Spørsmål: Hvordan kan vi øke hastigheten på vår utvikling? Hva er den avhengig av?

Svar: Den riktige utviklingshastigheten blir først og fremst bestemt av i hvilken grad jeg klarer å føle det indre systemet foran meg hele tiden, systemet der alle mine venner i gruppen er knyttet sammen til én helhet. Jeg er den eneste som lever utenfor dette fellesskapet, og jeg må bestemme meg for at jeg virkelig ønsker å knytte meg til dem for å finne korreksjonskraften der.

Deretter må jeg granske alle mine ønsker og tanker for å finne ut om jeg vil være i stand til, akkurat som en edderkopp, å flette oss alle sammen med tusenvis av tråder slik at jeg knytter meg til vennene mine så sterkt jeg bare kan.

Spørsmål forts: Hvem bestemmer hastigheten?

Svar: Dine anstrengelser bestemmer hastigheten. I det øyeblikket en spirituell handling tar slutt, vil den være en begynnelse på den neste handlingen. Spiritualitet tar aldri ferie.

Fra Morgenleksjonen 11/03/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Først etter at vi har gjort alt vi kan for å oppnå samhørighet med hverandre, vil vi klare å øke hastigheten på vår utvikling og komme tilbake til den autentiske og korrigerte virkelighetsfølelsen der vi vil kunne våkne opp fra denne drømmen, denne skjultheten, som vi eksisterer i. Vi kan gå lidelsens vei, men det er egentlig ikke utvikling! Vi kommer ikke da fram til et uavhengig ønske om å finne tilbake til lyset, til den tilstanden der vi er knyttet sammen med han, slik vi en gang levde i den uendelige virkeligheten.

Vi må finne tilbake til den uendelige virkeligheten og smelte sammen med skaperen som én helhet, men vi må gjøre dette av egen vilje og av oss selv. Det kan ikke være som før der man ble underkastet lysets styresett som uansett opprettholdt samhørigheten gjennom tvang om man ikke holdt intensjonen, til tross for den sterke motsetningen som fantes i våre ønsker. Lyset fylte oss ganske enkelt uten at vi selv ønsket det: Slik levde vi i likhet med det, og ble støttet av dets kraft.

Nå må vi komme oss dit gjennom egen vilje og innsats. Først må vi ha et ønske om dette og deretter må ønsket oppnå kontakt med lyset. I den opprinnelige tilstanden eksisterer lyset forut for Kliet (beholderen). I den siste tilstanden, når vi finner tilbake til den samme sammenknyttede sjelen, er det ønsket som eksisterer forut for lyset.

Alle lidelser og sorger som presser oss videre, resulterer ikke i virkelig utvikling. Vi korrigerer ikke noe gjennom dette. Vi har tross alt ikke gjort noe selv. Kun om vi prøver å handle selv, det vil si å jobbe for samhold slik at vi oppnår dette til tross for vårt egoistiske ønske, til tross for vår motstand, først da vil vår innsats bli sett på som vårt bidrag til korreksjon.

Lyset vil derfor heller aldri gi etter, og tillater oss ikke å utvikle oss uten vår frivillige deltagelse og streben mot å finne tilbake til tilstanden med samhørighet. Vi må selv bestemme oss for at vi vil finne tilbake til giverkraften – i den grad vi oppnår samhold for å stå imot kraften til knusningen som også finnes mellom oss.

Mennesket må forstå at han vil finne alt innenfor sine anstrengelser for å oppnå samhold med andre: Separasjonskraften, knusningen og hat, i tillegg til kraften for å overkomme denne oppdelingen: kjærlighetskraften og samhold. Bare slike handlinger tjener han og trekker han nærmere den endelige korreksjonen. Dette er de eneste indikasjonene på hans utvikling.

I enhver situasjon må vi prøve å se oss selv som én mann med ett hjerte som representerer vår felles sjel.

Fra første del av Morgenleksjonen 24/03/2011, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Dargot HaSulam, “The Matter of the Clothing of the Soul”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Yitro (Jethro),” “You Shall Not Have,” Avsnitt 444, Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Forklaring til artikkelen, “Preface to the Wisdom of Kabbalah,” Avsnitt 8, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Tema-leksjon: Prinsipper for global utdannelse, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, ”Love of Friends”: En mann fant han mens han streifet rundt på marken, og han spurte han: ” Hva er det du leter etter?” Han svarte da: ”Jeg ser etter mine brødre. Si meg, hvor er de?”… Her er det snakk om et menneske som har forvillet seg bort fra veien mot spirituell utvikling, som ikke kjenner den rette veien dit, som allerede har oppnådd fortvilelse og som tror at han aldri vil oppnå målet. Det er derfor han svarer. ”Jeg ønsker å være i gruppen der det finnes kjærlighet mellom vennene, for da vil jeg være i stand til å løfte meg langs den veien som leder til skaperen”.

Det er slik vi streifer omkring, uten å vite hvordan vi skal oppnå den riktige tilstanden. Vi forstår ikke hvordan vi skal skape den riktige samhørigheten med spiritualitet eller hvor vi kan finne den. Faktum er at vi faktisk allerede befinner oss i den spirituelle virkeligheten nå, og at det er derfor vi streifer rundt på dette jordet. Vi har allerede fått muligheten til å etablere et forhold til gruppen, og til å knytte oss sammen med vennene, men vi klarer ikke å gjøre det. Derfor går vi forbi, akkurat som om vi er blinde. Vi befinner oss allerede på det rette stedet, men vi klarer ikke å finne denne samhørigheten, akkurat som om vi streifer rundt i mørket.

Dette mørket befinner seg ikke på utsiden, men inni oss, som et resultat av vår blindhet og mangel på forståelse. Det som mangler her er en slags åpenbaring når det gjelder følelser og fornuft slik at jeg kan forstå i hvilken form jeg må knytte meg til vennene. Da vil jeg finne ut hvordan jeg kan gjøre et gjennombrudd i forhold til den spirituelle virkeligheten, til den første kontakten med spiritualitet som kalles ”tre dager med å ta opp i seg den spirituelle spiren”.

For å oppnå dette må jeg forstå hvordan jeg kan knytte meg til omgivelsene på riktig måte, og dette er det vanskeligste. I vår virkelighet kjenner vi tilfeller der kvinner ikke klarer å bli gravide, og det er mye vanskeligere å komme inn i den spirituelle virkeligheten.

Toraen snakker om de store barnløshetsproblemene som hver og en av de store formødrene hadde og hvor vanskelig det var for dem å bli gravide. Dette er et symbol på hvor vanskelig det er å knytte seg til omgivelsene.

Hvordan er det da mulig å hjelpe et menneske som føler at han er fortapt og som ikke ser noen som helst mulighet for å utvikle seg spirituelt sett? Han har lagt ned flere års arbeid i dette, og kjenner tilsynelatende alt og forstår alt, bortsett fra retningen. Først trodde han at kunnskapen som han tilegner seg ville hjelpe han, eller at noen former for handlinger eller kanskje tiden ville gjøre jobben.

Senere forstår han at ingenting vil hjelpe han og dermed blir han forvirret. Det er da en engel kommer til han til slutt, og spør han: ”Hva er det du ber om? Hva er det du ser etter her?” Da gransker mennesket seg selv og begynner å forstår at det han mangler er nettopp tilknytningen til miljøet, ”Jeg ser etter mine brødre!”

Dette er allerede en stor oppnåelse der du forstår at du kun vil være i stand til å realisere din spirituelle utvikling langs denne bestemte veien, innenfor samholdet med de andre. Gruppen gjøres om til et spirituelt sted. I stedet for den materielle, fysiske gruppen som han nå ser, vil han føle den indre samhørigheten mellom alle og snu denne tilknytningen til gjensidig giverkraft. Han vil avdekke nettet som knytter dem sammen, og dette kalles systemet med de øvre virkelighetene. Alle virkelighetene vil tre inn i det.

Denne gruppen vil bli det stedet der han gradvis vil avdekke alle de spirituelle nivåene, helt til han kommer så tett opp til de andre 125 nivåene at han vil knytte seg til dem som én helhet. Dette kalles slutten på hans korreksjoner (Gmar Tikkun).

Om mennesket begynner å føle at han er i stand til å realisere sin spirituelle utvikling nettopp på denne måten, gjennom forholdene til omgivelsene, betyr dette at han streifer rundt på skaperens jorde mens han leter, at han vet hva han leter etter og hva han skal spørre om. Han må fremdeles gå langs en vanskelig vei, men nå har han bestemt seg for at den spirituelle virkeligheten kun kan oppnås gjennom samhold med omgivelsene og at dette er utrolig viktig. Det er fordi det er motsatt av hele hans tidligere materielle og egoistiske utvikling.

Dette punktet markerer begynnelsen på hans utvikling og hans samhørighet med andre ”fra han selv og utover, for giverkraftens skyld”. Derfor er dette punktet begynnelsen på en ny vei.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/03/2011, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →

Tema-leksjon: “Forberedelse til WE-kongressen”, “Det finnes virkelig bare én sjel», Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Utdrag, Kapittel “Yitro (Jethro),” “You Shall Not Have,” Avsnitt 415, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 9, Leksjon 14
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Tema: Prinsipper for global utdannelse, Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å gi andre alt de mangler?

Svar: Vi må ha helt klart for oss at vi her ikke snakker om virkeligheten i vår verden. Da ville du blitt bebreidet for å være kaldhjertet: ”Skammer du deg ikke over deg selv? Du studerer jo kabbala, men du gir ikke bort alt du har”. Uvitende mennesker tror at du må bli svett for å oppfylle andres materielle behov.

Sannheten er at det å hjelpe andre betyr at du viser han hvordan han kan korrigere seg selv. Det eneste unntaket til denne regelen er grunnleggende menneskelige behov. Vi må sørge for at alle får dekket sine livsnødvendigheter slik at det ikke lenger finnes mennesker i verden som mangler grunnleggende ting i livet.

Utover dette skal vi kun bry oss om korrigeringen av sjelen. Dette er ikke stedet for tvil: For det første må mennesket sikre sin egen grunnleggende, ”animalske” eksistens, og i alt annet må han ta vare på ”mennesket” inni seg, det vil si sjelen.

Fra del fire av Morgenleksjonen 23/03/2011, Om prinsipper for global utdannelse

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har nettopp lest i boken Zohar i mer enn en halv time. Hvor mange ganger lengtet hver og én av dere etter at lyset som endrer skulle komme, og hadde forventninger til at noe skulle skje? Det står skrevet at englene spør mennesket når han dør: ”Studerte du Toraen, og forventet du frelse?”

Hvor mange ganger  anstrengte du deg, hvor mange ganger prøvde du å ikke falle ut eller å ”få taket på” noe som var veldig viktig, akkurat som en målmann som vokter målet sitt eller en jeger som forfølger byttet sitt? Deltok du med innlevelse og forventninger, akkurat slik du ville gjort før et stevnemøte med din kjære som du har måttet vente så lenge på? Hvor lenge klarte du å befinne deg i denne tilstanden? Hvor mange ganger kom du tilbake til denne anstrengelsen igjen?

Det er bare disse øyeblikkene som teller i livet. De legges sammen, og de bestemmer hastigheten på livet. De andre øyeblikkene eksisterer egentlig ikke…

Fra del to av Morgenleksjonen 23/03/2011, Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: En del av meg ønsker virkelig å reise til kongressen, mens en annen del av meg motsetter seg dette så sterkt at jeg ikke ønsker å møte noen i det hele tatt. Hva kan jeg gjøre med dette?

Svar: Du må benytte deg at din mulighet til å foreta et fritt valg. Du må forstå at begge delene i deg, akkurat som alle tankene og ønskene som vekkes i oss til enhver tid, kommer til oss fra skaperen. Dette er vilkår som er bestemt for oss, det er ikke ditt virkelige jeg.

Det er ikke kroppen min som foretar disse beslutningene, den som blir syk og som ikke ønsker å reise til kongressen, og det er heller ikke humøret mitt. Vi handler som en mekanisme der alle de interne, elektriske signalene kontrolleres av den øvre kraften i henhold til programmet som leder oss til en bestemt tilstand.

Livet, døden og alle tilstandene i mellom bestemmes ovenfra, og det finnes ikke tilfeldigheter når det gjelder noe av dette. I hver eneste tilstand må jeg derfor distansere meg fra meg selv og se på denne ”mekanismen”, det vil si min kropp og dens humør samt alt annet som er inni den, fra siden. Meningen med dette er å se at det er skaperens arbeid, å forstå hva han ønsker å gi meg akkurat nå og mot hvilken tilstand han ønsker å lede mitt ”esel” (Hamor, esel, betyr Homer, materie). Da vil jeg forstå hvordan jeg kan jobbe med det, og vil ikke identifisere meg selv med dette ”eselet”.

Jo oftere mennesket klarer å distansere seg fra seg selv på denne måten og ser på seg selv fra siden, akkurat som på en kropp der en viss type krefter vekkes og uten å identifisere seg selv med det, og heller bruker det som et virkemiddel for å oppnå målet, jo fortere vil han lykkes. Det er også slik vi må behandle vennene i enhver situasjon. Ikke se på deres ansikter eller personlighet, men på deres indre ønske i sin rene form som ikke er avhengig av noe eksternt. Dette er venner av mitt punkt i hjertet.

Fra første del av Morgenleksjonen 22/03/2011, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor har samfunnet en avvisende holdning til kvinner? Hvorfor behandler mennene dem som om de befinner seg på et lavere nivå enn dem?

Svar: Denne holdningen er et resultat av at kvinner ikke kan oppnå spiritualitet alene. Hun er avhengig av en mann for å oppnå dette.

Vår felles sjel består av en mannlig og en kvinnelig del der den kvinnelige delen, Nukva, er ønsket om tilfredsstillelse. I vår virkelighet kommer dette til syne gjennom at kvinnen trenger et hjem, at hun føder barn og tar vare på dem. Hennes barn er hele hennes liv. Det er derfor hun er mer avhengig av samfunnet enn det menn er. Hun trenger stabilitet og tro på morgendagen.

Kvinnen føler seg med andre ord mindre tilfreds enn mannen og dette er et premiss for hennes spirituelle utvikling, selv om dette blir sett på som en svakhet i vår egoistiske verden. I den spirituelle virkeligheten er alt motsatt: Jo større ønsket er, jo mer utvikler mennesket seg. Vi, skapningene, er kun avhengige av ønsket. Om dette ønsket er rettet i riktig retning, vil dette være nøkkelen til suksess.

Derfor er det slik at om mennene ikke tar opp i seg kvinnenes ønsker, vil de heller ikke klare å utvikle seg spirituelt.

Fra leksjon 5/3/2011, Writings of Rabash

Kategori: Kvinner, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Temaleksjon: “Forberedelse til WE-kongressen”, “Behovet for venners kjærlighet”, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Utdrag, Kapittel “Yitro (Jethro),” “The Tablets Were the Work of God,” Avsnitt 364, Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 9, Leksjon 13
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Tema: Prinsipper for global utdannelse, Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →