Ønskene som nå dukker opp i hele menneskeheten avsløres for oss i det felles omsluttende lyset. Derfor finner ikke menneskeheten svar på dem hos seg selv, og bryter bare ut i protester på ulike steder. Ingenting annet kommer til å skje. Ingen har et svar, eller en forståelse for hvordan man kan slukke denne brannen som stadig sprer seg og som kommer til å omslutte hele verden. Og det kommer ikke til å finnes noen løsning på det. Ingen «brannslukker» kan hjelpe, kun lyset som korrigerer og vender oss tilbake mot godhetens kilde.

Det er fordi lyset nå åpenbares i form av tøffe krefter med restriksjon, dom (Gevurot), og de kommer til å brenne ned hele menneskeheten om vi ikke blidgjør dem med nåde, giverkraften (Hesed), ved å ønske at denne egenskapen skal lede oss. Vi kan slukke denne brannen med vårt samhold og vende den altoppslukende brannen av dom om til kjærlighetens flamme.

Dette er mulig kun gjennom dyden av vår streben etter samhold. Derfor avhenger alt av vårt arbeid med å spre læren, vår kunnskap om løsningen – men enda mer av vårt indre arbeid, vårt ønske om å stå sammen med hverandre for å omfavne hele verden og gi dem lyset vi tiltrekker for dem. Og alt dette er for å tilfredsstille skaperen ved å bli lik ham.

Fra leksjonen 9/8/11, Writings of Rabash

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Krise, Nyheter, Samhold - Inga kommentarer →

På det innledende nivået var alle sjelene samlet (Σ), vi ble omformet til knusingens virkelighet og falt så ned i vår virkelighet. Deretter, etter utviklingen av egoismen og den gjensidige inkluderingen av alle delene, kom vi til et vendepunkt (1995) der vi må begynne å korrigere vårt ego for å gå tilbake til det innledende nivået.

Selv om det første nivået ble skapt av lyset, må vi imidlertid selv skape det endelige nivået. Forskjellen er stor: Vi blir lik lyset, skaperen. Dette er skapelsens mål.

Vi er født uten selvbevissthet, som en sæddråpe i livmoren som ennå ikke er blitt til noe. Deretter går vi gjennom en forberedelsesperiode, tilegner oss den gode (+) og onde (-) kraften, og kan, takket være disse kreftene, utvikle oss spirituelt.

Alle utfører sin egen kamp og sammen gjennomfører vi kriger i samfunnet, menneskeheten, til sannheten åpenbares ved å rykke framover langs midtlinjen. På samme tid blir pluss og minus til en helhet inni oss. Minuset er kraften av vår egoisme, mens plusset er lysets kraft inni oss. På den måten forfremmes vi.

Vi må gjennomføre dette vanskelige arbeidet bevisst og fornuftig. Hovedsakelig er det dette vi må gjøre. Vi må, tross alt, komme tilbake til utgangspunktet, det innledende nivået – og åpenbare det dypt inni oss. Når vi gjør det, blir vi klokere, mer følsomme og mer utviklet.

Med vårt nåværende nivå som utgangspunkt, begynner vi å synke dypt inn i oss selv: Assiya, Yetzira, Beria, Atzilut og Adam Kadmons virkeligheter – og til sist oppnår vi den uendelige virkeligheten (∞). Vår hovedprestasjon er avdekkingen av vår egen egoisme.

Vi oppnår alt i vår egoisme. Når vi styrer den mot giverkraften, synker vi dypere og åpenbarer de øvre virkelighetene i den, til alt, hele Malchut i uendelighetens virkelighet som vi hadde på det innledende nivået, omformer seg for å ha en intensjon om å gi. På den måten går vi gjennom det andre nivået, som inkluderer hele veien vår, og når det tredje nivået.

Som Baal HaSulam skriver: Kabbala gjør oss i stand til å avsløre ondskapen, egoismen, i oss. Når vi korrigerer den, synker vi dypere – og der avdekker vi alle virkelighetene, hele den spirituelle virkeligheten. Skaperen skapte tross alt ingenting, bortsett fra ønsket om å ta imot. Dette ønsket tok en egoistisk form gjennom knusingen – og må nå korrigeres til å å bli en givende kraft.

I dag føles det som om vi eksisterer i en fattigslig, mørk og begrenset virkelighet. I motsetning til lyset, er dette alt vi ser. Vi er som en sæddråpe som ikke har noen som helst anelse om hva den kommer til å bli.

Når vi framkaller lyset for å utvikle oss og endre vårt ønske om å ta imot til et ønske om å gi, oppnår vi det – og skaperen, i henhold til loven om likhet i form, til vårt ønske og lyset ligner hverandre.

Fra tredje leksjon under Bremen-kongressen, 6/8/11

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Å oppnå skaperens mektighet gjennom omgivelsene

Jo flere som deltar i fellesskapet, jo mer effektivt vil kraften i fellesskapet være. De produserer med andre ord en sterkere atmosfære når det gjelder skaperens mektighet og viktighet. Hvert eneste menneske verdsetter høyt alt han ønsker å gjøre for skaperen. Når dette er tilfelle, vil hver eneste lille ting han gjør fylle han med glede og nytelse da han nå har noe å tjene kongen med.

Om gruppen hele tiden opprettholder mektigheten til skaperen i seg, vil den vekke den samme følelsen i alle, og alle vil alltid fylles med glede og nytelse fra arbeidet til skaperen. 

– The Rabash, Rabash—the Social Writings, “The Agenda of the Assembly”

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →