Et menneske når frem til selve porten som fører inn til den spirituelle virkeligheten og trekker seg tilbake i siste øyeblikk. Det er fordi porten kun åpner seg om du godtar de øvre betingelsene. Så lenge du bare tilnærmer deg, kan du til en viss grad utstå dem, men du klarer ikke å kvitte deg med fortiden og ta skrittet inn i fremtiden. Det er fordi denne porten er grensen mellom fortid og fremtid og derfor trekker du deg tilbake.

Spørsmål: Hva er det vi mangler?

Svar: Vi mangler gjensidig støtte. Styrken av støtte fra omgivelsen. Vi kan bare stimulere skaperen og tvinge ham til handling ved gjensidig støtte. Du kan ikke gå gjennom porten uten hjelp fra omgivelsen, uten å bli skjøvet bakfra og uten at andre ber på dine vegne.

Å gå gjennom porten til den spirituelle virkeligheten betyr at man kobler seg sammen med andre beholdere for sammen å oppdage virkeligheten som eksisterer bortenfor porten. Vi åpner døren mellom oss. Derfor er det umulig å gjøre det uten støtten fra andre!

Denne støtten avhenger av hvor mye jeg kan stimulere vennene. De eksisterer og støtter meg bare i den grad jeg stimulerer dem, siden de er deler av min egen sjel. Det bare synes som om noen har fri vilje og som om noen motarbeider meg. Alt dette er gitt meg for at jeg skal korrigere meg selv og oppnå deres støtte for dette. For å klare det må jeg overvinne egoet mitt – slik er spillets regler.

Det er et teater der det sammen med meg på scenen også er andre skuespillere: noen ser ut som venner, andre som fiender, noen elsker meg, andre hater meg. Med hjelp fra dem og ulike støttefaktorer må jeg korrigere egoet mitt.

Men faktisk eksisterer de ikke. De kommer bare ut slik at jeg skal kunne utføre handlingene mine i forhold til dem. Noen ganger behandler jeg dem som venner, andre ganger som uvenner. Det vil si at jeg oppfatter dem «med fornuften». En annen gang arbeider jeg «over fornuften» og godtar dette som skaperens spill. Hele Torah stammer fra kombinasjonen av disse to perspektivene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den spirituelle roten for eksistensen av to nasjoner, arabere og jøder, i Israel? 

Svar: Vår felles rot er Abraham, vår patriark. Islam er ikke avgudsdyrking og selve oppfattelsen ligger nær jødedømmen. Muslimer tilber ikke «statuer og avgudsbilleder» og der er mange likheter mellom de to religionene. Deres forhold til den øvre kraften kan sammenlignes, men i Islam kalles den «Allah» og i jødedommen kalles den «Gud». I begge tilfeller er det ikke et navn, men en betegnelse som refererer til den øvre kraften.

Når det gjelder dagens konflikt, ble den grunnlagt under tyrkernes og britenes styre i landet. Det var da autoritetene startet friksjon og dissonanse. Å bruke konflikt mellom to nasjoner var prinsippet i britisk diplomatikk. Er det ikke det samme som skjer i Afrika i disse dager?

Spørsmål: Er Israels situasjon i verden i dag noe som bør bekymre studenter fra utlandet? 

Svar: Vi må være opptatt av spredning av budskapet vårt. Utfra det vil folk forstå at de bør beskytte denne delen av verden fordi det er viktig spirituelt. Den spirituelle «roten» berører den fysiske «grenen» her.

Det er når verden har nådd bunnen vi vil realisere full forsoning. Hver spirituell «rot» må nå sin fysiske «gren». Det er dette den lange historien vår leder hen til, inkludert Gog og Magogs krig (Armageddon), som er det som nå foregår. La oss håpe den vil gå over fort og bare på spirituelt nivå.

Piler som indikerer stigning er allerede begynt å vise seg i verden. Vi har fått en metode og hvis vi klarer å heve verden bare litt, vil vi allerede forflytte alle begivenhetene til spirituelt nivå.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/2/13, «A Speech for the Completion of The Zohar«

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →