del tre av Morgenleksjonen 23, juni 2010,  Introduction to the Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kjenner vi igjen punktet ”Moses” inni oss?

Mitt svar: Punktet ”Moses” inni et menneske er det nærmeste kontaktpunktet vi har til skaperen. Om en person utvikler seg på riktig måte, vil han ta vare på og beskytte dette punktet som om det var hans mest dyrebare juvel siden det tross alt er dette som knytter han til skaperen.

 ”Moses” er den kvaliteten som ligger nærmest den spirituelle virkeligheten. Alle de andre punktene strever for å nå det spirituelle og oppnår det kun av og til, det vil si under visse forhold, på ulike nivåer av Aviut (tykkelsen til ønsket) og av ulike andre årsaker. ”Moses” inni et menneske er å virkelig vie seg til målet.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: I tillegg til å tenke på at vi studerer sammen og å ønske å korrigere oss, hva bør vår tilhørighet til teksten være når vi leser boken Zohar?

Mitt svar: Tilhørigheten til teksten i Zohar vil komme etter hvert, og du vil først begynne å føle hvordan den begeistrer deg. Zohar berører din innerste hjerterot, som om den var et veldig personlig, intimt brev som endret livet ditt, et brev fra noen som du er veldig glad i.

Du kommer nok til å gå gjennom ulike tilstander, og forsvinne inn i noen tanker og handlinger underveis. Når du kommer tilbake til Zohar, vil du likevel føle at den gir deg energi. Den fyller, beroliger, kjærtegner, omfavner og svøper deg, og denne teksten uttrykker tilstanden til de sjelene som er fullstendig tilsluttet skaperen.

Når et menneske har fått sin aller første følelse av spiritualitet, vet han allerede hva det betyr og han kan ikke leve uten lengre. For ham er det som en veldig personlig, indre melding fra oven.

Den første følelsen blir etterfulgt av mer komplekse og rikere følelser som gradvis forsterkes. Først trenger vi likevel den første kontakten som krever forberedelse gjennom et par år med seriøst arbeid. Om vi gjør dette sammen og virkelig ønsker å hjelpe og forplikte hverandre, vil det ta kortere tid.

Vi må etablere en kontakt for å oppnå spiritualitet. Kanskje denne kontakten ikke en gang er den begynnende tilknytningen, men en viss forventning og følelse som overskrider grensene for vår ordinære virkelighet. Alt forblir tilsynelatende som før, men over det hele finnes det i tillegg en tilstand som starter når et menneske knytter seg til boken Zohar.

Fra første del av Morgenleksjonen 14. Juni 2010, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilke forhold må til for at lyset som endrer skal begynne å påvirke et menneske?

Svar: Lyset påvirker mennesket kun når man ønsker det. Alt er derfor avhengig av ønsket. Lyset befinner seg i en hvilende tilstand, og det eneste som kreves er at vi må oppnå et ønske om de handlingene som lyset vil utføre på oss.

Det er en mengde handlinger som står for tur, den ene etter den andre, på ulike nivåer og i ulike former, for eksempel handlinger som vil oppklare, som vil gjøre at vi innser ondskapen, som korrigerer og tilfredsstiller. Vi må forstå hvilke handlinger som lyset vil utføre på oss, og forberede oss selv på dem. Så snart vårt ønske blir som lysets ønske, vil det bli virkeliggjort.

Vi åpner selv veien til lyset, og lar det virke på oss. Om vi ikke klarer å oppnå det ønsket som kreves, fortjener vi ikke handlingen til lyset og ingenting vil skje. Da vil lyset som vi skulle oppdage istedet påvirke oss fra den andre siden, og gi oss lidelse. Denne lidelsen presser oss til slutt til å skape ønsket, beholderen for lyset, slik at vi fortjener korreksjonen. Derfor er ønsket alt vi trenger.

Fra første del av Morgenleksjonen, 09/06/10, Zohar

Kategori: Zohar - Inga kommentarer →

Selv om vi alle er født med vår egen sjel som har sin egen spesielle rot, og disse befinner seg på ulike nivåer og har ulike ønsker, kan hvert eneste menneske ta til seg andres ønsker siden det finnes et gjensidig knytepunkt mellom sjelene.

Det står også skrevet at alle kan oppnå nivået ”Moses”. Hvordan kan dette være mulig om jeg er født med en sjel med en lavere rot? Alt er avhengig av personen! Selv om et menneske er født med en rot som befinner seg på et lavt nivå, kan man fremdeles kunne knytte seg til andres ønsker, korrigere dem og dermed oppnå det høyeste nivået.

Man sier at skaperen sender en eselkjører til mennesket (esel – Hamor, fra ordet materiale – Homer), som er en sjel som hjelper han med å knytte seg opp mot høyere ønsker og i tillegg korrigere dem. Da kan hvert eneste menneske utvikle seg og oppnå patriarkenes nivå: Abraham, Isaac og Jacob, som er de største sjelene, og nivået Moses, den mektigste av alle profetene.

Når en person blir født (føder seg selv!) i den spirituelle verden, kan han derfor ta imot ønsker fra alle andre. Ved å bruke et slikt ønske, kan han bli like viktig som selv den mektigste sjelen. Derfor er det ikke slik at sjelene blander seg med hverandre, men de stiger til det samme, maksimale korreksjonsnivået – lyset til NRNHY.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg oppnå riktig innstilling i forhold til målet?

Mitt svar: Skaperen ga meg en kikkert slik at jeg skulle få muligheten til å se målet mitt på avstand, og dermed bevege meg mot det. Denne kikkerten består av en håndfull sjeler som jeg knytter meg til. Gjennom dem vil jeg kjenne igjen målet, og jeg vil begynne å utvikle meg mot det med deres hjelp.

Med utgangspunkt i alle sjelene som finnes, valgte skaperen ut en bestemt gruppe av sjeler for meg. Denne gruppen er ett av organene til den felles sjelen, nemlig det organet som jeg tilhører. Skaperen valgte slik ikke bare denne gruppen med sjeler for meg, men han ledet meg også til å knytte meg til dem slik at de kunne bli til den samlede gruppen av sjeler som er ment for meg. Denne enheten av sjeler hjelper meg til å utvikle meg. Ved å knytte meg til dem, oppnår jeg samhold og det grunnleggende systemet til den ene felles sjelen.

Jeg har ikke knyttet bånd til disse sjelene ennå, og kjenner dem ikke igjen. Det er som om hele samholdet befinner seg under vann. Over vannet ser jeg fysiske kropper slik som min egen, siden skaperen ledet meg til en fysisk gruppe. Skaperen ga meg en mulighet til å få en fot innenfor det indre nettverket av sjeler gjennom en fysisk tilknytning til vennene, ved å ta på meg ansvar, plikter og oppgaver, og å følge gruppens lover.

I min indre tilknytning til dem, ”ved å dukke ned under vannoverflaten”, oppdager jeg at denne gruppen er fullstendig korrigert, mens jeg selv ikke er det. Jeg ser at jeg gjennom gruppen blir gitt en mulighet til å ta del i det korrigerte systemet til Adam, Malchut i den uendelige virkeligheten.

Jeg må oppnå holdningen ”elsk din neste som deg selv” når det gjelder mine venner, mens min holdning til alle de andre menneskene i verden bør være ”tilgi hver eneste mann”. ”Å elske andre” betyr å binde seg til meningene og ønskene som finnes i gruppen som skaperen har ført meg til.

Jeg kan velge å enten akseptere gruppen som skaperen har ledet meg til, eller å forbli tilsynelatende ”fri” (noe som egentlig betyr at man kun følger hans ordrer). Her ligger min frie vilje: Å utvikle meg bevisst sammen med gruppen, eller gjennom tvang (tilsynelatende fri) som alle andre.

Morgenleksjonen 28. mai 2010, Baal HaSulam, Letter 1 1920

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →