Spørsmål: Er kabbala en metode for å avdekke skaperen, eller for å korrigere mennesket?

Svar: Når et menneske kommer til kabbala, tror han at han vil være i stand til å oppnå de høyere virkelighetene ved å ta til seg kunnskap og ved å oppnå makt i gruppen. Ettersom årene går begynner han å forstå at alt avhenger kun av hvor mye han er villig til å endre seg selv, og ikke av de som befinner seg rundt han. Det er først da han begynner å studere kabbala på en riktig måte.

Kabbala er derfor på den ene siden menneskets metode for å avdekke skaperen i vår virkelighet, og på den andre siden er det en metode for å endre seg selv for å bli lik skaperen som igjen avdekker seg selv for mennesket i den grad sistnevnte oppnår likhet med han.

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Regelen om ”å oppdra barnet ditt i henhold til hans lære” dreier seg slett ikke om fri oppdragelse. Det er heller motsatt, en veldig streng tilnærmingsmetode.

”I henhold til hans lære” betyr i henhold til barnets tilbøyeligheter. Om barnet har et talent for matematikk, må man la han gå på en matematikkskole og tvinge han til å studere ved å bruke alle tilgjengelige virkemidler. Om noen har talent for dansing, må man la barnet delta i ballettdans og gjøre det seriøst. ”I henhold til hans lære” betyr ikke ”det som barnet til enhver tid ønsker”. Hva vil da være meningen med uttrykket ”oppdra barnet ditt”?

Barn bør gis positive eksempler og forbilder. Vi er jo alle født med en egoistisk natur, som skaperen sa: ”Jeg skapte den onde tilbøyeligheten”. Det ble ikke skapt en motsatt tilbøyelighet, den gode tilbøyeligheten, men kun lyset som endrer og som kan bli tiltrukket ved hjelp av kabbalastudier.

Når vi viser et menneske noe ondt og sier at det ikke er bra å oppføre seg slik, så vil han ikke være enig: ”Det er ikke bra, men jeg vil ha det!” Han relaterer ikke ordene til handlingene: Han sier at det ikke er bra, men gjør det.

På grunn av dette er det ikke tilrådelig å gi barn negative eksempler sammen med positive slik at de kan velge. De vil aldri kunne foreta riktige valg. De vil følge sin natur, og alltid bli tiltrukket av negative eksempler og handlinger til tross for mange skjenneprekener. Det er heller motsatt, for ved å kun se positive eksempler og diskutere dem på ulike måter, går vi gradvis over til det gode. Vaner blir til naturlige egenskaper i deg.

Hva kan bli sett på som et positivt eksempel? Et menneske går foran med et godt eksempel ved å være sterkt tilknyttet gruppen, inspirere sine venner og å handle sammen med dem.

Barn bør vite hvordan de skal evaluere seg selv i forhold til gruppen og sine egne handlinger. For å kunne gjøre dette trenger de å bli gitt en liste med mål, ellers vet ikke et barn hvordan han skal vurdere sine handlinger. Å gi til gruppen må ha en ekstern form som kan bli brukt som et måleinstrument.

Fra Morgenleksjonen 03/12/10, Leksjon om oppdragelse

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Oppdragelse, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at det uendelige lyser er utenfor oss. Hva mener du med ”utenfor oss”?

Svar: ”Utenfor oss” betyr ”utenfor” det punktet i våre ønsker der jeg oppfatter vår virkelighet, meg selv og alle andre. Ved siden av dette punktet finnes det ikke noe mer, siden skaperen kun skapte ett eneste punkt. Alt vi oppfatter (virkelighetene og det som fyller dem) er følelsen av dette punktet i seg selv.

Det er kun et bittelite punkt i forhold til det hvite, uendelige lyset.

Fra serien Introduksjonsleksjoner, ”Perception of Reality” 23/11/10

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Om vi i stedet for å fokusere på hvert barn som enkeltindivider (hvem han er og hva han gjør) endrer viktigheten til spesielt å gjelde barns tilknytning til hverandre og til de voksne, og om vi i utdanningsprosessen legger til rette for menneskets kontakt med sine omgivelser, så vil han også utvikle seg riktig internt.

Alle våre indre egenskaper, tilbøyeligheter og gener er ikke tema for korreksjon. De blir gitt oss kun for at vi skal være i kontakt med andre mennesker.

Hele dette systemet ble skapt totalt motsatt av vår nåværende tilstand. Vi var sammensmeltet til ett felles ønske på et så høyt nivå at ingen av oss var synlige eller ble gitt oppmerksomhet i det hele tatt. Kun etter at systemet ble knust ble vi inndelt i ”meg”, ”deg” og ”han”.

Våre personligheter ber ikke om å bli korrigerte. De vil forsvinne når vi skaper riktige bånd, og samles som én felles kropp.

Det er kun disse båndene, eller mangelen på disse, som definerer hvordan samfunnet ser på en person, og hvor korrekt han jobber og utvikler seg selv i det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/12/10, ”The Freedom”

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Under hele leksjonen prøver vi å bygge den samme bønnen, noe som gjør den hverdagslig. Hvordan kan jeg fornye den hver dag, og be som om det var første gang?

Svar: Dette er et hovedpoeng, og om du lykkes vil du ikke ha behov for noe annet. Jeg vet derimot ikke hvordan jeg skal kunne hjelpe her, for det er nettopp dette som beskrives gjennom ”Alt du makter, gjør det!”.

Det finnes ikke noe annet arbeid som er viktigere enn å forberede seg til leksjonen. Arbeidet for å spre kunnskapen og alt annet som du gjør i denne virkeligheten, må ha ett fokuspunkt: å bygge en indre bønn under leksjonen, og ha forventning til lyset som vil komme ned til oss og endre oss.

Denne intensjonen må bli vår felles tvangstanke, som en intern smerte, en følelse av at uten den vil jeg dø, og at det vil bli mer skremmende enn å dø i den materielle verden! Det er umulig å oppnå et slikt sterkt ønske selv: Mennesket trenger gruppen, støtte og felles inspirasjon. Vi har behov for å føle en fortvilelse, og denne vil forsterkes for hvert år du studerer…

Dette er det mest grunnleggende poenget som alt utvikler seg fra. Om du når det, vil du lykkes med alt. Det finnes ikke noe mer, og det er her du knytter deg til skaperen. Ved å gjøre det nedenfra og oppover, blir bønnen, MAN, løftet. Hans svar, MAD, kommer gjennom bønnen, ovenfra og ned, som det omsluttende lyset.

Dette behovet, dette verkende punktet, må komme tydelig fram og være iøynefallende, som det viktigste som finnes. Vi må hele tiden bry oss om det og tenke på hvordan vi kan forbedre det, hvordan vi kan komme til studiene med et knust hjerte slik at vi kan knytte oss sammen i løpet av leksjonen.

Ingenting annet er viktig: Det du kan og det du har gjort har ingen betydning i det hele tatt. Det endelige resultatet av hele ditt liv og all din innsats ligger kun her, i dette punktet. Om du når det, vil du kunne oppnå alt. Hvis ikke vil ingenting annet være verdt noe.

Dette punktet er det eneste som vil bli vurdert, for det er det eneste som kan kalles ”menneskelig” i meg. Det avgjør om jeg eksisterer eller ikke.

Fra del tre av Morgenleksjonen 07/12/10, Beir Shaar HaKavanot

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →