Hele menneskeheten bortsett fra kabbalistene er angivelig på leting etter å oppnå spiritualitet, skaperen. Dette gjelder selv de verdslige som ikke har noe med spiritualitet å gjøre, og som lever et enkelt, animalistisk liv.

Om du ser litt nøyere etter, vil alle handlingene deres fortelle deg at de også leter etter noe. Alle leter på sin egen måte, gjennom kultur, musikk og litteratur. De behandler disse tingene som om de er noe guddommelig, opphøyet, fantastisk og evig. Det samme gjelder måten de ser på vitenskap.

Letingen etter vitenskapelige svar er også en tilbedelse av andre guder fordi menneskene prøver å oppnå spiritualitet gjennom vitenskapen, ved å prøve å finne ut av hva som er skjult i naturen. De leter på det nivået som deres små ønsker befinner seg på.

De er likevel ikke bevisst på hva de gjør. Sannheten er at utenom sitt animalistiske liv, leter menneskeheten kun etter spiritualitet. Menneskene vet bare ikke om det, og fortsetter å vandre som kuer på et jorde.

Hvert eneste menneske føler at han leter på den riktige måten, i henhold til Aviut (tykkheten) i sitt ønske. Med en egoisme som er økende fra generasjon til generasjon, vil menneskets leting stadig komme nærmere læren om kabbala. Når man kommer til kabbala, begynner spørsmålene: ”Hva er meningen med livet mitt? Hva lever jeg for? Alt er bare tull, jeg ønsker å være på et annet nivå og jeg ønsker å bli kjent med skaperen, å avdekke han.”

Ønsket han ikke å avdekke spiritualitet tidligere? Før trodde han at han kunne avdekke spiritualitet ved å oppdage en ny naturlov, ved å skape nydelig kunst, litteratur eller gjennom bønner og meditasjon. Etter all denne letingen , kommer menneskene til et punkt der de bare er nødt til å oppnå skaperen i sine nye oppfattelsesorganer som nå blir avdekket. Dette er læren om kabbala.

Abraham tok slike mennesker med seg. Vi refererer ikke til mennesket som reiste av gårde til landet Canaan, men til selve ønsket om å ta imot hele menneskeheten, som ordner seg i henhold til hver enkelts tilhørighet til disse lærene. Det er nettopp dette Toraen snakker om: et globalt, universelt ønske.

Fra del fire av Morgenleksjonen 27/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Religion, Spiritualitet, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor er vår egen frie vilje når vi leser Zohar?

Svar: Vi leser boken Zohar for å oppnå egen fri vilje, ellers ville verken boken eller læren om kabbala hatt noen funksjon. Hvorfor trenger vi den? Er det for å få greie på hvor mange engler som finnes i himmelen? Hvilken forskjell vil det utgjøre om jeg talte dem og ga dem navn? Jeg ville likevel ikke vite hva ”himler” eller ”engler” er, eller om de har vinger eller ikke.

På grunn av dette oppsøker jeg Zohar, studerer læren om kabbala, arbeider i gruppen og innenfor det spirituelle for å kunne oppnå egen fri vilje, for å oppnå det mirakuløse hjelpemiddelet, Segula, gjennom alle disse virkemidlene.

Boken foran meg er et spesielt, kunstig apparat som knytter meg til den spirituelle virkeligheten som jeg ikke er bevisst på og som jeg ikke kjenner egenskapene til. Kabbalister sier at jeg har et eget ”adapter” som kan knytte meg til en ukjent virkelighet.

La oss si at det finnes en idé om en ”mikroverden” i kvantefysikken, en verden av elementære partikler. Selv om jeg lever blant dem, føler jeg dem ikke, men fysikere seier at det er mulig å lage et instrument som vil hjelpe deg med å oppnå denne virkeligheten og dermed begynne å forstå den. Det er derfor de bygger ulike anretninger, slik som akseleratorer av elementære partikler.

På denne måten finnes det verktøy som hjelper oss med å oppdage den indre, skjulte verden til partiklene fra den virkeligheten vi føler i dag. Vi kan oppnå en virkelighet der vi ikke er i stand til å oppfatte noen ting som helst, fordi våre sanser ikke fungerer innenfor dens rekkevidde.

Læren om kabbala gir meg også et verktøy, å lese Zohar, som kan hjelpe meg med å oppnå den skjulte spirituelle virkeligheten, og det virker! Bare bruk den.

Ved å bruke verktøy innen kabbala, vil du nå være den som endrer og dette verktøyet gjøres om til ditt indre instrument. I motsetning til deg, vil forskerne som studerer jordiske vitenskaper ikke endre seg. De bare perfeksjonerer de verktøyene de allerede har, og gjør dem kraftigere. På grunn av dette vil alt de gjør bli kalt den eksterne virkeligheten, utenfor mennesket.

I kabbala jobber vi med den indre virkeligheten, fordi vi kan endre vår natur gjennom den. På samme tid begynner vi plutselig å få øye på fenomener som tidligere var helt utenfor våre sanser.

Vi forbedrer ikke den sensitiviteten vi allerede har, slik som musikere som oppfatter lyder mye bedre enn vi gjør eller kunstnere som forstår farger mye bedre. Kabbala hjelper oss med å oppnå en tilstand der egenskaper som vi ikke tidligere har hatt, nå utvikler seg i oss.

Fra del to av Morgenleksjonen 29/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners With Me”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →