Inlägg i kategori ''

Hvordan blir overgangen?

Spørsmål:  Vi står på terskelen til en ny tilstand. Blir overgangen smidig eller ledsaget av opprør?

Svar: Det kan jeg ikke forutse, for det er avhengig av vårt frie valg. Ting kan utvikle seg i begge retninger. Om vi utvikler oss på riktig måte, kommer vi til å bevege oss i positiv retning fordi vi tiltrekker oss godhet. Om det motsatte er tilfelle kommer naturen til å presse oss bakfra med katastrofer, noe som kanskje til og med fører til en ny verdenskrig.

La oss håpe at vi kommer til å velge den gode veien. For at det skal skje, må vi alle gjøre «hjemmeleksene våre» så godt vi kan. I tillegg til studiene, må vi også gi av det vi har fått ved å jobbe med disseminering og forklare folk hva det er som skjer. Vi må lage et innhold og spre det over alt, også i massemediene og via internett.

Alle som studerer læren om kabbala må tenke på hvordan de kan bringe læren videre til andre. Vi må forstå hvor fryktelig det vil være å bli gitt denne muligheten, og ikke benytte seg av den.

Fra den første leksjonen i New York, 11/9/11

Alle kommer til å oppnå uendelighet

Spørsmål: I dag er det 99% av befolkningen som ikke føler et behov for spirituell utvikling. Vil de også måtte oppnå avdekkingen av ondskapen etter hvert og be om korreksjon?

Svar: Ja, det er en nødvendighet for alle. Verdens korreksjon avhenger av den kjensgjerning at hvert menneske oppnår innsikt, forståelse og avdekning i henhold til det spesifikke målet han er tildelt. Takket være inkluderingen i de andre, kommer han da til å motta 100%.

Fra leksjonen 9/9/11, Writings of Rabash

Et enkelt valg: Solidaritet – eller Europas sammenbrudd

Meninger: (Jacek Rostowski finansminister i Polen): «Under et intervju med den polske avisen Gazeta Wyborcza mandag 29. august, sa ministeren: ‘Europeiske eliter, inkludert den tyske, må bestemme seg for om de ønsker at euroen skal overleve – selv til en høy pris – eller ikke. Hvis ikke bør vi forberede en kontrollert oppløsning av denne valutasonen.’

«Han la til: ‘Vårt valg er enkelt: solidaritet, eller europas sammenbrudd.’

«Den polske ministeren sa også at den langsiktige løsningen på krisen vil være tettere samarbeid.

«Eurosonens hovedproblem er ikke økonomisk, men politisk», forklarte han. «Valget står mellom en mye dypere makroøkonomisk integrering i eurosonen – eller dens sammenbrudd. Det finnes ikke noe tredje alternativ.»

Han pekte også på faren når det gjelder to former for ‘farlig populisme’ som har påvirkning på EU-politikken: En sør-europeisk populisme som er basert på finansiell uansvarlighet, og en nord-europeisk som baserer seg på manglende solidaritet med landene i sør.

Men han la til at også velstående land i nord, inkludert de som ikke er EU-medlemmer, kommer til å lide dersom den faller.

«‘Det er vanskelig å forestille seg noe som kan ramme den hollandske, tyske og finske økonomien hardere enn at banksystemet i et hvilket som helst land i eurosonen bryter sammen’, sa han. ‘Eurosonens sammenbrudd vil (også) bli katastrofalt for Polen.'»

Min kommentar: Flere og flere politikere skjønner at omstendighetene tvinger oss til å knytte oss sammen. Spørsmålet er om personlig og nasjonal egoisme og nasjonal antagonisme gjør dem i stand til å planlegge og diskutere en tettere samhørighet. Kommer ikke egoistiske interesser til å vanskeliggjøre forståelen av den globale katastrofen som venter dersom vi ikke begynner å søke gjensidig garanti?

Å elske andre? Det er lett!

Spørsmål: Hvor kommer den øvre virkeligheten og denne verden i kontakt med hverandre?

Svar: Vår verden og den øvre virkeligheten møtes i ønskene til andre mennesker, som jeg kan knytte opp til mine ønsker slik at de blir som mine egne. Det er derfor betingelsen «elsk din neste som deg selv» finnes.

Mitt første ønske er bare et punkt. Jeg kan ikke ta imot noe som helst i det; det har ikke noe volum. Om jeg kan knytte andres ønsker til meg selv og godta dem som mine egne, handler jeg på en svært interessant måte: Jeg ber om å bli gitt lyset som kan fylle det. Lyset kommer, passerer gjennom meg og jeg tilfredsstiller det ønsket. Om jeg knytter meg selv til et enda større ønske på samme måte, og deretter til flere og flere ønsker, oppnår jeg den uendelige virkeligheten.

Den uendelige virkeligheten er alle punktene i alle hjertene. Da passerer alt det uendelige lyset gjennom meg, og jeg føler dette lyset i alle de andre, i tilsynelatende fremmede ønsker siden det at jeg knyttet dem til meg selv gjorde at de ble mine.

 

Loving the Other Is Easy

Dette oppklarer meningen med regelen «Elsk din neste som deg selv»: «Du» (en egoist) «elsker din neste» (alle de andre slik at de kommer nærmere deg) «som deg selv» (knytter deres ønsker til deg selv).

Da vil du la alt det øvre lyset passere gjennom deg selv. Du vil ta imot det gjennom ønskene som du har knyttet til deg selv – de er dine. Slik oppnår vi evigheten, perfeksjon, den uendelige virkeligheten. Det er dette alt vårt arbeid handler om.

Fra søndagens virtuelle leksjonsserie 4/9/11

Likegyldighet dreper langsomt – som en utspekulert slange

Sløvheten hindrer oss konstant i å foreta endringer på eget initiativ, og fra å våkne opp og nærme oss skaperen istedet for å bli presset av lidelser. Den dekker oss med en sky som kalles «Amalek». Den motarbeider i hovedsak målets viktighet, og er årsaken til alle uheldige utfall.

Det kan virke som om den ikke gjør noe særlig, men den svekker oss, tar lysten fra oss, beroliger oss, sier at det er ikke farlig: «Bare fortsett; alt kommer til å ordne seg.» Den er veldig lur og derfor er den sterkest: Den smitter oss med sin likegyldighet. Derfor anses denne kraften, «Amalek», som vår hovedfiende på veien.

Vi ser at alle andre fiender som ønsker å stanse oss hyler og skriker, er synlige og avslører sine forstyrrende egenskaper. Men Amalek er ikke slik. Han holder seg rolig på sidelinjen, som en lumsk slange. Det finnes slike mennesker også. De kan være usynlige, men de glemmer aldri å ta mest hensyn til seg selv og klarer alltid på en skjult måte, i all hemmelighet, å vende alt til sin egen fordel. Disse menneskene forårsaker mest skade av alle.

Det sies at vi må utslette selve minnet om Amalek. Dette er arbeidet med viktigheten av skaperens avdekkelse når det gjelder handlingene vi utfører for dette målet, og angående vårt håp om at det vil komme til oss ovenfra.

Vi befinner oss i handlingens virkelighet. Derfor kommer ingenting til å skje før vi praktiserer handling. Det kan synes som om handlingene ikke er avgjørende, for hovedsaken er intensjonen. Men den sanne intensjonen befinner seg ovenfor, i lyset, og vi befinner oss i ønsket.

Derfor kom ikke kabbala ut fra sitt skjulested for å bli avdekket før muligheten for å utføre handlinger for samhold eller gjensidig nærhet viste seg nedenfra. Tross alt kunne ingenting gjøres før det fantes en mulighet for å utføre praktisk korreksjon.

Våre intensjoner er alltid egoistiske, men ting kan endre seg. Det sies at hjertet følger gjerningene. Nå som verden endrer seg så mye fordi skaperen nærmer seg, kan vi derfor utføre de samme handlingene og vende oss mot ham. Og selv om vi mangler riktig intensjon i handlingene våre, vil de fortsatt være til hjelp for å endre og rense ønskene våre.

Derfor avdekkes læren om kabbala. Vi kan arbeide og skape forandring i oss selv gjennom våre forsøk på å knytte oss sammen hverandre, og gjennom å spre dette budskapet til resten av verden. Vi forklarer framtiden som hele menneskeheten går mot og som venter oss alle. Vi forklarer hva som må gjøres for at avdekkingen av skaperen skal bli vennligsinnet, slik at vi ikke unngår den på alle mulige måter men heller ønsker å tilpasse oss hans nye tilnærmelse.

Ny ledelse, en ny makt, har etablert seg i verden; et nytt nettverk av krefter som nå styrer verden er i ferd med å avdekkes. Og vi må forstå og fornemme det, oppnå likhet med det. Gjør vi vårt beste for å klare dette, sletter vi Amaleks minne. For Amalek arbeider mest med å redusere skaperens viktighet, den gjensidige giverkraften, som er hele essensen til den nye ledelsen, det nye styresettet som nå lander på jorden og dekker oss som en sky.

Krisens årsak ligger i at skaperen kommer nærmere. Hans giverkraft kommer nærmere og nærmere, og vi begynner å føle det mer og mer. I praksis «sletter vi Amaleks minne» med våre forklaringer i denne virkeligheten, her nede. Skaperen vil deretter fullføre handlingen, ovenfra, med lyset som endrer.

Når vi prøver å utføre disse handlingene, selv om det skjer i vår gamle egoistiske natur, og gjør det sammen, med hele verden, så ofte som mulig; forklarer og bringer folk nærmere skaperen som kommer oss i møte, tiltrekker vi oss korreksjonens lys og begynner å forandre oss. Det vil si at vi først sletter minnet om Amalek nedenfra, og i henhold til dette sletter også skaperen senere minnet om han ovenfra.

Slik allierer vi oss med ham. Vi kjemper mot den samme fienden som står mellom oss og holder oss atskilt: den skiller oss fra skaperen og oss fra hverandre. Slik blir denne tåkeskyen til et mektig felt for å oppnå samhørighet, der vi oppdager vår nye beholder (ønske) med giverkraft og kjærlighet. Det kalles avdekkingen av skaperen til skapningene.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 2/9/2011, Writings of Rabash

Kabbalister om oppfattelse av virkeligheten, del 19

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Tanke. Bevegelse. Tid.

Spirituell bevegelse er ikke bevegelse fra sted til sted. Det er heller slik at det refererer til en fornyelse av form siden vi har gitt hver eneste fornyelse av form navnet «bevegelse».

– Baal HaSulam, The Study of the Ten Sefirot, Del 1, “Inner Reflection”, Kapittel 9

Den spirituelle definisjonen av tid er kun en følelse av bevegelser. Vårt sinn ser for seg og tenker ut et bestemt antall bevegelser, som det skjelner en etter en og oversetter som en bestemt «tidsperiode». Om man hadde vært i en tilstand av fullstendig ro med hensyn til sine omgivelser, ville han ikke en gang være klar over konseptet tid.

– Baal HaSulam, The Study of the Ten Sefirot, Del 1, “Inner Reflection”, Kapittel 9