Bestigning av vanskelighetsgrader

Laitman_041_01 Spørsmål: Jeg har gjort store anstrengelser for å overvinne problemene med tilkobling i gruppen, og trodde jeg hadde lyktes. Men så oppdaget jeg at alle problemene bare hadde blitt mer raffinerte og vanskeligere å oppdage. Burde jeg ikke bli vant til denne typen arbeid med tiden?

Svar: Et menneske er nytt på hvert bestemt øyeblikk, og derfor oppdager man at ens grunnlag (våre forfedre) drev med avgudsdyrkelse. Det er her man starter det nye nivået. Man oppdager at man befinner seg i egoisme, i ønsket om å motta. Man hater alle og klarer ikke å få seg til virkelig å gi. Man er allerede på en måte i stand til å gi for å motta, men kan ikke gi for å gi.

Det er fra dette ukorrigerte stadiet man begynner å jobbe. Man må sørge for riktig støtte for å komme nærmere en ekte form for giveregenskap som kalles tro, over sine personlige regnskap. Man må finne ut om dette lar seg gjøre.

Vi kan utføre ulike handlinger i gruppen og vekke det omsluttende lyset som utfører handlingen. Det finnes handlinger som ikke tiltrekker det omsluttende lyset til oss, de har, tvert imot, ingen belysning ovenfra. Å utføre dem i en stor gruppe vil derfor ikke føre til noen resultater.

Det finnes handlinger som vi utfører i gruppen og på den måten tiltrekker det omsluttende lyset, som er lyset som må bli avdekket i den korrigerte mottakeren. Mottakeren er ikke korrigert ennå, men den er fokusert på korreksjon, noe som betyr at den prøver, gjør et forsøk, sliter, og er i ferd med, prøver seg selv. Som reaksjon på denne innsatsen, opererer lyset, og det er dette alt er basert på.

En vane er en spesiell engel, en spesiell kraft som bevisst ble innført i vårt system. For en vane eksisterer egentlig ikke. Det er som et elektrisk system som ikke får energi, og derfor umiddelbart slutter å fungere. Du kan ikke være opprørt over at strømmen tidligere fløt gjennom det, og ikke gjør det lenger. Vi må begynne på nytt hver gang, og derfor kan det ikke være noen vane, siden hver tilstand har sin kraft, sin egen engel.

Vi har overvunnet det en gang og det registreres inni oss. Dette systemet eksisterer allerede og fungerer, men et enda mer korrupt system avdekker seg, og vi må ta oss av det. Det er faktisk det samme systemet, men med en høyere oppløsning som får oss å se ting mer i dybden.

Jeg kjemper ikke med meg selv lenger for å stå opp om morgenen og gå til leksjonen. Det gjorde jeg i årevis. Men nå dukker det opp nye hindringer, som er en større forherding av hjertet, og plutselig begynner jeg å sovne i timen, noe  jeg ikke gjorde før.

Vi stiger stadig i nivåer av kompleksitet. Men det finnes ingen vaner; i hvert øyeblikk er mitt forhold med skaperen helt nytt, forholdene endres. Vi må oppdage at «Det finnes ingen annen enn ham» i hver tilstand og gå på tilsvarende, noe som betyr at vi må henge oss fast ved: med svært korte og nøyaktige handlinger.

I den legemlige verden omfatter disse handlingene hele verden, som vi må koble til oss, men det er faktisk bare enkelte handlinger. Jo mer vi avanserer, jo klarere blir disse handlingene. I stedet for «Hellig og Velsignet» (Kadosh Baruch Hu), skaperen, de hellige navnene på ti (ADNI, HaVaYaH Elokim, osv.) er en kraft som gir, troens kraft, veldig enkle konsepter: GAR av Bina, ZAT av Bina. Vi må prøve å samle alt til de mest kortfattede definisjoner.
[133171]
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen 20/4/13, «Writings of Rabash

 

Kommentarer / Spørsmål