Vi har nettopp gjennomført en svært god kongress, og den var god i ordets rette forstand. Noen kongresser passerer bare på en varm og hyggelig måte, og gjør at vi sitter igjen med en varm følelse, akkurat som et varmt spor. I løpet av denne kongressen skapte vi derimot noe større. Dette var en samling av mennesker som følte lyset og varmen innenfor sine gjensidige handlinger. Vi vil naturligvis avholde mange kongresser som dette, og vi vil jobbe fra den ene til den andre og se hvor mye vi forandrer oss.

Om vi virkelig ønsker å utvikle oss, må vi hele tiden lete etter den neste tilstanden som stadig vil være bedre, i stedet for å bare prøve å holde fast på denne varmen, dette nivået, denne følelsen eller oppnåelsen. Vi må ikke se oss tilbake. Det vil være som Lots kone som ble omgjort til en saltstøtte. Vi kan ikke se på tidligere eksempler. Vi må se framover. Jeg håper at du og jeg vil gjøre nettopp dette.

Jeg er sikker på at dette spirituelle Kliet (beholderen) vokser inni hver og en av oss. Jeg føler det. Disse beholderne må likevel knytte seg sammen og oppnå det nødvendige samholdet mellom hverandre slik at de kan komme til det laveste 125. nivået, det vil si at de knytter seg sammen til det 125. nivået. Vi mangler fremdeles dette, men nærmer oss det og vi vil garantert oppnå det.

Selv om vi reiser fra hverandre, må vi likevel forstå at alt finnes i vår verden – i koordinatene mellom tid, rom og handlinger – alt er her for å lede oss mot målet. Derfor må vi forstå at alle disse vilkårene er nødvendige for at vi skal komme nærmere hverandre. Om vi legger vårt samhold og gjensidige garanti til alle disse vilkårene, da vil disse vilkårene være nok. Det er alt jeg ønsker for deg.

Fra leksjon 7 under Moskva-kongressen, 12/06/2011

Kategori: Kongresser, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har et spørsmål om det å bli atskilt fra dette livet. Det som skjer er at ønsket om skaperen leder mennesket bort fra det fysiske livet. Det virker som om jeg tvinger meg selv til å elske mitt barn, min mann, min familie og at jeg går på jobb fordi dette forventes av meg. Det føles som et spill. For en kvinne er dette en endeløs pine, for det vil si at du internt er i en ønsket tilstand, mens livet i denne verden blir som å spille et spill.

Svar: Det er nettopp slik det er. Mennesket kan ikke dele seg mellom to, tre eller fem ønsker siden ønsket kun kan være ett. Hva er så løsningen?

Jeg har hørt det samme spørsmålet fra både menn og kvinner. ”Hva gjør jeg for at jeg ikke skal miste ønsket om denne verden, jobben min, familien min og andre viktige ting? Hvordan skal jeg klare å holde fast ved alt dette om et større ønske sluker, presser og utsletter ønsket som er mindre?”

Dette skjer om du ikke knytter det opp til og aksepterer at disse ønskene kommer fra den samme kilden. Dere må samle dere, knytte dere til hverandre og lage en ”blanding” av dem slik at alle forskjellene forsvinner for godt. Ønsket om barn, ektemann, skaperen, gruppen, foreldre og meningen med skapelsen i seg selv må være samlet. Dere må ”knytte sammen” alle disse ønskene som en shish kebab.

Om dette ikke skjer er ikke arbeidet ditt helhetlig, og du er ikke helhetlig i ditt ønske. Dette vil ikke være nok, for vi er blitt gitt denne variasjonen av ønsker i vår verden for at vi skal samle dem sammen og se på dem som ett.

Fra leksjon 7 under Moskva-kongressen, 10/06/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forklare menneskene at tiden for utbredt forbruk nærmer seg slutten?

Svar: Mennesket trenger ikke forklaringer for å føle seg sulten, men når krisen slår til er det bare styresmaktene som kan gi dem den maten de trenger.

Spørsmål: Så vi er nå i ferd med å bygge opp en felles velferdsstat?

Svar: Det gjør vi virkelig, siden det er statens oppgave å sørge for at alle har husrom, nok mat, klær, tilgang til medisinsk hjelp og så videre. Livsnødvendigheter er ikke et stykke brød og et glass vann pr dag. Nei, vi snakker om et normalt liv, men heller ikke mer enn det. Videre er det slik at vi utdanner menneskene slik at de kan oppnå tilfredsstillelse fra en annen kilde, i stedet for å løpe etter ”sivilisasjonens velsignelser”.

Det kommer til å ta slutt uansett, og det er ikke noe vi kan gjøre med det. Verden synker ned i en krise som er ment å vise oss at vi ikke kan forbruke mer enn det vi trenger. Du har kanskje ikke lyst til å akseptere det, men naturen vil tvinge deg til det enten du liker det eller ikke. I tillegg kan vi ikke forklare massene hva som skjer og hvordan de bør handle, det vil si hvordan man kan bygge opp en ny stat og en ny, helhetlig virkelighet, om vi ikke setter dem på skolebenken.

På samme måte som vi lærer opp små barn, må vi lære de voksne hvilke lover som styrer verden, den verden som de nå befinner seg i. Om mennesket ikke forstår mekanismene i en fullstendig helhetlig verden, kan man heller ikke overleve her. Det finnes ikke mer effektive og rimelige løsninger for å kunne endre menneskene enn global utdannelse.

Ønsker du fortsatt å få det du trenger? Det vil du få her, men ikke glem at du må komme til leksjonen. Ønsker du et opprør? Det vil dessverre ikke løse problemene dine.

Nylig innrømte Amr Moussa, den egyptiske presidentkandidaten, at revolusjonen, i stedet for å være en ny begynnelse, har ført landet inn i en dypere krise som man ikke klarer å se enden på. Det smertet han å si dette, siden denne utviklingen var det siste han hadde ventet seg. Det er ikke hans eller Mubaraks feil: De så bare ikke prosessen som en helhet. Menneskene trodde styresmaktene ville finne midler, men penger er nytteløst nå.

Det finnes ingen annen løsning enn å finne ut hvor mange skreddere, bønder og andre arbeidere vi trenger for å kunne beholde en liten prosent av befolkningen innenfor de nødvendige produksjonsområdene, mens resten må gå på skolen. Dette er det eneste valget vi har siden programmet er lagt opp på denne måten. Dette er den eneste løsningen som vil gi menneskene de grunnleggende nødvendighetene slik at de ikke vil gjøre opprør og forstå at det ikke finnes andre steder å reise til: Slik er verden og det helhetlige systemet som vi lever i.

Sannheten er at vi har tatt steget inn i et nytt territorium i stedet for inn i en krise: Vi må handle i det nye formatet som blir styrt av ulike lover. Vi må komme oss gjennom denne flaskehalsen for å kunne oppnå perfeksjon.

Fra del fire av Morgenleksjonen 25/05/2011, ”Preface to the Wisdoom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Shamati #5, “Make For Yourself a Rav and Buy Yourself a Friend”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →