Inlägg i kategori ''

Hvem er med meg?

Spørsmål: Hvordan kan vi som er dine studenter knytte oss opp til ditt sinn?

Svar: Hva betyr uttrykket ”med meg”? Du er med meg om du utsletter deg selv, legger ditt ønske under mitt ønske. Selv om du deltar på leksjonene, betyr det ikke nødvendigvis at du er med meg. Dette er ikke studier i sin sanne mening ennå.

Samhold skal tross alt være internt, det handler ikke om ordene du hører. Vi knytter oss sammen gjennom ønsker, mål og felles handlinger. De som gjør den givende egenskapen om til handlinger er den som faktisk studerer. I dette tilfellet studerer du absolutt læren. Du vil ikke være i stand til å motta læren, lyset Hochma (visdom) fra meg om du ikke aktiverer lyset Hassadim (barmhjertighet) som en beholder. Hassadim er selvutslettelse og samhold når du er klar for dette.

Du tømmer et rom for hver eneste sjel i ditt hjerte, og da vil alle disse sjelene fylle dette tomrommet. Hele virkeligheten kommer tilbake til deg. Vær oppmerksom på at den nettopp kommer tilbake gjennom din selvutslettelse.

Fra del fire av Morgenleksjonen 30/04/2011, ”The Acting Mind”

En bønnebok er sagaen om det spirituelle liv

Sjelens reaksjoner på tilstandene som den gjennomgår blir avspeilet i ordene som er skrevet av kabbalister. Denne reaksjonen er samlet i bønneboken Siddur (”rekkefølgen” av tilstandene man gjennomgår). Vi forstår ikke hva bønnene beskriver, heller ikke sjelens inntrykk som er tatt opp i bønnene, bokstavene, deres kombinasjoner eller måten ordene er satt sammen til setninger på.

Hele bønneboken er organisert slik at for enhver sjel som opplever endringer i en spesifikk tilstand, er dette en prosess som blir uttrykt med de samme ordene i bønnen. Det er ikke nødvendig å si ordene høyt. Sjelen vil føle dem inni seg, og bønnen vil bli dens interne oppbygging.

Hver eneste bokstav er en bestemt rekkefølge, en sekvens av kreftene som gir og tar imot. I tillegg er det ”vokalmarkeringer” innenfor bokstavene, påfyll, en fullstendig TANTA (Ta’amin, Nekudot, Tagin, Otiot eller lys, punkter, kroner over bokstavene og bokstaver), tilstandene som vi går gjennom.

Våre interne ønsker forandrer seg til alle slags former som utløser ulike følelser i oss. Til gjengjeld tar disse følelsene imot en bestemt form for spirituelle elementer i bokstaver, ord og setninger når de blir overførte til papir.

En bønn er med andre ord et eksternt uttrykk for interne spirituelle følelser. Et menneske trenger egentlig ikke en bønnebok. Om han opplever disse interne tilstandene, vil de bli hans bønn.

Man trenger en bønnebok for å kunne se på formene til bokstavene og for å se (om vi har nådd et visst nivå) hvilke tilstander vi må gå gjennom, å se for oss hva som venter oss i framtiden. Om jeg allerede befinner meg i den spirituelle virkeligheten, vil jeg ut i fra det som jeg har lest i bønneboken på en måte oppfatte hva som kommer til å skje med meg og hvilke tilstander jeg vil måtte tre inn i.

I denne verden kjenner jeg til ulike menneskelige følelser. Når jeg leser en roman kan jeg for eksempel føle og oppleve hendelsene som blir beskrevet internt. Det samme gjelder den spirituelle virkeligheten.

Fra del tre av Morgenleksjonen 21/04/2011, Beit Shaar HaKavanot

Den daglige kabbalaleksjonen 29.04.2011

Writings of Rabash, Dargot HaSulam “General and Private Attainment”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Mishpatim,” Avsnitt 61
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Forklaring til artikkelen “Preface to the Wisdom of Kabbalah,” Avsnitt 12, Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “The Freedom,″ Leksjon 17
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Hva er en spirituell nødvendighet?

Spørsmål: Hva er en spirituell nødvendighet?

Svar: En spirituell nødvendighet er følelsen som finnes inni meg som forteller meg at jeg mangler streben mot min neste, mot skaperen. Det er følelsen av i hvor stor grad jeg fremdeles ikke har oppnådd samhold med det indre systemet som jeg ser for meg som vårt felles ønske, hjertet som er knyttet sammen ”som én mann med ett hjerte”.

Jeg plages av hvor langt jeg fremdeles befinner meg fra denne tilstanden og fra avdekkingen av skaperen inni dette felles hjertet. Det er nettopp dette all min lidelse må handle om. Jeg må alltid være oppmerksom, undersøke hvor mye jeg streber mot dette og hvor mye jeg ønsker å oppnå dette i et høyere tempo.

Det er helt klart at omgivelsene må hjelpe meg med dette. De må være fylt av en atmosfære der man opplever en felles spirituell leting, der vi praktisk talt dreper oss selv for dette målet. Dette kan ikke sammenlignes med det som skjer med oss i våre vanlige liv i denne verden. Dette er en veldig dyp, indre streben og en indre måte å sjekke et menneske og gruppen på.

Fra første del av Morgenleksjonen 28/04/2011, Writings of Rabash

Problemer er hjelp fra oven

Bare et menneske som sammen med roten av sin sjel ønsker å finne én samlet øvre kraft som styrer virkeligheten, blir ”hjulpet” ovenfra gjennom hindringer. Skaperen fortsetter å avdekke nye ønsker i han eller hun, og dette lokker dem i ulike retninger. Man glemmer slik at det ikke finnes andre enn skaperen, roter seg bort gang på gang og klarer ikke å mane fram bildet av den unike øvre kraften inni seg, den kraften man burde henvendt seg til.

Alle disse problemene er hjelp fra oven som i form av hindringer sendes den som streber mot å finne skaperen. Mennesket tror at de andre lykkes i å holde på dette ene bildet, en følelse av at det ikke finnes noen andre enn skaperen. For han forsvinner dette bildet hele tiden, og blir glemt.

Det er lett for verden å si dette, men han er den eneste det er vanskelig for, og han strever hele tiden med dette siden det er som om det befinner seg i en tåke og han forstår ikke hvem som handler: han selv, skaperen eller begge to sammen. Han forstår heller ikke hvilket forhold som skal formes med han, da ingenting er tydelig.

Det virker urettferdig at han bare får vanskeligheter fra skaperen i stedet for hjelp. Er det slik en kjærlig og snill skaper vil oppføre seg? Hvorfor bruker han da slike listige triks og utsetter mennesket for slike livsproblemer som vi ikke vet hvordan vi skal komme ut av?

Mennesket tror at selv ikke den mest hensynsløse personen ville gjort noe slikt. Hvor kommer tross alt all ondskapen i verden fra om ikke fra den samme øvre kraften? Alle de mest brutale og grusomme tingene kommer kun fra én kraft, og i tillegg må vi bestemme oss for at denne kraften er god, uendelig kjærlig og at den kun jobber for det gode, er det ikke slik det er?

Om vi tar en titt på verden, er det umulig å godta dette. Vi blir bare overbevist om hvor lett det er å forvirre oss og å få oss til å tvile på den enestående øvre kraften når vi ser verden foran oss full av smerte, problemer, vold, terror og hat.

Det kan ikke være den sammen kraften som forårsaker dette, kan det vel? Det er nok likevel virkelig slik siden det ikke finnes andre enn han, og siden vi ikke gjør noe selv. Jeg ser med mine egne øyne at verden styres av den onde kraften, og ikke av den gode. Jeg prøver å holde på tanken om at det ikke finnes andre enn den gode skaperen, jeg balanserer som på en knivegg og holder stadig på å falle ned. Fra alle retninger mottar jeg stadig bevis på det totalt motsatte, og det virker veldig virkelig for meg.

Jeg kan ikke en gang lukke øynene mine for det som skjer, og lyve for meg selv. Jeg ser bare at jeg helt enkelt må bli kjent med skaperen! Da våkner et virkelig behov til live inni meg. Jeg ønsker ikke å se han som en ond kraft! For at jeg skal kunne oppleve han som en god kraft, er jeg avhengig hans hjelp.

Fra første del av Morgenleksjonen 26/04/2011, Shamati Nr 1

Den daglige kabbalaleksjonen 28.04.2011

Rabashs skrifter, “What Is the Manner of Sufferings in the Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Mishpatim” og “The Grandfather,” Avsnitt 27
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Vol. 1, Del 1, Avsnitt 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “The Acting Mind”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Viktigheten av morgenleksjonen

Mennesket kan ikke avansere uten å delta på vår daglige morgenleksjon. De som ikke har mulighet til å se alle delene, kan se på en av delene.

Det er mennesker som foretrekker den første delen av leksjonen som omfatter Rabashs artikler og den andre som tar for seg boken Zohar. Noen liker den tredje delen, The Study of the Ten Sefirot. Den fjerde delen er generell, der vi analyserer verdensproblemer, utdannelse og alt mulig annet. Hver og en av dere må velge de delene som passer best, selv om jeg anbefaler å endre på dem med jevne mellomrom.

Kanskje det er vanskelig for deg å være til stede gjennom alle de tre timene som leksjonen varer, gjennom alle de fire delene. I dag finnes det et slikt bredt spekter av kommunikasjonsutstyr tilgjengelig slik at du kan ta opp leksjonene eller høre på dem på radioen. Vår internettside oppdateres kontinuerlig. Du kan også ha på deg høretelefoner og høre på leksjonen hele tiden, og da vil du helt sikkert utvikle deg mye fortere.

Uansett hastighet på utviklingen er det utrolig viktig å knytte seg opp til morgenleksjonen (i det minste til deler av den). Det står skrevet: ”Om du forlater meg en dag, vil jeg forlate deg i to dager”. Mennesket som hopper over én dag med studier mister tilknytningen fra spirituelle kildene i dobbelt så stor grad. Dette er loven i den spirituelle virkeligheten som blir sett på som ”mål mot mål”. Vær derfor oppmerksom på dette!

Det mest pålitelige verktøyet er en MP3-spiller eller annet lignende utstyr, for ved hjelp av den kan du opprettholde samholdet med oss hele tiden.

Fra Leksjon 5, WE-kongressen 2/4/2011

Disseminasjon er som å føde i den spirituelle virkeligheten

Spørsmål: Mitt spørsmål gjelder arbeidet med å spre læren om kabbala (disseminasjon). På skolen snakker jeg om kabbala med mine klassekamerater. Jeg får inntrykk av at de er interesserte i det, noe som skaper en viss grad av samhold mellom oss, men så snart de går hjem ødelegger den hånlige holdningen til deres familier og deres omgivelser mot kabbala alt. Hvordan kan vi få disse familiene til å se viktigheten av målet?

Svar: Jeg er ikke sikker på dette siden jeg ikke har noen erfaring med det. Vi snakker om kjærlighet mellom venner og kjærlighet til andre, ikke med de utenfor oss, men med de som allerede er her sammen med oss.

Læren om kabbala lærer oss at vi må spre den på en passiv måte, at vi ikke må presse noen til det. Jeg må gi mennesket en viss grad av informasjon: Hvorfor lider verden, hva er årsaken til dette, hvilken vei utvikler vi oss og hvorfor oppstår kriser.

Vi prøver også å forklare han at alt dette skjer på grunn av naturens program, for å demonstrere for oss at egoistisk utvikling på den stigende framgangskurven har nådd sitt høyeste punkt og at vi nå har fallet i vente. Det betyr at vi vil føle smerte og problemer (sannsynligvis av svært alvorlig art) siden vår egoistiske utvikling har tatt slutt og vi må løfte oss over egoet.

Det er denne type informasjon vi må spre til verden. Om jeg begynner å snakke med mennesker om dette, vil det ta mange timer å forklare disse tilstandene for dem slik at de forstår det. Det er derfor vi sprer læren om kabbala på en passiv måte, via bøker eller internett, og de som blir interesserte i det og som føler at dette fyller et visst behov hos dem, vil finne oss.

Vi er i området til den øvre kraften, i lysets område. Om mennesket har tilbøyelighet for personlig korreksjon og på en måte blir tiltrukket av samhold, av spiritualitet, noe som tilsvarer kjærlighet til andre, det å gi til skaperen, vil han eller hun finne våre kilder. Det er ikke behov for å oppsøke dem, presse dem og begynne en stor propagandaprosess.

Du kan snakke med vennene dine om kabbala, og dette er ikke ulovlig i det hele tatt. Om du ser at de etterpå glemmer alt med det samme eller mister interessen for det, eller om de raskt endrer mening selv om de i utgangspunktet var enig i noe, da er alt dette tegn på at denne læren sannsynligvis ikke er for dem.

Om jeg befant meg i dine sko, ville jeg gitt dem en bok som de kan lese som etter din mening vil passe best for dem. Lag deg ditt eget lille bibliotek hjemme. Jeg anbefaler alle å gjøre dette.

Alle som studerer kabbala må ha en komplett samling av våre bøker. I tillegg bør man beholde tre eller fem bøker som passer for nybegynnere, og låne dem til andre slik at de kan lese dem én etter én. Når de har gjort dette bør de levere dem tilbake. Da vil du se om de viser interesse for dette eller ikke.

En bok har en unik kraft. Selv om jeg vanligvis leser og jobber med en tekst på PC-skjermen, har jeg alltid boken foran meg samtidig. Den har en spirituell rot, noe PC-en ikke har.

Det jeg virkelig setter pris på i denne unge mannen og lovpriser han for, er hans ønske om å spre læren om kabbala. Han er fantastisk! Vi bør alle derfor følge hans eksempel.

Hver og en av dere bør undersøke hva dere kan gjøre innen disseminasjonsarbeidet, siden jo mer du sprer læren om kabbala, jo mer oppfylt vil du bli internt. I samsvar med hvor mange mennesker som får vite om læren om den spirituelle virkeligheten eller spirituell oppfyllelse via deg, vil spirituell tilfredsstillelse i samme grad gå gjennom deg. Det er som om du føder dem, og de blir dine barn etterpå, noe som stimulerer din vekst.

Et menneske som ikke leder noen nærmere læren om kabbala eller som ikke påvirker noen spirituelt i denne verden, er som en som aldri ga liv til noen og som ikke har noen videreføring. Hver og en av oss må bli en disseminator.

Fra leksjon 5, WE-kongressen 2/4/2011

Alles deltagelse er nøkkelen til suksess

Spørsmål: Tusenvis av amerikanske barn blir rett og slett overlatt til seg selv, og flere offentlige tjenester som skal ivareta dem mislykkes fullstendig. Finnes det bøker om dette temaet som vi kan tilby dem?

Svar: Enn så lenge har vi ikke dette tilgjengelig, men vi jobber med det. Jeg håper at vi innen tre til seks måneder vil begynne å få på plass en bokserie om oppdragelse av barn i ulike aldre: Hvordan vi kan forme grupper, gjennomføre diskusjoner, påvirke deres utvikling og bygge et samhold mellom dem.

Det er ikke nødvendig å vente på at vårt materiale skal bli klart: Du kan delta sammen med oss i prosessen med å skrive disse bøkene! Et menneske som ikke engasjerer seg i å spre læren har ingen mulighet til å utvikle seg spirituelt. Hvordan kan man lede lyset om det ikke finnes en lengselsprosess som man kan gi videre til andre?

Du kan se på det amerikanske Learning Center og bruke det som et eksempel for å delta i arbeidet med å spre læren, ellers vil vi mislykkes og fortsette å utvikle oss i sakte tempo. Vi trenger kraften, mye av denne kraften! Vi har virkelig behov for din hjelp!

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Det er du som er problemet, ikke resten av verden!

Spørsmål: Du har sagt at naturen vil tvinge oss til endring om vi ikke velger å gjøre det selv. Hvilke endringer kan vår lille kabbalistiske gruppe gjøre i verden om flertallet ikke ønsker å tenke på det i det hele tatt?

Svar: Det er mye lettere for flertallet i verden å endre seg enn det er for oss. Dette har sammenheng med at de ikke har fri vilje. Du har fri vilje fordi du har et egoistisk hjerte og punktet fra en annen virkelighet.

Det finnes to krefter i deg, og det er derfor du befinner deg i konstant diskusjon og kamp mellom dem. Dette vedrører deg, men ikke hele verden! De har det bra: Når de føler seg dårlige, oppfatter de det som negativt, og når de føler at noe er godt, oppfatter de det som bra, så hvilken spirituell virkelighet er det du snakker om?

Uten disse to kreftene finnes det ingen fri vilje for å velge mellom dem. Det finnes ingen løft eller fall; det finnes ingen tanker som leder til utvikling, det finnes ingen tro over fornuft. Fornuft og tro over fornuft? Malchut og Bina på toppen av dette?! De fleste mennesker har ingen forbindelse mellom disse to virkelighetene. Samholdet mellom dem eksisterer kun inni oss, i hver og én av oss! Det er vårt problem, og resten av verden har ikke dette.

Så snart du tar et valg, påvirker du alle andre sjeler som ikke har fri vilje: Du ”skjenker” ditt ønske, din vilje og lengsel over i dem og leder dem videre som en gjeter som leder en flokk med tusen kyr. Det er helt klart lettere å være ku enn gjeter siden han må kjenne veien. Det er likevel ikke opp til deg å bestemme, for du vil måtte bli en gjeter!

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011