Inlägg i kategori ''

Lo Lishma: Å ha noe å korrigere

Spørsmål: Er intensjonen Lo Lishma (for sin egen skyld) et nødvendig skritt i spirituell framgang?

Svar: Selvfølgelig. Hver gang innser vi at vi handler med intensjonen Lo Lishma, det vil si for egen vinning. Da krever vi lyset som korrigerer, slik at det korrigerer Lo Lishma til den altruistiske intensjonen Lishma (for skaperens skyld).

Jeg har 613 ønsker og dersom jeg i et av dem handler for egen vinning, kalles det Lo Lishma. Dersom jeg imidlertid handler utifra ønsket om å gi i dette ønsket, er det allerede Lishma. Vi har med to nødvendige nivåer å gjøre, der det ene stammer fra det andre. Først oppdages den onde tilbøyeligheten, deretter korrigeres den av Toraen (krydder) om til den gode tilbøyeligheten. Som resultat av dette blir den egoistiske intensjonen altruistisk.

Det står skrevet: «Det finnes ingen rettferdig mann på jorden som gjør gode handlinger uten først å ha syndet». Vi må komme til Lishma fra Lo Lishma. Det samme gjelder korrigeringen av alle våre 613 ønsker.

Og dersom jeg ikke korrigerer min onde tilbøyelighet, ikke anvender lyset som korrigerer ifølge kabbalas metode, da avdekker jeg ikke min egen ondskap. Uansett hvilke onde ting jeg gjør i denne virkeligheten, så er det ikke det samme som vi snakker om her. Dersom jeg ikke oppfatter innenfor intensjonen om å motta, har jeg absolutt ingen forbindelse med ønsket som behøver å korrigeres. Jeg forblir en «engel».

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 6/7/11, “Matan Torah (The Giving of the Torah)”

La oss slå på lyset!

Spørsmål: Vi sier ofte at vi må leke at vi har et korrekt forhold i gruppen. Hvilket spill er dette?

Svar: Denne leken stimulerer vår utvikling. Vi lager spill til barn fordi de vokser og går gjennom utviklingsfaser. Derfor vil de som ikke leker, heller ikke utvikle seg.

Hver gang jeg definerer min nåværende tilstand, gransker den og tegner opp et bestemt bilde for meg selv, vil dette framtidsbildet som jeg gjerne skulle vært i, denne overgangen fra en tilstand til en annen, kalles et spill. Jeg leker at dette er det neste bildet for kunne oppnå denne formen.

I spill prøver vi vanligvis å finne ut hvordan vi kan dra fordeler av det, vinne og oppnå noe. Det finnes et eksternt spill der man oppnår noen eksterne mål, og det finnes et internt spill der jeg gjør endringer inni meg. Begge deler er et spill.

Alt som utvikler seg har en ønsket tilstand og virkelighet, ideen om et framtidig mål og streben mot det. Det skjer på det organiske og det bevegelige nivået, ikke bare hos mennesket. For en plante er leken inni dens celle, for et dyr er det med seg selv eller med andre dyr, og dette skjer også på det fysiske, menneskelige nivået.

Mennesket blir sett på som «Adam» og ønsker å bli lik skaperen ved å leke nettopp denne leken: hvordan blir man lik han. For å gjøre dette må han tenke på denne formen hele tiden: Hva betyr det å være lik den øvre,  være hans likemann, å strebe mot han, å være lik han når det gjelder hans egenskaper – og å spille dette spillet i gruppen.

Det betyr at vi sammen må se for oss en tilstand der vi gjennom samholdet oss imellom lager et bilde av skaperen i vår gjensidige beholder. For å oppnå dette må det finnes total likhet og partnerskap. Orden «venn» (Haver) kommer fra ordet «samhold» (Hibur), og samhold er kun mulig mellom likemenn, på betingelse av gjensidig giverkraft og kjærlighet, en gjensidig garanti.

Vi er ikke i nærheten av å oppnå dette, men om vennene og jeg prøver å spille som om vi er i et slikt forhold, i vår framtidige form, da streber vi hele tiden mot samhold og deler et ønske om at vi skal klare å skape gjensidig giverkraft. I det øyeblikket vi tar imot hans givende form, føler vi lyset i det i henhold til det faktum at vi endelig har fullført vår korreksjon! Da vil lyset slå seg på! Dette er avdekkingen av skaperen.

Slik lyser vi det opp mer og mer hver gang, over alle hindrene. Det finnes tross alt ingen spill uten hindringer.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 25/07/2011, Shamati #39

Den daglige kabbalaleksjonen 31.07.2011

Shamati #26, One’s Future Depends and Is Tied to Gratitude for the Past
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation) 2”, “The Stars”, Avsnitt 841, Leksjon 37
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Part 2, Avsnitt 3, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 46, Leksjon 29
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “The Peace”, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Globalistikk er vitenskapen om den nye verden

Kronikk: Globalistikk (fra latinsk “Globus,” globusen, en vitenskap om universet) er en vitenskap om mekanismene innenfor utviklingen av menneskeheten og verden som en helhet, under virkelige forhold på jorden: Dens begrensede størrelse, begrensede naturressurser og antropologisk overpopulasjon. Verden er menneskeheten og dens omgivelser.

Globalistikk gransker den helhetlige verden fra et globalt perspektiv og beskriver denne verden, dens utviklingsdynamikker og dens indre samhandlinger som ett enkelt system med helhetlige parametre.

Globalistikk studerer de generelle lovene i den kvantitative utviklingen av menneskeheten og bygger kvalitative modeller av den styrte, bærekraftige verdensorden under vilkår av antropologisk overpopulasjon. Globalistikk kombinerer på en balansert måte grunnleggende og anvendt forskning og utvikling.

Integrering, gjennomtrenging inn til benet

Spørsmål: Hvordan forklarer vi helheten i en ny verden for massene, slik at de blir overbevist om hva det dreier seg om?

Svar: For å kunne erfare hva dette er for noe, må verden gjennomgå problemer. Det er ikke vanskelig å intellektuelt si seg enig i fullstendig samhold: «Jeg har virkelig lest og hørt noe om det. Det skjedde et jordskjelv i Japan, og vi har problemer med å få tak i reservedeler. Det er krig i Libya, og Danmark stenger grensene sine. Jeg er enig. Verden er helhetlig.»

Denne helheten må imidlertid kunne føles gjennom marg og bein, helt til der ikke finnes en eneste tanke, et eneste ønske om å se på oss selv som atskilte fra alle andre, fra hele menneskeheten. Det bør ligge i oss som et nådeløst vilkår, og vi bør skjelve med tanken på det og ikke bare oppfatte det kognitivt.

Jeg må føle det fysisk, «inn til margen». La sulten torturere meg; jeg klarer ikke å ta en bit i munnen dersom jeg ikke er sikker på at den samme biten er tilgjengelig for alle. Slik er en helhetlig verden: Å spise det andre ikke har, er som å svelge gift.

Det er vanskelig å forestille seg noe slikt. Vi lever ikke på denne måten, vi har bare hørt at det finnes en slags forbindelse. Det er ennå langt herfra til et individuelt måltid som blir til gift, og til velsignelsen der alle er forsynt med alt. Tenk deg lidelsene vi må gjennomgå på denne utviklingsstien.

Spørsmål: Vi ønsker likevel å forebygge lidelse. Det betyr at vi må sørge for at et menneske har håndfaste bevis på at en bør gjennomsyres av denne helheten – hvis ikke vil det bli smertefullt. Vi må røre ved følelsene for å formidle dette budskapet.

Svar: Det er riktig, men dersom vi på den andre siden ikke tar utgangspunkt i hjelpen fra lyset, vil det være umulig å formidle denne dype kunnskap, selv med hjelp av sosial påvirkning. Du må øke hastigheten på prosessen,  for ellers kommer «utviklingspresset» bakfra til å gjøre det for deg.

Derfor er utdannelse påkrevd. Vi snakker ikke om fakta tatt fra enkle annonser. En må «dykke» ned i disse fakta, helt til de omringer, former og formaterer en. En nøytral, abstrakt presentasjon vil ikke være til hjelp her. Vi må nå inn til menneskets essens, og vi er ikke i stand til det.

Når noen leser om en nabo hvis hus brant ned, sier de: «Huff, stakkar ham! Kanskje myndighetene kommer til å bistå ham». Mer gjør man ikke. Barrieren til vår egoisme kan bare brytes av lyset. Ingen bevis hjelper uten lyset; selv stor lidelse endrer ikke folk.

Det er omtrent umulig å utvikle seg gjennom lidelse. Den kan bare føre oss til behov for spiritualitet, men ikke til korrigering. Kun lyset utfører selv korrigeringen.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 28/7/11, «The Peace»

Den fantastiske enkelheten i den runde perfeksjonen

Hele gruppen og hele menneskeheten generelt sett skaper «rette former» (Yashar) først. Jeg setter restriksjon på mitt ønske om nytelse, bygger et filter, og med deler av dette ønsket jobber jeg videre gjennom tro over fornuft, innenfor giverkraften, i samhold med andre.

Innenfor visse ønsker klarer jeg likevel ikke å jobbe gjennom giverkraften mot andre, og jeg bruker dem kun til min egen fordel. Jeg setter da bare en restriksjon på disse ønskene. Jeg ønsker å samle meg selv i en «linje», for å rette målet mot én retning, mot giverkraften.

Derfor bygger jeg «linjer for samhold» mellom meg selv og andre – det riktige kommunikasjonssystemet. Om jeg etter alt arbeidet klarer å snu mitt ønske om nytelse om til det å gi, fører det fullstendig ut av meg selv og bruker det for å gi til andre, indikerer det at jeg har konstuert et bilde av giveren ut av  meg selv. Jeg selv blir som en «sirkel».

Jeg sitter ikke fast i en linje lenger. I alle mine ønsker, i alle retninger og muligheter, sikter jeg mot å gi fordeler til andre uten å skille mellom dem og uten å gi mer eller mindre til noen.

Det finnes virkelig mange forskjeller og prøvelser, men jeg prøver ikke ut mine muligheter fordi jeg er en «sirkel», jeg er ikke begrenset lenger. Sammenlignet med meg er ikke de en sirkel ennå; derfor kan jeg gi mer og mer til dem på ulike måter. Slik er det helt til vi kommer til den siste felles korreksjonen, når alt er knyttet sammen gjennom oppnåelsen som blir sett på som «Zivug Rav Paalim UMekabtziel» og gjør den om til sirkler (Igulim).

En «sirkel» er med andre ord en tilstand der man er et barn som ikke er utviklet ennå og ligger i sin mors armer. Derfor har han bare ansvar for å utslette seg selv. Det er slik Malchut i den uendelige virkeligheten brukte å utslette seg selv for den øvre kraften, det øvre lyset som fylte den, og slik har den en «rund» form. Den ble til og med værende i oppnåelsen, men kun takket være den øvre.

Til slutt, i den tredje tilstanden, når vi kommer tilbake til den uendelige virkeligheten igjen, bygger vi denne «sirkelen» selv. Derfor setter vi en restriksjon på den opprinnelige tilstanden, skaper en arbeidsplass for oss selv og i den bygger vi den perfekte tilstanden – oss selv, i stedet for skaperen. Det er dette som blir beskrevet som «mine sønner har beseiret meg».

Fra del tre av Den daglige kabbalaleksjonen 25/07/2011, Talmud Eser Sefirot

Den daglige kabbalaleksjonen 29.07.2011

Shamati #61, “Round About Him It Stormeth Mightily
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation) 2,” “The Stars”, Avsnitt 831, Leksjon 36
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kabbalah for the Student, General Preface” (begynn med: “From the above-mentioned…”), Avsnitt 3, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “One Commandment
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Slutt å se på virkeligheten gjennom et hullete slør

Spørsmål: Hvilken setning kan jeg skrive ned med store bokstaver og ha foran meg, slik at jeg hver gang jeg blir distrahert og lar tankene vandre kan finne tilbake til den og fokusere på nytt igjen?

Svar: Tenk deg en tilstand som det er verdt å strebe etter hele tiden, og beskriv dette slik at denne setningen øyeblikkelig vil minne deg om at du ser på virkeligheten som oppdelt og knust i ulike deler kun fordi du befinner deg inni egoismen.

Så snart du ser bort i fra denne synsvinkelen gjennom egoet ditt, blir alt én eneste helhet. Det er som om du ser på virkeligheten gjennom et slør som har mange små hull i seg og det du ser er tilsynelatende bygget opp av enkeltdeler. Deretter fjerner du dette sløret fra øynene dine og hele virkeligheten viser seg å være en.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/07/2011, The Zohar

Jeg vet ikke hva jeg ønsker meg, men jeg ønsker det virkelig!

Spørsmål: Hvorfor er det så viktig at det ikke er en forbindelse mellom mine handlinger og belønningen?

Svar: Det er fordi du ellers ikke vil være i stand til å oppnå giverkraften og ta steget ut av din natur! Du må kreve en belønning over din natur, utenfor den og bygge deg selv opp innenfor giverkraften for å kunne gi (Hafetz Hessed), uten å be om noen som helst kompensasjon for egoet ditt.

Det er nødvendig at man oppnår giverkraften uten å tenke på seg selv, i ren Bina, over alle handlingene, selv om du innenfor disse handlingene og i materien som du utfører dem likevel forventer en belønning. Det er virkelig helt umulig å iverksette bestemte handlinger og ikke forvente noen belønning for dem, å holde seg over den egoistiske kalkulasjonen.

Det er derfor man takket være omgivelsene og ved å bruke alle betingelsene oppnår en tilstand der vi ber skaperen om å gi oss denne muligheten: å ikke be om belønning for oss selv. Jeg vet ikke hvordan han vil gjøre dette eller hva det er; Jeg vet ikke hvordan jeg vil utføre disse givende handlingene, men jeg ønsker det virkelig!

Vi utvikler oss alltid med en bønn innenfra: fra nivå null til det siste nivået, det fjerde nivået, for hvert nivå gjennom hver eneste vurdering. Det er slik vi utvikler oss helt til vi oppnår den sanne bønnen som til slutt avdekker denne egenskapen inni oss. Fra det øyeblikket begynner vi å forstå hva det vil si å befinne seg i giverkraften – hvilket mirakel dette virkelig er…

Fra første del av Morgenleksjonen 27/07/2011, Shamati # 50

Den daglige kabbalaleksjonen 28.07.2011

Shamati #218, “The Torah and the Creator Are One″
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donasjon) 2”, “Man’s Nourishments Are as Hard as the Tearing of the Red”, Leksjon 35
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 2, Avsnitt 2, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 44, Leksjon 28
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “The Peace”, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio