Spørsmål: Under forberedelsene til den europeiske kongressen i Berlin opplever vi at det er vanskelig å hente krefter fra omgivelsene. Hvordan kan vi unngå å miste tilknytningen til det indre målet mens vi utfører de fysiske handlingene?

Svar: For det første er det bra at menneskene føler en manglende intensjon. Uten den indre komponenten, intensjonen om den givende kraften, vil ikke de eksterne faktorene lykkes i å oppnå avdekking av skaperen. Hvor kan vi så oppnå den rette intensjonen for å kunne knytte oss sammen, og oppnå et samhold som vi vil kunne handle innenfor?

På samme måte som små barn prøver å være voksne, må vi med all vår styrke prøve å holde på intensjonen og ikke glemme at alle de eksterne handlingene som vi utfører kommer fra våre indre anstrengelser. Vår suksess er ikke lenger avhengig av i hvilken grad vil vi klare det.

Det er mulig at skaperen ønsker å vise oss at vi egentlig er små barn, og at vi mislykkes for at vi skal slutte å være stolte av oss selv. Vi må heller føle at vi ikke vil klare å holde på intensjonen uten hjelp fra oven, og at vi ikke vil klare å knytte oss sammen med egne krefter. Om vi kunne klare å gjøre dette selv, ville vi ikke hatt bruk for skaperen og vi ville ikke oppnådd tilstanden ”La oss gå til Farao”. I hovedsak har mennesket aldri noen grunn til å klage over tilstandene han opplever. De blir avdekket som et resultat av hans utvikling, og de er derfor riktige til enhver tid. Spørsmålet er hvordan man skal kunne klare å bygge opp den riktige holdningen til tilstandene med hjelp av gruppen.

I de fleste tilfeller gir vi oss selv dårlig samvittighet på grunn av fortiden, og tenker på hvordan vi handlet feil, gjorde noe galt, gikk glipp av noe, ikke klarte å gjøre noe og så videre. Dette er påvirkningen av den urene kraften, Klipa, som fører oss tilbake til fortiden. Det samme skjer når vi mister troen på våre egenskaper: Hva er vitsen med å skylde på oss selv når det er et kjent faktum at vi er egoister og bevisst avdekker nettopp dette? Vi må skape den riktige holdningen ovenfor denne tilstanden.

Derfor er alt avhengig av innsatsen. Det er umulig for mennesket å ikke være fornøyd og å ønske seg noe annet, men det betyr ikke noe siden følelsen kommer ovenfra. Nybegynnere blir vist hvor flinke de er, og blir oppmuntret og støttet akkurat som små barn. På den andre siden vil de som utvikler seg bli gjort oppmerksom på egne feil og svakheter, ikke for at de skal korrigere seg selv men for at de skal be om å bli korrigerte. Alle reaksjonene skjer kun til det beste for oss alle.

Menneskets indre arbeid i forhold til gruppen må skilles fra de praktiske handlingene som skjer for å organisere studiene, kongressene og arbeidet med å spre kunnskapen. Det ene har ingen sammenheng med det andre. De indre oppturene og nedturene må ikke påvirke det eksterne arbeidet. Det må finnes en daglig rutine og et program som vi handler ut i fra, uavhengig av hvilke ønsker vi opplever.

I vårt indre arbeid gjør vi så god innsats som vi bare klarer, men følelsen vi får – om den er god eller dårlig – er avhengig av vi skulle ha følt. Om vi ikke føler oss inspirerte, oppløftet og støttet betyr dette at denne følelsen blir sent til oss for å hjelpe oss med å ta avstand fra egoismen vår.

Skuffelse over tilstandene som man opplever viser mennesket at det egoistiske ønsket ikke støtter han, og derfor snur han seg automatisk bort fra det. Egoismen i seg selv hjelper oss å avvise det, og dette kalles ”hjelp mot deg selv”. Våre ubehagelige følelser i arbeidet er hjelp fra den motsatte siden, helt til vi klarer å løfte oss over vår natur og ser på det ovenfra sammen med skaperen. Dette kalles å stå imot Farao sammen med skaperen. Det er slik man løfter seg og krysser Machsom.

Fra leksjon 24/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg se et eksempel på skaperens arbeid? Kan jeg i mitt hverdagsliv forstå hva han prøver å fortelle meg?

Svar: Du vil kjenne igjen skaperens eksempel direkte i dine følelser. Sjelen min er strukturert på en slik måte at jeg inni den begynner å føle en liten del av en høyere sjel som igjen viser min sjel et eksempel. Da følger jeg dens eksempel, og ser på det som et barn ser på en voksen. Når barn får et eksempel fra voksne, ønsker han å gjøre det samme.

Du klarer derimot ikke å finne slike eksempler i våre liv siden du fremdeles ikke har tilegnet deg egenskapene til den givende kraften. Du vil kun klare å oppdage dem når du har et Kli som kan hjelpe deg med å oppnå likhet med han. Da vil du se hans eksempel i henhold til likhet i form.

Vi har kun fått ett eksempel. Når vi opplever fortvilelse, så vil vi som følge av denne følelsen bli ledet til gruppen som studerer vitenskapen kabbala. Da blir du fortalt: ”Begynn med å knytte deg sammen med vennene, og å studere kabbalabøker sammen med dem”. Kun da, ved hjelp av det rette studiet, ved å bygge opp samhørighet mellom vennene og å begynne å avvise ditt ego, vil lyset komme til deg og hjelpe deg med å overkomme ditt egoistiske ønske. Det er kun etter denne prosessen at du vil klare å oppnå øvre egenskaper.

Du kan bare ta imot skaperens eksempel når du har et Kli som du kan virkeliggjøre det i. Ved å bevise at du har muligheten til å bli lik han, vil du oppnå et bilde som du vil bygge din likhet til skaperen på.

Fra leksjon i ”Kabbalah L’Am” – hallen 14/12/10

Kategori: Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”: På samme måte som kong Solomon ikke kunne forhindre at Asmodeus inntok hans trone og lot som om han var konge helt til han kom til Jerusalem, observerer de vise kabbalistene filosofisk teologi og klager over at de har stjålet det øvre skjellet av deres visdom, visdommen som Platon og hans greske forgjengere hadde tilegnet seg når de studerte sammen med disiplene til profetene i Israel. De har stjålet de grunnleggende prinsippene fra læren om Israel, og tatt på seg en kappe som ikke er deres. Den dag i dag sitter fremdeles filosofisk teologi på tronen til kabbala, og er arving under herskerinnen.

Greske filosofer studerte fra profetene siden kabbala var tilgjengelig for alle fra Abrahams tid. De klarte ikke å løfte seg opp til spirituell oppnåelse siden dette krever en enorm innsats. Det er derfor filosofene kun tok de eksterne delene av læren. Det vil si at deres mål ikke var å korrigere den menneskelige naturen, men kun å tilegne seg kunnskap.

Det første tegnet på at du har med en kabbalist å gjøre, har sammenheng med hvem han studerer hos. Det er umulig å oppnå spirituell oppnåelse uten å være en hengiven, nær student av en ekte kabbalist. Selv om det at man er student hos en ekte kabbalist ikke garanterer spirituell suksess, er det i det minste det første nødvendige vilkåret for å oppnå det.

Det andre tegnet på en kabbalist er at metoden som han tilbyr er rettet mot å korrigere menneskets egoisme. Det er nettopp dette som skiller kabbala fra de gamle greske filosofene (religion, tro, spirituelle metoder og så videre). De stjal det eksterne skjellet fra kabbala (foredrag om de øvre virkelighetene, beretninger om verden som venter oss, belønning og straff og så videre), og begynte å bruke og utvikle den på en egoistisk måte for å kunne manipulere heller enn å korrigere den menneskelige naturen.

Dette er de to hovedtegnene som skiller en kabbalist fra en ikke-kabbalist. Videre er det ikke bare filosofi, men alle metoder generelt, inkludert vitenskapen, som blir styrt av mennesket og med håp om å korrigere verden og å oppnå et bedre, korrigert, mer eller mindre bærekraftig liv, som til slutt vil vise sitt sanne ansikt og sine mistak.

Det viser seg kanskje ikke i de vitenskapelige konklusjonene i seg selv, men påstandene sier at det på denne måten er mulig å korrigere virkeligheten og lede menneskeheten til et lykkelig liv. Helt til alt foreligger like klart som dagen, vil ikke vanlige mennesker som ennå ikke har våknet opp til spiritualitet (punktet i hjertet) ta kabbala på alvor.

Kun mennesket som studerer fra en anerkjent kabbalist kan være seg selv. En ekte kabbalist tilbyr en metode for å korrigere egoismen, ikke alle mulige ”mirakler” eller fysiske handlinger som fører til at man vil oppnå tilsynelatende belønninger eller straffer ovenfra.

Dette er med andre ord ikke en religion eller en trosretning, ei heller filosofi eller teologi, og ikke en av naturvitenskapene fra vår verden heller. Det er derimot en metode for å korrigere vår egoisme i den hensikt å oppnå samhold og kjærlighet. Denne metoden kan bli avdekket for massene kun etter at menneskeheten er overbevist om at andre metoder ikke kan lede til frelse.

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/01/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Religion, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har flere ganger hørt deg si at alt som gir meg problemer, fornærmer eller skader meg i hovedsak skjer inni meg. Hvordan kan jeg begynner å føle og forstå dette?

Svar: Når en ekte virkelighet blir avdekket for meg, forstår jeg at jeg opplever alt inni meg og at det ikke finnes noe på utsiden. Begrepet ”utenfor meg” eksisterer ikke i det hele tatt siden alt skjer i mine følelser, min oppfattelse. Den synlige virkeligheten som jeg nå ser: hele den vide verden, det endeløse universet og jorden med sine tallrike detaljer, er alt oppfattelser som finner sted inni meg. Når jeg derfor korrigerer mitt generelle egoistiske ønske, vil hele dette bildet endre seg.

Vi føler likevel ikke dette i vår virkelighet siden vi forstår virkeligheten ut i fra det ønsket som ikke endrer seg kvalitativt: Det blir bare større eller mindre. Om vi endret dets hovedegenskap, tiltrekning til seg selv, om til den givende kraften, vil vi føle vår tidligere oppfattelse fra siden og har mulighet til å vurdere hva som skjer på en korrekt måte.

Det er ikke lett. Det er vanskelig å forstå, og umulig å føle. Omvendelsen skjer plutselig, kun på grunn av det øvre lyset som gradvis, dråpe for dråpe, påvirker oss.

I tillegg til sine vanlige egenskaper (Kelim) vil mennesket også tilegne seg nye. Denne virkeligheten forsvinner ikke, men han vil i tillegg oppdage en annen virkelighet også, den andre delen. Kun da forstår han hvor han befinner seg, og føler virkelig at vår virkelighet er en ren illusjon.

Fra introduksjonleksjonen i Netanya 12/12/10

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Shamati #2 “Divinity in Exile”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →