Inlägg i kategori ''

En kjører for hele menneskeheten

Introduction of The Book of Zohar, artikkel ”The Donkey Driver”, avsnitt 74: Mennesket kjørte sine esler, det vil si at de ledet sine esler.

Rabbi Aba sa: ”La oss åpne dørene til Toraen, for nå er tiden kommet for at våre veier skal korrigeres”. ”Å kjøre” betyr å stikke, da dette er et alias for eselkjøreren siden han har for vane å stikke eslene med en nål slik at de skal gå fortere.

Hele skaperverket må ledes til oppnåelse med skaperen. Alt som skjer i virkeligheten, inkludert rotasjonen av ethvert atom, er kun bevegelser mot målet. Det finnes ingen andre handlinger i virkeligheten, enten de skjer med godkjenning fra de lavere eller uten.

Det er en spesiell kraft fra oven som driver oss mot dette målet, og den kalles ”eselkjøreren”. Om vi blir slik som vismennene som er beskrevet i boken Zohar, vil vi gå sammen med ”kjøreren” og han vil hjelpe oss på veien.

Om vi derimot ikke skulle ønske dette, vil den samme ”kjøreren” stikke våre ”esler”, våre ønsker om å få nytelse, med en skarp nål. Dette er hele lidelsen som verden opplever når den nekter å bevege seg framover mot målet på en bevisst måte, og med en forståelse av hva som skjer.

Fra del to av Morgenleksjonen 10/01/2011, ”Introduction of The book of Zohar”, artikkel ”The Donkey Driver”

Lørdag kveld

Introduction of The Book of Zohar, artikkel ”The Donkey Driver”, avsnitt 81: “Mine sabbater”. Et [“av”, dette ordet dukker kun opp i den hebraiske versjonen av “Mine Sabbater”] kommer for å fullføre Sabbatsonen, to tusen alen på hver side. Det er derfor han la til ordet Et [Alef-Tav). ”Mine sabbater” er i flertall, den øvre sabbat og den nedre sabbat, og de to er én helhet sammen og holder seg skjult sammen.

Sabbat står for fullstendig korreksjon (Gmar Tikkun). I forhold til tid blir hele prosessen når vi forbereder oss på den fullstendige korreksjonen kalt ”lørdag kveld”, og i forhold til avstand kalles den ”to tusen alen”.

Vi har alle trådt inn i denne perioden. Det er en grunn for at verden opplever alle disse smertefulle handlingene som tvinger oss til å øke hastigheten på våre korreksjoner.

Fra del to av Morgenleksjonen 10/01/2011, ”Introduction of The book of Zohar”, artikkel ”The Donkey Driver”

Framtidens samfunn midt i den gamle verden

Spørsmål: Hvorfor holdt kabbalistene læren om kabbala skjult for menneskene fra Israel i tusener av år, mens de avslørte hemmelighetene for de greske filosofene?

Svar: Dette skjedde for lenge siden, flere hundre år før det andre tempelet falt. På den tid pleide mange forskere og filosofer over hele verden (ikke bare grekerne) å komme for å studere sammen med kabbalistene. De studerte menneskene fra Israel, og forsøkte å forstå dem.

Aleksander den store, som hadde som mål å utvide sivilisasjonen over hele verden, brukte for eksempel å omgi seg med forskere og filosofer som studerte livet til folket fra Israel på den tiden. Det er derfor han behandlet dem så velvillig.

Forskere strebet mot å forstå læren som ble praktisert mellom de gamle i Israel, som levde i henhold til spirituelle lover. Denne læren var synlig for alle, og baserte seg på hvordan styresmaktene og samfunnet var organisert. Det var tydelig at disse menneskenes liv var grunnlagt på enestående tradisjoner.

Det var en enorm forskjell mellom hvordan folket i Israel levde sammenlignet med andre nasjoner, spesielt om man tar i betraktning at dette var barbariske tider. I Israel var systemet for sosiale forhold perfekt slik at menneskene var helt trygge, en trygghet som var bedre enn dagens helseforsikringer og arbeidsledighetstrygder.

Talmud beskriver disse tidene på følgende måte: Det fantes ikke et barn som ikke kunne lese eller skrive, eller som ikke visste hvordan virkeligheten fungerte. Utdanningssystemet (Levittene) omfattet samtlige innbyggere. Dette ble først iverksatt av Moses da de befant seg i ørkenen etter flukten fra Egypt.

Det fantes ingen lovbrytere siden det står skrevet: ”Alle som kjøper en hebraisk slave, kjøper seg på et vis en mester for seg selv”. Det var ingen skiller mellom øvre og lavere klasser i samfunnet. Menneskene ble aldri anerkjent for sin rikdom, slik som i andre nasjoner. Det var heller slik at det var vismennene som ble respektert.

Mennesker som kom på besøk andre steder i fra, var overrasket og kunne ikke forstå hvordan dette ble gjort. Det ville kanskje fungert om slike regler ble innført i et lite samfunn, men at slike lover skulle kunne styre en hel nasjon? Det var tross alt ikke mindre enn tre millioner mennesker som flyktet fra Egypt, og befolkningen vokste etter hvert. I de tider var dette en stor nasjon.

Det var bånd mellom menneskene, et lovsystem, spesielle arrangementer og helligdager, og en nøyaktig kalender som menneskene fulgte. Slik ble alt organisert som i en fin klokkemekanisme der alt er synkronisert med hovedklokken. Denne klokken styrte hele det offentlige livet siden dette var et helt perfekt system, helt likt det spirituelle systemet.

Alle visste hva de skulle gjøre, og de visste det internt! Det fantes ikke noe behov for et styre som skulle tvinge gjennom lov og orden gjennom militærstyrker, og heller ikke politi som måtte kontrollere og straffe. Hvert eneste menneske hadde medfødte følelser som gjorde at de visste når de skulle handle, og dette var et samfunn med en helhetlig likhet.

Kongen skulle tjene folket, heller enn å misbruke sin makt. Dette var en helt motsatt pyramide. Den som hadde en høyere posisjon, følte seg mer ansvarlig for alle andre.

Dette var radikalt annerledes enn slik andre mennesker levde, og det var derfor deres vismenn kom for å studere dem. Dette var en tid der mange profeter ble oppsøkt av forskere fra andre nasjoner som ønsket å oppnå deres kunnskap. Akkurat på samme måte som Abraham ønsket å endre det gamle Babylon, avviste naturligvis aldri profetene de som ønsket å lære om lovene i universet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/01/2011, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Giverkraften er aldri overdrevet

Spørsmål: Hvordan er det mulig å skille et ekte ønske fra et overdrevent ønske? Hvordan kan jeg vite at jeg ikke ber om for mye?

Svar: Giverkraften er aldri overdreven. Den er ubegrenset fordi det ikke finnes noen restriksjon på lyset Hassadim. Spør om så mye du vil, ikke begrens deg selv. Selv de mest urimelige ønskene er lov. Det finnes ingen kalkulasjon rundt lyset Hassadim.

Kalkulasjonen begynner først når du skifter fra lyset Hassadim til lyset Hochma, å ta imot.

Fra første del av Morgenleksjonen 26/01/2011, Writings of Rabash

Nyt livet hvert eneste øyeblikk

Om livet går sin gang og du opplever gode og dårlige tilstander, da ligger visdommen i vår mulighet til å nyte de ubehagelige tilstandene like mye som de behagelige. Det er dette vi kaller livsvisdom: Hvordan behandle det som er dårlig slik at man ser at det enten er vår holdning som gjør at vi opplever tilstanden som dårlig, eller at det er en forberedelse eller en del av en god tilstand.

Det er faktisk slik det er, på samme måte som man føler seg sulten før man blir mett eller trett før man kan få en sterkt etterlengtet hvil. Det kan ikke være annerledes. Det må være ”mørke” før ”dagen gryr”, slik det står skrevet: ”Det var kveld og det var morgen”.

Jeg nyter for eksempel tanken på at jeg snart skal ha ferie. Da opplever jeg deler av denne ferien allerede, akkurat nå, selv om den egentlig ikke har begynt for meg ennå.

Da begynner jeg å tenke: ”Må jeg virkelig reise på ferie? Kan jeg heller begynne å nyte den her og nå, mer enn når den egentlig begynner?” Når vi til slutt reiser på ferie, nyter vi det ikke like mye som vi nyter forventningene og forberedelsene til den.

Det er dette som er livsvisdom. Når vi bruker den, befinner vi oss alltid i vakre illusjoner og nyter hvert eneste øyeblikk. Dette er en autentisk tilnærmingsmåte siden vi aldri blir tilfredsstilt innenfor ønsket. Alt ligger utelukkende over det.

Fra samtale med Rachel Laitman, før innspilling av TV-show 19/01/2011

Hvem står sist i køen for å motta lys?

Spørsmål: I dag klarer jeg ikke en gang å be om å bli korrigert selv, så hvordan skal jeg klare å be om dette for hele verden?

Svar: Å be for en selv eller for hele verden er det samme. Tenk deg at du ikke har nok luft. Vi må jo alle puste, så om andre ikke har luft, så har ikke jeg luft heller. Om det finnes luft, så vil den være for alle. Den kan ikke deles opp.

Det er umulig å be om individuell korreksjon siden korreksjon er basert nettopp på vår samhørighet. Man kan ikke be om lys for seg selv siden lyset er en universell giverkraft som eksisterer mellom oss. Om jeg er et element i et elektrisk nettverk, hvordan kan jeg da be om at strømmen kun skal gå gjennom meg? Den kan ikke nå meg om den ikke også kan gå gjennom hele nettverket.

Dette hjelper oss med å forstå naturen til den globale, helhetlige virkeligheten som vi begynner å føle nå. Du kan ikke be om noe for deg selv, det vil ikke hjelpe. Om du fortsetter å prøve å isolere deg, vil du kun trekke til deg flere prøvelser.

Du ber for deg selv. Din selvbeskyttelse og ”atskillelse” vil kun hjelpe deg med å forstå ondskapen i deg. Du vil bli tvunget til å innrømme at du spør på feil måte! Hvordan kan denne kunnskapen overføres til deg om ikke gjennom prøvelser? Jo mer du ber for at du selv skal få det bra, jo flere slag vil du få, helt til du lærer at du ikke kan spørre kun for deg selv.

Du vil ikke bare se at det er nytteløst, men også at resultatet blir motsatt av det du ønsker. Ved et visst punkt vil du forstå at tilfredsstillelse kun kan være felles. Om ikke alle mottar lyset, vil ikke du få det heller siden du står bakerst i køen for å motta det!

Prøv å forstå hva skaperen ønsker å vise deg. Så snart du forstår det, jo bedre er det. Om han tross alt må ta i bruk mange prøvelser for å vise deg at du er plassert bakerst i denne rekken, hvor lenge er du villig til å lide? Du må bare lære deg å leve på riktig måte så snart som mulig.

Dette virker helt uvirkelig og lite ønskelig for deg nå. På en annen side har du likevel ikke noe valg: Du vil komme fram til den samme konklusjonen uansett. Prøv alt du kan å lure egoismen din og løp i forkant av prøvelsene ved å be om korreksjon for alt, i det minste lek at du gjør det.

La oss i løpet av leksjonen be om at lyset skal komme og gi oss denne opplevelsen, forståelsen, retningen og et minimum av streben mot målet. La oss i det minste gjøre det av pragmatiske grunner, for å unngå prøvelsene. Alle vil tross alt oppnå tilfredsstillelse til slutt.

Fra del tre av Morgenleksjonen 23/01/2011, Talmud Eser Sefirot

Den daglige kabbalaleksjonen 26.01.2011

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What ‘You Have Given The Strong to the Hands of the Weak’ Means In the Work
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of ZoharIntroduction: “Who Is This,” 169-188, Avsnitt 169, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 62, Leksjon 38
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio