Den enkeltes arbeidsinnsats må være så distansert fra kroppen som overhodet mulig. Vi kan skille mellom ulike nivåer i arbeidet:

• Først streber mennesket kun etter nytelse, uten å skille mellom nytelse i denne virkeligheten eller i den kommende virkeligheten.
• Utover det å tenke på nytelse i seg selv, begynner man deretter å tenke på ”hvem man har med å gjøre”, det vil si hvem denne nytelsen er avhengig av. Man begynner deretter å knytte nytelsen til kilden for nytelsen, selve giveren, og man utvikler et forhold til giveren siden nytelsen er avhengig av han.
• På det neste nivået begynner en person å respektere giveren på grunn av at han gir, og fordi hans kvalitet er å være givende, i stedet for av den gleden han mottar fra han.

Det er da han oppnår et indre skille: På den ene siden føler han at nytelse er viktig, men på den andre siden prøver han å bli lik giveren. Er nytelsen viktig fordi den gir han energi i arbeidet, eller fordi den gir nytelse i seg selv? Hvor får han egentlig denne energien fra og hva er hans mål: nytelse eller samhold med giveren?

På den andre siden oppnår han gradvis en tilstand der han kun tenker på likhet i form mellom han selv og skaperen. Det er likevel ikke fullt så enkelt. Likhet i form er ikke det samme som å ønske å gi nytelse til giveren. Streben etter å oppnå likhet i form inneholder ikke desto mindre en vurdering av en selv. Selv om jeg ønsker å gi, glede noen andre og å elske, så er dette fremdeles noe jeg ønsker; jeg er til stede i denne vurderingen.

Gjelder ikke det samme når man gir glede? Vil det ikke være jeg som gir det? Kanskje det er noen andre som gjør det bedre enn meg? Hvor god innsats klarer jeg egentlig gjøre, uten å få noe tilbake?

Vi ser at arbeidet inneholder mange nivåer. Det omfatter fire hele virkeligheter der en person revurderer hele sin motivasjon og sine prinsipper. I hvilken grad er han villig til å gjøre anstrengelser, og hva forventes i retur? Hva gir han nytelse, og hva er hans holdning til giveren? Det er dette som forårsaker at han endrer sin tilstand, og hjelper han til å stige fra en virkelighet til den neste.

Fra første del av Morgenleksjonen 05/07/10, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg tar medisinen min, trenger jeg ikke ha en spesiell intensjon bak dette. Om kabbalastudiene skal være som medisin for vår egoisme, hvorfor må jeg ta hensyn til så mange ulike betingelser i studiet for at det skal ha en virkning?

Svar: Når du tar vanlig medisin er det også mange restriksjoner og betingelser du må ta hensyn til, slik som å ta den før du spiser eller med et glass vann, om morgenen eller om ettermiddagen og lignende.

Medisin er ikke bare de pillene du svelger. Totalsummen av omkringliggende forhold er også en del av medisinen. Medisinen virker ikke om du ikke forstår disse sammenhengene.

Når du tar medisinen, påvirker den kroppen din i den hensikt å gjøre den frisk og å for restituere hele prosessen der alle systemene må ha den riktige kontakten med hverandre. Vi korrigerer sjelen vår på samme måte. Vi må gi den medisin, det vil si lyset som endrer og gjør oss lykkelige gjennom å vise oss den riktige, gode måten å leve sammen på. ”God helse” for sjelen betyr at den er fullt og helt knyttet sammen med de andre sjelene. Gjennom deres samhold, som én helhet, blir de lik skaperen

Det fungerer på samme måte som i en kropp der sykdom betyr at en av kroppens systemer mister den riktige måten å samarbeide med alle de andre på. Friskmelding skjer når den rette kontakten er på plass igjen.

På samme måte går sjelene våre tilbake til det å være sammen igjen. Akkurat som du må ta hensyn til visse forhold når du tar kjemiske medikamenter, fungerer kabbala på samme måte. Du trenger de riktige bøkene, gruppen og læreren, og alle de andre forholdene (dine intensjoner) som kabbalistene beskriver i sine bøker. Ellers vil ikke medisinen som skal kurere sjelen virke.

Fra del fire av Morgenleksjonen 05/07/10, Introduksjon til boken Panim Meirot uMasbirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →