Spørsmål: Må vi stå imot egoismen vår, eller bør vi heller jobbe med den?

Svar: Jeg står imot egoismen min når jeg ser på den på avstand, mens jeg identifiserer meg med skaperen. Jeg anerkjenner at dette er min natur, men at det likevel vil bli skaperens natur så snart jeg har korrigert den, siden egoisme er hans stempel.

Det er derfor egoismen omtales som ”hjelp mot deg selv”: Dens form er motsatt av den formen som jeg behøver, men den hjelper meg siden jeg ikke har noe annet.

På grunn av dette mangler jeg for øyeblikket lyset som kan hjelpe meg med å fylle de egoistiske ”tennene” i stempelet med de rette egenskapene, og jeg oppnår samhold, skaperens form.

Vår egoisme inneholder alle de motsatte formene siden de ble skapt mens de var atskilt fra sin perfekte verden, og befant seg i vår virkelighet.

Disse formene passer oppi hverandre, akkurat som russiske dukker. Vi må komme til en fullstendig, ren form i motsatt rekkefølge, med hjelp av lyset.

Det er derfor vi står ovenfor egoismen og forstår at vi har alt utenom det øvre lyset. Jeg må derfor vekke det øvre lysets innflytelse på mitt ønske om den framtidige samholdstilstanden, mitt ønske om den korrigerte formen (Reshimo).

Å grunn av dette sier vi ”vi skal gjøre og vi skal høre” fra begynnelsen av; vi er med andre ord klare for samhold så snart vi mottar ønsket fra gruppen.

Fra leksjon 15/10/10, ”Arvut”

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Min likhet med skaperen |