Litt før forrige kongress begynte vi å forberede oss på tilstanden av det spirituelle «fosteret» og vi fortsetter med entusiasme.

Det er det kortsiktige målet for flertallet i den globale gruppen. Det finnes studenter som er mer avanserte og de som er mindre avanserte i gruppen, men flertallet befinner seg i en tilstand der de må forberede betingelsene for eksistens i form av et «foster» i den spirituelle virkeligheten.

Det sies at et foster er en del av moren, som vil si at det fullstendig annullerer seg og «spiser det moren spiser.» Moren forbereder hva som er best for det og det tar takknemlig imot alt som noe som kommer fra «det finnes ingen annen enn ham». Fosteret er fullstendig innlemmet i skaperen uten å ta uavhengige beslutninger. All styrke fokuseres kun på å følge etter med lukkede øyne.

Det er ikke det samme som at man ikke har egne meninger og følelser, men man prøver å etterligne den øvre på alle måter. Man har enda ikke noen indre «beholdere» i hjerte og sinn, som gjør en istand til å begynne å arbeide med slike ønsker. Man kan bare heve seg over dem.

Det betyr at man ikke har noen «munn», men mottar alt gjennom «Tabur» (navlestrengen), altså direkte inn i sine «beholdere». En «Peh -munn» (munnen tilhørende Partzuf) er stedet for masach (skjermen), 32 tenner, 32 kunnskapstabeller. Tennene gjør en istand til å tygge, å undersøke, å oppdele og å avgjøre om dette fyllet passer for en eller ikke. Men foreløpig finnes ikke alt dette hos fosteret og det tar imot alt takket være tildelingen av Hassadim fra sin øvre, fra mor Bina, selv om det befinner seg i talt mørke.

Hvis vi bare kan forestille oss tilstanden av Ibur (svangerskap) og anse oss selv som et «foster» i forhold til gruppen, som vil si at vi annullerer oss for gruppen, da vil vi ved vår felles innsats gå inn i den spirituelle virkeligheten.

Det er et veldig høyt nivå. Det er uten grenser, siden et menneske som annullerer sine beholdere blir uavhengig og ubegrenset. Man tar imot alt som kommer ens vei og er klar for alle situasjoner. Man godtar alt som kommer fra den øvre «over fornuften» og avanserer slik gjennom alle månedene i svangerskapet.

Alt avhenger av oss og av vår innsats. Vi behøver ikke å vente på at det skal komme ovenfra. Intet annet enn lidelse som kommer langs veien «til sin tid» vil komme slik, istedenfor langs veien «jeg vil påskynde det»; lysets vei.

Men hvis vi vil påskynde denne tilstanden, for ikke å følge den naturlige utviklingshastigheten som tar mange år å oppnå det, må vi trigge hverandre, som man sier: «Alle må hjelpe sine venner». Vi er nødt til å sette eksempelet av det spirituelle fosteret for hverandre, som vil si å vise hverandre hvordan hver og èn annullerer seg for gruppen og godtar alt med entusiasme, stolthet og våkenhet. Selv om man ikke føler for det inni seg, annullerer man seg for den øvre.

Denne tilstanden kalles et foster, siden alt dette ikke passer ønsket, men motstrider det og står i kontrast til følelsene og tankene man har. Men om man hever seg over seg selv og begynner å ta imot fra den øvre som er hel, vil man avansere og gradvis bli et foster.

Denne tilstanden bygges over legemlige følelser og intellekt og er det første nivået som dannes over dem. I det må vi klargjøre hvordan vi oppfyller kabbalistenes råd gjennom gjensidig hjelp, våkenhet og følelsen av målets viktighet. Det er det umiddelbare målet vi står ovenfor.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/2/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forbinde ekstern disseminasjon med internt arbeid?

Svar: Internt arbeid er i dag umulig uten disseminasjon. Menneskehetens pyramide er faktisk delt opp i to deler; den øvre delen kalles «Israel (Yashar-El – direkte til skaperen) og den nedre delen kalles «verdens nasjoner».

Mennesker som tilhører «Israel» har et «punkt i hjertet» (•). Som resultat av det er de i kontakt med skaperen. De som tilhører verdens nasjoner har bare et stort tomrom (-) og har en dårlig følelse, men vet ikke hva de kan gjøre med det.

«Israel» må derfor bringe korreksjonen til «verdens nasjoner». Det er årsaken til deres eksistens, ellers ville de ikke finnes i det hele tatt.

«Skapningen» er faktisk mottakerønskets nedre del, mens «Israel» er den «gudelige delen ovenfra». «Israel» kalles i sin helhet «et punkt», «en gnist» i ønsket – og ikke selve ønsket. «Verdens nasjoner», på den andre siden, er skapelsens hoved-«materie». Verden ble skapt for dem, all eksistens er for dem og korreksjonen må ta del i dem. Det er her det tredje tempelet vil bygges. «Israel» er bindeleddet, geistlige og lærere. Hvert menneske med et «punkt i hjertet» tilhører denne gruppen.

Hele pyramiden kalles «Babylon», siden alt er forvirret (samme rot på hebraisk) og sammenblandet etter knusingen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/7/13, «A Speech for the Conclusion of The Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →