Spørsmål: Hva er en gruppe?

Svar: En gruppe er ønsket som hver og en av oss har om å finne seg selv i samhørighet med andre og skaperen. Det står skrevet: ”Israel, Toraen og skaperen er én”. Gruppen er de som streber etter å knytte seg til hverandre for å kunne avdekke kraften som fyller dem i dette samholdet.

”Jeg” er min spirituelle bevegelse framover. Det er kun denne bevegelsen, og ingenting annet, som betyr noe. Mitt ”jeg” kan være egoistisk og protestere: ”Jeg ønsker ikke å knytte meg til andre”, eller motsatt: ”Jeg ønsker samhold”. Jeg vurderer kun dette.

En gruppe er alle de andre som ønsker å være sammen i de samme bevegelsene, selv om de helt klart vil oppleve motstand. Her prøver vi å gjøre dette sammen for å kunne avdekke skaperen i vårt ønske, i henhold til loven om likhet i form.

Vi kan aldri avdekke han på noen annen måte, men kun som egenskapen som vi vil skape mellom oss. Dette ”verktøyet” vårt vil lokke fram det som skjer utenfor oss. Vi skaper en detektor som oppdager skaperen i den grad vi har oppnådd en følsomhet mellom oss.

Fra leksjon 2 i Moskva 16/01/2011, ”A Prayer of Many”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan øker vi hastigheten på vår utvikling?

Svar: Dette er svært vanskelig. Jeg vet dette av egen erfaring. Jeg tror at det kun er mulig gjennom flaks. Sinnet virker ikke her, og ingenting vil kunne hjelpe. Det som trengs kalles ”lykketreff” eller hell, ”Mazal” på hebraisk.

Du må helt enkelt utslette deg selv, gjøre deg selv om til et lite tannhjul, en mekanisme inni gruppen: ”Jeg vil gjøre alt som vennene mine sier”. Ta på deg en oppgave og utfør den automatisk, uten å aktivere dine følelser eller tanker, bare invester av deg selv og hold deg fast i vennene. Det hjelper.

I det store og det hele er dette vanskelig. Foren deg ordentlig med gruppen, dette er inngangsbilletten til suksess. Du vil ikke ha behov for noe mer. Så snart du stiller deg selv inn på gruppen, vil du oppdage at den er korrigert, at alle virkelighetene eksisterer i den og at skaperen er inni den.

Vennene dine vil ikke engang føle dette, men så snart du har utslettet deg selv i forhold til dem begynner du å oppdage det mellom dem. Plutselig ser du: ”Oj, hvor er jeg egentlig? Verden blir plutselig den uendelige virkeligheten? Hvor ble det av det negative? Det er ikke mer av det her! Alt er vakkert, helt perfekt.”

Det er slik du ser virkeligheten så snart du har korrigert deg selv. Det er derfor det hebraiske ordet for ”verden” er ”Olam”, fra ordet ”Nehelam” (forsvinning). Det er relativt. Akkurat som relativitetsteorien er alt avhengig av ”brukeren”, observatøren.

Fra leksjon 2 i Moskva 16/01/2011, ”A Prayer of Many”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I vårt arbeid må det være et klart skille mellom kategorier:

1. Forholdene mellom vennene i selve gruppen.

2. Forholdene mellom gruppene. Vi er fysisk knyttet til hverandre innad i våre grupper, og virtuelt med andre grupper. Denne forskjellen eksisterer den dag i dag. Den vil ikke forsvinne før vi finner det indre samholdet oss imellom, ikke virtuelt, ikke via internett, og ikke gjennom andre kanaler heller.

3. Menneskets tilhørighet til familien og omgivelsene rundt seg.

For det første må vi være oppmerksomme på vår samhørighet i gruppen. Om gruppen ikke oppnår det riktige samholdet, vil alt annet mislykkes.

Videre er det slik at vi også er mennesker med familier. Innad i gruppen må vi praktisere følgende: Det er ønskelig at hver og en av vennene passer på de andre slik at de alle har et normalt og komfortabelt liv. Jeg må med andre ord sørge for at vennene mine har ordentlige familierelasjoner, så langt som overhodet mulig. Vi lever tross alt i en overgangsperiode, og det er ikke sikkert at mann og kone deler hverandres interesser.

Om mennesket opplever en nedtur, må vi støtte han. Vi må likevel bare vise støtte, mens han finner løsningen selv. Om han ikke gjør dette, men i stedet faller i armene på vennene: ”Gjør med meg akkurat som dere vil” (så å si), så er ikke dette et virkelig medlem av gruppen.

I tillegg må vi sørge for disiplin når det gjelder oppmøte på leksjonene. Om man har mulighet, råder jeg alle til å besøke oss for en uke for å se hvordan vi organiserer oss. Halvannen time før leksjonen er det studenter som står til tjeneste og som begynner å ringe rundt til alle de andre for å få dem ut av sengen.

Noen må leveres personlig til leksjonen. Det kan være veldig vanskelig å stå opp, nesten umulig. Da jeg selv var student, var det enkelte som knyttet et tau rundt leggen sin før de gikk til sengs, mens de kastet den andre enden over balkongen slik at jeg kunne dra i den helt til de våknet.

Denne framgangsmåten er helt nødvendig! Kun dersom mennesket er standhaftig, om han skriver en bekreftelse som sier at han nekter å gi etter, da kan du la han være i fred for en stund. Senere kan du fremdeles minne han på dette, ta han med, invitere han på middag og så videre.

Vi må forstå den menneskelige naturen. Mennesket er slik han ble skapt av skaperen. Derfor må vi handle i henhold til dette.

Fra leksjon 2 i Moskva 16/01/2011, ”A Prayer of Many”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

The Zohar, introduksjonen, artikkel ”Two Points”, avsnitt 121: Det er derfor kreftene som skiller kalles ”låser”, siden de stenger portene slik at vi ikke kan komme nær, og de fører oss bort fra skaperen. Om vi overkommer dem slik at de ikke påvirker oss, avkjøler hans kjærlighet fra våre hjerter, vil låsene bli til dører, mørket blir til lys og det bitre blir søtt.

Spørsmål: Hva betyr det å ”avkjøle hans kjærlighet fra våre hjerter”?

Svar: Om mennesket i utgangspunktet forbereder seg på det han planlegger å oppnå, kjærlighet til skaperen, det vil si at den givende egenskapen skal bli elsket, akseptert og ønskelig for han slik at han kan føle den givende egenskapen som kommer til han som en viktig verdi og belønning for alle de anstrengelsene han har gjort, betyr dette at han forbereder seg på de riktige handlingene.

Ved å gjøre de riktige forberedelsene, ser han annerledes på alle de forstyrrelsene som ser ut til å komme for å kjøle han ned, å skyve han bort fra kjærligheten til skaperen, fra å komme nærmere den givende egenskapen. Han ser på dem som hjelp siden han nettopp gjennom å overkomme dem vil bli sterkere, mer forståelsesfull, modigere og mer erfaren, og gjennom den større forståelsen, følelsen og styrken løfter han seg til den givende egenskapen.

Om jeg for eksempel ønsker å bli fysisk sterk, vil alt mitt arbeid med vekter, hopping og løping være trening som vil gjøre meg i stand til å bli sterkere. Alt er avhengig av forberedelsene. Om jeg ikke ønsker å være sterk, om dette ikke bekymrer meg, da vil hvert eneste hinder som dukker opp på min vei ta fra meg ønsket om å utvikle meg. Jeg vil forhindre det, og ikke glede meg over at det dukket opp. Ser jeg derimot på hindrene som hjelp som blir gitt meg fra oven, for at jeg skal kunne utvikle meg og løfte meg til skaperens nivå eller ikke? Dette er helt avhengig av min streben, forberedelsene og støtten fra omgivelsene. Dette er den eneste måten vi kan utvikle oss på.

Alt er avhengig av forberedelsene. Før jeg åpner en bok, kommer til gruppen, begynner å studere eller tenke på noe, må jeg stille meg selv spørsmålet: ”Hvorfor gjør jeg dette? Hva må jeg tenke på?” Det eneste jeg kan tenke på er hvordan jeg skal gjøre kalkulasjoner i henhold til analysen ”sant versus falskt”, heller enn følelsen ”søtt versus bitter”. Da vil jeg øyeblikkelig prøve å bygge mine vurderinger basert på analysen ”sant versus falskt”. Om det er slik, da vil jeg i det minste vite at jeg ikke er der, at jeg ikke ønsker det og så videre. Likevel vil jeg uansett finne sannheten: Hvem er jeg akkurat nå, og hva skjer inni meg og utenfor meg?

Dette er nødvendig! I dette henseendet er alt avhengig av omgivelsene eller av forberedelsene fra det omsluttende miljøet. Et frø kan ikke vokse uten at omgivelsene sørger for at det får alt det trenger for å vokse. Alene vil det bare tørke inn. Det må være et miljø som vekker et menneske, og som jobber med han.

Se for deg at du befinner deg i et miljø der alle streber etter å bli fysisk sterke. Da vil du lære av dem, og sammen med dem vil du delta i all treningen. De hopper og løfter vekter fra morgen til kveld! Hvorfor? Fordi dette er deres mål. Du vil begynne å gjøre det samme enten du ønsker det eller ikke, fordi du får viktigheten av målet fra dem. Du ser alle hindre, hver eneste vekt som du må løfte, hver eneste trening du må utføre som en mulighet som blir gitt deg for at du skal kunne vokse. Det er alt. Det finnes ingen andre muligheter.

Fra del to av Morgenleksjonen 25/01/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva fokuserer kabbala på, og hva kan læren gi et menneske?

Svar: Når barndommen tar slutt, åpnes menneskets øyne gradvis og han befinner seg i en spesiell virkelighet. Det er mulig å leve i den uten å ofre den så mye som en tanke: å bare leve ”slik som alle andre”, å se på andre. Det er likevel mulig at mennesket ønsker å forstå litt mer av livet. Alt er avhengig av menneskets interne behov, behovene som presser han.

Mennesket ønsker å avdekke virkeligheten rundt han: rommet hans når han er liten, deretter hagen, byen, landet, verden, planeten, og deretter går han videre ut i rommet. Til slutt forstår han at alle disse forsøkene ikke gir han noen tilfredsstillelse.

I dag har menneskene til og med mistet interessen for videre utforsking av rommet. Det eneste som er igjen av dette er den merkantile bruken for å styre mobiltelefoner via satellitter og spionasje. Vi lar oss ikke lenger inspirere av romferder til galakser langt, langt borte. Menneskets interne ønske har endret seg, og streber ikke lenger mot lange, kosmiske distanser, men heller motsatt: Det streber mot noe inni seg.

Derfor blir spørsmålet: Hvor kom dette fra og hvorfor? For første gang i den menneskelige historien prøver vi ikke bare å gjøre ”mer”, men vi ønsker først og fremst å forstå: Hvorfor skal vi gjøre det? Dette er et spørsmål om våre røtter: Hvor kommer alt fra? Hvor bringer det meg?

År etter år blir det mer og mer vanskelig for mennesker å selge noe nytt, og det er fordi de allerede er mettet på alt. Dette betyr ikke at de ikke har ønsker, men at du helt enkelt ikke kan gi dem det de ønsker! Det er derfor de blir sittende igjen, utilfredse, desillusjonerte og begynner å ta narkotiske stoffer for å kunne glemme det hele.

De trenger et svar på hva som er meningen med livet, og ikke bare på hvordan man kan leve et velfødt, komfortabelt liv for en selv, på en måte som er behagelig for den animalske kroppen.

Dette kan til og med observeres innen motebransjen, der alt har blitt mye friere og enklere etter hvert. Det viser at mennesket befrir seg fra materielle verdier siden han ikke lenger ser verdi eller tilfredsstillelse i dette. Han ønsker rett og slett å føle seg komfortabel og ikke føle en mangel av noe materielt, uten å ha et overdrevent fokus på det eller å måtte ta vare på det.

Dette er hele forskjellen. Jeg trenger en bil, et hus og tusen andre forskjellige ting for å kunne leve komfortabelt. Dette er ikke interessant for meg i seg selv. Jeg ønsker kun å gjøre det behagelig for meg selv, men jeg har egentlig ikke behov for noe. Det gjør livet mitt lettere, og det er bra, men dette er ikke et mål i seg selv. Jeg ønsker å oppdage noe annet, noe høyere.

Det er her et indre spørsmål dukker opp vedrørende meningen med livet. Mennesket kan ikke lenger finne hjelp innen teknologisk utvikling, vitenskap, filosofi eller psykologi, ingenting vil klare å besvare dette spørsmålet. Det er fordi dette er et spørsmål om hans røtter: Hvor kommer jeg fra? Har jeg en høyere mening utenom dette animalske livet?

Jeg har allerede slitt ut dette livet, men hva annet kan jeg få? Nok en supermoderne leke eller ett fjernsyn til? Du kan drømme om hvilken som helst underholdning, men alt kommer fra et nivå som jeg ikke lenger er interessert i. Jeg har ikke skylden for dette! Inni meg finnes det spørsmål som blir vekket opp og som tilhører et annet nivå.

Fra del fire av Morgenleksjonen 24/01/2011, ”The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Depresjon, Krise, Lidelse, Spiritualitet, Utvikling, Verden - Inga kommentarer →

Tiden for når læren om kabbala begynner å sirkulere er ikke opp til kabbalistene. Han får et tegn fra oven som en avdekking, til en viss grad en avvisning fra virkeligheten, og streber mot å fullføre sitt oppdrag.

Disse tegnene er veldig klare, og han forstår dem siden han lever innenfor spirituell oppnåelse. På grunn av at han er knyttet til den øvre kraften i det spirituelle systemet, ser han hvordan det legger disse vilkårene til rette for han.

Han velger ikke metode heller. Det finnes ingen andre metoder, kun én. I hver generasjon reiser det seg likevel et nytt behov, og derfor er en kabbalist i stand til å forklare mer enn det som tidligere ble forventet.

Kabbalistene fra tidligere generasjoner kjente hele metoden. Tror du virkelig ikke at Moses og Rashbi kjente til den? Likevel kunne de ikke uttrykke dette åpent, og det var derfor de skrev det som en kodet beskjed.

I vår generasjon, som Baal HaSulam informerer oss om, har ikke en kabbalist bare en mulighet, men også en plikt til å avdekke metoden. Generasjonen som krever spirituell utvikling er kommet, og derfor må kabbalister avdekke dette.

Graden og typen avdekking bestemmes av generasjonen og ikke av kabbalistene, siden behovet til generasjonen er det som betyr noe. Om der ikke var noen studenter foran meg under leksjonene for eksempel, og om jeg ikke tok opp i meg deres ønsker, ville jeg ikke hatt noe jeg skulle sagt. Selv om jeg har oppnåelse, ville ikke noe blitt avdekket eller fornyet.

Ansikt til ansikt med kameraet kan jeg uttrykke noen trivielle ting, men jeg kan derimot ikke avdekke noe nytt slik vi gjør i løpet av våre daglige leksjoner. Dette skjer fordi et nytt ønske vekkes i verden hver eneste dag, og gjennom mine studenter, som er spredd rundt omkring i hele verden, føler jeg det felles behovet.

Dette omfatter alle spørsmål og ønsker, slik som mangel på perfeksjon, streben etter å avdekke filtrene, den givende egenskapen og samhold. Følelsene til tusenvis av mine studenter som er til stede ved leksjonene blir konsentrerte inni meg, og jeg samler dem som en mor som føler behovet for å gi mat til sine barn. Gjennom studiene våre ser jeg nye ting i  tekstene og i min oppfattelse som ikke eksisterte tidligere.

Slik er det hver eneste dag, selv om ingen skulle legge merke til det. Det er en grunn for at de vise sa: ”Fra mine studenter lærte jeg mest av alt”. Hvorfor? Det er fordi jeg mottar ønskene fra studentene, som gjør meg i stand til å grave dypere inn i skapelsesmaterien.

Fra Kabbalah for Beginners 13/12/2010, ”Who is a Kabbalist?”

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om miljøet ikke overbeviser meg om at giverkraften er god og gir glede, vil jeg aldri oppnå den. Om jeg på den andre siden ikke søker giverkraften, vil ikke omgivelsene ønske det heller. Hvordan kan vi befri oss fra denne onde sirkelen?

Svar: Vi må bli enige om å spille et spill med hverandre. Rabash skriver om dette i sine artikler om gruppen og dens betydning. Ingen kom til gruppen med et ferdig ønske om å knytte seg til andre, men vi bestemte oss for at vi ønsket å late som.

Du klager over at det er umulig å utvikle seg uten ønsket, men om du hadde det i utgangspunktet ville du ha utviklet deg på en egoistisk måte, i denne materielle virkeligheten. Hvordan utvikler du deg gjennom dette egoistiske ønsket? Du må heve deg over det, og det er derfor vi lager en pakt i vårt miljø om å verdsette det for å gi i stedet for å ta imot.

I teorien forstår vi hvordan dette fungerer, men i virkeligheten føler vi det ikke. Vi må derfor spille et spill der vi gir, og dette står skrevet som ”Jeg jobbet og jeg fant”. Vi later som om målet er utrolig viktig for oss, selv om sannheten er at vi ikke ser viktigheten av det: Vi skuffer ikke oss selv. Vi innrømmer det, men sier at det ikke plager oss.

Jeg er nedsunket i min egoisme i denne virkeligheten, men for å kunne løfte meg selv til den neste sirkelen, løfte meg opp til den øvre virkeligheten, spiller jeg dette spillet med vennene som om det er det viktigste i livet for oss å oppnå denne framtidens virkelighet, nivået Bina, kjærlighet og det å gi. Om alle rundt meg later som om det er viktig, vil jeg godta det som sannheten. Vi vil ellers forbli i våre ego for evig og alltid. Om jeg ikke tvinger verdier på meg selv, verdier som er mer opphøyde enn de jeg har i dag, og ikke aksepterer dem over fornuften, vil jeg aldri oppnå dem.

Om omgivelsene konstant spiller slik foran meg, vil dette spillet til slutt bli mine tillærte egenskaper. Det er likevel slik at du ikke ønsker å spille i utgangspunket. Ønsker du i stedet å forbli ”ærlig”, uten at hjertet ditt blir korrupt? Siden det ikke finnes noe annet i hjertet enn egoisme, vil du bli sittende fast i dette!

Ja, jeg innrømmer at det kun finnes egoisme i hjertet mitt, men jeg later som for å kunne heve meg over det. Jeg kan ikke bestemme at hjertet mitt skal føle det annerledes, men jeg ønsker å få et nytt hjerte, et annerledes hjerte. Nå handler jeg som om jeg ikke har dette egoistiske hjertet, som om jeg tok steget ut av det og begynte å behandle alt kun gjennom å gi.

Jeg løfter meg over alt jeg har inni meg. Det er et villdyr som lever i meg som jeg ikke ønsker å forholde meg til lenger. La han lide der inni meg, mens jeg selv beveger meg over i et annet system, en annen kropp. Miljøet vil påvirke meg og det vil også det øvre lyset. Jeg må likevel presse meg selv slik at jeg kan komme meg dit. Jeg ønsker ikke å høre flere argumenter: Jeg vil ikke en gang la slike mennesker komme nær meg.

Vi må være enige om at vi alle sammen spiller en rolle, jobber for hverandre. Om jeg ikke gjør min plikt, svekker jeg alle og skaden som kommer tilbake til meg øker i styrke. Derfor må jeg fryktløs gå vilkårene for gjensidig garanti i møte, ellers vil jeg lide mye.

Arvut (gjensidig garanti) er et forferdelig våpen, et tveegget sverd.

Fra Morgenleksjonen 10/12/2010, Baal HaSulam, Letter No. 13 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What Does It Mean that the Blessing does Not Dwell Upon Something Which Is Accounted at Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “Two Points,” 74-124,  Avsnitt 120, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 62, Leksjon 37
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter,  “The Essence of the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →