Spørsmål: Hva er meningen med budet ”Legg deg dagen vi kom ut av Egypt på minnet” når det gjelder menneskets indre arbeid?

Svar: Det står skrevet i Zohar, avsnitt 121, kapittel ”Bo” at Toraen nevner flukten fra Egypt 50 ganger. I tillegg står det skrevet at mennesket må se seg selv flykte fra Egypt hver dag, og det er fordi alt vårt arbeid kun utføres i forhold til Egypt.

Menneskets spirituelle arbeid for å korrigere sin egoistiske natur begynner fra tilstanden ”Abraham” – begynnelsen på den givende egenskapen. Hvordan kan vi så utvikle denne egenskapen?

Dette er årsaken til at ”Abrahams” spørsmål til skaperen dukker opp i menneskene. ”Hvordan skal mine etterkommere kunne arve et mektig land?” (kapittel ”Lech-Lecha”). Dette betyr: Hvordan kan jeg inni meg utvikle (siden mine etterkommere er min fremtidige tilstand) et enormt ønske om å gi og elske, og dermed kunne motta hele ditt lys fra deg?

Svaret som gis er som følger (fra skaperen til Abraham), ”Vit at dine etterkommere kommer til å være i eksil i 400 år”, der 400 år tilsvarer alle de fire nivåene av egoismen. Det vil si at skaperen forteller mennesket at han vil bli nedsunket i sin egoisme, og som et resultet av dette vil han oppnå et ønske som tilsvarer det uendelige lyset.

Først vil du være gjennomsyret av dette ønsket om å ta til deg alt for deg selv. Deretter oppdager du at dette er galt, og ønsker å komme deg ut av det igjen. Så snart du kommer ut av det, begynner du å korrigere det, endre det fra et egoistisk ønske til et ønske om å gi. Det er dette som menes med å flykte fra Egypt og tre inn i det hellige land.

På denne måten, gjennom gradvis å korrigere egoismen vi tilegner oss, løfter vi oss oppover gjennom 125 trinn helt til vi når den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Følgelig deles vår spirituelle vei inn i 3 faser:

1. Fra det første punktet (Abraham, som søker etter å avdekke skaperen) og frem til man trer inn i Egypt.
2. I Egypt, der vi utvikler vår søken etter skaperen, som igjen leder til utvikling av egoet og erkjennelse av at det er ondt, samt flukten ut av det.
3. Korrigeringen av våre egoistiske ønsker, frem til den endelige korreksjonen.

Alt dreier seg om ”Egypt”. Deler av vår oppgave kommer ”før” og andre deler ”etter”, men Egypt er uansett det sentrale punktet. Det er derfor mennesket må føle at han flykter fra Egypt hver dag, det vil si at han hver dag tar en del av det egoistiske ønsket og korrigerer det, for så å kunne ta imot nytt lys inn i egoet. Dette kalles en ”ny dag”, og slik fortsetter det på alle nivåer.

Fra andre del av Morgenleksjonen 13/04/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er noe jeg ikke klarer å forstå: Hva er lyset som endrer? Hvordan kan jeg be om dette når jeg studerer?

Svar: 1. For det første må du prøve å kjenne igjen alle disse egenskapene som vi leser om i boken Zohar inni deg. Prøv å finn ut hvor de er inni deg, let i ”rotet” om finnes i ønskene og tankene dine inni deg.

Det er slik du utvider dine indre Kelim, ønskene, og oppfattelsesegenskapene. Når du leter blant dem, vil du begynne å se forskjell på dem. Alle disse kvalitetene eksisterer inni deg.

2. Om jeg ikke har et behov for korreksjon, vil ordene ”lyset som endrer” være blottet for liv. Om jeg ber om korreksjon, vil jeg forvente meg dette lyset. Om jeg ikke har dette behovet, vil jeg ikke vite hva dette lyset er.

Jeg blir fortalt: ”Du må vente på at lyset skal komme”. Greit, la det komme. Vismennene sier at det er bra, og jeg er enig. Om det er dette som er holdningen min, vil jeg ikke klare å trekke til meg lyset.

Det står skrevet at man må forvente frelse hvert øyeblikk. ”Skaperens frelse kommer før du rekker å blunke”. Her er det snakk om det korrigerende lyset, lyset som endrer, som leder oss tilbake til skaperen.

Handlingen vi ber om ovenfra må alltid følges av vårt ønske, et behov for det. Uten dette vil det aldri skje. Enten lokker vi fram lidelsen inni oss selv, og dette omtales som ”lidelse gjennom kjærlighet”, et begjærlig ønske om lyset, ellers vil det komme som tvungen lidelse, gjennom ”Beito” (når tiden er inne).

Uten lidelse, uten spørsmål og uten ønsker vil jeg derimot ikke klare å oppnå det korrigerende lyset. Det er fordi lyset holder seg helt i ro. Vi trenger bare ønsket slik at det korrigerende lyset kan komme og påvirke oss.

Vi kan si at lyset er til stede inni ønsket, men at det kun blir avdekket når dette ønsket har nådd det virkelige målet.

Fra del to av Morgenleksjonen 12/04/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Lidelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kabbalistene tar livet her svært på alvor, selv om vår verden er en innbilt virkelighet. Hvorfor det?

Svar: Det er fordi vi vokser mens vi lever i denne verdenen. Selv om denne virkeligheten definitivt er imaginær, må man ta den på alvor og man må tilrettelegge for ting som om denne verdenen virkelig eksisterer.

Tenk deg at du blir med i leken til en gruppe unger. Du tar leken på alvor og gjør leken levende, slik barna gjør. De små løper omkring, de prøver å sette noe sammen og krangler om lekene, og for dem er dette selve livet. Du deltar i livene deres og du hjelper dem å sette delene sammen slik at barna vokser raskt og riktig i denne «sandkassen».

Dette krever en seriøs holdning. Å oppdra et barn i denne verdenen krever stor innsats, og man må behandle seg selv på eksakt samme måte. Det åndelige barnet som vokser inni en bør man behandle seriøst. Det er ikke rom for kompromisser her: Jeg tar vare på meg selv, familien, barna, foreldrene og alt det materielle. Det spiller ingen rolle at alt dette åpenbart er en illusjon.

Det er det egoistiske begjæret som avbilder den fysiske verdenen i hjernen min, og jeg kan ikke forandre det begjæret fordi det tilhører det uorganiske nivået. Selv en stor kabbalist som Rabbi Shimon måtte spise, drikke, jobbe og ta vare på studentene side. Tror du virkelig at de svevde i skyene og ikke brydde seg om å forsørge familiene sine?

Denne verdenen er en del av min vekst, «tannpinen inkludert», som Rabash pleide å si. Den eneste forskjellen er at jeg må strebe oppover om og om igjen, oppover mot å gi uten tanke for meg selv, oppover mot den åndelige verdenen. Kabbalistene har et annet problem, nemlig å holde seg alvorlige i denne sandkassen som er vår verden. De er forpliktet til det. Det er derfor de har slik en ansvarlig holdning til oppdragelse og til andre ting i den fysiske verdenen. Man må sørge for at alle vesentlige behov er dekket.

Det håndgripelige forsvinner ikke fra oppfattelsesevnen vår før vi kommer til slutten av korreksjonsperioden, hvor det ikke lenger vil være behov for dette fantasispillet.

Fra den fjerde delen av  Daily Kabbalah Lesson 4/12/11, Writings of Rabash

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati, Artikkel: Nun Tet Nr 59 “About The Rod and the Serpent“
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Passover, Bo (Come Unto Pharaoh),” “And It Came to Pass at Midnight,” Avsnitt 114
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 6, Del 15, Avsnitt 41
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rabashs skrifter, Dargot HaSulam “Time of Redemption”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →