Inlägg i kategori 'Utvikling'

Menneskeheten blir ikke mer fornuftig over tid

thumbs_laitman_219_03 (2)I nyhetene (scitation.aip.or): Matematikere fra Cornell universitetet utviklet en modell som viser hvilken type tenkning, intuitiv eller rasjonell, som preget menneskeheten i ulike faser av sin utvikling.

“I følge studiet var det tider i menneskehetens historie der mennesker som hadde en treg og rasjonell tenkemåte hersket, og det var tider der herskere ble preget av rask og intuitiv tenkning. I følge denne matematiske modellen virker det ikke som om mennesker har blitt mer rasjonelle med tiden, men at rasjonell tenkning faktisk utvikles syklisk og kan sammenlignes med de fire fasene av økonomisk aktivitet (resesjon, depresjon, oppsving, velstand). Dominans av rasjonalitet er avhengig av hvor mye ressurser som er tilgjengelig for menneskeheten.”

Min kommentar: Alt utvikler seg i henhold til de fire fasene av direkte Lys, i henhold til de fire bokstavene i skaperens navn: “HaVaYaH,” det generelle og individuelle skjema av hele skaperverket, til hele verden og hver eneste del i den. Det øvre lyset må igjennom et ønske (fase null), de fire faser av sin spredning (fase en) for å forberede den og gjøre den tilgjengelig til å føle seg selv og ønske å være som lyset selv (fase to) og deretter for å oppfylle sitt ønske (fase tre & fire). Fase 1-4 utvikles under påvirkning av det øvre lyset.

Menneskeheten – hvem er vi?

Spørsmål: Du sier at menneskehetens totale utvikling er ment for å fremdyrke i oss betydningen av “hvem vi er”. Så hvem er vi?

Svar: Først og fremst er vi ikke dyr, som oppholder seg i et legeme og kun er opptatt av å tilfredsstille kroppen.

For det andre, er vi ikke bare egoistiske skapninger som må tilfredsstille egoet som driver oss mot falske mål vi tar skade av gjennom hele livet. Som man sier: “En død mann har ikke halvparten av ønskene sine i eie.” Det betyr at ingen er tilfreds med dette livet og man tar ingenting med seg i døden. Og nå kommer vi til en situasjon der vi allerede før døden ikke har noe.

Potensielt er vi skapninger som befinner oss øverst i naturen, som skapte og stabiliserte hele universet og utviklet liv på jorden – og oss – som resultat av den fantastiske prosessen. Det er målet for menneskets utvikling.

Vår utvikling, på godt og vondt, må ende med at hver og èn av oss tilegner seg hele naturen, identifiserer seg med den, er i balanse med den, i helhet, i samhold – i det som kabbala kaller “hengivenhet”. Der alle menneskets egenskaper samles i det å gi, der man anvender giveregenskapen, som resten av naturen gjør.

Da vil vi se hvor vår utvikling førte oss, i en form som eksisterte allerede før jorden ble til, med den påfølgende utviklingen av det uorganiske, det organiske og det levende i naturen – og deretter utvikling av mennesket. Alle disse formene, til denne dag, når vi begynner å gå inn i en ny virkelighet, en virkelighet av påvirkning. Hele vår egoistiske utvikling i en forbrukerorientert virkelighet, der vi bare søkte etter å få flere ting – alt det var bare en forberedelse på det menneskelige nivået, som kalles  Adam -  og som vi nå må utvikle.

Fra programmet “Nytt liv”, Samtale 12, 10/1/12

 

Den menneskelige utviklingens neste fase

Ved å forène seg med andre, blir et menneske lik naturen som er fullstendig sammenføyd – som en eneste organisme.Og når man kommer i balanse med naturen, forènt med den, vil man begynne å fornemme den interne energien som opprettholder hele naturen og sanse dens program og dens forløp.

Man begynner å tilegne seg lovene som er skjult i naturen, som tidligere ikke kunne oppdages med våre tidligere egoistiske vitenskaper og forskningsmuligheter – fordi man nå er under forandring; man blir integrert. Man føler det – og et nytt sanseorgan for helhetlig oppfattelse vekkes i en.

Gjennom dette sanseorganet går man inn i en ny tilstand som fullstendig fyller en og som gir en mulighet for uendelig realisering, fordi man her er samordnet hele universets generelle energi, med naturen.

Fysikere og astronomer snakker forøvrig om det, for de føler det under arbeidet med kosmiske tomrom, lover og vendinger. På samme måte som en som bor i jungelen føler skogen og naturen, begynner mange forskere å fornemme naturens omfattende energi. De sier: “Vi føler at hele universet er en tanke, en idè, det er et internt program!” De klarer ikke å oversette fornemmelsen til tall og formler, men de føler det.

Og dette programmet eksisterer virkelig i naturen, ettersom vi lever og utvikler oss innenfor det og det skapte alt som er rundt oss. Innenfor naturen er altså den energien, som på den ene siden frembringer all utvikling – og på den andre – med sin årsak-og-virkningseffekt på alle naturens komponenter fører den mot et bestemt mål, noe som tilsier at vi kan avdekke dette målet. Og siden mennesket ikke lengre er et passivt element, slik det tidligere var, da det ennå utviklet seg i naturen i sine uorganiske, organiske og animalske komponenter, er vi nå kommet til et nivå med bevisst utvikling.

Vår utfordring er nå å oppdage eksistensens nye nivå. Da vil vi komme til en helt ny dimensjon, til en tilstand der vi vil føle at vi er over tid og rom; det vil si at vi kommer til å være i samsvar med kreftene som styrer alt materie. Vi vil oppdage dem og være istand til å kommunisere med dem.

Dette lar seg bare gjøre ved integrering, når vi sammenføyer oss med selve naturen, som en integrert del av den og ikke sluker alt som en kreftsvulst, men kommuniserer med den i likevekt og harmoni. Og siden vi blir innbefattet i naturen med hensikt, av eget ønske, jeg vil til og med si varsomt, der vi streber etter å fornemme alle dens skjulte planer og krefter – vil vi intellektuelt begynne å utvikle oss i samsvar med prestasjonene som blir avdekket for oss. Dette er den menneskelige utviklingens neste fase.

Fra “En samtale om helhetlig utvikling”, 25/7/12

 

Finjustering av skarpheten

Forholdet til skaperen, til vennene, til gruppen, til hele menneskeheten, til hele virkeligheten, som vi foreløpig oppfatter som noe utenfor oss selv, er i realiteten samme ting. Men en slik oppfattelse av virkeligheten er ikke noe som opptrer umiddelbart. Hele tiden må vi sammenkoble den ène helheten med – “Israel (den som higer etter Yashar – El), Oraita og Kaddosh Baruch Hu.

Vi må konstant arbeide for å stabilisere det riktige bildet inni oss. Det stabiliseres gradvis i alle sine partikler, i alle forbindelsene mellom de ulike delene, til det avdekkes for oss.

Det er som når jeg ser et uklart bilde på skjermen og ikke klarer å skjelne noen ting. Det forvirrer meg. Slik ser vi også virkeligheten gjennom vårt indre fotografiske bilde, med fullstendig uklar fokus. Sakte men sikkert stabiliserer bildet seg og blir skarpere, i henhold til hvor mye jeg tilnærmer mine indre egenskaper til lysets egenskaper.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 1/6/12, Rabash

 

Samholdets høyde

Spørsmål: Hva vil det si “å holde diskusjonen fra gruppens sentrum”?

Svar: Når jeg slutter å fornemme mitt “jeg” og begynner å fornemme kun “vi”. Denne fornemmelsen må opptre hos oss iløpet av diskusjonen, som om vi er knyttet sammen til èn helhet, med èn kropp – med en forbindelse som er ubrytelig. Det er med denne følelsen jeg bør avslutte seminaret.

Spørsmål: Er det dette som kalles samholdets høyde?

Svar: Ja. Jeg kan ikke lengre se tingene i en annen utforming. I samme utforming ser jeg allerede virkeligheten, meg selv og alt som omgir oss.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/5/12

Naturens velvillige barn

Fra en leksjon i New Jersey

Spørsmål: Hvordan forklarer vi hva som skiller den kabbalistiske metoden, som oppfordrer til gjensidig ansvar og balanse med naturen, fra sosialisme og naturvern?

Svar: Omtaler vi den ekte kabbalistiske metoden, dreier det seg om skaperens avdekkelse overfor skapningene. Men det gjelder kun de som føler de har behov for å vite hvordan man kontrollerer sin skjebne, å se universets realitet, å heve seg over liv og død, å oppdage kraften som styrer oss – og faktisk påvirke den, å se fra utsiden alt som foregår på innsiden, alle årsakene og effektene, alt som var før oss og som kommer etter oss, med andre ord å “svelge” hele universet.

For mennesker som har dette behovet, leverer læren om kabbala en metode som avdekker hele tilværelsen. Det er en vitenskapelig metode som ikke krever at man godtar alt med lukkede øyne. Kabbala er ikke religion, eller mystikk; men vitenskap.

Men metoden kan også hjelpe mennesker som ikke har disse spørsmålene, men bare ønsker et materialistisk og fredelig liv. For den kabbalistiske metoden er basert på oppdagelsen av de eksisterende naturlovene.

Naturens “grunnlov” er loven om balanse. Hele naturens målsetting er oppnåelse av balanse. Ta for eksempel den neste loven, om termodynamikk og mengden av utilgjengelig energi i et system og andre lover. Fordelen er hos den som befinner seg i balanse innenfor et lukket system. Det synes klart for alle.

Naturen er et lukket system og alle dens komponenter må være i balanse, dvs de må være knyttet sammen ifølge en eller annen formel. Da oppnår de den sunneste og mest optimale tilværelsen.

Denne regelen er relevant for alle nivå i naturen; mellom stein, planter, dyr og mennesker. Alle fornemmer liv på forskjellig nivå; planter oppfatter seg som levende, dyr – mer, mennesker – enda mer. Stein fornemmer det tilsynelatende ikke, men senere vil vi finne ut at også stein har følelser.

Den kabbalistiske metoden har som målsetting å få hele menneskeheten til å oppnå balanse. Det er dette vi mangler i verden, i den generelle globale krisen. Krisens årsak er mangelen på balanse mellom naturens komponenter.

Det handler ikke om mystikk, eller en trosretning. Problemet er reellt. Vi befinner oss på vår lille planet, i dette uendelige universet. Alle forskere sier samstemt at dette er et lukket, integralt system, der alt er knyttet sammen – det gjelder også menneskeheten, som nå oppdager hvor sammenfiltret vi er. Og for å løse krisen, er vi nødt til å finne formelen for balanse.

Dere kan kalle det for sosialisme, kommunisme – men alt de gjør er i partiets interesse. Vi, derimot, handler fordi naturen krever det av oss. Jeg behøver ikke å handle i samsvar med den, men det kommer til å koste! Vi har simpelthen ikke noe valg!

Dette er ikke noen teori om oppfinnelsen av et kollektiv, det er den forpliktende naturkraften som viser seg. Derfor ber vi folk om å handle deretter og ikke lengre motstride naturen. Hvorfor fortsetter vi de tåpelige handlingene, når alle ser de destruktive resultatene av det?

Vi støtter oss til vitenskapelige bevis. Våre synspunkt får støtte på vitenskapelig basis av tusenvis forskere. Forklaringen er ikke vanskelig. Er jeg sosialist? Overhodet ikke! Jeg er verdens største egoist! Alt jeg ønsker er å åpne øynene og se alt på mest realistisk vis. Jeg vil ikke lukke øynene og gjemme meg for sannheten. Tvert imot!

Egoister er kortsynte. De ser ikke hva som kommer til å skje ett år, to år, ti eller tyve år i fremtiden. Men vi ønsker å ha tanke for fremtiden og iallefall skue en smule fremover. Mange skjønner at situasjonen allerede nå er veldig alvorlig. Som voksne, ansvarlige mennesker kan vi ikke tillate oss å være tilfreds med dagens situasjon. Vi ønsker å være smarte nok til å gjenkjenne det som venter oss. Derfor har vi vitenskapen – og vi støtter oss til dens slutninger.

Vi bygger ikke våre planer på sosialistiske prinsipper fra Lennon og Marx. Vi ser retningen, vi ser naturlovene; la oss handle etter dem. Tross alt er vi barn av naturen og lever innenfor den.

Om jeg hadde vært istand til å sørge for en god fremtid, hadde jeg ikke behøvd å henvende meg til andre – men vi er alle avhengige av hverandre.

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, 9/5/12

 

Korrigeringen kommer innenfra

Fra leksjonen i New Jersey

Baal HaSulam, Shamati, Artikkel #69, “Først kommer verdens korrigering”: “Han sa at først kommer verdens korrigering, deretter kommer hele forløsningen… at først vil de interne virkelighetene korrigeres og deretter de eksterne virkelighetene… og Israels rot kommer fra den interne virkeligheten.”

“Israel” er de som føler tiltrekning “Yashar – El” (direkte til, El er Gud på hebraisk), de med punktet i hjertet“. For lenge siden, i det gamle Babylon, oppstod denne lengselen hos en gruppe mennesker. De løsrev seg fra de andre og oppkalte seg etter målet på retningen. Denne gruppen ble til en nasjon som har overlevd flere årtusener.

Og nå repeterer historien seg. En gruppe oppstår på ny. Den organiserer seg ifølge det samme prinsippet og kalles også “Israel”, etter utviklingsretningen sin. De tilhører den interne delen, for ønskene deres er fra Galgalta ve Eynaim, Kilim deHashpa`a (beholdere for påvirkning og giveregenskap).

“Det er en hemmelighet, “for dere er de minste blant nasjonene”. Men ved korrigeringen av det interne, vil også det eksterne korrigeres – men det skjer stykkevis. Og det eksterne vil korrigeres, del for del, til hele det eksterne er korrigert.”

Slik er korrigeringen til den ene prosenten tilstrekkelig for at hele verden korrigeres, den ene etter den andre, del etter del.

Det betyr at vi må finne mennesker som skjønner betydningen av skapelsens mål, den interne utviklingen. Vi må sørge for fobindelse mellom dem, slik at de fornemmer og forstår retningen av vår evolusjon. Ved å forene seg og korrigere seg selv, viderefører de korrigeringen til den eksterne delen og påvirker hele verden.

Derfor organisere vi nå kongress i Amerika. Den er ikke ment for ekstern disseminasjon, men for folk som higer etter å avdekke den øvre kraften. Vi må sørge for at de får de rette betingelsene for å kunne forene seg, så de kan fullføre korrigeringen. Da vil den strømme videre utover, fra dem.

De må lære å kjenne sitt ansvar for dette, for den eksterne delen har ingen mulighet til å handle selvstendig. Vanlige folk, enten de er fra ledersjiktet, eller tilhører kategorien “mannen i gata”, er ikke istand til å korrigere seg selv. Det kan bare de som har “punktet i hjertet”. Vi henvender oss til dem og forteller dem hva korrigeringen avhenger av og hva de må gjøre for å hjelpe verden.”

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, New Jersey, 10/5/12

 

Skapere av den nye virkeligheten

Fra leksjonen i New Jersey

Spørsmål: Om skaperen avdekkes mellom oss – og ikke i hver enkelt av oss – hvordan er det da mulig at hver enkelt av oss allikevel fornemmer dette feltet med den ène kraften?

Svar: Spiritualitet er påvirkning. Påvirkning er noe som avdekkes utenfor hvert enkelt menneske – og ikke inni det. Inni oss fornemmer vi bare det vi nå føler, et bilde av noe vi kaller “denne virkeligheten”.

Derfor, om jeg ønsker å avdekke noe som befinner seg over min legemlige tilværelse, utenfor det som foregår i den fysiske kroppen min, må jeg skape en annen kropp – en ny kropp. Den kroppen er – forbindelsen mellom mennesker. Siden de også er skapt med fysiske kropper, skaper vi sammen en ny kropp – som dannes mellom oss. Og i den fornemmer vi vår utenomkroppslige virkelighet. Den virkeligheten kalles den “spirituelle virkeligheten”, eller den øvre virkeligheten, for der finnes alle kreftene, alle egenskapene, skapelsesplanen og dens mål. Alt finnes der, mellom oss. Dette feltet, den øvre kraften som styrer oss, kalles “lys”, “skaperen”, “Gud” og mange andre navn.

Derfor har vi ikke noe annet valg enn å skape forbindelse mellom oss. Ved å hige etter den forbindelsen, selv om det er på et egoistisk plan, vekker vi en påvirkning fra den over oss og begynner å fornemme den på det første nivået som kalles Lo Lishma (ikke for hennes skyld). Etter hvert vil den påvirke oss mer og mer og vi begynner å fornemme den på det første spirituelle nivået – og deretter med større og større styrke. Styrken på forbindelsen vår avgjør styrken til lyset som endrer og følelsen av påvirkning og giveregenskap som avdekkes. Men det avdekkes mellom oss.

Det er dette arbeidet vårt består av. Vi må bare hele tiden forsøke å forestille oss denne tilstanden mest mulig ekte og reell og tilføye alt vi kjenner til fra vitenskapen, fra psykologien, fra forholdene oss imellom. Da vil dere oppleve hvor riktig det er. Plutselig faller alle bitene på plass.

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, New Jersey, 10/5/12

Lysets følelsesterskel

Spørsmål: Kan lyset som endrer bearbeide og påvirke meg når jeg studerer via internett?

Svar: Selv i vår fysiske virkelighet finnes partikler som penetrerer gjennom substans, nesten uten at det påvirker hastigheten.

Det øvre lyset befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile overalt. Dette fenomenet møter heller ingen hindringer i vår virkelighet. Det befinner seg over vår natur. Så om vi ønsker å oppfordre handlinger fra lysets side, må vi forsikre oss om at vi fornemmes av det. Vi må, med andre ord, likne på det – ifølge loven om likhet i form. Da innlemmes vi i lyset og det påvirker oss. Derfor er arbeidet vårt lagt opp for at vi skal bli mer og mer lik lyset.

Lyset har ingen form – og beholderen vår, ønsket vårt – må oppnå lysets egenskaper. Mottakerønsket er sammensatt av mange lag, eller nivåer. Derfor avanserer vi gradvis, i etapper, mot likhet med lyset. Arbeidet vårt består av konstant å bli mer og mer lik det, fra trinn til trinn. For skapelsens mål er å oppnå fullstendig likhet med lyset. Derfra stammer navnet på metoden vår: kabbala, som er hebraisk for mottakelse. Den lærer oss hvordan vi mottar og absorberer alle disse egenskapene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, Shamati # 190

 

Slangens bedrageriske løgn

Spørsmål: Hva var det som forårsaket knusingen? Hva var det mennesket forbrøt seg mot da han spiste av den forbudne frukten?

Svar: Knusingen skjedde i forbindelsen min med skaperen. Jeg ønsket å ta imot all nytelse for å gi – for å påvirke – for å tilfredsstille ham og fjerne meg fra det jeg selv fornemmer inni meg. Jeg var rede til å ta alle lidelser inni meg:  fra minus til pluss, fra de bitreste lidelser – til de mest fantastiske nytelser. Det hadde ingen betydning for meg – alt jeg ønsket var å tilfredsstille ham.

For når jeg foretar innskrenkning på mottakerønsket mitt, fornemmer jeg de store lidelsene og all nytelsen foran meg. Og deretter sier jeg til og med at jeg er rede til å ta imot dem for giveregenskapens skyld.

Si at jeg dør av sult, eller er i ferd med å dø av en fryktelig, uhelbredelig sykdom. Så får jeg endelig tak i en medisin, som momentant kan helbrede meg og gjøre meg lykkelig. Men jeg nekter å ta den – og gir den heller til min største og værste fiende.

Nå forstår dere hva knusingen symboliserer. Jeg er rede til å gjøre det – og gjør det! Og plutselig – i siste øyeblikk – går det opp for meg at jeg allikevel gjorde det for min egen skyld!

Med andre ord overvant jeg det fakta at jeg er i ferd med å dø av sult og sykdom, jeg fikk tak i medisin og mat og hadde muligheten til å grabbe alt til meg selv og reddes. Men det ville bety at jeg tok imot alt på en egoistisk måte. Etterpå oppdager jeg min værste fiende, som jeg avskyr mer enn døden. Jeg gir ham den medisinen som kunne ha reddet meg, av kjærlighet, med hele hjertet og med fullstendig oppriktighet. Jeg har ingen tanker for meg selv i det hele tatt og er rede til å dø i kroppen min, i mottakerønsket mitt.

Og knusingen ligger i det fakta at etter å ha gjort alt dette finner jeg ut at skjult innerst inne i bakhodet, gjorde jeg det allikevel for min egen vinnings skyld. Og av dette fornemmer jeg knusingen.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 15/3/12, TES