Baal HaSulam, Shamati, Artikkel 3: «The Matter of Spiritual Attainment» (Angående spirituell oppnåelse): Siden mottakerønsket kalles «skapning» og en «ny innsikt», starter ytringen nøyaktig fra det stedet der mottakerønsket begynner å ta imot inntrykk. Talen er innsikt, komponenter av inntrykk. For her finnes allerede et gjensidig forhold mellom lyset og mottakerønsket.

Spørsmål: Hva betyr lys?

Svar: Noe spesielt vekkes til live i deg, et usedvanlig fenomen og du kaller det lys. Når det kommer, vet du at det er det du kaller det.

Men i det øyeblikket, har du ikke den riktige beholderen for å fornemme dette fenomenet. Har du ikke tilegnet deg spirituell oppnåelse, er alle ønskene dine kun rettet mot selvtilfredsstillelse: «alt for meg selv, til mitt eget gagn, til å bruke andre, til mitt eget gode og mot de andre». Det er mer eller mindre slik ting fungerer i dag og når du har disse ønskene, kan du ikke fornemme giverfenomenet, kjærlighet, samarbeid, kontakt og aspirere utover – alle ting som kalles «lys». For deg er ikke dette lys, men mørke.

Noen ganger blir det mørkt og fælt: Du føler deg hjelpeløs og orker ikke å gjøre noe. Du ser ikke noe lys i enden på tunellen. Slik virker ønskene dine for deg, uten den karakteristiske belysningen i vår virkelighet, uten den minste forklaring som vil kaste lys over mørket i beholderen.

I våre stakkarslige ønsker kan vi jo bare få et lite glimt, som gir litt liv og nytelse. Dette glimtet er så lite, at det penetrerer selv egoistiske mottakerønsker. Der lever jeg, på nivåene til den uorganiske, den organiske og den levende naturen: Helheten, det menneskelige nivået, er over dette og jeg har ingen del i det.

På det nivået finnes mottakerønsker og giverglede som vil realiseres i meg, èn motsatt den andre. Den venstre linjen er den onde tilbøyeligheten, det sanne ego som realiseres i samme grad jeg ønsker å forbinde meg med andre og gjør det. Da tiltrekker jeg det endrende lyset og prøver å tilegne meg den gode energien og arbeide mellom de to tilbøyelighetene, i midtlinjen, som kalles Adam (menneske).

Foreløpig er jeg på det levende nivået, dominert av det lille egoet mitt, der jeg bare får et «tynt stearinlys» i beholderen som er dannet av de tre første nivåene. Fra et spirituelt synspunkt anses ikke dette som liv, eller eksistens. Så vår verden kalles en virtuell virkelighet, det er som om det eksisterer under nivået av bevissthet.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/10/12, Shamati #3

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar |