Hvorfor skapte skaperen sjelen i en fullkommen og evig tilstand, for etterpå å “tømme beholderen” og etterlate den uten lys – og skjule seg selv?

Dersom årsaken til skapelsen av virkelighetene er å glede skapningene, hvorfor skapte han da denne fysiske, turbulente og forpinte verden? Uten den, kunne han absolutt ha gledet sjelene grenseløst; hvorfor plasserte han sjelen inni slik en stygg og uren kropp?

De lærde forklarte verset, “den som spiser noe som ikke tilhører ham, er redd for å se en i øynene”. Det betyr at skam er del av en gave som gis uten vederlag. For å spare sjelen for dette, skapte han denne verden hvor det finnes arbeid å utføre. Slik vil de glede seg over arbeidet, for de belønnes av helheten for arbeidet sitt – og blir spart for følelsen av skam.

Baal HaSulam, The Study of the Ten Sefirot, Part 1. “Inner Reflection”, Chapter 1, Item 6

Kategori: Kabbalistiske kilder |