Spørsmål: Hva er gruppen? Er det en slags idé, mennesker, eller noe annet? Hvorfor er det så vanskelig å oppnå samhold med mennesker som er ulike meg?

Svar: Hvert eneste menneske i denne verden er gjennom sin sjel knyttet til alle de andre sjelene. Du må tre inn i dette indre samholdssystemet til sjelene på samme måte som du dykker ned under havoverflaten. Der vil du oppdage samholdsnettverket som knytter alle mennesker sammen.

Alle er inkludert i dette nettverket: Hitler, Stalin, Ahmadinejad, Moses, Abraham og du. Alle menneskene du kun kjenner gjennom deres eksterne form, i tillegg til de som du kjenner på et dypere nivå, er alle knyttet sammen på best mulig måte.

I den eksterne verden utfører hver og én av dem en bestemt rolle for at andre skal vekkes og ønske å trekke seg nærmere dette nettverket, å dykke ned i det og finne seg selv der, knyttet til alle gjennom sitt hjerte og sin sjel. Du må finne den indre kontakten med dem. Gruppen er det indre samholdet av sjelene, og du må ta del i dette sammen med alle de andre.

Når vi snakker om gruppen refererer jeg selvsagt først og fremst til de som studerer med oss. Om du trer inn i denne samhørigheten, vil du se at dette nettverket knytter alle sammen. Selv våre verste fiender er en del av dette.

Vi må forstå at det eksterne skallet som vi eksisterer innenfor i vår verden blir gitt til oss slik at vi skal presse hverandre til å utføre indre arbeid. Hele dette spillet er nødvendig slik at skaperen, kraften som knytter oss alle sammen internt, også vil bli avdekket i sine eksterne uttrykk.

Internt blir denne tilknytningen opprettholdt av han, men eksternt er det opp til deg å sette den ut i live! Om du klarer å slette kløften mellom det interne og det eksterne, vil dette danne grunnlaget for hele din korreksjon.

Fra Morgenleksjonen 25/03/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Rabash skriver at mennesket må tro. Hva mener han med ”tro”?

Svar: Vi oppfatter automatisk de ordene som vi leser i de kabbalistiske tekstene på en tradisjonell måte, etter gammel vane. På den ene siden er dette så til de grader forvirrende for oss, men vi må på den andre siden forstå at det ikke er tilfeldig. Vi må rett og slett oppklare meningen med disse ordene.

De stadige endringene og forvirringen mellom den tradisjonelle forståelsen av ordet ”tro” som vi benytter i denne verden og dets spirituelle mening, er forårsaket av at vi fremdeles mangler en indre forståelse. Så snart vi begynner å oppleve spiritualitet, forvirrer ikke dette ordet oss lenger.

Jeg har for eksempel hørt ordet ”salt” tusenvis av ganger, men så lenge jeg ikke har smakt det selv vil jeg ikke forstå hva det betyr. Min kunnskap kommer fra følelser. Ønsket om å få nytelse må oppnå en følelse av smaken på tilfredsstillelse, og før dette skjer vil det ikke oppleve annet enn forvirring.

Spørsmål: Hvorfor finnes det mennesker som uten videre tror på det som de blir fortalt?

Svar: Dette er utviklingsnivået til et menneske på det uorganiske, organiske og bevegelige nivået. Først når man oppnår det ”kommuniserende” (menneskelige) nivået kan de utvikle seg på en uavhengig måte.

Hele vår tidligere tilstand blir utslettet. Om han tidligere stolte på alle slags eventyr, trosretninger og religioner, vil han nå føle seg tom. Når han finner seg en egen lærer, stoler han ikke en gang på han. Han stoler heller ikke på gruppen eller bøkene. Han blir fortalt at bøkene er blitt skrevet av vismenn, og hva så?

Mennesket aksepterer ikke blindt det han blir fortalt lengre. Hva gjør han da? Han må utvikle seg gjennom å tro på vismennene – over fornuft. Dette betyr at mennesket ikke godtar noe ”gjennom tro”, men at det er meningen at han skal etterprøve det kabbalistene har beskrevet.

For å kunne gjøre dette må han oppfylle et par kriterier: Han må åpne bøkene, ta del i gruppen, granske prinsippene som gjelder her, avdekke hvor realistisk dette er og om det er basert på krefter, egenskaper og naturens lover. Mennesket må utføre denne analysen slik at han kan oppnå andre egenskaper som for øyeblikket blir holdt skjult for han.

Spørsmål: I dette tilfellet utvikler han seg gjennom kunnskap. Hvor er ”tro over fornuft” i dette?

Svar: Det er riktig. Over fornuft er når mennesket aksepterer disse vilkårene og implementerer dem inni seg. Han ser med andre ord all tvilen, forvirringen og hindringene som et verktøy, som en plattform for egen spirituell utvikling.

Hele menneskets spirituelle arbeid ligger over fornuft, men på hvert nye nivå avklarer han disse vilkårene gjennom fornuft. Hvordan skulle vi ellers ha utviklet oss?

Fra Morgenleksjonen 25/3/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, Dargot HaSulam, “The Ascent of Malchut to Bina”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation), ‘And They Will Take a Donation For Me’”, Avsnitt 265, Leksjon 11
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1 “Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words”, Avsnitt 27, Leksjon 30
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 14, Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Matan Torah (The Giving of the Torah)”, Avsnitt 8, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På den ene siden ligger hele vårt arbeid i å korrigere samholdet mellom menneskene. På den andre siden blir korreksjonen utført ved å lese igjennom boken Zohar. Hvordan kan jeg knytte alt dette sammen?

Svar: Korreksjonen kommer fra lyset som er skjult i tekstene som er skrevet av kabbalister. Det skjer likevel på betingelse av at vi ønsker å oppfatte og forstå virkeligheten som de beskriver, slik at alt som står skrevet i disse tekstene vil kle seg inn i oss og at vi vil være i det samme systemet når det gjelder forholdene oss imellom.

Dette påvirker samholdet mellom alle sjelene i så stor grad at vi oppnår samhold, og blir et samlet, helhetlig system: Malchut i den uendelige virkeligheten. Om jeg streber etter å oppnå samhold som i ”elsk din neste som deg selv”, om jeg virkelig ønsker dette, da begynner boken Zohar å snakke om meg.

Som et resultat av dette tar jeg imot korreksjonskraften fra Zohar, og utvikler meg gradvis gjennom å lese i den. Faktum er at boken i seg selv ikke inneholder noen ting, men gjennom å lese den og ønske å være i dette systemet, trekker jeg til meg kraften fra dette kraftfeltet som er i Malchut i den uendelige virkeligheten – og slik oppnår jeg dette systemet.

Fra del to av Morgenleksjonen 20/06/2011

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi sier at overdrevet forbruk er forbruk på andres bekostning. For å kunne se ondskapen som ligger i dette, må vi vel ta en smugtitt på hvordan filmen ender?

Svar: Nei. Skaperen har ikke mangel på mineraler, vitaminer, olje, gass, vann eller noe annet. Han skaper problemer for deg i denne virkeligheten for at du skal begynne å bli klar over hva du taper. Du henger etter.

Skaperen viser deg ikke at du egentlig lar den spirituelle virkeligheten gå forbi siden du da kunne mistet din frie vilje til å foreta valg. I stedet utsetter han deg for problemene i denne virkeligheten slik at du begynner å forstå ondskapen i din natur. Du avdekker ikke at skaperen er årsaken til dine problemer, men at det er din egen egoisme som står bak.

Først da, siden du ikke er i stand til å korrigere den, begynner den å plage deg. Det er slik du gradvis forstår ondskapen. Hva skal du så gjøre med den? Hvordan kan du komme deg fri fra fellen? Sakte, men sikkert kommer du nærmere løsningen.

Mangel på ressurser, naturkatastrofer og mennesker som stjeler fra hverandre er alle kunstige virkemidler når alt kommer til alt. Dette er en ”liten endring” som er ment for å hjelpe oss slik at vi til slutt avdekker det faktum at vi stjeler den spirituelle virkeligheten fra hverandre.

Hvorfor skal jeg egentlig dele det jeg har med deg, og selv bare være fornøyd med å få dekket nødvendighetene? Det er kun for å kunne lære av dette, og for å oppnå ønskene som streber mot spiritualitet. Dette er målet, og alt er bygget opp på denne måten fra begynnelsen av. Om det ikke var slik, ville hvert eneste menneske ha skaffet seg sin egen planet.

Fra del 4 av Morgenleksjonen 22/06/2011, ”Matan Torah (The Giving og The Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “He Who Did Not Toil Himself on Shabbat Eve, What Will He Eat on Shabbat in the Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation), ‘Gold and Silver and Bronze’”, Avsnitt 249, Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1, “Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words,” Avsnitt 24, Leksjon 29
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 13, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Matan Torah (The Giving of the Torah),” Item 7, Lesson 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Kabbala omtaler ønsket. Det finnes ingen tid, bevegelse, eller rom, bare en tilstand av å være til. Så hva med fortiden eller fremtiden? Hva med de spirituelle virkelighetene? Jeg kan ikke føle dem.

Finnes det så andre eksistenstilstander, foruten den nåværende, foruten vår verden? Det vet jeg ikke fordi jeg har ikke opplevd dem. Jeg har ingen følelser eller Reshimot derifra. Jeg kan ikke oppnå dem nå og slik bekrefte at de virkelig finnes.

Mennesket dømmer alt etter hva han ser. Dette er ikke bare en aksiom, men et resultat av hva ønsket føler når det har utviklet seg til det nivået hvor det er bevisst på seg selv og forstår hva det føler. Hvis ikke blir vi atskilt fra virkeligheten og beveger oss over i fantasiene.

Selv snakker jeg ikke om de høyere dimensjonene. Det er kabbalistene, som jeg stoler på, som har fortalt meg dette. Jeg anser deres ord som sannhet når de forteller meg at det er mulig å eksistere i forkjellige tilstander. ”Streb etter dem, løft deg opp til dem”, forteller kabbalisten meg. ”De er bedre enn hva du føler nå”. Da forflytter jeg meg innenfor mine ønsker, fra en tilstand til den neste, ved å korrigere og forbedre dem. Ved å avdekke dette som giverkraften, avslører jeg nye tilstander i dem.

I vår tid vil hele menneskeheten krysse den vertikale aksen for å kunne forflytte seg nedenfra og oppover. Vi har fullført den horisontale aksen av historien, og det finnes ingen steder å bevege seg videre til. Herfra går vår vei oppover.

Fra den femte delen av Morgenleksjonen 21/06/11, «Matan Torah (The Giving av Torah)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Historie, Oppfattelse, Spirituell lærer, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Må jeg korrigere de ønskene som utvikler seg gjennom min sosiale omgang med andre mennesker i dag, for eksempel rikdom, makt og kunnskap?

Svar: Nei, det trenger du ikke. Du trenger ikke å ta hensyn til disse ønskene. Hvorfor skulle du vel det? La dem være. De oppstår tross alt individuelt i hvert eneste menneske, i en unik kombinasjon, mens det du trenger å korrigere er din holdning til andre som en helhet, uten å bryte den ned i deler.

Du bør behandle dine ønsker på en enkel måte. Først og fremst må du oppnå graden til den rene giverkraften: ”Gjør ikke mot andre det du selv hater”, og det betyr at du ikke skal oppnå nytelse gjennom andres lidelser.

Uansett, om jeg er klar over det eller ikke, vil jeg alltid foretrekke å se ned på andre. Hvis et menneske er lavere enn meg, fryder jeg meg, og hvis jeg er under han eller henne, vil jeg lide. Det jeg må prioritere nå er et nivå hvor jeg stopper å sammenligne meg selv med andre. Jeg ønsker ikke å måle dem opp mot hva jeg er.

Når jeg oppnår en slik holdning, vil verden få en helt annen form i mine øyne. Det er som om jeg river bort et slør, tar vekk et filter fra min oppfatning- og åpner opp en helt ny verden. Jeg ser plutselig at andre ikke er knyttet opp til meg, til mitt ego. Jeg eliminerer alt jeg kan ha personlige fordeler av, alt av egeninteresse.

Jeg dømmer ikke et menneske etter hvordan han eller hun ser ut, hva de har på seg eller hvordan de oppfører seg. Jeg ser ikke på dem i det hele tatt. Jeg har nøytralisert alle våre relasjoner. Verden er full av muligheter. Hva slags muligheter? Dette vet jeg ikke nøyaktig enda. Jeg trenger faktisk ingenting. Jeg simpelthen bare eksisterer sammen med de andre, og gjør ingenting mot dem som jeg selv ville hatet.

Dette er en veldig gjennomsiktig, ren, spirituell grad siden den utvikler seg over alle de materielle ønskene til et menneske. På utsiden er det helt umulig å oppdage, men du ser verden på en helt annerledes måte nå.

Det er vanskelig å beskrive dens konturer. Lider mennesker i dine øyne? Er de alle rettferdige, eller skiller du fremdeles mellom hvem som er gode og onde? Det er veldig vanskelig å forklare det indre bildet som oppstår i en person når han eller hun fjerner det egoistiske filteret.

På en eller annen måte vil du uansett møte en helt annen virkelighet, et annet forhold mellom menneskene. Alle dømmer tross alt etter sine egne feil, mens du kan kvitte deg med dette synet og se verden uavhengig av forstyrrelsene fra det falske, egoistiske speilet.

Fra del fem av Morgenleksjonen 20/06/2011, «Matan Torah (The Giving of Torah)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Først når den nåværende fasen er fullkommen, vil ønsket forstå at det må løfte seg til det neste nivået. Hvordan kan vi overbevise menneskeheten om at det egoistiske ønsket har nådd sin grense?

Svar: Vi skal ikke overbevise noen. Vi ønsker at menneskene skal forstå hvordan ting henger sammen av seg selv. Denne bevisstheten skal aldri komme fra oss. Det er heller motsatt, for kloke hoder i menneskeheten forstår at det er umulig å fortsette på denne egoistiske måten siden vi slik forbruker både oss selv og jorden.

Dette er ikke tydelig for alle ennå, og det får oss ikke til å skjelve. Det har likevel trengt inn i vårt sinn. Vi forstår allerede at dette er veien til ondskapen, til tross for at vi ikke føler det skikkelig ennå. En følelse er tross alt laget for korreksjon.

Menneskene er forberedt på å diskutere dette problemet, men har ingen idé om hvordan de skal løse det. De har et grunnleggende tilknytningsbånd til metoden, en forståelse av at menneskets natur må endres, men de vet ennå ikke hvordan de skal oppnå dette.

Vi ødelegges av egoismen, vår ”dødsengel”. Den ”tenkende” massen er villig til å si seg enig i dette. Vi er likevel ikke sikre på hvordan de skal endre det ennå eller hvilke fordeler det vil føre med seg. Det er likevel fremdeles en begynnelse.

Fra del 5 av Morgenleksjonen 20/06/2011, ”Matan Torah (The Giving og The Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: De siste tre kongressene i Italia, Spania og Moskva var spesielle. Hva må gruppene gjøre nå?

Svar: Slutten på kongressene betyr at dere nå må løfte dere til nivået fra disse kongressene i deres ”hverdagslige” tilstander. Det virker som om vi har halt oss flere trinn oppover langs stigen, og nå må vi klare å stå oppreist på dette trinnet.

Vi har med andre ord satt opp en stige mot det neste trinnet og klatret til toppen. Her er min nåværende tilstand:

I løpet av kongressen har vi gjort store anstrengelser, og har knapt klart å komme oss opp hit. Nå må vi stå oppreist på dette trinnet – alle sammen.

Dette er vårt hverdagsarbeid fram til den neste kongressen. Så snart vi står oppreist, så snart vi håndterer dette trinnet, vil vi være klar for det.

Vi må ikke holde på det på en automatisk måte, det vil si å bare sette en merknad i kalenderen en måned eller to framover. Kanskje det vil modnes om en uke eller to, eller kanskje om et halvt år; alt er avhengig av hvor fort vi forstår og mestrer potensialet for vårt løft mot toppen. Alle må mestre det inni seg selv.

Under kongressen ble hele løftet uttrykt for meg gjennom vår verdensgruppe. Jeg knyttet meg til vennene og gjennom dette samholdet løftet vi oss høyere oppover.

Dette skjedde likevel under påvirkning av kommunikasjon, samfunnet, de eksterne omgivelsene. Jeg følte meg klar til å smelte sammen med dem, å være sammen med dem. Det var i det minste minutter der det føltes slik, kanskje til og med timer.

Nå, når jeg ikke har denne påvirkningen fra vennene lenger, må jeg gjøre dette inni meg selv: løfte meg fra knestående og stå på egne ben. Dette er et seriøst og smertefullt arbeid, der jeg føler at den oppladningen som jeg har fått fra vennene lever i meg, hjelper meg med min gruppe og verdensgruppen, både når det gjelder arbeidet med å spre læren til andre og i studiene, og den gir meg hele tiden energi slik at jeg handler sammen med dem.

Samholdet som fant sted der, under kongressen, under den eksterne påvirkningen, må avspeiles i min forståelse.

Fra Morgenleksjonen i Moskva 16/06/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →