Spørsmål: Hvorfor beskriver Baal HaSulam for oss hvordan Masach (skjermen) stiger og daler, om hvordan Bina blander seg med Malchut, osv. Hvorfor trenger vi å kjenne alle disse detaljene?

Svar: Baal HaSulam beskriver grunnlaget vårt, røttene våre. Dette fordi mennesker i denne verden enten oppfører seg som dyr, som bare tenker på å tilfredsstille seg selv og ikke bryr seg om andre ting (de gir blaffen hvis noe skjer en millimeter lengre borte), eller de plages av spørsmål som: Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvorfor lever jeg, hva er meningen?

Når noen begynner å fundere på spørsmål som er litt utenfor ens egen kropp, tilhører de allerede menneskelig nivå og ikke dyrisk. Dyret er fullstendig innesluttet i seg selv.

Læren om kabbala forteller oss om røttene som tilhører det menneskelige nivået, det vil si, alt som er eksternt for meg. Eksternt betyr for meg det som er utenfor min fysiske eksistens. Fysisk betyr fra den ene enden til den andre: fra fødsel til død, så lenge kroppen er i live. Det er det eneste dyret bryr seg om.

På menneskelig nivå, derimot, spør man: Hvor kommer jeg fra og hvor skal jeg hen? Slike spørsmål tilhører ikke det indre systemet hos oss, men det eksterne. Jeg er nødt til å avdekke det og da vil jeg finne svar på spørsmål som: Hvem er jeg, hva lever jeg for og hva er det som skjer med meg?

Så når vi leser beskrivelser om det øvre systemet i kabbalistiske bøker, bryr vi oss kanskje ikke så mye, eller vi bryr oss veldig, og tilsvarende oppdager vi at historien faktisk handler om oss. Den refererer til vår atferd og fungering både på dyrisk og åndelig nivå- Ånd refererer til utenfor kroppen.

I artikkelen «Preface to The Wisdom of Kabbalah» (Innføring i kabbala), forteller Baal HaSulam oss om grunnlaget vårt. Opp til et visst punkt forteller han om Malchut og hvordan hun sprer seg ovenfra og ned. Malchut anses å være dyrisk nivå, men Malchut er forbundet med Bina, som er grunnlaget, roten til menneskelig nivå.

Med sin forbindelse til Bina, kan Malchut ligne Bina. Slik kan hun oppnå nivået til Keter, som er skaperen. Derfor er forbindelsen mellom Bina og Malchut så viktig. Dette er faktisk punktet der mennesket får kontakt med skaperen.

(137323)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/6/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bnei Baruch Kabbalah Education Center  Nytt kurs i kabbala                     
Oppstart 1. juni 2014
http://www.eu.kabbalah.info/no/

Bnei Baruch Kabbalah Education Center starter et helt nytt direkte-sendt, interaktivt kurs i kabbala med norske instruktører 1. juni 2014.

Kurset gjør deg istand til å oppdage meningen med livet, gir deg dypere innsikt i verden, naturen og menneskets plass i den og sørger for nødvendige rammeverk for studiet av Zohar og andre kabbalistiske kilder.

Kabbala er en praktisk metodikk som lar oss gå utover våre fem sanseorganer og tilegne oss universets generelle lov. Denne korte innføringen i systematisk kabbalistisk kunnskap vil gi deg dypere forståelse av virkeligheten i den fysiske og spirituelle utviklingen din.

Meld deg på

http://www.eu.kabbalah.info/no/

Velkommen til Bnei Baruchs undervisningssenter

http://eu.kabbalah.info/nb_NO/

Kategori: Kabbalastudier - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi skade verden ved å studere kabbala i likhet med skaden forårsaket av egoistisk anvendelse av ekstern vitenskap?

Svar: Det er ikke mulig å forårsake skade gjennom oppdagelse av kabbala, fordi der er et naturlig filter som kun overfører god innflytelse fra oss til den øvre verden, til systemet av krefter som styrer virkeligheten. Dårlig innflytelse kan aldri ha innpass der.

Men når tiden kommer da du er nødt til å ha god påvirkning på systemet og ikke har det, da har du dårlig innflytelse på det – ikke direkte, men mer indirekte. Du skader ikke systemet med vilje, og vet heller ikke at du gjør det.

Men dette omtaler bare mangelen din på korreksjon. Du kan ikke med hensikt forårsake ødeleggelse av det høyere systemet. Bevisst er du bare istand til å korrigere. Du kan ikke tilføye innsatsen din for å sørge for god innflytelse, men dårlig innflytelse er mulig.

(129499)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/3/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hva er mer gledelig for skaperen; når venner har workshop sammen, eller når de leser Zohar  sammen?

Svar: Når vi samles rundt en workshop, sammen med vennene, avklarer vi i våre hjerter og tanker lengslene og beholderne. Vi vekker og aktiverer dem og blir nødt til å diskutere dem, føle på dem og snu og vende på dem i ulike retninger. Derfor er en workshop veldig bra for det indre arbeidet vårt. Iløpet av en halvtime har du mange tanker, du går i dybden på deg selv og prøver ut ting på flere måter, vitende og uvitende. En workshop er forberedelsen til beholderen vår, lengselen vår, som om vi graver inn i oss selv og avklarer hva vi har på innsiden, hva som skjer med oss der.

Men når vi leser boken Zohar er vi nødt til å føle lengsel, på den ene siden, og helhet på den andre siden. I denne tiden befinner vi oss i kilden til det uendelige lyset, og gjennom kontakten med det må vi føle oss hele. Men på samme tid er vi nødt til å føle lengsel fordi vi ikke har klart å anvende det uendelige lyset riktig. Det vil si at vi må ha begge disse følelsene samtidig.

For å klare å oppdage alt lyset i Zohar, er vi nødt til å gå gjennom alle fasene: Ibur (unnfangelse), Yenika (diende), Mochin (modenhet) og hele stigen med spirituelle nivåer; kun da blir vi istand til å forstå hva Zohar forteller. Zohars forfattere oppnådde alle de 125 nivåene og boken ble skrevet fra den høyden. De skrev ikke fra første, andre, tredje,  femtiende eller syttiende nivå, mens de avanserte mot det hundre og fem og tyvende nivået. De oppnådde først alle 125 nivåene, og kun i etterkant skrev de alt fra den høyden de befant seg på.

Selv når de skriver om nivåer som er lavere enn det hundre og fem og tyvende nivået, så ser de på dem og skriver om dem fra høyden til det hundre og fem og tyvende nivået. Det er som en lærer som underviser en førsteklassing hva 1+1+2 er. Der er stor forskjell på hvordan han selv ser på dette og hvordan han forklarer det for eleven. De steg først til det hundre og fem og tyvende nivået og deretter skrev de om de lavere nivåene.

Derfor, selv når vi leser vers som refererer til de urene kreftene (Klipot), eller det laveste nivået, så får vi allikevel det uendelige lyset via dem. Boken Zohar ble faktisk skrevet fra den høyden. Så det spiller ingen rolle om det vi leser er en liten del på et lavere nivå.

(128617)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/2014, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

En avgudsdyrker er en som arbeider til nytte for sin egen egoisme og idealiserer den.

Verdens nasjoner som skaper bilder og lager støtter anses ikke som avgudsdyrkere, siden de ikke er klar over at deres opprinnelige natur er ønske om å motta. Det finnes med andre ord noen som skaper fysiske bilder og det finnes andre som skaper innbilte bilder.

Spør en jøde hvorfor han lukker øynene når han siterer «Hør, Israel, Herren er vår Gud, Herren er èn.» Han vet ikke hvorfor han gjør det. Han forstår ikke en gang at han gjør det fordi det ikke er tillatt å forestille seg et bilde.

Skaperen er giverglede og kjærlighet og han eksisterer bare innenfor vårt rette indre ønske, og vi kan kun oppdage denne egenskapen ifølge vårt eget ønske. Ellers eksisterer han ikke! Han eksisterer ikke noen plass, selv ikke som omsluttende lys. Vi snakker simpelthen slik for å kunne uttrykke den spirituelle egenskapen med vårt legemlige språk.

Skaperen (Bo-re), betyr «kom og se». Hvis du får beholderen din, kan du oppdage ham – og han eksisterer ikke utenfor beholderen. Det er umulig å forklare dette til vanlige folk. De tror at skaperen finnes hvis de tror på ham.

Det finnes faktisk ikke noe grunnlag for det. Det er vi selv som skaper skaperen, som oppstår inni oss fra en form for transcendental dimensjon ifølge våre egenskaper.

(121540)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 23/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Religion, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam «The Teaching of the Kabbalah and Its Essence» (Læren om kabbala og dens vesen): Navnene, appellasjonene og Gematria har fullstendig tilhørighet i kabbala. Grunnen til at de også finnes i de andre språkene, er at alle språkene er inkludert i læren om kabbala. Slik er det fordi de alle er spesielle tilfeller som de andre språkene må ha hjelp med.

Språket i kabbala er hovedspråket for avdekkelse av skaperen. Prinsippielt er alle språkene for oppnåelse bestemt for dette. Men de andre tre språkene (Tanach, Halacha og Hagadah) er «medfølgere», de er inkludert i det kabbalistiske språket, men eksisterer i seg selv for å tilføre ulike sider med sine fremstillinger.

Dermed finnes det ett språk for avdekkelse av skaperen, som inneholder fire sider; det viktigste er det kabbalistiske språket. Det inkluderer alt, er høyere enn de andre og er inkludert i alt. Alle symbolene, alle fremstillingsformene, alt det vi leser i kabbalistenes bøker er skrevet med språket som de skapte for å forklare skaperens avdekkelse for mennesket. Alt er bestemt kun for dette.

Derfor, som Baal HaSulam skriver i «The Introduction to the Study of the Ten Sefirot«, den som åpner bøker skrevet av kabbalister i ulike generasjoner, dvs. av mennesker som befinner seg i spirituell oppnåelse og ikke bruker det for dette formålet, fører uønskede konsekvenser over seg selv. Isteden for å prise daggryet som nærmer seg som en hane, blir han som en flaggermus, som bare lever i mørket og motsetter seg sterkt dagslyset som allerede nærmer seg for oss.

(121122)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/11/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Når kan man anses som sin lærers student?

Svar: En student er en som etterlever læreren (internt) og prøver å «suge» det han kan ut av ham. På samme måte som et spedbarn suger melk fra moren, forsøker studenten å suge ut av læreren alt han er i besittelse av og å vokse, som vil si å utvikle det han mottar.

Han er ikke istand til å ta imot all kunnskap, oppnåelse og oppfattelse umiddelbart, men kan tilegne seg hjelpemidler for å utvikle det hele hos seg selv. Barnet fordøyer heller ikke all melken det får fra moren, men forvandler det til muskler, kjøtt og beinmasse. Det bygger organismen sin og utvikler seg. Akkurat det samme skjer her.

Vi er nødt til å forstå at det vi får fra læreren er noe vi ønsker å få og bare i den form og den utstrekning vi legger arbeid i det. Vi hører ikke hva læreren sier; vi hører kun det vi ønsker å høre. Studentens arbeid er å annullere de psykologiske hindringene han har og begynne å lytte til læreren. Studentens arbeid er, med andre ord, å annullere sitt ego.

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 20/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam «One Commandment» (Ett bud): Tidligere vise menn valgte en privat metode for seg selv og jeg velger en generell metode, siden det etter mitt synspunkt er mer passende for det guddommelige materiet å kles i en evig bokstavkombinasjon som aldri kommer til å endres. Jeg ønsker å si at de med fysisk suksess aldri kommer til å forandres på noe sted, på noe tidspunkt. Av den grunn er mine ord begrenset.

På grunn av ovenfor nevnte årsak, var jeg påtvunget å uttrykke spiritualitet på en generell måte. Allikevel valgte jeg istedet å forklare alle detaljer og spirituelle kombinasjoner ned til de minste detaljer, som ikke har noen annen kilde og opphav enn dette kollektive, som er renheten i kabbala. Og siden jeg klarlegger de spirituelle detaljene uten å kle dem i legemlige kombinasjoner, vil det være veldig gunstig for utvikling av oppnåelse. Og denne læren kalles «læren om sannheten.»

Kun etter mye frem og tilbake og mange omveier og avdekkelser langs veien, begynner den som vandrer på sannhetens sti å innse hvilke endringer Baal HaSulam har tilført den. Det kan synes som om han simpelthen skrev nye tekster, men vi snakker faktisk om endringer i selve systemet.

Generelt sett utfører alle kabbalister endringer i systemet gjennom sine korreksjoner, sine tilføyelser. Det vil si å «oppklare» systemet i sin helhet eller i detaljer, i den ene eller andre formen. Det som er vesentlig er ikke å beskrive den spirituelle virkeligheten med enkelte ord eller med en bestemt stil. Nei, Baal HaSulam rasjonaliserte systemet og tilføyde slike komponenter så et menneske som avanserer langs denne veien kan anvende dem, konstant finne støtte, hjelp, fremskynde hastigheten og på den måten gå videre.

Med det gjøres analyseringen og oppklaringen både detaljert og helhetlig og tar mer distinkte former som behøves for å gå videre mot skapelsesmålet med høyere tempo, sammenlignet med de som tidligere sørget for systemet, før Baal HaSulam med sitt arbeid bidro til endringer i det.

Hver kabbalist tilføyer noe, hver av dem produserer systematisk forandring og det dreier seg ikke bare om å skrive en bok. I «Introduction to the Study of the Ten Sefirot» (Innledning til studiet av de ti Sefirot), snakker Baal HaSulam om Talmuds vise menn som stod for slike korreksjoner i systemet, så at vi istedet for asketisme, kan avansere gjennom arbeid og studie. Selv har han utført en slik korreksjon, der vi i stedet for studie kan være mer involvert i handlinger mellom hverandre: disseminasjon og samhold.

Lyset som endrer avhenger i større grad av handlinger, kalt «studie av Torah.» Og å «studere Torah» betyr å lære å gi, å lære å gjøre det på en slik måte at Hochmas lys vil kle seg i Hassadims lys og de blir til livets «bokstaver.» Da skriver man boken Torah på tavlene i sitt hjerte og avanserer langs veien.

Vi lærer fra «Livets bok,» vi lever den, opplever den i praksis og avdekker bokstavene i den i form av tilstander som passerer gjennom ønskene våre, beholderne. Og Baal HaSulam tilrettela alt slik at vi ved å gjennomgå våre individuelle handlinger samler opp kunnskap om systemet i sin helhet. Det synes som om vi ser på den store skjermen med det generelle bildet, som i det ene hjørnet har et fragment med en del av det. En kirurg ser på samme måte den generelle informasjonen, i henhold til pasientens tilstand og samtidig, på den lille skjermen, et spesifikt område for den pågående operasjonen.

Derfor fylles vi, selv om vi beveger oss individuelt, av samme inntrykk fra den totale prosessen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/9/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I skapelsens materie, i mottakerønsket, bruker vi en språkform som er ladet av følelser.
Men dersom vi kunne bruke språket av krefter, slik som læren om kabbala gjør det; i form av Masachim (skjermer), Aviut (tykkhet/grovhet) og kreftene for tiltrekning og avvisning – med andre ord – om hvordan naturen fungerer og ikke om hva vi føler som resultat av hvordan disse kreftene påvirker vårt materie, da ville vi ha brukt en mer konkret språkform.

Hva er for eksempel «betydningen av kongen?» Det er en kraft som gjør et menneske istand til å utføre visse handlinger i en bestemt retning; det er skaperens tiltrekningskraft, hans storhet, viktighet, troens makt, giveregenskapen eller mottakeregenskapen. Og dersom vi brukte denne spesielle språkformen, ville vi ikke behøve å filosofere og bli forvirret.

Kabbalistene sier at det er mulig å snakke om virkeligheten i fire språkformer som er forbundet med materiets fire nivå, for det er kun med hensyn til kabbalistene og deres avdekkelser. Læren om kabbala er den mest dypsindige språkformen, siden den ikke omtaler følelser men krefter.

Betingelser som forbudet om å tilføye eller å fjerne noe fra arbeidet og for troen på skaperens storhet og betydning tolkes inn i språkformen for vektorer av krefter, forbindelsen mellom kreftene og hvordan samspillet mellom dem er. Ved å koble seg sammen i ulike former genererer de ulike fenomen.

Men om vi refererer til vår oppnåelse, til hvordan vi trenger dypere inn og tar disse kreftene i bruk – og ikke til vårt eksterne studie – da har vi ikke noe valg. Vi kan ikke anvende disse konseptene automatisk, som i vår virkelighet der vi befinner oss på samme funksjonsnivå som dem. I den spirituelle virkeligheten er vi først nødt til å begynne å anvende disse kreftene og da har vi behov for en annen språkform, en språkform med følelser, språkformen for å bearbeide dem.

Vi er nødt til å stige til det nivået der de spirituelle kreftene arbeider i våre følelser for å forstå hvordan vi bruker dem. Metoden kalles læren om kabbala, mottakelse. Når vi begynner å studere den virkelige realiteten som en samling av fungerende krefter, oppdager vi at det bak de to kreftene; giverkraften og mottakerkraften, faktisk bare er èn skaperkraft og at det ikke finnes noe annet enn ham.

Skaperen bruker disse to kreftene for å anføre skapelsen og dersom vi ønsker å tilegne oss ham, som er over naturen for å ta imot og å gi, er vi nødt til å oppnå disse to kreftene i rett kombinasjon, i riktig balanse – og på den måten å oppnå ham. Da er både den øvre virkelighetens fysikk, læren om kabbala, som omtaler disse to kreftene og vi, som tilegner oss disse kreftene i språkformen av skaperens arbeid, som vil si i følelsesmessig språkform, da er begge disse sammenkoblet i oss. Med disse to språkformene utvider vi mottakerbeholderne våre og er istand til å føle den virkelige realiteten.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/9/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det eneste vi trenger å gjøre er faktisk å korrigere egoismen vår, som forhindrer kontakt. Hvorfor utvikler vi da hele metodologien for integrerende undervisning? Hva annet finnes det å snakke om, bortsett fra atskillelse og samhold?

Svar: Det finnes virkelig ikke noe annet. Men når du begynner å gå dypere, når du trenger inn i det, finner du hele den øvre visdommen der. Den er medfødt i mottakerønsket og i giverønsket.

Alle våre handlinger samles innenfor denne dualismen. Det finnes bare «pluss» og «minus», to motstridende krefter. Men se hva de produserer gjennom samspillet med hverandre i denne verden; alle vitenskapsgrenene, fysikk, kjemi, biologi, zoologi, astronomi, medisin, psykologi osv. Alt er bygget på samspillet mellom to motsetninger, hele verden og universet med sine lover og utallige detaljer.

I det spirituelle tilføyer vi dette til skjermen og det tilbakevendende lyset. Responsen fra minuset, materiet som vil være lik plusset – som er lyset – og da dukker det opp noe helt nytt. Det er ikke bare forholdet mellom pluss og munus, men forholdet dem imellom. Minuset begynner å forholde seg på en helt annen måte overfor plusset. Det hever seg over seg selv, sin kunnskap, sitt sinn og oppfører seg fullstendig motsatt sin egen natur i likhet med plusset. Skapningen lærer av skaperen hva den må gjøre – og gjør det.

Mye mer komplekse lover manifesteres her og vi studerer dem. Dette er en enorm, bunnløs visdom. Den vokser tilsynelatende frem fra ingenting, fra to motsetninger, der den ene ønsker å bli lik den andre. Man kunne anta at den ene bare blir som den andre. Men om du bare åpner døren opp på gløtt, så finner du det endeløse havet bak den.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/13, Writings of  Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →